Er det bare jeg som føler meg omringet av gravide om dagen? Jeg har egentlig følt det slik helt siden jeg ble mamma selv, og hvert fall i svangerskapene mine. Jeg vet ikke om det var ren tilfeldighet, men jeg følte at jeg så mødre og barnevogner over alt hvor jeg gikk etter at graviditetstestene hadde blitt tatt og viste positivt resultat. Nå synes det også over alt på sosiale medier!

Jeg blir en god blanding av utrolig glad, rørt og rett og slett ganske sjalu når jeg ser andre med babymage. Jeg tenker på hvor magisk det er å få sette et barn til verden, og hvor fantastisk det er å få møte det lille mennesket du har gått med i magen din og ventet på i 9 måneder. Alle forventningene man har og hvor spent man er på tiden som venter.

Jeg blir ikke sjalu som i at jeg skulle ønske det var meg akkurat nå, bare så det er helt tydelig. Selv om jeg absolutt anser meg selv som “en av de” som likte å gå gravid.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men det handler mest om at jeg har hendene ganske fulle akkurat nå. Og til tross for det så kjenner jeg så og si alltid litt på følelsen av at jeg gleder meg til det, muligens, en gang i fremtiden blir min tur igjen – når jeg ser noen gravide.

Jeg vet jo godt at det ikke bare er den koselige graviditeten (den også kan være krevende med tanke på plager), men at det også er en hektisk og slitsom babytid i vente, et døgn som blir snudd opp og ned et par titalls ganger, og søvnmangel de luxe. Selv om jeg var i himmelen da barna kom til verden og i tiden etterpå, så var det uten tvil krevende som bare det. Viktig å understreke.

Men kanskje det er slik vi er anlagt? At vi skal glemme fordi det er meningen at vi skal sette flere barn til verden? At uansett hvor tøft det blir, så glemmer man litt og litt for hver uke som går fra barna blir større. Og så sitter man plutselig der, og tenker at man jammen meg kunne tenke seg å gjennomgå det enda en gang til.