En ting jeg har tenkt på litt i det siste, er hvordan jeg fortsatt merker at kjønnsrollene som har eksistert de siste århundrene, fremdeles eksisterer. I mindre grad, selvfølgelig, men likevel.
De siste årene har jeg opplevd at folk flest blir voldsomt overrasket når jeg forteller at Fredrik gjør mye mer husarbeid enn meg hjemme hos oss. At han bretter mer klær, vasker mer og rydder mer enn jeg rekker å gjøre i løpet av hverdagen.
At han, da barna våre fortsatt brukte bleier, var den som skiftet absolutt flest bleier. Her snakker vi så og si alltid, utenom da jeg var alene i mammapermisjon med barna da de enda var babyer.
Og ikke minst det jeg opplever mest for tiden nå: Fordi jeg har fått meg en annen, liten jobb ved siden av skolen og bloggen, og Fredrik er mest hjemme med barna våre.
Det er det noen som reagerer på. At en mamma ikke er hjemme med barna sine til en hver tid.
Hadde de samme menneskene reagert om det hadde vært motsatt? Om Fredrik hadde vært mer borte fra barna våre enn jeg var? Definitivt ikke. Men siden det er jeg, som er mamma, så reageres det.
Bare sånn hvis noen skulle være i tvil: Fredrik er like mye pappa som jeg er mamma.
Jeg elsker han, og setter uendelig stor pris på at han alltid tar sin del (og mer til) av det å være forelder. Jeg tar det definitivt ikke for gitt, på absolutt ingen måte. Likevel opplever jeg at det er en del andre utenforstående som mener at jeg “burde være full av beundring som har en kjæreste som tar av seg barna mens jeg jobber og går på skole” selvfølgelig er jeg takknemlig for å ha en så fin fyr som kjæreste, men jeg har vel aldri opplevd at mødre og kvinner får hyllest fordi de er hjemme og tar seg av barn, hus og hjem, mens far jobber sene ettermiddager og kvelder?
Jeg er heldig, og barna våre er heldige som har en så god pappa. Misforstå meg ikke. Men vi er ikke noe mer heldig enn det tusenvis av andre fedre er, som har samboere som holder fortet med barna deres hjemme mens fedrene jobber overtid og helger.
Vi er nok kanskje bare litt mer vant til å se det den andre veien.
Så morsomt at du nevner det å jobbe samtidig som du går på skole og er mamma. Jeg måtte klikke meg inn og se om du nevnte på det da jeg så deg på jobb her om dagen, men usikker på om det var deg. Syns det er beundringsverdig at du får til det du gjør. Er i foreldrepermisjon om dagen, men det er likevel jeg som alltid tar meg av barna hjemme, føler jeg får dårlig samvittighet når jeg gjør ting for min egen del liksom.