De siste årene har vi i økende grad sett flere kritiske røster til bransjen jeg selv er en del av. Det har spesielt vært mye fokus på ihjelsponsede “Insta-mums”, og flere store profiler har i løpet av de seneste årene satt både disse samt mammabloggere på dagsordenen. Og jeg tror faktisk vi trenger det.

På tross av at jeg ofte nikker anerkjennende gjennom kronikker om dette temaet, som ofte skriker høyt om hvor galt det er med ihjelsponsede mammabloggere og instagram-mammaer, kan man på en side spørre seg selv om vi ikke alle ville ha takket ja til sponsede barneprodukter i form av vogner, garderobe eller babyseng – fordi det utvilsomt er en økonomisk kostbar affære å få barn. For det er det jo! Personlig har jeg aldri takket ja til noe særlig spons i det hele tatt – men klarer jeg å forstå at det er fristende? Absolutt! Men nå er det ikke selve sponsingen som er kjernen av problemet her, men det at mange bloggere og såkalte “Insta-mums” flittig viser frem sine barn i sponsede omstendigheter og sponsede klær – for å reklamere for ulike kjeder og merker.

Tror jeg foreldre, mammabloggere, og andre store foreldre-profiler på sosiale medier sitter og gnir seg i hendene når de får tilbud om spons de kan tjene på – og tenker med seg selv hjemme i stua at NÅ, dere, skal det jammen meg endelig tjenes litt på barna vi har fått? På absolutt ingen måte.

Kall meg naiv – men jeg tror ikke det finnes veldig mange mennesker som systematisk og kynisk utnytter sine egne avkom for noen ekstra kroner i kassen. Betyr det at jeg mener at spons i hue og ræva er etisk riktig når barn blir brukt som reklameplakater? Nei, på ingen måte.

Rett skal være rett: Og det må nevnes at jeg for 3 år siden gjennomgikk et kommersielt samarbeid hvor det ene barnet mitt vært involvert – det var for øvrig ingenting annonsøren krevde at jeg skulle gjøre – men som jeg gjorde på eget initiativ. Jeg tenkte ikke noe over problematikken i å gjøre det – derfor er jeg glad for denne debatten har kommet opp og frem nå, slik at det kanskje enda flere blir bevisste. Jeg tror det er lett å havne litt i fella med å ta i mot alt av spons og at man kan tenke at å legge ut et bilde på sosiale medier i gjengjeld ikke er noe å ta på vei for – spesielt om man er ny i influencer-bransjen. Med det sagt: Å takke ja til et slikt kommersielle samarbeid er virkelig ikke noe jeg ville gjort igjen. Når jeg ser det i etterpåklokskapens lys er det faktisk noe jeg vil si at jeg ikke en gang synes er greit!

De gangene jeg har fått spørsmål om å gjøre et betalt oppdrag med sponsede barneklær, barnemøbler, you name it, i ettertid, hvorpå annonsør krever at jeg bruker barna mine i kampanjen – så takker jeg enkelt og greit bare nei. Det har jeg gjort flere ganger, og jeg ønsker absolutt ingen kred for det.

Jeg tror det er viktig å skille mellom hva man selv synes er innafor, og hva som barnet eller barna dine synes er innafor når de en gang vokser opp. Jeg sier gjerne rett ut helt ærlig at det ikke ville gjort meg noe som helst om mamma la ut bilde av meg i en sponset barnevogn og la ut det da jeg en gang var liten for å få en gratis vogn. Ei heller om hun hadde fått sponsede barnemøbler til rommet mitt, og la ut noen bilder i bytte mot det på sin egen blogg, den gang da jeg var liten. Men jeg kan ikke si det samme om barna mine, for de ikke er meg. De er egne individer, og jeg kan ikke garantere at de har samme tanker og meninger som jeg har. 

Enkelte av mammabloggerne som har blitt dratt frem som de verste eksemplene i saker som rører ved spons og “insta-mums” og som bruker mange bilder av barna sine i kampanjer hvor de for eksempel skal fronte barnevogner, svarer kritikken med at de ønsker å dele tips og råd til feks barneutstyr fordi de hadde satt pris på denne informasjonen selv. Jeg sier ikke at jeg ikke klarer å tro på at bloggere som fronter en spesielt barnevogn virkelig har skrevet et ektefølt reklameinnlegg og virkelig mener at den aktuelle vognen er det beste tipset de kan gi følgerne sine. For jeg vet at når man har en stor blogg, kan man i stor grad velge og vrake når det kommer til annonsører – det også når det gjelder aktører som selger barnevogner. Det jeg ikke forstår, er hva som er så vanskelig med å ikke inkludere barnet sitt i annonsen. Skal du markedsføre ting, i dette tilfellet en barnevogn – kan du da vitterlig gjøre det minst like bra uten et sovende barn i den!

«Å bli gravid når man er en stor profilert person på sosiale medier, er som å bli kommersielt gjenfødt» antydet Morten Hegseth i et debattinnlegg om temaet, som gikk som en farsott på nett for et par år siden. Han har helt rett – for å få barn, og det påfølgende familielivet, fenger og skaper interesse av den grunn at det er noe som angår mange av oss. Noe annet som også angår mange av oss, er spørsmålet om det er etisk riktig at barn skal være med på å reklamere for ting på vegne av foreldrene sine på sosiale medier – før de i det hele tatt er i stand til å forstå hva ordet reklame betyr.