ET LITE SJOKK

Herregud for et sjokk det var å våkne opp i dag og se at kalenderen viste 1 mai! Det har vært så langt unna så lenge, men tiden går jammen fort. Håper jeg ikke er den eneste som har gledet meg lenge til denne måneden, jeg elsker både mai og juni og håper på en god en, tross omstendighetene. Bursdagen min som jeg allerede har nevnt her på bloggen er jo i juni, men lillesøsteren min har bursdag nå i mai og det er bare så fantastisk herlig å føle på både ute-temperaturene og se på kalenderen at det nærmer seg sommer ♥

– Et lite tilbakeblikk til denne dagen for tre år siden, da jeg enda hadde en nokså liten babygutt –

At det snart er to hele måneder siden alle koronatiltak begynte, siden skolene stengte, og siden livene våre ble snudd opp ned er helt vanvittig å tenke på. Her hjemme har vi blitt vant til den nye hverdagen, men fremdeles sjekker jeg antall innlagte og døde av viruset hver bidige dag, og nå de siste ukene har jeg kjent på en sånn enorm glede over at tallene går nedover. Vi satt rundt middagsbordet etter vi hadde spist sammen tidligere i dag, og min yngste gutt kom bort til meg for å sitte på fanget. Det er så godt å se situasjonen gjennom deres øyne av og til. De er liksom så uvitende om alt som skjer i verden, selv om vi selvsagt har snakket til dem om hva som skjer, hvorfor barnehagen har vært stengt, hvorfor mammaen deres ikke er på skolen, og hvorfor vi må vaske oss mye på hendene. Likevel har ikke to nokså små barn noen mulighet til å forstå rekkevidden av alt som har foregått de to siste månedene, og som sagt: Det kan føles litt godt å se situasjonen gjennom deres øyne. De er så uvitende om alt som er vondt her i verden, og morsomme utsagn, herlige forslag til løsning på koronasituasjonen (fra en femårings perspektiv) det holder meg virkelig oppe.

Etter vi hadde spist middag i dag kom vi inn på at det faktisk er 1 mai i dag, noe Fredrik nektet å tro på (så det er altså ikke bare jeg som fikk meg et lite sjokk i dag) og det går opp for meg at det nærmer seg 17 mai. Som dere vet, er jeg ekstremt glad i både bursdager, 17.mai og alle høytider og feiringer – men i år blir det en annerledes feiring og vi vet ikke hvordan den blir enda, men èn ting føler jeg meg rimelig sikker på: Vi kommer vi til å være eksperter på å tilpasse oss etter et så heidundranes år som dette året her.

Tenker på alle dere som synes at denne perioden både har vært, og er, tung. Håper dere har hatt en herlig dag!

2 kommentarer
    1. Hvordan man kan bli SJOKKERT over at det er 1. mai, er en gåte for meg.
      Og enda verre; at det GÅR OPP FOR DEG at det da nærmer seg 17. mai…
      1+16 = 17
      FYI: Det er altså 16 dager til 17. mai.

      1. Jeg skriver vel ikke akkurat regelrett at jeg ble sjokkert, da. Skrev at jeg synes det var “et lite sjokk å sjekke kalenderen og innse at det faktisk er blitt 1.mai allerede” 🙂

        Du trenger ikke skrive til meg på en slik nedlatende måte. Kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger, men er det virkelig for mye å be om at vi er hyggelige med hverandre? At det nærmer seg 17 mai når vi nå er inne i mai, er vel ikke akkurat veldig rart av meg å tenke eller?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg