God tirsdagskveld ♥
I dag tenkte jeg at jeg skulle være litt personlig på bloggen min. Jeg skriver aldri noe for å provosere noen, ei heller for å få noen til å føle seg dårlige. Virkelig ikke! Jeg bryr meg genuint om de som følger meg og er enormt takknemlig for at de setter pris på det jeg skaper av innhold og blogginnlegg. Jeg får dårlig samvittighet om jeg har tråkket over streken og skrevet noe som noen tar seg nær av. Det er sånn jeg er.
Jeg har nå fått noen tilbakemeldinger på at noen reagerte på noe jeg skrev i et blogginnlegg for noen dager siden: Hvor jeg svarte på et spørsmål om hva jeg synes om tv-serien Unge Mødre. Svaret mitt lød følgende: Husker blant annet ei som sa hun angret på å ha fått barn tidlig, da fikk jeg rett og slett vondt i magen. Ikke gøy! Tenk å være et barn og få høre at mammaen din angrer på å ha fått deg. Men jeg skal ikke dømme så raskt, det kan jo hende hun hadde fødselsdepresjon? Hva vet vel egentlig jeg. Skal selvsagt ikke skjære alle jentene i serien over samme kam, så jeg snakker kun generelt om mitt førsteinntrykk av samtlige deltakere i dette programmet: og det var ikke sånn veldig bra.
Jeg ser at jeg skrev at en deltaker i programmet hadde sagt at hun angret på å ha fått barn tidlig, men ordrett sa hun “Hadde jeg visst at faren til barna og jeg kom til å gå fra hverandre ville jeg aldri satt barn til verden”. Noen reagerer også på at jeg skriver at grunnen kanskje var at hun hadde fødselsdepresjon. Dette var ikke ment som noen spekulasjon, bare som en refleksjon rundt at en egentlig bør være forsiktig med å dømme andre fordi man ikke vet hva de går gjennom, slik jeg også sikter til. For det mener jeg virkelig – man bør være forsiktig med å dømme andre før man har gått i deres sko. Jeg synes bare kanskje det var en litt uheldig uttalelse på riksdekkende tv, men virkelig: ingenting vondt ment. Det er ikke sikkert hun mente det slik jeg tolket det, og jeg beklager gjerne da dette kom feil ut fra min side. Kanskje dro jeg det rett og slett litt langt?
Jeg opplever ofte at folk blir irritert på mine vegne over kommentarer eller meldinger jeg får, hvor folk kritiserer meg. Men helt ærlig synes jeg det er fint at noen tør, fordi jeg vet at jeg fortsatt er ung og at jeg kommer til å gjøre feil. Jeg vil heller ha noen som kritiserer enn en haug med nikkedukker som aldri tør å si i fra om jeg sier noe kritikkverdig. Det er sunt, og jeg lærer av det.
Ønsker dere alle en riktig fin kveld videre! Disse bildene ble faktisk tatt i dag. Lenge siden jeg har tatt helt nye bilder til bloggen, men som jeg skrev i et blogginnlegg nå nylig: Det SKAL jeg bli flinkere til.
Det er jo himla vanskelig å sette ord på dette her med å bli tenåringsforelder, hvilket jeg tør gå ut i fra du vet alt om.. For på den ene siden, er det jo hevet over enhver tvil at du og din samboer aldri ville ‘byttet ut’ det livet dere lever, eller ønsket dere ventet med å få barn, da dette ville betydd at de to gutta deres, ikke ville eksistert. Like sikkert, er det at dere to har klart dere forbløffende bra på alle tenkelige måter (økonomisk, mht forholdet, osv).
Men om dere er aldri så lykkelige i det livet dere lever og for at dere ble foreldre til nettopp disse to guttene, våger jeg meg også frempå med antagelsen om at dere vil sørge for at disse to gutta glatt ville kvalet inn til en doktorgrad innen prevansjon og viktigheten av dette i det de bikker 16, for å unngå at de følger i deres fotspor.. Det er jo på sett og vis en regelrett selvmotsigelse, samtidig som det ikke er det, i den betydning at dere har fått verdens beste gave ut av en av de værst tenkelige situasjoner..
– Og om det å skulle få barn mens en strengt tatt fremdeles er et selv ikke var utfordrende nok, så hvor jævlig skremmende og vanskelig må det da ikke være om en blir nødt til å face det alene fordi barnefaren enten er helt eller delvis ute av bildet!?.. Jeg forsto denne jenta slik at det var de enorme påkjenningene som hun har vært igjennom som følge av dette hun forsøkte å formidle..
Desverre kommer en jo ikke utenom at hun kom feil ut, da utsagnet lett kan forstås som at hun angrer på at hun fikk barnet sitt. Her burde vel strengt tatt produksjonen vært mer våkne, og sørget for at budskapet hennes ble formulert slik at det var klart for alle hva hun mente, i og med at hun her skulle ut med noe som er så inn i h… vrient å formidle..(?)
Så hvordan kan det så ha seg at jeg klarer å få ut dette på rett måte? Svaret er helt enkelt at 20 år lengre fartstid på planeten, i tillegg til å inneha et viss talent innen språk og formuleringsevne unektelig gir meg et betydelig bredere språklig spekter å spille på enn en 16-17 åring som attpåtil er dødsliten og går rundt i konstant redsel for hva som måtte vente av utfordringer rundt neste sving…
Tenker at denne kritikken ikke er noe å bry seg om – heller ikke noe du trenger å forsvare. Det er gøy å lese innlegg der du kommer med dine meninger, og jeg syns ikke det var noe galt med dette. Det jeg syns er litt værre, men som du nok ikke kan styre, er at det er reklame for forbrukslån midt i blogginnlegget…
Ja, jeg skal be om at de fjerner denne reklamen da det overhode ikke er noe jeg kan stå for, men det er dessverre utenfor min kontroll da reklamen rundt selve bloggen er Egmont sitt felt 🙁