ER JEG FORTSATT VEGANER?

God tirsdag alle sammen! I dag tenkte jeg skulle skrive litt om noe jeg får en del spørsmål rundt: Er jeg fortsatt veganer, hvorfor/hvorfor ikke? Det siste halvåret har jeg sluttet å kalle meg veganer, ikke fordi jeg har gått tilbake til å spise kjøtt eller noe – men fordi jeg ikke orker merkelappene lenger. Jeg orker ikke at folk pirker på at “den eller den iskremen uten kumelk har et e-stoff som muligens ikke er 100% vegansk” for det er ikke derfor jeg sluttet å spise kjøtt. For å henge meg opp i e-stoffer og bli kjeftet på av ukjente mennesker via sosiale medier. Så derfor har jeg sluttet å kalle meg veganer, og sier heller at jeg spiser veldig mye plantebasert mat, og alltid kjøttfritt.

Tenkte at jeg i samme slengen kunne dele noen tanker rundt enkelte dilemmaer, som jeg ser andre som spiser mye plantebasert også kan streve litt med. Når bestemoren din har tatt seg bryet til å lage bananbrød til du kommer på besøk, eller favorittkaken din for den saks skyld, men glemt at du ikke spiser egg og derfor brukt det i kaken, eller kanskje brukt smør med noen få prosent melk i, istedenfor et som er helt melkefritt. Spiser du det da?

Jeg er ikke den personen som sier “Nei, man da spiser jeg det ikke dessverre” når et familiemedlem til og med har laget egen middag til meg fordi alle rundt meg vet at jeg ikke spiser kjøtt, men kanskje har brukt smør med få prosent melk i. Jeg synes det er å være veldig firkantet mot de rundt en som faktisk prøver og feiler, og synes det er vanskelig å vite helt sikkert hva som er innafor og ikke. Dessuten har jeg selv opplevd at mange som jobber i butikk ikke helt klarer å vite hva som skiller mellom vegansk og vegetarisk, så kanskje har et familiemedlem kjøpt for eksempel et smør i god tro om at det er vegansk, når det kanskje i realiteten ikke er det.

Alle rundt meg er utrolig flinke til å ta hensyn til at jeg iherdig forsøker å leve så plantebasert som mulig med kostholdet mitt. De lager som sagt egne middager til meg når jeg er på middagsbesøk, kjøper inn og ordner opp. Det er noe jeg setter ekstremt stor pris på, og er ingenting jeg tar for gitt.

Et annet dilemma er når man er ute for å spise med venner eller familie, og de ikke har noe vegansk på menyen. Jeg har vært på så mange restauranter, kafeer og lignende, og ofte har heldigvis mange av dem veganske tilbud. Men om jeg skal ut for å spise med venninnene mine, og det eneste restauranten har er en pizza uten ost men med noe melk i bunnen, så tar jeg heller den enn å ikke spise noe.

Ville for øvrig ikke spist noe dersom det hadde hatt kjøtt i seg uansett hva, men så er det jo også sånn at selv om det finnes restauranter/kafeer som ikke har veganske alternativer, finnes det alltid et vegetaralternativ som man kan justere til å bli så plantebasert som mulig. Det blir så vanvittig kjedelig å alltid måtte spise før man skal dra ut for å spise med venner/familie, eller å basere seg på å spise pommes frites hver bidige gang man drar på restaurant der det ikke finnes veganske alternativer.. Og det vet man jo ikke alltid på forhånd. Det fjerner på en måte litt av gleden med å være sosial, synes jeg. Derfor velger jeg å gjøre det sånn dersom jeg er på en restaurant/kafe hvor det ikke finnes andre alternativer. Men jeg kjøper aldri kjøtt (det vil si: kylling, storfekjøtt, svin, vilt, fisk, skalldyr, altså ingen slags type kjøtt fra noen dyr) til meg selv når jeg er hjemme. Ei heller melk.

