HOS JORDMOR I DAG!

Har gått og gledet meg til denne dagen i så lang tid nå – I dag var nemlig første kontroll hos jordmor siden starten av juli. Hun har vært på ferie, så i mellomtiden har jeg brukt legen min om jeg har vært litt bekymret for at alt står bra til med den lille i magen.  Jeg synes kontroller hos jordmor er så utrolig koselig og givende, og jeg har heldigvis også dette svangerskapet fått en jordmor som er forståelsesfull og god, og samtidig utrolig dyktig og flink i jobben sin.


Jeg møtte også tilfeldigvis på helsesøster i dag når jeg var på vei ut fra jordmortimen min, eller – Kjempetilfeldig var det jo ikke da, siden jordmor og helsesøster er på samme sted her jeg bor, på familiesenteret vi går til. Da gikk det opp for meg at det kun er litt over en måned til 18-måneders kontrollen med Leo. Når den kontrollen er overstått i slutten av september er det jammen ikke lenge igjen av svangerskapet!

Siden det nå er under to måneder igjen til termindatoen, skal jeg ha tettere kontroller fremover. Hver andre uke, omtrent – Slik gjorde vi det også sist svangerskap! Neste kontroll hos jordmor er 1 september, dagen før jeg skal inn til Oslo for å spille inn siste del av episoden til “Kjære mamma”. Det er så fint å ha noe å se frem til ♥

Lillebror er bittelitt under gjennomsnittet når det kommer til størrelse, så som Fredrik sa i stad når jeg fortalte han om jordmorbesøket «Da får Leo i hvert fall en skikkelig lillebror, bokstavelig talt!» og det gjør han jo da. Men han er ikke liten i den forstand, han ble estimert til ca 1500 gram på ultralyden jeg var på forrige uke, han blir bare mest sannsynlig mindre enn hva Leo var når han ble født. Og Leo var jo så og si 4 kg, så det eneste ønsket vi har er at han legger på seg det han trenger, og det gjør han nok!  Vi hørte hjertelyden hans som lå på 138 slag i minuttet i dag, det er godt med liv, og det ser ut til at jeg faktisk er så heldig at jeg om en stund har to komplikasjonsfrie svangerskap bak meg!

EN LITEN GLADNYHET!

Endelig, dere!


Både Fredrik og mange av dere har lenge savnet videoblogger på bloggen min, så nå har jeg ingen unnskyldning lengre: I dag har jeg nemlig kjøpt meg et videokamera!

En liten gladnyhet for alle lesere som har savnet videoer på bloggen min. Nå var det jo faktisk skikkelig på tide!

Dette er helt nytt og veldig spennende for min del, og jeg må innrømme at jeg er litt smånervøs. Men samtidig tror jeg dette kan bli skikkelig bra, det håper jeg virkelig i hvert fall! Jeg har planlagt flere videoer i ganske lang tid nå, og jeg gleder meg til å dele litt mer med dere og å gå litt ut av min egen komfortsone. Jeg vil ikke at videoene jeg poster skal være kleine, kjedelige eller krampeaktige, så jeg skal virkelig gjøre mitt ytterste for at det blir bra og morsomt for dere å se på. I første omgang tenker jeg at svarene på spørsmålsrunden kommer på video, samt den svært etterlengtede house tour-videoen av hjemmet vårt. 


I starten blir det mye nytt å sette seg inn, men det skal jeg få til! Gleder meg allerede til å komme i gang. Og håper dere gjør det samme ♥ Nå blir det kveldskos etter en lang dag ute i fantastisk vær her i byen vår, og vi ser frem til helgen som er allerede i morgen!

DET ER SÅ HERLIG Å SE!

I dag fikk Leo et par crocs av bestemoren sin. Han smilte, løp rundt med dem, og lo, danset. Og SÅ glad som han var! Han strålte. Han kommer stadig tilbake til bestemoren sin med crocsene i hendene, og lager lyder som vi tydelig skjønner hvor han vil med: Han vil at vi skal ta dem på ham så han kan løpe rundt med dem enda mer!

Tenk å bli så lykkelig over et par crocs da. Crocs, dere! Så mye glede som han finner i de små tingene i livet. Så mye glede han ser i noe som egentlig er så lite. Det er faktisk noe av det beste med barn, hvordan de finner så mye glede i små ting. Som å bli så henrykt over et par stygge (Unnskyld meg) plastikk-sko!


Bare alle hadde sett like mye glede i de små tingene som det du gjør, lille ettåringen!

Da tror jeg verden hadde vært et bedre sted.

TIL LEO OG NOAH ♥

I dag fant jeg to nydelige pysjer som bare måtte bli med hjem. I størrelse nyfødt til Noah, og ett og et halvt år til Leo ♥ Smeltet helt når jeg så dem, og snille moren min kjøpte dem til oss!


Vi har hatt en god onsdag! Barnehageleveringen gikk greit for seg, Leo hadde storkost seg og det ser ut til at det begynner å løsne. Han er fortsatt ikke fornøyd når jeg drar fra ham i barnehagen, men etter jeg har dratt og det er gått litt tid, går det veldig greit. Han hadde kost seg så masse ute i det fine været i dag, og det varmer meg å se hvor godt de tar vare på ham i barnehagen ♥

Dermed har dagen gått til å få unnagjort en del, og min mor er jo også på besøk hos oss her i Larvik nå – Så det er greit med litt hjelp til å handle inn, gjøre rent, og få litt tid til å bare slappe av på sofaen og ikke måtte gjøre så mye når Leo likevel er i barnehagen og utfolder seg! 

To tette svangerskap kjennes på kroppen, og jeg blir litt overrasket over hvor mye energi jeg har hatt dette svangerskapet, og hvor mye jeg har gjort og hatt overskudd til samtidig som lillegutt har vokst inne i magen min. Det innser jeg nå som jeg faktisk har litt tid på dagtid hvor jeg kan slappe av litt, og kjenne på hvordan kroppen min kjennes ut. Er det en ting jeg har hørt mye de siste månedene, så er det: “Ja, du skal være glad du er så ung og sprek, da har du jo så mye mer energi!” Jeg vet helt ærlig ikke om jeg ville hatt mer eller mindre energi om jeg hadde vært eldre enn det jeg er nå, og det er egentlig ikke så viktig heller. Jeg er bare veldig glad jeg har hatt det sånn, selv om det selvfølgelig har vært tunge dager underveis!


Samtidig i dag har Fredrik vært syk og sengeliggende, så jeg har gjort så godt jeg bare kan med å ta vare på ham. Vi håper selvfølgelig han blir frisk så fort som bare det.

Jeg skal ellers bruke litt tid i dag på å se etter ting til fødebagen. Gleder meg til den er helt ferdigpakket, jeg har som mål å få den ferdig innen noen uker – Like greit, nå som jeg er ferdig med alt annet. Haha! 

Håper dere har hatt en super onsdag! ♥

EN SLUTT PÅ RYKTENE.

I oktober i fjor hadde jeg blogget i to år. Og jeg lærer og hører fortsatt nye ting om meg selv hver dag, som jeg ironisk nok ikke har fått med meg selv en gang.

Jeg skal ikke lyve å si at det ikke (til tider, riktig nok) har vært en liten utfordring for meg å skulle møte mye rykter og usanne spekulasjoner. Jeg har selvfølgelig skjønt at det er noe jeg til en viss grad må regne med når jeg selv har valgt å ha en åpen, offentlig blogg om mitt liv og min familie. Hvor jeg utleverer meg og mitt liv, dog innenfor rimelighetens grenser.

Jeg er overhodet ikke vant til det, og det kommer jeg nok heller aldri til å bli. Det som forundrer meg mest er egentlig ikke ryktene og spekulasjonene i seg selv – men hvordan såpass mange tilsynelatende oppegående mennesker bare sluker alt de får høre rått uten å stille et eneste spørsmål.

Så lenge det er negativt ladet, selvfølgelig. For det er tydeligvis veldig enkelt å tro på stygge rykter om andre mennesker, men å tro på at de samme menneskene faktisk gjør noe bra – nei, det er ikke like enkelt, gitt. Hadde det bare vært det!

Jeg har akseptert at det ikke er noe jeg kan gjøre med verken rykter eller spekulasjoner. Jeg kan ikke og vil heller ikke bruke bloggen min til å sitte å forsvare meg dagen lang, for det er ikke formålet med bloggen min, og jeg ønsker ikke at bloggen min skal være en slik arena. Selv om jeg er klar over at den tidvis har vært det, fordi jeg har følt et behov for å forsvare meg. For jeg er mer enn gjerne ærlig om at det kan være vanskelig av og til. Spesielt når disse ryktene omhandler mennesker som jeg er glad i, de rundt meg. Og at de frister å oppklare saken gjennom bloggen når jeg ser fra utsiden at det bare er en stor misforståelse.

Jeg skulle ønske jeg ikke følte at jeg måtte poste dette blogginnlegget, men det gjør jeg. 

Nei, Fredrik bor ikke med meg kun fordi jeg har fått to barn med meg. Nei, du så ikke Fredrik i går sammen ei annen jente i byen, han hadde fri og tilbrakte nemlig dagen med familien sin.  Vi håper så inderlig at vi klarer å ha det så bra sammen i fremtiden som det vi har det nå. Men livet har ingen garantier, det vet vi jo.

Ja, jeg har venner. Nei, jeg skriver ikke mye om dem på bloggen, men det betyr på ingen måte at jeg ikke eier venner.

Ja, klart har vi kontakt med Fredrik sin familie! At det ikke ser slik ut på bloggen er for øvrig helt OK, alt som skjer i virkeligheten kommer ikke frem på bloggen min. Sånn vil det alltid være. Faren til Fredrik stiller alltid opp for oss om vi trenger hjelp til noe eller om vi trenger barnepass (Dette misbruker vi overhodet ikke selvfølgelig) og moren til Fredrik gjør det samme. De er begge flotte, og gode besteforeldre for Leo, og kommer til å bli flotte besteforeldre for den nye gutten vår også.

Det samme gjelder selvfølgelig også mine foreldre, som også er en stor del av våres og barnas liv. Det samme gjelder søstrene mine.

Og så sånn helt på tampen her..

Uansett hva jeg gjør, og uansett hva jeg skriver, så vil det være galt for noen og noen vil velge å vri det ut av proporsjoner.  Det vil alltids være de menneskene som kan stå å se på at du går på vannet om så, men som likevel bare vil reagere med et gisp og deretter si at det er fordi du ikke kan svømme.

Folk ser det de vil se, og tror på det de vil tro på. 

Jeg får ikke forsvart meg mot all møkka som kommer inn daglig, men jeg vil ikke føle at jeg må gjøre det heller. Det ville vært et evigvarende sirkus som jeg ikke har energi eller overskudd til å forholde meg til, og for å være helt ærlig tror jeg ikke det hadde vært særlig sunt for meg heller. 

Bare enkelt og greit, neste gang du hører eller leser noe om noen: Det er lov å være kritisk. Det er lov å stille spørsmål. Du er ikke pliktet å tro på alt du hører.

Man kan faktisk velge å tenke litt selv. 

STELLEPLASSEN TIL BABYEN!

Her er den, endelig!

Vi tenkte egentlig at guttene skulle ha stelleplass på samme sted, nemlig på badet hvor stelleplassen til Leo er. Men etter hvert kom vi frem til at vi i hvert fall de første månedene skal ha stelleplassen til minstemann på soverommet vårt. Dette hadde vi også fint plass og mulighet til, så da var valget plutselig veldig enkelt!

Vi tenkte at egen stelleplass til babyen kunne være lurt hvert fall i starten, sammen med summen av en rekke andre tiltak vi skal iverksette for at Leo ikke skal føle at noen tar plassen hans og for at han skal kjenne på minst mulig sjalusi. Vi vet jo hvor mye en nyfødt krever, og kommer til å gjøre alt vi kan for at Leo føler seg sett og inkludert når han blir storebror, – Men fakta er jo at han kommer til å måtte dele mammaen og pappaen sin med en annen liten gutt også, og da er det fint at han beholder det han kjenner til på de områdene det er mulig. At han derfor skal ha stelleplassen sin bare for seg selv (Hvert fall den første tiden!) er ett av flere tiltak vi har hatt lyst til å gjennomføre for at det skal bli en god overgang for Leo når han skal bli storebror for aller første gang!

Jeg er utrolig fornøyd med stelleplassen til lillebror. Jeg fikk i siste liten tak i en liten, men romslig og enkel kommode som passet perfekt under stelleplassen – Slik at vi oppbevarer alle klærne hans, samt kluter, håndklær og sengetøy, i den. Selve bordet som vi har stelleplassen på, er tidligere brukt som blogghjørnet mitt, og er rett ved skapene våre på soverommet vårt!

Nå begynner virkelig ting å komme på plass her hjemme ♥

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere!

Jøye meg, jeg merker det allerede! Dagen RASER forbi, og før jeg vet ordet av det er klokken fem på ettermiddagen og jeg har ikke rukket å oppdatere bloggen en gang… Hvordan skal dette ende med to små? Haha! 

Jeg startet dagen med et legebesøk fordi jeg har hatt mye vondt de siste dagene. Alt var helt normalt, og jeg kunne nok en gang puste lettet ut. Heldigvis! Tar det ikke for gitt at lillegutt er frisk og rask, eller at jeg går hele svangerskapet uten komplikasjoner. Føler meg heldig som hittil har fått beskjed om at han er sunn, og at det er veldig liten sjanse for at han har alvorlige avvik. Redselen for at noe skal skje eller for at noe skal være galt har jeg opplevd i mye større grad denne graviditeten, enn det jeg gjorde sist med Leo. Jeg var selvfølgelig redd for at det skulle skje noe sist gang jeg gikk gravid også, men dette svangerskapet har jeg virkelig vært bekymret.. Heldigvis har jeg en flott jordmor og lege som alltid gjør det de kan for å betrygge meg om jeg er bekymret.


Nå holder jeg på med stelleplassen til lille Noah, og det har jeg gjort i hele dag også! – Og den er veldig snart ferdig! Med god hjelp av den snille pappaen til lille, som alltid stiller opp. Han er den beste pappaen våre små kunne ha fått, det ser jeg bare tydeligere for hver dag som går. Gleder meg stort til å vise dere stelleplassen, tenkte faktisk å vise dere i løpet av kvelden. Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg viste dere stelleplassen til Leo i den gamle leiligheten vår. Blir nesten litt følelsesladet av å tenke på det, at nå er det lillebrors stelleplass som stelles i stand og som gjøres klar til bruk ♥

Jeg måtte bare innom med en liten oppdatering til dere. Håper dagen deres har vært bra hittil, det har den i alle fall vært her!

Klem.

DET BLIR VÅR LILLE HEMMELIGHET! ♥

God kveld til dere!

Nå om dagen går jeg spent i postkassen hver formiddag, for å se om det er dukket opp et brev fra sykehuset som kan fortelle meg datoen vi skal få møte sønnen vår. Det er nok fortsatt noen uker igjen til brevet om datoen for keisersnittet dukker opp, men jeg husker at brevet kom tidligere enn jeg trodde sist svangerskap når jeg gikk gravid med størstemann – Så vi venter i spenning allerede nå, vi! 

Jeg fikk spørsmål for litt siden om jeg kom til å dele datoen her på bloggen, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjorde jeg heller ikke sist. Noe må vi ha for oss selv 🙂 Dessuten tror jeg det gjør det hele litt ekstra spennende for dere også, dere vet jo at han med sikkerhet kommer hvert fall en uke før termin ♥ Så, med det sagt – Uendelig mange muligheter er det jo ikke. Haha!


Vi har kost oss her hjemme i kveld. Samvittigheten min sier meg at jeg skulle vært ute på en lang trilletur med Leo – Men kroppen og formen var ikke helt enig i det, så vi ble bare hjemme istedet. Jeg har laget min matfavoritt for tiden her hjemme, og Fredrik har satt opp vår nye seng til soverommet vårt, Leo har danset, lekt, og herjet, og ellers har jeg brukt litt tid på å stryke babytøy. Stryke, ja. Vet ikke helt hva som går av meg om dagen, for jeg gidder vanligvis ikke stryke mine egne skjorter en gang!

Nå blir det en rolig stund før det er natta for min del. Litt sliten etter en lang dag og natt, men veldig lykkelig!

EN TØFF START PÅ UKEN

Ingenting er tøffere enn å starte den nye uken med skulle levere en ettåring i barnehagen med store, blå, triste øyne – Som klamrer seg fast til deg som en liten apekatt i frykt for at du skal forlate ham der. 

Det var fysisk vondt å skulle dra fra Leo i barnehagen i dag tidlig. I dag har jeg fått slappet av litt, riktig nok kun fysisk. For hodet mitt har vært på helt andre steder! Det ble derfor en kort dag for lillemann i barnehagen i dag, og det tror jeg var en veldig fin løsning for oss begge. Dagen måtte komme, dagen hvor han finner ut at det egentlig ikke er noe morsomt at mamma skal dra fra han, og den perioden kan for alt vi vet vare i flere uker, eller stoppe etter noen dager. Men for å være helt ærlig er jeg veldig glad vi startet med tilvenningen nå, slik at det skjedde nå – Og ikke om under to måneder når jeg har en nyfødt og skulle ta meg av i tillegg! 


Men vi ser ikke mørkt på den nye uken av den grunn, slett ikke! Selv om den selvfølgelig kunne fått en mye bedre start. Det er jo ikke sånn at man skal gli gjennom livet uten noen tøffe stunder eller vanskelige situasjoner – Da lever man jo strengt tatt ikke. Vi gleder oss til besøk av bestemoren til Leo i morgen, og ny dag i barnehagen! Stelleplassen til babyen skal ordnes ferdig denne uken, og Fredrik har ferie fra fredagen! 

Skolestart har det også vært i dag – Og jeg MÅ innrømme at det føles litt snodig at jeg egentlig skulle hatt første dag på videregående i dag. Litt utenkelig, på en måte. Gutten vår i magen har heldigvis gitt fra seg mye liv og masse bevegelser – Så jeg har funnet en stor trøst i at vi snart får møte ham og at han selvfølgelig er verdt ett år til med utdanningen på vent ♥ 

Håper dere alle har hatt en strålende dag så langt, vi snakkes selvsagt litt senere i dag!

I GÅR SKULLE VI ENDELIG HA LITT KJÆRESTETID..

Lille guttene er i seng, og Fredrik og jeg sitter på soverommet i sengen vår. Han ser på tv og jeg sitter foran skjermen og holder på å bestille ny, god høstjakke til Leo.

Jeg skal være ærlig med dere: Som foreldre til to små er det ikke mye kjærestetid her om dagen, men vi prøver å utnytte den tiden vi har, uansett hvor lite eller mye tid vi har til overs. Planlegging, husarbeid, jobb og ikke minst barna tar det meste av tiden om dagen. Skrive invitasjoner til ettårsdagen til Noah, lage ordentlig middag, legge frem og kjøpe klær til barnehagen, huske å kjøpe ditt og datt, vaske et tonn med klær, og satse på at jeg ikke blir helt uutholdelig trøtt før jeg rekker å rydde gutterommet til Leo.

Jeg har allerede sagt det til Fredrik: Jeg må bare finne en god høstjakke på nett til Leo før vi kan begynne å lage maten sammen, så kan vi sette oss ut i stuen sammen og finne en fin film. Du har jo fri og alt i morgen, så får vi endelig litt tid sammen nå på kvelden – bare oss to!

Vel.. 

Jeg våkner tyve minutter senere. Jeg har tydeligvis sovnet foran pc-skjermen med høstjakker i alle farger og fasonger på skjermen foran meg, og hånden min liggende over hele pcen. “Jessica? Sover du?” Hører jeg Fredrik spørre meg før jeg rekker å sette meg ordentlig opp. “Eh, nei” svarer jeg med tidenes trøtteste stemme. Fredrik ler, for han vet selvfølgelig at jeg sovnet, men var kanskje litt vel opptatt med programmet sitt, for han virker på en måte litt overrasket. Haha?

Det går noen få minutter. Jeg legger fra meg pcen og ender opp på mobilen. “Bare et par minutter til nå Fredrik, så kan vi gå ut og..”  Plutselig blir jeg avbrutt.

Jeg blir avbrutt av Fredrik. Han snorker, høyt! Sittende. Og med øynene lukket.