God ettermiddag, alle sammen! Her i Larvik er det et helt nydelig vær i dag, og nyter vi. Det var virkelig helt herlig å våkne opp til det, spesielt etter at Noah ikke ville sove før det ble ganske sent i går kveld. Han har veldig snart fått begge tennene nede, og det har skjedd på så utrolig kort tid! Begge barna sover stort sett natten gjennom nå, og det er veldig fint. Jeg må jo si at jeg føler vi har hatt vår andel våkennetter, så det føles litt godt at de begge er inne i en god rutine enn så lenge hvert fall!
Det var noen lesere som ville se flere familiebilder, så vi tok et sammen i går. Min lille familie som jeg er så glad i!
Så, ellers har vi kost oss mye i dag. Startet dagen med verdens herligste smil fra lille Noah også, så dagen alt i alt kunne ikke blitt så mye bedre! Fredrik var ute et tur i går kveld med noen venner, så akkurat nå ligger han og sover litt samtidig med Noah. Haha, de var så fine der de lå mens jeg kikket inn til dem i stad. Vi skal gå en tur ned på bryggen litt senere i dag, noe som blir helt herlig i dette fine været!
Jeg tenker egentlig at vi kan gjøre det nå snart, så jeg bør vel snart vekke Fredrik, så kan Noah sove videre i vognen sin mens vi går! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes igjen snart ♥
Herregud så mye tyn jeg fikk da jeg i forrige uke postet bilde av meg selv fra da Leo var 4 måneder gammel og man kunne se litt av magen min – det var for øvrig mange varmegrader og jeg gikk i shorts og magetopp. Ikke ble det mindre rabalder da jeg postet bilder av meg selv fra 2013, i et blogginnlegg om en samtale mellom Fredrik og meg. På ett av disse bildene kunne man vel så vidt skimte magen min – og siden jeg tidligere har gått hardt ut mot mødre som ved tidligere anledninger har publisert bilder av kroppene sine poserende på barselavdelingen etter å ha nylig fått barn – så er jeg visst vanvittig dobbeltmoralsk. Forstå det den som kan, for det gjør virkelig ikke jeg.
At jeg går hardt ut mot mødre som poserer i undertøy få dager etter fødsel og publiserer bilder av dette på sosiale medier, og med det bidrar til et økt fokus på kropp blant nybakte mødre og gravide, er ikke det samme som at jeg forbyr og hater alle som skulle lagt ut bilde av seg lettkledd. Jeg stiller spørsmål omkring hvor det behovet for bekreftelse kommer fra, men jeg hater ikke. Ikke er jeg sjalu heller. For det går faktisk an å stille seg kritisk til noe uten å være sjalu, jeg tenker egentlig at det er sunt å være litt kritisk.
Det å fjerne det ekstreme fokuset på å være “fit” bokstavelig talt rett etter å ha satt barn til verden er noe jeg virkelig er engasjert i, for jeg vet hvor sårbar man er når man akkurat har fått barn. Jeg vet at det at mange mamma eller livsstil-bloggere har et stort fokus på kropp etter graviditet og fødsel påvirker mødre der ute, enten man som blogger vil innse det eller ei. Og spør du meg er det en helt sinnssykt ting å ha fokus på når du akkurat har fått møte babyen din. Babyen ligger i bakgrunnen mens mamma poserer i undertøy foran speilet for å vise seg frem på sosiale medier, liksom.
Når det er sagt går det faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg mener ikke at vi skal gjemme bort kroppene våre, at bloggere skal tulle seg inn i ullpledd på stranden når de er på ferie fordi de er livredde for å poste bilder av kroppene sine, og at vi aldri skal snakke om kropp, jeg mener bare at jeg ikke tror at å dele bilder av kroppen sin rett etter man har fått barn egentlig bidrar med noe som helst som er positivt.
Når det kommer til det at jeg har blitt kalt dobbeltmoralsk på grunn av de nevnte bildene: Kan et bilde hvor man kan skimte deler av magen min tatt for 3 år tilbake i tid uansett sammenlignes med at nybakte mødre poster helfigur-bilder av kroppene sine hvor de viser seg frem rett etter å ha fått barn? Er det virkelig å være dobbeltmoralsk, og er det sammenlignbart?
Nå har jeg vært 2 år i denne bransjen, og det er ikke rart bloggen min har tatt den retningen den har gjort – med at jeg nesten ikke tør å dele egne meninger lenger. Uansett hva man mener, så er det noen som mener det er feil og at du er dobbeltmoralsk og hyklersk. Legger du ut bilder av deg selv lettkledd? Grusomt. Tar du avstand fra å legge ut lettkledde bilder av deg selv? Ja, da er du hyklersk bare man ser så mye som en centimeter av en arm på et bilde du publiserer i en senere anledning. Grusomt det også. Damned if you dont, damned if you do.
Jeg tror dette skremmer mange fra å tørre å ytre meningene sine, for man kan faktisk ha flere tanker i hodet samtidig til tross for at man har tatt et standpunkt som man står ved. Det betyr ikke at man er dobbeltmoralsk, det betyr bare at man evner å se nyanser og at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre.
Hei dere! Nå har alle gjestene dratt, og vi sitter igjen med en rimelig fornøyd 2-åring som har fått alt han kunne ønske seg og litt til i dag. Det er så fint å se at han blir så glad for selv den minste lille ting, som i dag da han ble så glad for et bursdagskort med en bil på.
Vi har hatt en så fin feiring i dag! Leo har kost seg masse med kaker, gaver og kjente fjes – og det samme har vi. Vi ble ferdige i siste liten med all pyntingen, men det gikk akkurat, og jeg synes det ble veldig fint! Leo var spesielt begeistret for alle ballongene! Foreldrene mine og en av søstrene mine kom til Larvik i går og var selvfølgelig også med på feiringen, det var noen fra familien til Fredrik og min som ikke kunne komme i selskapet i dag, men vi har allerede hatt en liten feiring med de i forkant av 2-års dagen til Leo som også var vellykket!
Jeg legger ved bilder av det flotte selskapet vi har hatt i dag, og ønsker dere alle sammen en riktig fin lørdagskveld!
For en start på helgen! Nå er alt klar til den fine dagen i morgen – og bursdagsselskapet til Leo. Leo har fått så mye fint allerede i anledning 2-års dagen sin, senest i dag fikk han ny seng av mine foreldre. En utrolig heldig liten gutt er han uten tvil, og det skal vi selvsagt lære ham å verdsette!
Jeg er helt sikker på at om han hadde forstått at vi skal feire ham i morgen, så hadde han gledet seg noe helt utrolig. Han er veldig sosial av seg og glad i at det skjer ting. I den alderen han er i nå, så er det nemlig litt vanskelig å begripe rekkevidden av hvor mye han forstår, selv om han snakker mye og er veldig «med» – men jeg vet at han trolig skjønner mye mer enn hva vi kanskje tror. Han overrasker oss stadig vekk! Han er så glad i alle menneskene han har rundt seg, og viser det på så mange fine måter. Jeg har ordnet og planlagt en god stund, og både Fredrik og jeg har sett frem til selskapet hans. Nå håper vi bare den lille sjarmøren får et flott selskap, omringet av mennesker som er glade i han!
Noen ganger får jeg litt sjokk av innse at dette er livet mitt nå – og at jeg har to egne barn. Det høres sikkert helt sprøtt ut for dere som har fulgt meg lenge og gjerne også gjennom begge graviditetene mine. Men av og til kan jeg faktisk få den følelsen. Det føles nesten ut som om at jeg henger litt etter, og at det ikke har gått helt opp for meg enda. Og eldstemann fylte jo 2 år i går, så det sier jo i grunn sitt. Haha! Jeg er ikke bare blitt mamma, jeg er det for resten av livet mitt også. For alltid!
Dere vet at jeg prøver så godt jeg kan å ikke angre på så mye ting jeg har gjort, eller ting som på grunn av mine valg har hendt tidligere. Her om dagen fikk jeg nemlig spørsmål om det er noe jeg angrer veldig på. Og det er det faktisk, for jeg som alle andre har gjort ting jeg angrer på.
Det er mye jeg kunne tenkt at jeg angrer på – men det jeg kanskje har konkludert med at jeg har angret aller mest på er å tillate meg å bli overkjørt av andre, og det å la andre menneskers meninger få innvirkning i hvordan jeg har det. Det at jeg lot meg påvirke av andre, og resultatet av det noen ganger kunne være at jeg følte meg som en dårlig mamma, fordi jeg var ung. Man kan si mye rart om meg, men en dårlig mamma har jeg aldri vært.
Jeg sier “Angret” fordi jeg ikke gjør det lenger nå. Jeg fortjener å leve uten anger, det burde alle – selv om det er mye enklere sagt enn gjort. Jeg tror at når man sitter i den situasjonen at man angrer veldig på noe, så har man i hovedsak to muligheter. Man kan tenke at det er kjipt at man gjorde det, men at det er i fortiden, og deretter komme seg videre. Eller man kan dvele over fortiden og stadig vekk tenke over det du angrer på.
For til tross for at jeg også har gjort noe jeg angrer på i dag, faktisk opp til flere ting, så kan jeg ikke tenke på det i all evighet. Man må komme seg videre. Det er i fortiden, og noen ganger kan fortiden være både kjip og vond – men det er fortsatt i fortiden, og fortiden får man aldri gjort noe med. Det er kun fremtiden man kan forandre!
Hei dere. Nå går bursdagen til Leo mot slutten, og vi har hatt en fantastisk dag med ham. Vi har lekt masse, Leo har fått mange fine gaver, men viktigst av alt masse kjærlighet, kos og vi har skapt gode minner. Han har vært så glad og fornøyd, og det er ingenting som betyr noe mer for meg som mamma enn å se akkurat det. Han sovnet rett og slett på et blunk da han ble lagt i sengen sin, like etter lillebror. Så han var nok ganske sliten etter dagen også, og etter alle morsomheter.
Til tross for at det har vært en så fin dag, kan jeg likevel si at det har gjort vondt i hjertet mitt i dag – etter terrorangrepet i London ble kjent. Det gjør fysisk vondt, det stakk i brystet mitt da det dukket opp på nyhetene, og tårene sitter litt løst når jeg kjenner hvor urettferdig verden er. Tidligere i dag da Leo var i barnehagen, dukket det opp en artikkel i feeden min på Facebook. En tobarnsmamma som var på vei til å hente barna sine på skolen, var en av de drepte etter terrorangrepet. Hva skal man egentlig si til noe sånt? Jeg blir helt tom for ord, for det er ingen ord som er dekkende nok. Ordene kan aldri måle seg med følelsene man sitter med.
Oftere og oftere blir jeg påminnet om hvor lite som skal til for å endre alt. Livet er så utrolig skjørt, bare det å være vitne til det er så vondt. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan etterlatte og berørte må føle det. Men vondt gjør det, så vondt at det konstant ligger i bakhodet, selv når man ikke en gang er involvert selv.
I dag har jeg kjent på mye glede på grunn av Leo sin fødselsdag. Smilet hans har fått meg til å smile. Men tankene har vært der, for jeg har også kjent på en helt enorm følelse av urettferdighet, og hatt en forferdelig klump i magen. For i England så er det to barn som har en mamma som aldri kommer hjem igjen.
Gratulerer så masse med dagen til verdens beste og fineste gutt, storebror og gledesspreder! Leo er 2 år i dag, og vi har sørget for at han fikk den beste starten på dagen som han kunne ha fått. Jeg stelte i stand en skikkelig bursdagsfrokost bestående av hvetebolle med nonstop og melisglasur, kanelknute, og en liten juiceboks med sugerør. Leo var strålende fornøyd, og smilte og koste seg masse der han satt!
For to år siden ble jeg mamma for aller første gang til denne gutten. Akkurat nå for 2 år siden var ikke Leo 30 minutter gammel en gang. Jeg husker det virkelig som om det skulle vært i går! Den nydelige lille babyen, har blitt til nydelige Leo som er så full av energi og glede. Han er så stor, men samtidig så liten.
Det var tydelig at Leo synes det var veldig stas å ha bursdag, og han trippet fryktelig fornøyd avgårde til barnehagen med pappaen sin i dag tidlig etter den lille feiringen vår. Han har allerede fått mange fine gaver, selv om jeg er veldig bevisst på at det selvfølgelig ikke er det som betyr mest – og han synes det var over gjennomsnittet morsomt å åpne gavene og å rive av papiret. Haha!
Vi er så stolte over den fine gutten vår. Vi har allerede planlagt litt av resten av dagen, vi skal dra å hente han litt tidligere i barnehagen for å ta ham med på lekeplassen, og spise bursdagsmiddag sammen. Vi skal gjøre dagen hans fantastisk for ham.
Jeg synes det er litt skummelt, og kanskje litt rart å åpne meg sånn som dette. Jeg er veldig trygg på meg selv i mammarollen, men som jeg har sagt til dere tidligere, så er jeg ikke bare mamma – jeg er jo en 18 år gammel jente også. Det hender at jeg får høre at noen av de som leser bloggen min glemmer alderen min, og det velger jeg å ta som et kompliment. Det er faktisk ganske lett for meg å glemme også, spesielt ettersom den jeg er utenom mammarollen gått litt i dvale nå som de siste 6 månedene har vært så preget av at jeg har hatt baby! Nå fremover skal dere også få bli bedre kjent med meg, og ikke bare hvem jeg er som mamma, eller andre ting omkring mammarollen.
2 TING JEG LIKER
Å ha et så behagelig forhold til noen at man kan være helt stille uten at det blir kleint eller ubehagelig. Å sove til langt på dagen!
2 TING JEG IKKE LIKER
At jeg er så sinnssykt avhengig av mobilen min. Det er nesten skummelt å føle seg så avhengig av noe! Spesielt om du klarer å ødelegge mobilen din annenhver måned, slik som jeg gjerne gjør. Falske mennesker. Eksempelvis at noen snakker dritt om noen til meg, for å så være bestevenninna til vedkommende dagen etter.
2 FAKTA OM MEG
– Jeg har fregner som jeg sminker vekk hver eneste dag. Når jeg forteller det til folk så tror de ikke på meg, men det er sant. – Jeg sier gjerne ting ganske rett ut, er ikke redd for å si i fra, og er ganske utadvendt. Jeg er ikke sånn at jeg snakker fra levra hele tiden, men jeg er ærlig og ikke redd for å stå opp for meg selv.
2 TING JEG ØNSKER MEG
– Sydentur. Fredrik vil ikke dra til syden med to små barn (Forståelig nok altså, men det stopper ikke meg) så jeg får dra med meg noen andre familiemedlemmer. Flere timer i døgnet! Da hadde mye løst seg, eller i hvert fall så hadde nok mye gått utvilsomt lettere i livet mitt.
2 TING JEG BURDE
Ta billappen. Jeg har faktisk tenkt til å begynne så fort som mulig, etter å ha gitt opp å vente på Fredrik som dessverre er like treg som meg. Haha! Lære meg å gå på høye sko! Er jeg den eneste jenta som ser ut som en nyfødt kalv når jeg skal gå på skikkelig høye sko? Haha, jeg burde kanskje ha lært meg det?
2 TING JEG ER FLINK TIL
Jeg vil påstå at jeg er flink i jobben min, men slik tror jeg det er fordi jeg er så glad i jobben min! Å gi råd! Hadde jeg bare vært like flink til å følge dem selv. For det er nemlig ikke like lett!
2 TING JEG IKKE ER FLINK TIL
Å rekke tidsfrister, jeg har også en tendens til å være litt sen til avtaler og treg til å svare på meldinger.. Jepp, jeg er en sånn irriterende person. Sorry! Å legge meg tidlig. Jeg tror aldri jeg har lagt meg tidligere enn klokken 01:00. Like trøtt hver morgen, men jeg lærer tydeligvis aldri. Haha!
2 TING JEG SKAL I SOMMER
Tillate meg ha litt mer fri, og få tatt igjen litt tid til å være meg ved å dra ut med venninner. Nyte hvert sekund, smile masse, blogge masse, og gjøre det beste ut av hver dag.
3 TING JEG GLEDER MEG TIL
Jeg gleder meg til så utrolig mye. Det er en god egenskap jeg har – jeg gleder meg til små ting som andre kanskje bare ser på som en del av hverdagen. Jeg gleder meg veldig mye til kjøpe masse nye klær til sommeren. Kan nesten ikke vente!
2 TING SOM GJØR MEG AVSLAPPET
Trening tidlig om morgenen eller joggeturer ute. Å se serier i senga på late dager i pysjen.
2 TING SOM STRESSER MEG
At jeg føler jeg holder på å bli gammel. Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik – men sånn er det i hvert fall. Alt! En av mine verste sider tror jeg, jeg blir så vanvittig stresset, og får i tillegg helt noia av at jeg blir stresset. Fredrik er en skikkelig rolig type, så han blir jo stresset av meg og prøver å roe meg ned. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, haha..
Jeg har hatt en så utrolig god dag i dag, og håper virkelig dere har hatt det samme. Ønsker alle lesere en fin kveld videre!
Hei dere! Leo sin 2-års dag nærmer seg virkelig nå. Selskapet blir jo holdt til helgen, men Fredrik, Noah og selvsagt bursdagsbarnet skal ha en liten feiring med bare oss på dagen hans. Pannekaker står på menyen, og jeg har planlagt bursdagsfrokost til den lille, store (snart) 2-åringen!
Dere vet jo allerede at jeg tar bursdager veldig høytidelig. Jeg tenkte å vise dere en liten sniktitt på pynten til bursdagsselskapet hans. Fredrik og jeg gleder oss veldig mye til å feire Leo med venner og familie, og jeg gleder meg også til å vise og dele dagen med dere. Tenk at det er et helt år siden 1-års dagen hans, da var jeg jo gravid – og i år skal lillebror også få være med på feiringen.
Alt er faktisk i skjønneste orden. Ikke at det er noen bombe at jeg har planlagt en god stund allerede, men jeg pleier vanligvis å mangle et par ting som jeg ikke kjøper før selskapet er rett rundt hjørnet, men det har jeg unngått denne gangen! Kake er bestilt for lengst, ballonger, bursdagshatt, pynt og gaver ligger klart. Det er litt rart å innse at Leo begynner å bli så stor nå.. Den eneste tingen som ikke er klar for fødselsdagen hans, er nok meg!
I dag tok jeg et nydelig bilde av Noah (Til venstre) rett etter at han hadde våknet. Han hadde det luret smilet sitt og jeg klarte ikke å tenke annet enn “Herregud, nå ligna du på storebroren din!”
Ikke slik Leo ser ut akkurat nå da, men slik Leo så ut da han var på ca samme alder. Akkurat den tanken har jeg hatt en god del ganger tidligere også i det siste, for av og til når jeg ser på Noah, så kan det et sekund føles ut som at tiden blir skrudd tilbake til da Leo var baby. Det er helt sprøtt! Jeg har egentlig aldri syntes at de har vært helt sinnssykt like på hverandre, men spesielt når Noah ligger på ryggen og smiler det fine smilet sitt, så er han veldig lik på storebroren sin synes jeg.
Så jeg gikk gjennom minnekort og i bildearkivet mitt her på bloggen, og fant omsider et bilde fra den tiden da Leo var omkring 5-6 måneder. Ikke at det tok så veldig mye tid eller krefter altså, det er jo fordelen med å være blogger! Man har alltid bildene og minnene tilgjengelig fra veldig mange måneder tilbake. Og jeg må jo si at jeg synes det er utrolig morsomt å se at de faktisk ligner en hel del! Bildet av Leo er jo tatt med speilreflekskamera da, og det av Noah er tatt av Iphone-kamera, og så er det litt forskjell på vinklene bildene er tatt i. Men når man ser på trekkene i ansiktet – spesielt øynene og nesen, så synes jeg det absolutt er synlig at de er søsken. Og det er jo så koselig!
Jeg får likevel litt blandede følelser når jeg ser på bildene, for da blir det så alt for synlig at tiden bare raser forbi og at Noah snart løper rundt her hjemme han også. Jeg vet hvor fort det gikk fra Leo bikket 6 måneder, og frem til nå. Det er en skikkelig klisjé – og det vet jeg, men noen klisjeer stemmer jo faktisk. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne stoppe tiden litt. Det hadde vært fint, det!
