Endelig er det søndag, og i morgen er det nyttårsaften! Det blir så koselig, jeg gleder meg virkelig. På slike dager merker jeg ekstra godt at jeg er mamma blant jevnaldrende venner, siden så og si alle vennene mine uten barn skal ut på fest i morgen. Haha! For meg betyr nyttårsaften familie, filmer på tv, og en nydelig nyttårsmiddag. Slik har det vært for meg de 4 siste årene også, og jeg ville ikke byttet ut morgendagens kveld med barna for hvilken som helst fest i hele verden.
Vi skal ha litt besøk i morgen da, riktig nok, så jeg får heldigvis tid med mine nære når barna sovner utover kvelden – de pleier nemlig vanligvis sove veldig godt i sengene sine når vi går inn i et nytt år.
Jeg skal være helt ærlig med dere: Det har ikke vært verdens beste år for min del. 2018 har vært langt i fra det, selv om det har vært mange fine og gode stunder i løpet av året også. Jeg skulle selvsagt ønske at det hadde vært mitt beste år på lenge, men jeg klarer fint å akseptere at det ikke har vært det. For meg er det egentlig viktig å kjenne litt på at man ikke har det fantastisk hele tiden, selv om jeg alt i alt er ekstremt takknemlig og glad i livet mitt.
Når klokken bikker 00:00 i kveld, er det siste døgnet i hele 2018 i gang. Jeg må klype meg selv litt i armen noen ganger, over at vi nå går inn i år 2019. Det er helt sprøtt når jeg tenker for mye på det. Spesielt mye går det opp for meg når jeg nå i romjulen har sett på filmer som jeg har sett på i barndommen min, og når jeg leser at de samme filmene kom ut i 2009 – så tenker jeg stille for meg selv at: “det er jo ikke så alt for lenge siden”… Før det går opp for meg at det i 2019, vil være 10 år siden. Hjelpes meg.
Noen ganger kan livet mitt føles litt ut som en drøm, for jeg opplever at de seneste årene har gått så fort – og at det på samme tid har skjedd nye ting hele tiden: Et barn i både 2015 og 2016 var nok definitivt med på å styrke den følelsen av det skjer noe hele tiden, men også flyttingen i 2014 og 2015. Med barn skjer det jo noe så og si hele tiden, så det er kanskje ikke så rart jeg opplever det sånn. I 2019 er det for eksempel bare 2 år til Leo begynner på skolen. Men en drøm er det heldigvis ikke, det ville i så fall vært verdens fineste drøm – så da satser jeg på å aldri våkne.
Flott skrevet 🙂
Hyggelig at du synes det<3
Håper dere får en nydelig nyttårsfeiring <3
Tusen hjertelig <3 I like måte, Kristine!
Forstår dette året har vært knalltøft for deg, så jeg håper 2019 blir Jessicas år, for det fortjener du så inderlig vel! På en annen side så se hva du har fått til! Er dobbelt så gammel som deg, men kan ikke skryte på meg jeg var like fornuftig, reflektert og ikke minst modig som det du er. Og hvertfall ikke mamma. Har to, 18 mnd mellom, men de er jo store nå. Uten sammenligning for øvrig ble jeg alenemamma når yngste var 2. Syns jeg ser meg selv på skolebenken i værste trassalder den tiden der. La oss kalle en spade for en spade; det er pyton og så intenst og søvnlølst så det nesten klikker i perioder. Trodde oppriktig jeg var gal til tider. He he……nå var jeg grei. Uff, ikke stygt ment, og jeg ser jo hvordan dere koser dere sammen. Dere er en herlig liten gjeng. Flotte bilder av deg, du så vakre øyne. Og gutta dine er til å spise opp. Ønsker dere ett godt nyttår med mye gøy og sprell. For det er jo heldigvis så mange av de øyeblikkene også. For 2019 ønsker jeg at du gir mere faan i de sure og fortsette være deg selv og vise oss hva du står for. Stå på. Samme hva. Heier på deg.