God tirsdag alle sammen! I dag tenkte jeg skulle skrive litt om noe jeg får en del spørsmål rundt: Er jeg fortsatt veganer, hvorfor/hvorfor ikke? Det siste halvåret har jeg sluttet å kalle meg veganer, ikke fordi jeg har gått tilbake til å spise kjøtt eller noe – men fordi jeg ikke orker merkelappene lenger. Jeg orker ikke at folk pirker på at “den eller den iskremen uten kumelk har et e-stoff som muligens ikke er 100% vegansk” for det er ikke derfor jeg sluttet å spise kjøtt. For å henge meg opp i e-stoffer og bli kjeftet på av ukjente mennesker via sosiale medier. Så derfor har jeg sluttet å kalle meg veganer, og sier heller at jeg spiser veldig mye plantebasert mat, og alltid kjøttfritt.

Tenkte at jeg i samme slengen kunne dele noen tanker rundt enkelte dilemmaer, som jeg ser andre som spiser mye plantebasert også kan streve litt med. Når bestemoren din har tatt seg bryet til å lage bananbrød til du kommer på besøk, eller favorittkaken din for den saks skyld, men glemt at du ikke spiser egg og derfor brukt det i kaken, eller kanskje brukt smør med noen få prosent melk i, istedenfor et som er helt melkefritt. Spiser du det da?

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg er ikke den personen som sier “Nei, man da spiser jeg det ikke dessverre” når et familiemedlem til og med har laget egen middag til meg fordi alle rundt meg vet at jeg ikke spiser kjøtt, men kanskje har brukt smør med få prosent melk i. Jeg synes det er å være veldig firkantet mot de rundt en som faktisk prøver og feiler, og synes det er vanskelig å vite helt sikkert hva som er innafor og ikke. Dessuten har jeg selv opplevd at mange som jobber i butikk ikke helt klarer å vite hva som skiller mellom vegansk og vegetarisk, så kanskje har et familiemedlem kjøpt for eksempel et smør i god tro om at det er vegansk, når det kanskje i realiteten ikke er det.

Alle rundt meg er utrolig flinke til å ta hensyn til at jeg iherdig forsøker å leve så plantebasert som mulig med kostholdet mitt. De lager som sagt egne middager til meg når jeg er på middagsbesøk, kjøper inn og ordner opp. Det er noe jeg setter ekstremt stor pris på, og er ingenting jeg tar for gitt.

Et annet dilemma er når man er ute for å spise med venner eller familie, og de ikke har noe vegansk på menyen. Jeg har vært på så mange restauranter, kafeer og lignende, og ofte har heldigvis mange av dem veganske tilbud. Men om jeg skal ut for å spise med venninnene mine, og det eneste restauranten har er en pizza uten ost men med noe melk i bunnen, så tar jeg heller den enn å ikke spise noe.

Ville for øvrig ikke spist noe dersom det hadde hatt kjøtt i seg uansett hva, men så er det jo også sånn at selv om det finnes restauranter/kafeer som ikke har veganske alternativer, finnes det alltid et vegetaralternativ som man kan justere til å bli så plantebasert som mulig. Det blir så vanvittig kjedelig å alltid måtte spise før man skal dra ut for å spise med venner/familie, eller å basere seg på å spise pommes frites hver bidige gang man drar på restaurant der det ikke finnes veganske alternativer.. Og det vet man jo ikke alltid på forhånd. Det fjerner på en måte litt av gleden med å være sosial, synes jeg. Derfor velger jeg å gjøre det sånn dersom jeg er på en restaurant/kafe hvor det ikke finnes andre alternativer. Men jeg kjøper aldri kjøtt (det vil si: kylling, storfekjøtt, svin, vilt, fisk, skalldyr, altså ingen slags type kjøtt fra noen dyr) til meg selv når jeg er hjemme. Ei heller melk.

Jeg er faktisk på andre året mitt uten kjøtt nå, og blodprøvene mine har aldri vært så fine som de har vært etter jeg la om kostholdet mitt på denne måten. Så mange fantastiske kjøtt/kyllingerstatninger som det finnes der ute i alle slags mulige varianter – trives så utrolig godt med å spise slik jeg gjør. Spiser også rikelig med bønner, linser og kikerter – og lager så utrolig mye forskjellig, næringsrik og god mat. Elsker å lage mat♥

Men bare så det er sagt: Dere unge som leser dette, hvis dere har tanker om å legge om til et vegansk kosthold vil jeg bare ha det sagt at man er nødt til å sette seg ordentlig inn i hva man driver med når man kutter ut hele grupper av matvarer med næringsstoffer som er viktige for kroppen. Unge mennesker har kanskje også en lettere tendens til å kutte ut istedenfor å erstatte, og det kan jo også få et uheldig utslag. Bare litt omtanke her, jeg er verken ernæringsfysiolog eller lege – så jeg vil ikke råde noen til noe uten at man har satt seg inn i dette. Helsedirektoratet går ut og sier at et «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer» samt at «et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av av alle næringsstoffer» så det går helt fint an å leve slik, men det er viktig å erstatte og ikke kutte ut.

Håper dette gav litt svar på en del av det jeg har fått spørsmål om de siste månedene! Nå skal jeg trene litt før det blir jobbing med matematikk da jeg har årets siste prøve om ganske nøyaktig to uker. Dette skal jeg få til!! ♥