En kort oppsummering av den siste uken vår! Her kommer denne ukens…
HØYDEPUNKT:
Det må nok være barnehagestart! Jeg har snakket mye om barnehagestart den siste uken – Og det er ikke uten grunn. En veldig stor milepæl for oss, og ikke minst for Leo! På den fronten har det ikke bare vært ukens høydepunkt, vi har også hatt litt blandede følelser. Det er og har vært en overgang til en ny hverdag for oss, og vi er veldig spente på fortsettelsen. Gutten vår blir stor, og vi må bare følge med så godt vi kan ♥
Tidenes deiligste pysjamas som jeg bestilte på nett kom endelig denne uken, og stoffet er så mykt og behagelig at jeg kan nesten ikke vente med å få brukt den. Skal sies at jeg kjøpte den til fødebagen! Så nå er den vasket og ligger klar i sykehusbagen sammen med en del annet ♥
Må også dele bilder av det nye settet til Leo som jeg egentlig tenkte kunne være forbeholdt barnehagebruk! Så kjekt og behagelig for han, det kom også i postkassen denne uken, og må være en av ukens beste innkjøp det også.
BESTE BILDE:
I dag fikk vi knipset Leo sin reaksjon på spørsmålet “Hvor er lillebror, da?” som Fredrik spurte han om. Ukens koseligste bilde ble det, om ikke annet!
(Og ja, jeg har herved flyttet inn i den andre pysjbuksa mi. Haha!)
Det virker som om Leo forstår litt mer av alt babysnakket nå. Han er veldig opptatt av babyer hvis de dukker opp på tven, eller i magasinene jeg leser på. Da peker han på dem, og jeg sier “Ja, der er babyen” samt at jeg prøver å inkludere han med å si at “Vet du hva Leo? Mamma har en baby i magen” og da pleier han å peke på magen. Han kan faktisk si baby også – Men det gjør han litt som han vil med, og han gjør det definitivt ikke på kommando! Haha 🙂
Han skjønner jo selvfølgelig ikke at han skal bli storebror, men det er uansett morsomt å se hvor mye han får med seg!
GLEDER SEG TIL:
Mammaen min kommer på besøk til oss på tirsdagen! Det gleder vi oss veldig til, og det har vi gjort helt siden vi fikk vite om det denne uken. Familien min har heldigvis hatt mulighet til å komme ned en del på besøk i det siste, og det er så fint nå før skolestart og jobbhverdagen starter for fullt for alle.
PÅ DENNE DAGEN I FJOR:
Fredrik, Leo, og jeg hadde spist herlig frokost ved spisebordet vårt og ventet på å skulle bli intervjuet av Se og hør. Det var en kjempekoselig dag, og en helt fantastisk start på dagen! Vi kunne ha opp dørene når vi spiste frokosten vår fordi det var så utrolig deilig og varmt. For å si det sånn, det kunne vi nok ikke ha gjort i år!
Åh, helgen går altså så fort og jeg skulle virkelig ønske vi hadde en ekstra helgedag! Fredag og lørdag blir jo borte på et lite blunk, og plutselig er det søndag igjen. Vi har likevel hatt en herlig lørdag – Selv om det ikke har føltes ut som lørdag i det hele tatt i dag! For det har vært ganske uvant og veldig annerledes fra andre lørdager slik vi er vant til dem: Fredrik har nemlig jobbet i hele dag. Det har gått veldig greit, men vi skulle jo selvfølgelig helst sett at han kunne være hjemme i helgen slik vi er vant til. Vi er nok blitt litt bortskjemte med at han kun jobber på hverdager!
Her er i hvert fall noen bilder fra dagen vår her hjemme! ♥
Jeg merker så godt at Leo nærmer seg ett og et halvt år nå. Han er inne i en fase hvor han lærer og viser MYE av personligheten sin. Jeg kan stolt fortelle dere at han er så full av godhet og omsorg som det går an å være ♥ Han er 17 måneder om litt over en uke, og da er det bare en måned igjen til han er ett og et halvt år! Han har nylig lært seg å si forskjellige dyrelyder (Det er han kjempestolt av!) Og han har i tillegg til det i det siste begynt å forstå så mye mer av hva vi sier til han – Han har bare litt problemer enda med å få svart på alt – Enda hvor mye han tydelig viser at han forstår. Hver eneste dag viser han meg nye ting han har lært, nye ting han forstår, og nye, herlige personlighetstrekk! Gleder meg til å se det fortsette nå som han er i barnehagen, for å gå i barnehagen kommer han nok til lære å en hel masse av.