Jeg er faktisk på andre året mitt uten kjøtt nå, og blodprøvene mine har aldri vært så fine som de har vært etter jeg la om kostholdet mitt på denne måten. Så mange fantastiske kjøtt/kyllingerstatninger som det finnes der ute i alle slags mulige varianter – trives så utrolig godt med å spise slik jeg gjør. Spiser også rikelig med bønner, linser og kikerter – og lager så utrolig mye forskjellig, næringsrik og god mat. Elsker å lage mat♥

Men bare så det er sagt: Dere unge som leser dette, hvis dere har tanker om å legge om til et vegansk kosthold vil jeg bare ha det sagt at man er nødt til å sette seg ordentlig inn i hva man driver med når man kutter ut hele grupper av matvarer med næringsstoffer som er viktige for kroppen. Unge mennesker har kanskje også en lettere tendens til å kutte ut istedenfor å erstatte, og det kan jo også få et uheldig utslag. Bare litt omtanke her, jeg er verken ernæringsfysiolog eller lege – så jeg vil ikke råde noen til noe uten at man har satt seg inn i dette. Helsedirektoratet går ut og sier at et «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer» samt at «et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av av alle næringsstoffer» så det går helt fint an å leve slik, men det er viktig å erstatte og ikke kutte ut.

Håper dette gav litt svar på en del av det jeg har fått spørsmål om de siste månedene! Nå skal jeg trene litt før det blir jobbing med matematikk da jeg har årets siste prøve om ganske nøyaktig to uker. Dette skal jeg få til!! ♥

7 kommentarer
      1. Jeg har slitt med anemi siden jeg var typ 12 år, men ironisk nok ble jeg kvitt det en stund etter at jeg sluttet å spise kjøtt. B12 har jeg også vært lav på i mange, mange år (ironisk det også) jeg tok tilskudd av dette før da jeg spiste kjøtt, men kom meg aldri helt ovenpå før en stund etter jeg sluttet med kjøtt.

        Tror det har sammenheng med at jeg spiser og drikker mye som er tilsatt B12 (i mye større mengder enn tidligere) men er vanskelig å si. Synes rett og slett det er rart, selv om jeg er glad jeg er kvitt både b12-mangel og jernmangel.

        Generelt ligger verdiene mine jevnt der de skal, noe som var sjeldent før. Men for all del: Det trenger ikke ha med det faktum at jeg sluttet å spise kjøtt å gjøre. Kan være så enkelt som at jeg er blitt så mye mer bevisst på hva jeg må få i meg, siden jeg nettopp ikke spiser kjøtt eller drikker melk.

        1. Jeg har faktisk opplevd det samme etter jeg ble vegetarianer. Jeg har gått på jerntabletter siden tenårene mine, men da jeg sluttet å spise kjøtt, fikk jeg bedre ferritin, jernmetning og hemoglobin-nivå, tror det kommer av at jeg nå er flinkere til å spise mer variert i form av linser, bønner, korn og forskjellige grønnsaker og at jeg også lager 90% av maten min selv, omtrent ikke noe er halvfabrikat eller ferdigmat.

          Selv kaller jeg meg for vegetarianer, men jeg spiser kjøtt på julaften. Resten av året, spiser jeg omtrent bare plantebasert, ettersom at jeg ofte velger plantebaserte melkeprodukter, men jeg spiser litt egg og ost. For min del så er det helheten som er det viktige, jeg vet at kostholdet mitt nå utgjør en større forskjell, enn om jeg fortsatt spiste kjøtt og andre dyreprodukter hver dag. Dette med å spise hva man får servert: Alternativet er jo faktisk at maten mest sannsynlig blir kastet. Tanken på det er verre for meg, enn om jeg ut av respekt spiser en middag hvor mormor har glemt at jeg ikke spiser kjøtt.

    1. Vi er en familie med to gutter på 5 og 6 år som er vegetarianere. Vi voksne har vært vegetarianere i snart 12 år, og barna siden fødsel. Er veldig glad for at det finnes så fantastisk mange alternativer der ute nå, så det er null problem å være vegetarianer:) Merker stor forskjell fra hvordan det var for 10 år siden, da var det alltid mer problematisk å finne ting på feks restauranter.

    2. Jeg er ikke det, og kunne heller aldri tenke meg det,men vi spiser mindre kjøtt en før, er kanskje 3-4 middager i uka som vi har for eksempel Suppe, salat, grønnsak lasange ( sønnen liker bare den ikke vanlig ) så er vi veldig glad i de burgene med rødbeter og slikt

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg