Fredag kveld. Barna sover etter en endt regnfull dag som stort sett har blitt tilbrakt innendørs, og det er helt stille i leiligheten. Nesten litt for stille. Hadde det vært på dagtid, ville jeg garantert tenkte at barna drev med noe tull de ikke fikk lov til – ene og alene på grunn av stillheten. Fredrik sitter i den ene enden av sofaen vår i stuen og fikler med mobilen sin. Jeg sitter i motsatt ende. Han ser helt borte ut i mobilen sin, så først forventer jeg egentlig ikke noen svar når jeg skal til å stille han et spørsmål. Men nå spør jeg likevel. Jeg ser bort på ham før jeg spør: “Tror du det er mulig å være sammen hele livet, og å være forelsket hele livet?”
“Eller tror du det er litt sånn at ingenting varer evig?” fortsetter jeg litt spøkefullt mens jeg smiler, før jeg merker at Fredrik ser opp fra mobilen sin.
“Om jeg tror det er mulig å være sammen og forelsket hele livet? Ja, vi skal jo det” svarer han – akkurat som at det var noe som falt han helt åpenbart. Og så sitter jeg bare ironisk nok fortsatt i andre enden av sofaen i joggebuksen min og en sliten mine, og ser bort på deg, men likevel så har jeg sjeldent følt meg nærmere deg.
Forelskelsen vil nok ikkje vare heile livet, men så kjem det noko djupare, noko endå større og noko ekte. Ein trygghet om at ein er to, alltid uansett. Men innimellom kan desse sommarfuglane komme, følelsen av å være nyforelska. Men samtidig så er det ikkje så farlig at forelskelsen er gått over, for om den går over i ekte kjærlighet – så er det ganske fint det også.
#sitat fra farmor når eg ein gang spurte om ein slutta å være forelska. Det var interessant å finne hennar dagbøker etter at ho blei dement. Om denne kjærleiken dei hadde, som var så intens. At dei til slutt blei eit, sjelevenner. Vi merka det godt på ho, den dagen farfar døde – så døde en del av ho og. Ein bit av ho var vekke. Og ein kan berre misunne dei å ha fått opplevd det dei opplevede – for i dag verkar det av og til som om det er sjeldan vare ❤️ Men samtidig kjempa dei alltid for kvarandre. Uansett.
Forelskelsen vil nok ikkje vare heile livet, men så kjem det noko djupare, noko endå større og noko ekte. Ein trygghet om at ein er to, alltid uansett. Men innimellom kan desse sommarfuglane komme, følelsen av å være nyforelska. Men samtidig så er det ikkje så farlig at forelskelsen er gått over, for om den går over i ekte kjærlighet – så er det ganske fint det også.
#sitat fra farmor når eg ein gang spurte om ein slutta å være forelska. Det var interessant å finne hennar dagbøker etter at ho blei dement. Om denne kjærleiken dei hadde, som var så intens. At dei til slutt blei eit, sjelevenner. Vi merka det godt på ho, den dagen farfar døde – så døde en del av ho og. Ein bit av ho var vekke. Og ein kan berre misunne dei å ha fått opplevd det dei opplevede – for i dag verkar det av og til som om det er sjeldan vare ❤️ Men samtidig kjempa dei alltid for kvarandre. Uansett.
Det var en veldig fin kommentar, som jeg satte veldig stor pris på å lese <3 Tusen takk for at du tok deg tid til å dele, Leah!