Nei, nå må jeg i gang med å lage litt helgemat her hjemme før stakkars Fredrik sulter ihjel. Haha! Kos dere og nyt kvelden ♥
Graviditeten har vært et faktum i 7 måneder, i 217 dager, og jeg har 3 uker igjen til jeg er høygravid ♥ Som hver lørdag helt siden graviditeten var et faktum, har jeg gått inn i ny uke – I dag har jeg gått gravid i 31 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 32!
Den lille er om 60 dager ferdig med sin 9 måneder lange reise. Han har vært et mikroskopisk lite frø, og har da vokst seg til et fullbårent barn inne i magen. Underveis har han vært på størrelse med en lillefinger, før han med tiden og med kroppen min til hjelp har vokst seg større og større for hver uke som har gått. Nå er han (i følge gravid-appen jeg har på telefonen min) 37 centimeter lang, og på størrelse med en ananas!
Mange vil kanskje motsi meg når jeg sier at en hver graviditet er et mirakel for “Det er jo så vanlig å gå gravid!” – Men når man tenker over hvordan det faktisk foregår, og at vi alle sammen en dag for lenge siden har vært på størrelse med en lillefinger – Så synes jeg faktisk det er et lite mirakel. Bare det at det i det hele tatt er mulig!
Lille har nå begynt å sparke meg masse i ribbeina mine! Jeg hadde helt glemt hvor vondt det faktisk kan være. Sist når jeg var høygravid med Leo var magen min 110 centimeter når jeg målte rundt – Og i dag er jeg 85 centimeter rundt magen, så stor blir nok jeg denne gangen også! Både gruer og gleder meg til de siste ukene med gigamagen, det er koselig men fryktelig tungt!
Jeg holder meg også fortsatt i aktivitet, mye takket være ettåringen vår! I morgen er det siste gravidfotografering dette svangerskapet, og jeg gleder meg så mye til å forevige minner fra dette svangerskapet! ♥
Fredrik ser på meg. Leo ligger på fanget vårt med den store gravid-magen min litt sånn halvveis i veien, og vi ligger/sitter i sofaen samlet. Det er en herlig stillhet i leiligheten vår rundt oss. Han er hjemme fra jobb og Leo er sliten etter noen timer i barnehagen.
“Nå koser vi oss, alle sammen, Jessica – Alle fire ” sier han rolig mens han stryker forsiktig på en slapp liten Leo som koser seg i fanget vårt.
Jeg ser bort på Fredrik. Han vet at de siste nettene har vært tøffe for meg. Mye plagsomme kynnere og kraftig bekkenløsning, som selvfølgelig (Etter alt som kan gå galt- Vil gå galt regelen) kommer samtidig med barnehagestart og tilvenning. Nå kjenner jeg det virkelig, endelig er det helg!
1. Hva het prevensjonen du gikk på når du ble gravid andre gangen?
– Når jeg ble gravid i januar i år, gikk jeg på pillene som heter Cerazette. Disse gikk jeg på til og med flere uker etter at jeg hadde blitt gravid, siden jeg ikke hadde en eneste anelse om at jeg var det. Nå må ikke dere unge jenter som bruker dette som et prevensjonsmiddel få helt hetta altså – For uansett hvilken prevensjon du benytter deg av, er den ikke 100% sikker. Det eneste som er 100% sikkert mot graviditet er å leve i sølibat. Og de aller, aller fleste blir jo ikke gravide på dem – Da ville de jo definitivt ikke vært et av de prevensjonsmidlene som er tilgjengelige på markedet i dag!
2. Hva er det verste du har opplevd med bloggen?
– Det verste jeg har opplevd med bloggen…. Sånn generelt er det verste med blogging de ustabile menneskene du kommer borti. Når man skriver blogg kan man nå ut til vanvittig mange, og alle er ikke like gode i topplokket, for å si det sånn. Det ene tilfellet jeg vil dra frem er noe jeg har nevnt i korte trekk tidligere: En ung jente som selv hadde barn (Som hun hadde blitt fratatt, vel og merke) postet plutselig bilder av Leo på instagramkontoen sin, og utga ham for å være sitt eget barn! Maken til frekkhet. Hun blokkerte alle som prøve å si i fra, inkludert meg, vennene mine, Fredrik, og så videre. Heldigvis ble det så mange som sa i fra at hun etter timer slettet det, hvorpå hun sendte meg en melding og skrev at hun “Skjønte hvorfor jeg var alenemor slik jeg oppførte meg” Jeg var jo ikke alenemor da, så jeg skjønte jo ikke helt hva hun mente, men svarte hyggelig tilbake at det var fint hun endelig fjernet bildet og at det er ulovlig å stjele andres bilder uten tillatelse. Ekstra fælt var det når hun utga ham for å være sitt barn, det var fryktelig ubehagelig!
