I dag tidlig våknet jeg av at jeg hikstet og gråt. Jeg drømte at Fredrik døde (!!) og var helt fra meg av fortvilelse. Vanligvis når jeg har så livaktige drømmer, så pleier jeg raskt å forstå at jeg drømmer i drømmen, og så er det liksom greit. Men neida, jeg var helt overbevist om at barna og jeg aldri kom til å se Fredrik igjen. Helt grusomt!

Så gjett om jeg er nyforelsket og bittelitt glad i han nå, da. Var så lettet da jeg våknet at jeg ikke har ord dekkende nok til å beskrive det. Akkurat nå besøker barna og jeg litt familie, nå som tiltakene tillot det, så i morgen når jeg kommer hjem igjen til Larvik skal jeg gi Fredrik verdens største klem og prise meg lykkelig over at jeg har han. Føler nesten jeg har fått en wake-up call. Ikke at jeg ikke er flink til å sette pris på han ellers altså, for det vil jeg virkelig si at jeg er. Men likevel, jeg innser nå at jeg virkelig ikke vet hva jeg skulle gjort uten han.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Av og til kan jeg tenke at jeg skulle ha delt mer av dagliglivet vårt slik at dere kunne sett hvor flink han er både som pappa og samboer. Han står opp med barn for at jeg skal få sove mye oftere enn jeg står opp i helgene, han rydder og vasker tidvis mer enn meg hjemme, og de dagene jeg har mye lekser og øving til vurderinger legger han opp dagene så han skal få funnet på mye gøy med barna våre så lenge. Jeg får mye skryt for både gode karakterer på skolen, mange “hvordan får du det til”-kommentarer med tanke på kombinasjonen av skole, jobb og barna mine, men sannheten er at jeg ikke tror jeg ville klart det uten han. ♥