“Du hadde fått enda flere følgere om du delte bilder av barna dine!” Jeg får en uggen følelse i magen når jeg leser meldingen jeg har fått på Snapchat.
Altså unnskyld meg, men fortjener ikke barn bedre enn å bli delt bilder av på sosiale medier som et middel i din plan på din vei til å få masse følgere?
Jeg tror ikke verden er så sort hvitt at vi kan si det som at foreldre som eksponerer barna sine=dårlige foreldre, og at foreldre som ikke eksponerer=gode foreldre. Hvis en person deler bilder av barna sine, og det i seg selv gjør vedkommende til en dårlig forelder – hva da med alt annet vedkommende gjør for og med barna sine hver eneste dag, 365 dager i året? Trøster, passer på, viser kjærlighet og omsorg, går på turer, smører matpak
ker? Vi burde ikke tillate oss å tenke sånn, og denne debatten er for viktig til at vi nedgraderer den med usakligheter og en “oss vs dem” mentalitet.
Men det å aktivt bruke barna sine for å få følgere og tjene penger, at barna dine skal reklamere for ting og tjene penger på dine vegne når de ikke en gang vet hva ordet “reklame” betyr – det synes jeg er ganske betenkelig.
Personlig vet jeg at jeg ikke ville brydd meg om moren min hadde lagt ut en haug med bilder av meg fra da jeg var liten om Instagram og blogg hadde fantes for 20 år siden. Men jeg vet ikke om barna mine synes det samme som meg, og jeg synes ikke jeg bare kan anta at de gjør det når jeg ikke vet. Det handler om det å akseptere at barna man har ikke er en forlengelse av seg selv, men at de er egne individer.
Jeg vil at barna mine skal vokse opp og slippe at menneskene de skal møte allerede har dannet seg et inntrykk av hvem de er, på grunn av hva jeg som forelder har delt.
Takke meg til å skjerme barna, og noen færre følgere ♥