Et annet tilfelle må være fra nå i vinter. En leser som over lang tid hadde brukt tid på å latterliggjøre meg og utseendet mitt, og å skrive fryktelig injurierende kommentarer som også ofte var veldig krenkende og noe jeg absolutt vil kategorisere som mobbing (Jeg pleier ikke å la meg krenke så lett etter å ha blogget i snart to år, heller, bare så det er sagt!) Jeg fant ut ved tilfeldigheter ut hvem denne leseren var, og skremmende nok var det en helt vanlig dame i 30-årene som selv hadde barn. Ettersom kommentarene bare ble verre og verre og kom oftere og oftere, bestemte jeg meg for å kontakte henne og for å gi beskjed om at hvis hun nå ikke vær så snill kunne roe ned kommentarene sine – Så følte jeg et ansvar for å politianmelde flere av de drøye tingene hun hadde skrevet til meg. Gjett om jeg fikk svar – Så til de grader også! Hun skjelte meg skikkelig ut, la på mer latterliggjøring og skrev så mye sykt at jeg nesten fikk sjokk. Da tenkte jeg i mitt stille sinn at hun umulig kunne være frisk, og lot saken ligge. Jeg må innrømme at jeg har vært bekymret for barna hennes i ettertid. Det er mange syke mennesker der ute 🙁
3. Hvor er denne ulldressen til babyen fra?
Åh, DEN har jeg gledet meg til å vise dere! Vet flere av dere har lurt veldig på denne. Denne hjemmestrikkede dressen (Med lue og sokker) kjøpte jeg på Etsy.com av en dame i Storbritannia som strikker for veldedighet – Det vil si, alle pengene hun tjener på å selge strikketøy går direkte til organisasjoner som hjelper barn, babyer, og til og med premature! Andre formål pengene går til er blant annet kreftforskning og fattige barn i Romania. Har aldri noensinne hatt bedre samvittighet etter å kjøpt noe som det jeg hadde etter å bestilt denne ♥ Og den var enda finere i virkeligheten!
4. Hvordan går det med Leo i barnehagen? Går tilvenningen greit?
– I dag tidlig våknet jeg i panikk på sofaen etter å ha ufrivillig sovnet der en times tid etter jeg hadde levert Leo i barnehagen – Og jeg fikk jo helt sjokk, for jeg skjønte ikke hvor Leo var! Haha, det tok noen sekunder før den stakkarslige og slitne hjernen min faktisk forsto at Leo var i barnehagen… Tar sin tid dette, merker jeg. Det går helt greit! Det har vært litt vondt noen dager, men Leo er kjempetøff. Jeg har tilbrakt en del tid i barnehagen med han nå de to siste dagene, han har hatt behov for at jeg er der en stund før jeg drar, og jeg merker at det gjør han mye tryggere.
Han synes ikke det er noe særlig morsomt å være i barnehagen hvis han har slått seg og mamma ikke er der for å trøste, og i dag var det heller ikke så morsomt når jeg sa hade og prøvde å gå. Det gikk heldigvis over fort, og jeg ble i barnehagen (Bare ikke der Leo kunne se meg) i en halv time etter for å følge med på at det gikk bra. Det gjorde det, og når jeg hadde kommet hjem en time senere ringte jeg for å høre at det fortsatt gikk bra, og det gjorde det så absolutt! Han lekte, lo, og koste seg. Det kommer sikkert dager hvor det blir vanskeligere og tøffere igjen, og kanskje kommer det flere gode dager igjen etter det. Det er kun en ting som er helt sikkert, og det er at det kommer til å gå bra, og at vi kommer oss gjennom det som måtte vente!
Dette er noe mange av leserne mine har etterspurt, så her kommer det: Slik ser en helt vanlig dag ut for oss som en familie på tre ♥
08:00
Vi hører Leo våkne over babycallen. Fredrik går for å hente han og tar han med inn på soverommet vårt! Der koser vi og slapper av litt, mens vi ser på at Fredrik haster rundt for å finne jobbklær, pusse tenner, og dra med seg frokost to-go ut døren. Leo er så blid om morgenen (Som oftest i hvert fall, haha!) og det er en fryd å ha han oppe i sengen vår om morgenen.
