I dag er det 1 april, og i dag tidlig spøkte jeg med Fredrik om at jeg var blitt gravid. Oppbrukt, tenker sikkert du. Vel, utvilsomt, men samtidig i vår situasjon hvor jeg har blitt gravid uplanlagt to ganger, og jeg har vært åpen om at kroppen min ikke tåler veldig mye av prevensjonen som finnes der ute – så har vi mildt sagt hatt noen runder med graviditetstester. Fredrik gikk derfor rett på og sa til og med at han ville jeg skulle beholde. Haha, søteste Fredrik!

Jeg synes selvfølgelig det var veldig morsomt fordi reaksjonen hans var så ekte og gøy – og da jeg avslørte alt lo vi begge to. Fredrik sa etterpå at jeg burde skrive noe om det på bloggen. Der var min umiddelbare reaksjon NEI, fordi jeg vet hvor mange, sterke meninger som finnes der ute om akkurat dette med å spøke om graviditet på 1 april. Nå endte jeg jo likevel opp med å skrive om det, og derfor tenkte jeg også å forklare dere hvorfor jeg ikke synes det er forferdelig at andre spøker med at de har blitt gravide på akkurat denne dagen i året.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå de siste dagene har det nemlig dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det står at man ikke skal tulle med graviditet på 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan få barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under på at det er en oppbrukt spøk, og jeg er ikke ufrivillig barnløs – men likevel så synes jeg man skal kunne skille mellom en spøk, og det å være direkte ondskapsfull. Det virker som at enkelte som deler disse bildene mener at de som spøker om graviditet gjør det for å være jævlige med de som er ufrivillige barnløse, og det er nok ikke akkurat tilfelle. Og for all del – jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spøke med alt, for det er jeg overhode ikke.

En direkte spøk ment mot de som sliter med å få barn hadde selvfølgelig vært noe helt annet – men dette er ikke snakk om et hån mot de som ikke kan få barn. Det er snakk om noen som ønsker å spøke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var støtende, så hadde det endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting.

Å ikke kunne bli gravid er nok fryktelig sårt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre sårt å ikke ha en mamma på morsdagen, eller å ikke ha en pappa på farsdagen. Drøy sammenligning, sier du? Muligens, men prinsippet er jo det samme. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden skal omstille seg, om man tenker slik vil jo alle kunne føle seg støtt av noe. For å sette det på spissen: Bestefaren min er død og jeg fikk dessverre aldri møtt han. Noe jeg i perioder kan synes er både trist og vondt å tenke på, spesielt da jeg var liten og besteforeldre var et tema stadig vekk på skolen og ellers. Men jeg kan ikke forvente at alle andre unngår å snakke om sin bestefar av den grunn.

For ikke å snakke om at det er så uendelig mange ting som potensielt kan være støtende eller sårende for andre å høre, alt kan virke støtende om man bare lytter etter. Sier du på tull til venninnen din at du kommer til å banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gøy å høre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du høyt at du bare hater hvordan håret ditt ser ut i dag? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.

Mitt spørsmål er: Hvordan skal denne tankegangen fungere på andre områder? Skal vi så fall unngå å offentliggjøre det om man er blitt gravid også da? Unngå å skrive at man er lei av å være høygravid, når man sitter der en uke på overtid? Fordi det kan virke støtende for de som ikke kan få barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det være minst like støtende, om ikke enda mer..? Rett meg gjerne om jeg er helt på viddene, men jeg synes det er vanskelig å ikke tenke disse tankene.

Jeg har full forståelse for at det er ubeskrivelig vondt å være ufrivillig barnløs og ikke kunne få barn – og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg å si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være i den situasjonen, men jeg kan prøve – og bare tanken er grusom! Jeg synes det oppriktig talt er helt forferdelig å tenke på, noe jeg stadig vekk har skrevet om her på bloggen all den tid jeg har fått to barn helt uten å i det hele tatt prøve, mens enkelte par sitter på den andre siden og sliter i flere år. Vi lever dessverre i en veldig urettferdig verden.

Det finnes nok utallige mange andre ting å spøke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere også – men det er ikke det dette handler om. Dette trenger ikke en gang handle om hva jeg personlig mener om å spøke med å være gravid på 1 april, for det er i grunn ikke av veldig stor betydning, men det faktum at man faktisk ikke kan forvente at hele verden skal omstille seg.