På onsdag var det nøyaktig 7 år siden jeg ble sammen med Fredrik for aller første gang ♥ Dagen ble feiret med middag ute på kvelden. Barna sov hjemme og farmoren deres passet på så lenge.

“Hæ, er dere fremdeles sammen?” kan jeg få spørsmål om fra bekjente fra tid til annen. Man trenger ikke akkurat være hjernekirurg for å forstå at mange både er og virker ganske overrasket over akkurat dét. Men det gjør meg i grunn ingenting. For jeg forstår det.

Ofte får jeg høre at vår historie er “en solskinnshistorie”. På en måte ja, og på en annen måte nei. Vi vet hva statistikken sier om unge foreldre og at de fleste ikke holder sammen. De aller fleste, faktisk. Men samtidig er det ikke sånn at vi bare har hatt flaks heller, med å treffe noen såpass tidlig i livet og så ende opp med å bli hos dem. År etter år. Det er en beinhard jobb å få et forhold til fungere, og vi har hatt en god kombinasjon av flaks og et gjensidig ønske om å jobbe med forholdet vårt. Hvis noe er ødelagt, så vil vi reparere det sammen, ikke kaste det bort.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er utrolig fint å kunne vite at jeg traff Fredrik da jeg bare var 15 år gammel, og at vi fremdeles sitter sammen den dag i dag – tross alle utfordringer vi har møtt på. Og det kjennes definitivt ut som det eneste rette♥