“HOMOFILE BURDE IKKE FÅ HA BARN!”

Nå i juni er det pride måned, og i går gikk pride-paraden av stabelen i Oslo – en fargerik og fin fest som var veldokumentert på sosiale medier. Feiringen har gått fra å være en tidvis radikal likestillingskamp til en omfattende og inkluderende feiring av mangfold og kjærlighet. Alle skal kunne elske den de vil, og det er faktisk en menneskerett. Følelsesmessig ruinert som jeg er etter jeg ble mamma, måtte jeg nesten grine litt etter å se alle bildene med akkurat den bildeteksten på Instagram.

Noen lurer på hvorfor i alle dager vi feirer dette i et land som Norge, når det finnes så mange andre verre land å være homofil i.

Og de har jo stort sett rett i det – det eksisterer verre steder å være homofil i enn her i Norge, især blir forskjellene tydelig om vi ser på resten av verden som sammenligningsgrunnlag. Men er det slik vi burde se det? Burde vi ikke heller sammenligne med en verden slik vi ønsker at fremtiden skal se ut for oss alle?

Jeg har sett utallige grunner bare de to siste ukene til at vi fremdeles trenger pride, og en av dem er kommentarfelt i ulike nettaviser og på Facebook generelt. Enkelte, ganske mange faktisk, viser holdninger som er både skremmende og ødeleggende, og man kan jo begynne å lure litt på om 50-tallet snart ringer og vil ha holdningene sine tilbake igjen.

“Homofile burde ikke få ha barn!”

Og

“Stakkars barn, de blir nok mobbeofre”

Hvor mange barn i dagens samfunn er det ikke som ikke har kontakt med en av sine foreldre? Hvor mange barn er det ikke som “bare” har en mamma eller pappa som aleneforsørger? I disse tilfellene er det aldri snakk om at de ikke burde få ha barn fordi “barn har rett til både en mamma og en pappa”?

Der hvor barnet får alt det trenger av omsorg og kjærlighet, finnes det trygghet. Og det er det som betyr noe, ikke kjønn og ikke legning.

Når det er snakk om blant annet samlivsbrudd med barn involvert, gjøres det alltid et stort poeng ut av barna har det bra når foreldrene har det bra og at det er det viktigste. En lykkelig forelder er en god forelder, sies det. Burde ikke det gjelde uavhengig av legning også?

Derfor er det akseptabelt om man ønsker å gå fra far til barnet sitt om forholdet ikke fungerer lenger, men det å være sammen med noen og adoptere eller få barn på andre måter med en av samme kjønn – det skal ikke være greit?

Fordi “stakkars barn”?… Fordi de kan risikere å bli mobbet?

Vi må slutte å tro at bare vi klarer å viske ut alt som kan kalles annerledes eller uvant, så vil vi klare å utrydde mobbing. Da tenker jeg at veien å gå heller burde være åpenhet, aksept, og at man snakker om det med barna. Ja, og så kan det jo kanskje være greit å sørge for å lære barna sine at mobbing aldri er greit – kontra å nekte homofile mennesker som meg og deg å få lov til å ha barn. Ganske absurd å tenke på at noen faktisk mener at løsningen her burde være at homofile ikke burde ha barn.

For ja, news flash: Homofile er som meg og deg.

De er politimenn.

De er dommerfullmektige.

De er butikkansatte.

De er mennesker.

Også vil jeg bare sitere Morgan Freeman helt til slutt:

Homofobi er ingen fobi. En fobi er en angstlidelse, og en homofob er derfor ikke redd – bare en drittsekk.

3 kommentarer
    1. Hvis det var meningen at homofile menn skulle ha barn, så hadde moder natur gitt menn evnen til å føde barn. Men det har hun ikke gjort. Og det er et krystallklart bevis på at moder natur ikke vil ha homofil folk. To homser kan ikke gjøre noe annet enn å knulle hverandre i ræva til de dør. De sprer ikke genene sine fordi det er umulig for dem.

      Vil man ha barn så må man gjøre det på gamlemåten; finn en partner av det motsatte kjønn og lag barn. Enkelt.

      Man bør jo tenke på barna, det er ikke mye gøy når man blir gammel nok til å forstå at de fleste har en mor og en far men ikke du, du har to homser. Det går utover barna, denne homofile egoismen går kun utover barna og det er ikke akseptabelt.

      1. Så du mener at kjærlighet _MÅ_ gå hånd i hånd med evnen til å få barn? Dette er faktisk det dummeste jeg har lest noensinne. Kjærlighet er kjærlighet, ingen nekter deg å elske hvem du vil, så hvilken rett har du til å nekte noen andre?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg