Hei dere, og riktig god lørdag♥

Har fått tilbrakt masse tid med barna og kost oss hittil i helgen, noe som er helt fantastisk. Likevel må jeg innrømme at jeg aldri har følt meg så sliten som nå. Jeg merker at det sitter så utrolig langt inne å innrømme? Uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg er sikkert redd for å fremstå som klagete og at jeg ikke tåler så mye, men sannheten om å være så sliten er vel at man egentlig har tålt mer enn man burde. Denne uken har det nemlig gått i ett: Har øvd til historievurdering neste uke, jobbet mye med skolen generelt egentlig, planlagt bursdagen til størstemann, hatt barna alene når Fredrik har jobbet overtid før han brått ble syk (ikke koronarelatert) og jeg dermed plutselig ble alene med barna, noe som i grunn ikke passet verre da jeg hadde en viktig norskvurdering, satt oppe og jobbet til tre på natta, og barna våknet like over fem på morgenen dagen etter når jeg måtte levere oppgaven samme dag. Da kjenner man at man lever for å si det sånn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Verdens herligste guttene mine. Men jeg kjenner nå etter denne uken at jeg ikke skal ha flere barn, det kan jeg i aller høyeste grad bekrefte. To barn holder. Haha!

Kjenner i etterkant hvor ekstremt takknemlig jeg er for Fredrik (ikke bare fordi han er en superpappa altså!) men det er sånt man kjenner på kanskje spesielt når ting er litt tyngre enn ellers, slitsomme netter, å være så trøtt at du er kvalm og øyenlokk som føles som limt sammen og den pakka der.

Så nå skal jeg bare bruke resten av helgen på å lade opp til ny uke, spiste god mat og ta igjen tapt søvn. Gleder meg masse til ny uke med litt fysisk skole og noe som minner om en vanlig hverdag♥ God helg alle sammen!