MINE TANKER OM JODEL

Tenkte jeg skulle dele noen tanker om noe jeg får en del spørsmål om: nemlig Jodel og andre former for arenaer hvor alle kan skrive hva de vil: kanskje spesielt om bloggere. Jeg svarte kort på dette på forrige ukens spørsmål, men tenkte jeg skulle skrive litt mer om hva jeg tenker rundt dette siden dette tydeligvis er noe en del lurer på.

I motsetning til flere andre bloggere er jeg ikke motstander av verken anonymforum eller Jodel. Og selv om jeg kan forstå at noen bloggere stenger kommentarfeltene sine om de får mye kritikk, så er ikke det noe jeg kunne tenke meg å gjøre selv. Jeg tenker følgende: Jeg kan stenge dere fra å kommentere på bloggen. På Snapchat. På Instagram. Men jeg kan ikke stenge dere fra å gjøre dere opp en mening om det jeg gjør, bloggen min, og hva jeg deler – og skrive det andre steder, så da er jeg jo i grunn like langt. Det jeg har problemer med er alt som skrives på ulike fora som ikke er kritikk eller på noen som helst måte konstruktivt. At folk mener noe om deg som person når man selv velger å være offentlig burde jo absolutt være innafor, men å være direkte slem med andre mennesker kan jo ikke akkurat rettferdiggjøres.

For å være helt ærlig synes jeg det er utrolig ubehagelig å se navnet mitt dukke opp på feks Jodel de gangene jeg tidligere har sett det, jeg er overhodet ikke vant til det, og det kommer jeg nok heller aldri til å bli. Da må jeg minne meg selv på at jeg faktisk selv har valgt å skrive blogg og dele livet mitt, og så kjennes det omsider ganske greit ut. For min del er det uproblematisk at andre kritiserer meg, uansett hvor de velger å gjøre det. Men at man likevel tar seg bryet til å være høflig og ikke spydig i tonen sin når noen skriver om meg, er noe jeg setter veldig pris på.

Og så vil jeg bare ha det sagt at det fortsatt overrasker meg like mye at andre offentlige personer som både velger å være, og ønsker å være i rampelyset, absolutt skal ha seg frabedt all kritikk! Hvorfor det? Her blokkeres det over lav sko, og jeg undres hvor lange blokkeringslister enkelte influencere har, som blokkerer alle som mener noe annet enn dem selv. Jeg tror kritikk er sunt, og har null problem med å ta til meg berettiget kritikk. Det eneste jeg har et problem med, rent bort sett fra hets selvfølgelig, er rykter og spekulasjoner.

Det som forundrer meg mest er egentlig ikke ryktene og spekulasjonene i seg selv – for det oppstår jo naturligvis, og for de som er størst i denne bransjen er det kanskje uungåelig at rykter spres. Det som forundrer meg mest er hvordan såpass mange tilsynelatende oppegående mennesker bare sluker alt de får høre rått uten å stille et eneste kritisk spørsmål til hvor denne informasjonen kommer fra, eller i det hele tatt tenker noe om hvorvidt det er særlig sannsynlig.

Det er tydeligvis veldig enkelt å tro på stygge rykter om andre mennesker, men å tro på at de samme menneskene faktisk gjør noe bra – nei, det er ikke like enkelt, gitt. Hadde det bare vært det.

Jeg kan ikke og vil heller ikke bruke bloggen min til å sitte å forsvare meg dagen lang, selv når jeg ser det blir skrevet ting som verken er sant eller særlig koselig – for det er ikke formålet med bloggen min, og jeg ønsker ikke at bloggen min skal være en slik arena. Selv om jeg er klar over at den tidvis har vært det, fordi jeg har følt et behov for å forsvare meg. For jeg er mer enn gjerne ærlig om at det kan være vanskelig av og til, å se ting som skrives. Spesielt når disse ryktene omhandler mennesker som jeg er glad i, de rundt meg. Og at det frister å oppklare saken gjennom bloggen når jeg ser fra utsiden at det bare er en stor misforståelse.

Jeg opplever ofte at mange ser det de vil se, og tror på det de vil tro på. Og så slår jeg meg på en måte litt til ro med det. De som har bestemt seg for at de ikke liker meg kommer ikke til å like meg uansett hva jeg gjør eller ikke gjør – så jeg har heller fokus på å være mottakelig for kritikk og å være åpen til alle som kommer med innspill til hva jeg deler. Og selvfølgelig å lage bra innhold til de som følger meg og synes jeg gjør noe bra♥

Hovedfokuset mitt per nå er jo skole og utdanning, og forhåpentligvis være til inspirasjon for andre unge mennesker som får barn, og som får høre det samme jeg fikk høre: Du kommer deg aldri noen vei, du kommer aldri til å få deg utdannelse, og å bli ledd av når man er åpen om ambisjoner. Jeg tror det er viktig å være raus med hverandre og heie på hverandre, så jeg prøver å være den endringen jeg selv gjerne skulle sett.

Så for å runde av: Neste gang du hører eller leser noe om noen, uansett hvem det er: Det er lov å være kritisk. Det er lov å stille spørsmål. Du er ikke pliktet å tro på alt du hører.

Man kan faktisk velge å tenke litt selv, også.

1 kommentar
    1. Bra du ønsker å være til inspirasjon og alt handler om hva man vil uansett alder. Jeg selv var 17 år når jeg fikk mitt første barn, og 20 år andre gang. Jeg gikk første Videregående men gjennomførte to mnd før termin og kom tilbake på skolebenken etter et år med permisjon, og ble lærling – ble gravid tidlig i prosessen der og gikk til tre uker før termin og tilbake å gjennomførte etter et år i perm, ble helsefagarbeider med to små barn. Med 100% jobb i turnus kveld/dag arbeid. Nå er jeg ferdig med påbygg og skal gå sykepleien til høsten. Med skolebarn og barnehage gutt! Alt går 💪🏽

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg