Jeg står på kjøkkenet og Fredrik sitter ute i stuen. “Kan du komme og hjelpe til med å lage middagen?” spør jeg mens jeg samtidig strekker hodet innenfor soverommet vårt hvor begge guttene sover. Klokken er omtrent 20.00 på kvelden og vi planlegger som vanlig en sen middag. Når Fredrik er halvveis på vei inn til kjøkkenet hvor jeg står, så hører vi gråt fra soverommet og Noah er våken. Igjen.
Fredrik går for og hente han mens jeg begynner på maten vår, og han setter seg i sofaen med Noah på fanget for å se om han sovner. Litt etter litt sovner han igjen, denne gangen på brystet til Fredrik, og jeg spør om Fredrik vil komme og hjelpe til med resten av maten. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg får øye på smilet han har når han ser på den sovende lille sønnen sin som sover på brystet hans ute i stuen. “Ja, jeg skal bare legge Noah i sengen sin igjen” hører jeg fra ute i stuen.
3 minutter går. 5 minutter går. 10 minutter går. Ingen Fredrik, og det er helt stille der ute. Jeg går med raske skritt ut til Fredrik før jeg utbryter “Kommer du snart eller, jeg-” og lenger kommer jeg ikke før jeg ser at Fredrik har sovnet han også!
Ble helt forelsket i synet ♥
Hei. Det der er nå et gammelt bilde 😛
Oi, du er jammen observant 🙂
Det stemmer 🙂 Noen dager prioriterer jeg ikke å ta med meg kameraet over alt, og nyter bare øyeblikkene istedet.
Jeg skjønner ikke helt. Jeg undrer ofte over måten du skriver på. Det virker som du prøver å skrive en novelle fremfor å faktisk fortelle om reelle hendelser. “Kommer du snart eller? Jeg…Og så så jeg at han har sovnet der. Blir helt forelsket i synet”.
25.feb 2016 skrev du noe som “jeg strekker hodet inn hvor fredrik er med barna og roper: kommer dere snart eller? Jeg… Og så ser jeg at han har sovnet der. Blir helt forelsket i synet”.
Samme overskriften også :p
Sikkert mulig at det skjer flere ganger, men du skriver det som om du aldri har postet samme innlegg før og dette har du gjort før og fått tilbakemeldinger på før også..
Jeg føler egentlig at jeg skriver slik jeg alltid har gjort, men om dere ikke liker måten jeg forteller om hendelser på kan jeg sikkert jobbe med dette 🙂
Har blogget i 5 år i oktober, så det skal ganske godt gjøres å ikke skrive om noe eller nevne noe som aldri har blitt nevnt tidligere – men stort sett synes jeg at jeg mestrer det greit. Det å finne på nye ting, altså. Noen ganger skjer det koselige ting som jeg tror andre småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i, og da ønsker jeg gjerne å skrive om det selv om jeg kanskje skrev om noe lignende for 3-4 år siden – og det synes jeg er helt OK. For meg blir det å re-publisere et gammelt innlegg noe annet – det har jeg fått tilbakemeldinger på og absolutt tatt til meg 🙂
Selvfølgelig kan man skrive om samme tema flere ganger, men dette ville faktisk gått som plagiat om det var en eksamen, såpass likt er det.
Det er ikke det at jeg ikke liker måten du skriver på, men det blir så falskt på en måte – spesielt når du bare kopierer (99%) av eldre innlegg.
Er ikke dette et gammelt innlegg ? Føler jeg har lest det før <3 fint er det uanset
Det stemmer – Ble publisert noe lignende i 2016, så da har du jammen meg fulgt meg lenge <3 Så koselig!
Når det ligger bilder av barna ukentlig, så behøver man ikke være særlig observant for å se når det ligger gamle bilder på bloggen…
Hei hei!
Bilder som i hovedsak er tatt bakfra (Dvs: bakhoder etc) blir det lagt ut ukentlig ja, men ikke ansiktsbilder. Er jo da ganske naturlig at man legger merke til at barna blir eldre, tenker nå jeg…