HAR JEG SVIKTET SOM FORELDER?

Jeg er på lekebutikken en relativt tidlig lørdagsmorgen i desember. Begge barna mine er med, det slår meg hvor ufattelig koselig det var å gå på kjøpesenteret tross folkemengdene nettopp på grunn av julestemningen som ligger i lufta. På grunn av nettopp julestresset bugner butikkene over av mennesker, og lekebutikken er intet unntak.

Jo lenger vi går inn i lekebutikken, jo mer gira blir barna. Og jeg er ikke den mammaen som kjøper barna alt de peker på. Faktisk, er det ganske sjeldent de får nye leker, når jeg tenker meg om. Rett og slett fordi vi har så himla mye leker her hjemme – til og med nye leker som knapt er blitt tatt i bruk. Men av og til hender det, og fordi barna hadde fått en tidlig julegave i form av litt penger av noen slektninger som ønsket at barna skulle plukke seg ut en leke selv: Så gjorde vi nettopp det denne lørdagen.

Jeg følger etter barna og det tar knappe 2 minutter før de har funnet seg noe. 2-åringen har funnet seg en ball. 3-åringen har funnet seg en dukke med rosa kjole, og smiler bredt mens han fornøyd blir med bort til kassa for å betale.

Den ansatte i lekebutikken lot merke til at gutten min hadde plukket seg ut en dukke. Når vi skal betale smiler hun før hun kan fortelle meg at jeg bare skulle visst hvor mange foreldre som sier nei når barna deres vil ha en typisk “jenteleke”. Kun fordi barna deres er gutter.

Jeg vil faktisk ikke ha noe ros for at jeg lar barna mine leke med hva enn de vil leke med. Hvordan skal en treåring vite hva en “jenteleke” er? Og hva slags forelder hadde jeg vært om jeg skulle sagt nei til det brede smilet, som hadde fått beskjed om at han i dag skulle få velge seg en leke på lekebutikken? Som hadde et ansikt som lyste opp av begeistring?

Jeg vet at det er noen som har sterke meninger om dette temaet. Jeg har gått flere runder med meg selv og tenkt: hva er mest riktig å gjøre? Kan det på noen som helst måte være galt å la de velge hva de vil leke med selv? Er det riktig å sette begrensninger? Svikter jeg som forelder om jeg kjøper denne dukka?

Jeg stemmer for å la barna ta egne valg.

Den ene gutten min har Vaiana som favorittfilm, samtidig som han elsker tog og traktorer. Den andre gutten min kan leke med dukker med rosa kjoler i det ene øyeblikket, og leke med bilbane etterpå. Dette velger de selv, og jeg kommer aldri til å legge føringer for hva de skal få lov til å leke med og ikke.

Ja, det vil alltid være forskjeller på kjønnene jente og gutt. Nei, det kommer vi nok ikke unna – for det handler om hvordan vi er oppbygget biologisk og det vil alltid forekomme enkelte forskjeller, nettopp fordi vi er ulike fra naturens side. Men jeg lurer på hvorfor jeg skal si nei til rosa klær når klær bare er et stykke stoff som du har utenpå kroppen din. Det bør og skal ikke definere deg på noen som helst måte.

Jeg lurer på hvorfor skal jeg si nei til “jenteleker” når barna ikke en gang vet hva det ordet betyr. De ser leker, farger og moro. Uansett om det er Batman-figurer eller en rosa sprettball. De ser ikke noen begrensninger fordi de er for opptatt med å ha det gøy. Så hvorfor skal vi?

15 kommentarer
    1. Er så utrolig enig med deg i dette!
      Jeg jobbet i barnehage, og da fikk vi beskjed om at i barnehagen er det ingenting som heter jente leker og gutte leker.
      Synes ikke man skal “bestemme” hva barn skal få leke med og ikke.
      Tantebarnet mitt hadde en periode i fjor i en alder av 5-6 at han var hekta på my little pony. Og søsteren min lot han holde på uansett hvor lei hun var av å høre my little pony. Og han hadde også en periode med frosen.
      Er så bra når foreldre godtar at barn får være barn og ikke skal bestemme.

    2. Herlig! La barna få leke med de lekene de selv vil! Jeg har jenter som leker med togbane, lego, biler og dukker!

    3. Enig! har en av hver så minstemann er kanskje mer opptatt av “jente ting ” fordi han en storesøster. Men han vil ha neglelakk når hun har, og han ville gjerne pynte seg med kjole når han var mindre , var så søt atte 😂

    4. er så enig med deg 🙂 min er en typisk gutte gutt,men han elsket og leke med dukker som mindre, fra han var 1-4 år, han hadde også egen dukke med dukkevogn, nei la barn leke med det de vil. nå er han mest opptatt av fotball 🙂

    5. 👏👏 Flott å lese! Jeg har ei jente på 2,5år som siden hun var 13mnd har elsket blått. Alt av klær, sko, tallerkener og leker skal være blått. Samtidig elsker hun å pynte seg med smykker, leker med dukker, lekedyr, biler og duplo. Hennes store drøm er å finne blå truser og pysj med katter og hjerter på, dessverre har vi sett etter dette i flere mnd uten hell, finner bare disse trusene i rosa og lilla.. Virker som katter og hjerter på samme truse er “jentemotiv” mens de blå trusene har “guttemotiv” som astronauter, biler osv. Blir like trist hver gang jeg ser min lille forhåpningsfulle jente på truse-og pysjakt bli skuffa over utvalget 🙁

      1. Hei Malin! Hva skulle jeg skrytt av?.. Det å være åpen om at man oppdrar barna sine til at de skal være trygge på at å være seg selv, er godt nok? – og at de kan leke med det de vil, kle seg i det de vil – uavhengig av kjønn? Det kalles ikke skryt, det kalles å være en forelder.

        Hadde jeg ønsket å skryte så hadde du visst det, og du hadde så visst ikke trengt å bruke ord som “snikskryt” for å fortelle meg det. Det stått svart på hvitt. Jeg ser ingenting galt i å skryte av seg selv/barna sine/you name it dersom man ønsker det – Så det hadde jeg aldri pakket inn dersom det var tilfelle. Men det var altså ikke saken med dette blogginnlegget, men du leste det kanskje ikke? 🤔

        Cred for at du tør å kommentere under navn, men kan jeg spørre deg hva formålet med kommentaren din egentlig var?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg