Kontakt: [email protected]

Hei alle sammen!

Jeg hentet Leo litt tidligere i barnehagen også, og han var såå glad for å se lillebroren sin og meg, og ga Noah en stor klem så fort han fikk øye på ham. Ellers har vi alle sammen vært ute på en liten tur i dag! Det merkes at det er travelt når begge to er med ut, men hva gjør vel det. Familie er det viktigste som finnes og å kunne tilbringe tid med guttene mine er noe jeg setter utrolig høyt. Det blir masse mer av det nå fremover heldigvis! Men det vet dere jo, så ofte som jeg nevner det! Hehe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Herregud, i dag tidlig våknet jeg til verdens sykeste melding. Jeg skal på ingen måte skjære alle over en kam her, men de kommer merkelig nok alltid fra middelaldrende single menn. Ja, kjære Stein-Arne på 55 år: Selvsagt vil jeg komme på besøk til deg i Gudbrandsdalen! Jeg forlater gjerne barn og samboer for å dra på besøk til deg, altså – virkelig. Du er jo tross alt… En vilt fremmed creepy fyr. Hva er det som skjer med menneskeheten?!

Jeg må innrømme at jeg vurderer å skaffe meg ny Facebook som bare er for venner og bekjente, for det har gått helt over stokk og stein det siste halvåret med tanke på meldinger fra vilt fremmede og av og til blir jeg faktisk litt redd. Dette har jeg så vidt nevnt for dere tidligere tror jeg, men jeg husker ikke hvor lenge det er siden. Jeg er klar over at jeg på en måte stikker frem hodet litt når jeg selv velger å blogge, og alt som innebærer med å drive en offentlig blogg som er lest av mange. Men jeg blir fortsatt like sjokkert og overrasket hver gang altså, det er ikke noe jeg blir vant til!

Jeg ble faktisk fridd til i fjor over Facebook, noe jeg bare måtte le av men vedkommende var helt seriøs og synes ikke det var så gøy at jeg synes det var morsomt. Haha.. Ellers er det mye gærne folk. Her om dagen ble jeg for eksempel også tilbudt penger for sex på innboksen min på Facebook, og vedkommende også begynte å ringe meg midt på svarte natta. Jeg vet jo at det i mange av disse tilfellene egentlig ikke er noe å le av, men jeg må innrømme at jeg finner mange av disse meldingene og tilfellene ganske komiske!

Håper dere alle får en super kveld videre! Det skal i hvert fall vi ha ♥

Hei dere ♥

Vi har hatt en veldig koselig, men trøtt dag! Jesus så trøtt jeg er om dagen, det er nesten ikke til å holde ut. Lille babyen min våkner ganske tidlig om morgenen, så da er det bare å komme seg opp! Jeg er veldig værsyk også, og blir faktisk helt trist av å se regn og mørke dager når vi nå er kommet til april! Det er jo bare to måneder igjen til 19-års dagen min og sommer!

Nå til sommeren er det to år siden Fredrik hadde sommerferie med Leo som da kun var et par måneder gammel, og meg. Det var hans siste fulle sommerferie, i og med at han da var ferdig med de to årene hans på videregående. Tenker på at det har gått to år siden allerede! Med små barn er det kanskje så lett å tenke at man noen ganger bare skulle ønske at tiden gikk litt fortere, fordi det ofte er krevende og hektisk. Uansett om du har ett eller flere barn. Jeg vet at når jeg ser tilbake tenker jeg bare at jeg skulle ønske jeg bare slappet av litt og ikke stresset så fælt, og at jeg satte mer pris på all tiden vi tre fikk sammen den sommeren, at jeg verdsatte de fine øyeblikkene mer, og ikke minst hvor godt jeg og vi hadde det. Livet går jo alltids videre og ting blir sjeldent akkurat slik de var, uavhengig av om man har barn eller ikke!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg må forresten bare fortelle dere noe som skjedde her om dagen. Fredrik var for første gang på lang tid borte fra jobb fordi han var syk, og vi satt i sofaen og så på Dr. Phil. Klokken hadde passert 09:00, og da var det tid for Noah sin første lur. Før jeg rakk å legge han i sengen sin, så sovnet han på sofaen mellom oss – så jeg lot han bare ligge der. Fredrik og jeg sitter bare og kikker på Noah, før han sier “Herregud, nå var han SÅ lik deg!” I eksakt samme sekund som jeg tenker det samme. Jeg ble nesten helt rørt av å tydelig se hvor lik han faktisk var meg akkurat da!

Akkurat nå sover han litt på brystet til Fredrik, og han har også satt på en eller annen fotballkamp i bakgrunnen. Nå skal jeg sette meg ned, slappe av, puste ut  – og bare tenke at jeg skal nyte her og nå litt, og de fine øyeblikkene. For det er jeg enda for dårlig til.

Håper dere alle nyter kvelden, vi snakkes senere ♥

I dag var jeg med minstemann på 6-måneders kontroll, og selv om jeg har gått til helsestasjonen helt siden 2-åringen vår var nyfødt, så oppdaget jeg ikke denne plakaten før nå nylig.

Takk, vår flotte helsestasjon! Dette er så forbanna viktig. Det er virkelig noe vi foreldre burde tenke over og ta til oss! Jeg har fått meg en viktig påminnelse i dag, og tenkte at jeg ikke var den eneste som kunne trengt den.

For denne plakaten traff meg virkelig! Jeg fikk så dårlig samvittighet, og ble egentlig litt flau over gangene jeg har svart på en tekstmelding på helsestasjonen, eller tatt telefonen når jeg skal kle på størstemann i barnehagen før vi skal gå – til tross for at det ikke har skjedd ofte. For jeg vet hvor enkelt det er å tenke at man «bare skal sjekke noe på mobilen», noen sekunder blir plutselig til noen minutter – og så dukker det kanskje opp en melding man føler man må svare på, eller så dukker det opp en telefonsamtale man føler man må ta. Det skjer, men det burde ikke skje. For det skal ikke være sånn, verken på helsestasjonen eller i barnehagen. Barna BØR være i fokus!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Før jeg fikk barn assosierte jeg stillhet med å være avslappet. Stillhet betydde ro. Nå som jeg har en 2-åring, er stillhet alt annet enn ro. Stillhet er egentlig bare et tegn på at noen (Les: Leo) holder på med noe han vet han ikke skal!

Her om dagen våkner jeg grytidlig og merker at noe er galt. Det er helt stille. ALT for stille. Jeg setter meg opp i sengen med håret til alle kanter og en bh som har sklidd ned på magen min, og kjenner at jeg lurer på hvor i alle dager Leo befinner seg. Det går noen sekunder som føles vanvittig lange hvor jeg forsøker å se rundt i rommet om han kanskje befinner seg i sengen sin, eller om han leker på gulvet foran sengen vår. Jeg prøver iherdig å åpne de igjenklistrede øynene mine som er så trøtte at jeg nesten begynner å bli i tvil om det kan være skadelig å være så trøtt, før jeg retter blikket bort på stakkars Fredrik som må være vitne til det mildt sagt uhyggelige synet jeg er så tidlig om morgenen. “Fredrik? Eh.. Hvor er Leo?” får jeg stotret frem. Leo som alltid pleier å vekke meg ved å dytte lekebilene sine langt opp i ansiktet mitt. Leo som vanligvis alltid vekker meg ved å lugge meg ut av søvnen.

I det neste sekundet får jeg en colaflaske i plast slått i bakhodet. Han har ligget pent plassert mellom de store putene våre, helt oppe ved hodeenden av sengen vår. Der var han, ja. “Glem det” sier jeg til Fredrik før jeg ler, før Leo i neste sekund utbryter i “Mamma, HER er Leo!” og peker på seg selv med håret til alle kanter og et stort smil!

♥

Hei dere!

I dag har Fredrik jobbet igjen, og han jobber til litt tidlig kveld i dag også, i likhet med i går. Som dere sikkert har lagt merke til, så har han jobbet ganske mye de siste månedene, det har jo flere av dere fine lesere kommentert av og til også. Og nå i dag kan jeg endelig avsløre hvorfor han har gjort det! Vi har begge jobbet mye de siste månedene, spesielt bloggen har jo tatt en litt annen vending. Det er fordi vi har spart ekstra mye nå til å kjøpe oss leilighet i Oslo, og etter en nervepirrende budrunde i dag fikk vi den herlige beskjeden om at vi VANT budrunden!

Grunnen til at vi flytter fra Larvik er på grunn av mulighetene med bloggen, og Fredrik sine muligheter for jobb videre – han tar resten av lærlingtiden sin på en butikk i hovedstaden, og er ferdig med lærlingtiden sin til august, og har derfor fagbrev i salgsfaget. Dermed er han klar for ny jobb fra august 2017 når vi forhåpentligvis har kommet oss på plass i Oslo

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

. I tillegg spiller det jo utvilsomt inn en del at jeg skal starte med å få tatt meg en utdannelse etter hvert, og da er utrolig gunstig å være i en by hvor man har såpass mange muligheter som det man har i Oslo! Vi ville derfor ikke vente lenger nå, slik at barna er så små som mulig, og fant ut for et par måneder tilbake at vi måtte spare ekstra mye for å få kjøpt den i tide før sommeren. Leiligheten ligger forresten et sted like utenfor Balleby.

Det har vært en vanskelig hemmelighet å holde for dere, spesielt når det er noe som er så stor som det å flytte og kjøpe egen leilighet – så jeg har lengtet lenge etter denne dagen. Selv om det selvsagt er med tungt hjerte at vi har valgt å flytte fra herlige Larvik. Vi kan jo alltids komme tilbake!

Håper dere får en fin lørdag videre. Jeg gleder meg så mye til tiden fremover!

I dag er det 1 april, og på denne dagen for to år siden hadde jeg for kun et par dager annonsert min graviditet nummer to her på bloggen. Jeg tenkte at det i den anledning hadde vært morsomt å spøke litt med dere lesere, og dro derfor en spøk om at jeg hadde vært på ultralyd og fått beskjed om at jeg ventet tvillinger.

Responsen til det var som forventet, det var ganske delt – noen synes det var ufyselig at jeg spøkte om graviditet (Enda jeg var gravid, bare med ett foster istedenfor to) og jeg minnes at noen få gikk rett på og at de synes det var gøy.

Nå de siste dagene har det dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det står at man ikke skal tulle med graviditet på 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan få barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under på at det er en oppbrukt spøk, og jeg er ikke ufrivillig barnløs – men likevel så synes jeg man skal kunne skille mellom en spøk, og det å være direkte ondskapsfull. For all del – jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spøke med alt, for det er jeg virkelig ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En direkte spøk ment mot de som sliter med å få barn hadde selvfølgelig vært noe annet – men dette er ikke snakk om et hån mot de som ikke kan få barn. Det er snakk om noen som ønsker å spøke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var støtende, så hadde det jo endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting!

Å ikke kunne bli gravid er nok fryktelig sårt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre sårt å ikke ha en mamma på morsdagen, eller å ikke ha en pappa på farsdagen. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden omstiller seg, om man tenker slik vil jo alle kunne føle seg støtt av noe. Bestefaren min er død, jeg kan ikke forvente at alle andre unngår å snakke om sin av den grunn. 

Hvordan skal denne tankegangen fungere på andre områder? Skal vi så fall unngå å offentliggjøre det om man er blitt gravid også da? Unngå å skrive at man er lei av å være høygravid også, når man sitter der en uke på overtid? Fordi det kan virke støtende for de som ikke kan få barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det være minst like støtende, om ikke enda mer.

Jeg har full forståelse for at det er vondt å være ufrivillig barnløs og at man ikke kan få barn, og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg å si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være i den situasjonen, og det kan heller ingen forvente at jeg skal kunne. Og ja, det finnes nok utallige mange andre ting å spøke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere også. 

Poenget er bare at det er så uendelig mange ting som potensielt kan være støtende eller sårende for andre å høre, alt kan virke støtende om man bare lytter etter. Sier du på tull til venninnen din at du kommer til å banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gøy å høre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du høyt at du bare haater hvordan håret ditt ser ut? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.

Jeg tenker at vi vil få det mye lettere om vi gjør det vi kan for å ikke være så hårsåre, og at vi heller ser en spøk som akkurat hva det er ment som – en spøk, og bare det.

Jeg husker hvor utrolig lei meg jeg ble da noen trodde at jeg prøvde å bli gravid med vilje med Noah, og at jeg gjorde det vel viten om at Fredrik ikke ønsket flere barn. I utgangspunktet synes jeg det er rart å tenke på den måten, «it takes two to tango» og jeg kunne uansett ikke bli gravid på egenhånd. Og at siden jeg ønsker meg flere barn i fremtiden nå og Fredrik ikke gjør det, så kommer jeg til å lure han til å bli gravid med meg. Det å lure noen til å bli gravid med seg er jo litt omdiskutert, men slik jeg forsto det her så var det snakk om å lyve om at man går på prevensjon og lignende. Man har selvsagt ansvar begge parter, spesielt om man overhode ikke ønsker å få barn – men jeg vil jo at min kjæreste skal kunne stole på meg, og at det jeg sier stemmer. Og det vet Fredrik at han kan.

Derfor hadde jeg aldri kunne gjort det mot noen som betyr så mye for meg som det han gjør. Jeg er ikke et ondskapsfullt menneske, og jeg blir ganske skuffet over meg selv som har klart å fremstille meg selv som et menneske som kunne gjort noe sånt, siden det er noen som tror det.

Er det ett tema som vi ikke har snakket så mye om her hjemme de siste to månedene, så er det å få flere barn. Ja, Fredrik vet at jeg ønsker meg flere barn i fremtiden, og jeg vet at Fredrik synes det holder med to. Begge våre meninger kan i løpet av de neste årene endre seg, og det er ingen dealbreaker for oss per nå at Fredrik ikke vil ha flere barn, og at jeg vil. Det er jo ikke akkurat aktuelt enda uansett, og jeg er fortsatt kun 18 år. Jeg stresser ikke i det hele tatt med å få flere barn nå!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg følte bare at jeg måtte skrive noe om dette til dere nå. Jeg vil at dere alle sammen skal vite dette med sikkerhet! Nå er det kveld, barna er i seng, og vi er alle sammen fryktelig klare for helg. Fredrik skal dessverre jobbe store deler av helgen, men guttene og jeg skal kose oss som bare det og håper på å finne på mye morsomt. Jeg elsker å skrive innlegg til dere fra sengekanten, og skal straks sette meg litt i armkroken til Fredrik før jeg må sove. Jeg ønsker dere alle en fantastisk helg!

Hun kikker på meg med store øyne. Som den høflige sekstenåringen jeg var, nikker jeg.

“Jeg prøver å forberede meg veldig på at det blir tøft” svarer jeg mens jeg smiler.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er nok den kommentaren jeg fikk flest ganger de gangene jeg gikk gravid. “Oi, dette kommer til å bli tøft for deg!”

Jeg tror ikke at det er en enkel sak å bli mamma uansett. Det er en helomvendig om man ikke har barn fra før (Og kanskje til og med da også), som det tar tid til å bli vant til. Livet blir snudd på hodet. Når jeg gjorde mitt aller første intervju i forbindelse med bloggen en måned før termin i 2015, så uttalte jeg faktisk at jeg skulle fortsette livet mitt som før, så lang det lot seg gjøre. Akkurat som at det kom til å bli en enkel sak, liksom. Jeg føler meg ganske naiv når jeg tenker tilbake på det, for livet blir jo ikke det samme igjen. Mitt ble ikke det. Det betyr ikke at livet ikke kan bli like bra som før, for jeg kan med hånden på hjertet si at å bli mamma har gjort meg til et lykkeligere og bedre menneske.

Likevel jeg vet at mitt tilfelle var ganske unikt, for det er jo hvert fall ingen enkel sak for noen som akkurat har nådd den seksuelle lavalder. Uavhengig av det føler jeg kanskje at jeg ble mye undervurdert når jeg tenker tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble slik, kanskje fordi det faller mange naturlig å sammenligne seg selv med andre, og når de visste at de ikke selv var i stand til å få barn tidlig, så tenkte de at det samme gjaldt andre også. Og i det tilfellet så var det meg. For meg blir det for enkelt å skjære alle over en kam, litt som å si at alle gutter er drittsekker.

Det at jeg føler jeg ble undervurdert kan jeg ikke skylde på andre. Jeg må heller ha fokus på å gjøre alt jeg kan for å få alle til å se at å få barn tidlig ikke er noen verdens undergang, og at det ikke er noen vei til å få livet sitt ødelagt. For skal man forandre noe, så må man starte med seg selv.

Opp til flere ganger så har jeg tenkt at jeg skulle så gjerne visst hvordan alt kom til å ende. At jeg ikke kom til å sitte en liten hybelleilighet på 20 kvadratmeter for alltid, og at ting ikke alltid kom til å føles like håpløst. At jeg kom til å sitte her med to nydelige barn, et flott bosted, og et utrolig fint liv. Det koster ingenting å følge strømmen, og det kan kreve alt av deg å stå alene i et valg du har tatt.

Samtidig, så er jeg glad jeg ikke gjorde det. For da ville jeg ikke ha vært så utrygg, og med det kanskje ikke blitt så sterk som det jeg er i dag!

Nå går det nok en gang mot sommer – og det har vært utrolig fint vær i deler av Norge de siste dagene. Det fine været kommer forhåpentligvis bare til å fortsette, og i den anledning vil jeg skrive en liten påminner. Det til tross for at jeg virkelig skulle ønske at å skrive dette blogginnlegget var helt unødvendig, så er det dessverre ikke det. Jeg har sett mødre som dekker til barnevognene sine med tepper flere ganger hver eneste sommer siden jeg fikk barn, og lurer på hvorfor dette enda skjer.

For jeg lurer på hvor mange nyhetssaker og artikler jeg har lest som advarer mot dette på det sterkeste, og det har i tillegg kommet frem at en barnevogn som er dekket til blir som en badstue for barnet som sitter eller ligger i vognen. Temperaturen stiger raskt, og barnet blir døsig, slapt, og overopphetet og de videre konsekvensene av dette er virkelig ikke noe hyggelige å snakke om. Før jeg leste mer om det, visste jeg ikke at konsekvensene kunne bli så store. Men små barn kan faktisk i verste fall dø.

Jeg mener ikke at noen mødre vel viten om konsekvensene dette kan medføre legger teppe over vognen til barnet sitt i sommervarmen, men det at det fortsatt skjer betyr jo åpenbart at vi trenger å snakke enda mer om det. Ikke minst trenger vi å si i fra. De små barna kan jo ikke akkurat si ifra selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet at mange nordmenn kanskje vil føle at det ikke er deres business, og jeg vil overhode ikke være noe mammapoliti, men jeg vil virkelig oppfordre alle mine lesere til å si ifra på en OK måte om dere ser noen som dekker til vognen med teppe i tiden fremover og mot sommeren! Konsekvensene kan bli så alt for store om man lar være..

Klikk gjerne på liker knappen under innlegget for å spre blogginnlegget videre!

Hei dere!

Nå tenkte jeg bare å skrive akkurat hva jeg tenker, og noe jeg har tenkt på en god stund allerede. Man kan ikke få alle til å like seg, og det har tatt litt tid for meg å akseptere. Jeg har unngått å smile med tennene fordi jeg har synes at jeg er stygg når jeg smiler med tennene, selv om den usikkerheten bunner i at jeg har fått høre at jeg er stygg når jeg smiler på den måten. Jeg har alltid vært redd for å ta i mot barnevakt og hjelp med barna fordi jeg er redd for at andre skal tro at jeg setter bort barna mine for å være ungdom, jeg har vært redd for å kle meg i noe annet enn skjorter og sorte bukser fordi jeg er redd for at noen skal mene at det jeg kler meg i ikke er fint, at jeg kler meg feil til å være mamma, og så videre..

Så i dag når Fredrik skulle ta bildene av meg, tenkte jeg bare at nå må jeg gi faen. At nå må dette faktisk ta en slutt! Å bare smile med tennene uten å tenke, og å fortelle dere at Leo skal være borte fra oss i 2 fulle dager nå, fordi vi har hatt en så vond periode i forholdet vårt nå at vi sårt trenger litt ekstra tid sammen for å finne tilbake til hverandre. 

Det må ta en slutt at jeg bryr meg så mye om hva andre skal tenke, og at jeg hele tiden skal ta hensyn på forhånd for å forsvare meg selv – ved at jeg ikke kan gjøre enkelte ting eller kle meg på en annen måte fordi det er “feil”. Å holde på slik jeg har holdt på alt for lenge nå, ved å alltid skulle ta hensyn til hva andre tenker istedenfor å bare være meg selv, er jo faktisk litt som å si “Unnskyld for at jeg er ekte”. Jeg gjør feil og jeg er menneskelig. Det er så slitsomt å hele tiden føle at jeg må unnskylde, forklare, eller ta hensyn til hva alle andre synes hele tiden. Jeg må jo kunne være meg selv.

I dag kledde jeg meg i akkurat det jeg hadde lyst til å ta på meg, uten å tenke på at noen ville synes at jeg så horete ut. Jeg har smilt masse med tennene, og jeg turte å ta imot hjelp med barna og la mamma få låne Leo 2 dager for aller første gang. Ikke minst turte jeg å skrive dette, uten å være redd for kommentarene jeg kunne komme til å få. Det er tøft for meg å være så ærlig med dere, men jeg orker det rett og slett ikke lenger. Jeg vil ikke at bloggen skal være en arena for sutring, men jeg følte det var på tide å bare si i fra nå. Jeg er jo en veldig positiv og glad jente, men jeg føler det kanskje ikke har kommet så godt frem på bloggen, og tror at ting vil bli mye bedre fremover nå! Ønsker dere alle en fantastisk søndagskveld!