Fredrik fyker ut døren 08:25, og da går Leo og jeg på badet for å gjøre morgenstellet. Leo får ny bleie, får børstet håret sitt, og får pusset tennene sine. Hvis det trengs bader jeg ham også om morgenen, men det er egentlig noe jeg foretrekker å gjøre om kvelden. Hvis han trenger et bad står vi opp litt tidligere for å få litt ekstra tid. Leo liker best at jeg pusser tenner samtidig med ham, og han er fortsatt IKKE glad i å pusse tenner. Han hater det, faktisk. Men som jeg alltid har sagt til Fredrik, jeg vil heller holde han fast og pusse tennene hans ordentlig hver dag her hjemme: Enn å måtte holde han fast hos tannlegen fordi tannlegen må borre i tennene hans. Det er så viktig med tannpuss, uansett hvordan de små ikke kan fordra det!
Etter morgenstell får Leo gjerne en smoothie eller en halv brødskive med smøreost eller annet pålegg han er glad i. Dette spiser han mens jeg finner frem klær til han som han skal bruke i barnehagen, mens jeg pakker det vi trenger, kler på meg selv, og sminker og ordner meg det jeg rekker.
09:30 – 10:30
Vi triller til barnehagen! Siden tilvenningen i barnehagen startet har vi noen dager dratt halv ti, mens andre dager har vi vært der halv ti. Jeg følger Leo inn i avdelingen sin og blir hos han i noen minutter før jeg går. Etter bare et par sekunder med de andre barna og lekene legger han overhode ikke merke til meg, og jeg vet at han er i de tryggeste hender når jeg forlater barnehagen.
10:30 – 13:00
Jeg kommer meg raskt hjem igjen fra barnehagen ettersom det er så kort vei, og går fort i gang med alt som skal gjøres her hjemme. Alt fra husarbeid, til å betale regninger, gå på butikken (Om det trengs) og til jobb med bloggen. Planlegging med bloggen, svare på mail, og så videre. Jeg rekker sjeldent alt, men prøver å være så produktiv som jeg kan. Det er fortsatt utrolig rart å være alene hjemme uten Leo, og jeg savner han mye de timene jeg er borte fra han!
13:00 – 14:00
Det er i dette tidsrommet jeg vanligvis drar for å hente Leo, men likevel hender det at vi ikke er hjemme før klokken tre. Det har hendt en dag at Leo ble litt lei seg, og da dro jeg opp til barnehagen med en gang – Klokken var da 13:00. Vi var ikke hjemme før klokken tre, fordi Leo ikke ville dra fra barnehagen når han først hadde fått trøst i at mamma var der. Haha!
15:00 – 16:30
Hvis vi ikke allerede er kommet hjem når klokken bikker tre, så er vi hjemme omtrent da. Leo leker og koser seg på rommet og i stuen, og Fredrik kommer hjem! Det er alltid dagens høydepunkt å se dem sammen når Fredrik kommer hjem. Etter Fredrik er kommet hjem leker Fredrik og Leo sammen og det er full fart, eller hvis de en sjelden gang er veldig slitne etter dagen – Så finner jeg dem i sofaen sammen med noen leker eller bare hverandre.
Jeg går i gang med å lage middag. Jeg lager det aller meste fra bunnen av, da jeg personlig foretrekker å vite hva jeg putter i kroppen til både meg selv og guttene. Og å ha kontroll på salt og sukker-inntak, ikke minst. Hvis Fredrik og jeg spiser noe til middag som er veldig krydret eller salt, så får Leo et middagsglass – Det fungerer helt fint det også, og vi har alltid noen stående i matskapet. Jeg er ikke helt fanatisk med tanke på å lage hjemmelaget mat. Men jeg synes det er det beste! Middagene det går mye i om dagen er laks med pasta og grønnsaker, kyllingwok, indisk korma og tikka masala (smaker SÅ mye bedre å lage selv enn å kjøpe ferdig!) og spaghetti bolognese, lasagne, kyllingsalat – Ja, mye forskjellig. Utrolig nok er jeg flink til å variere!
16:30 – 17:00
Det første blogginnlegget for dagen blir postet. Høyst sannsynlig har jeg tenkt på blogginnlegget hele dagen, hvilke bilder jeg skal bruke, og så videre. Andre dager tar jeg det helt på sparket, og noen ganger har jeg rukket å skrive litt på kvelden før eller på formiddagen samme dag. Bloggen er uansett i tankene mine hele dagen, på den ene eller andre måten!
17:00 – 19:30
Lek, kos, og avslapning! Alt ettersom. Noen dager går vi en tur, noen dager har vi kanskje allerede dratt ut på middag til noen, eller tatt oss en tur til byen rett etter Fredrik kom hjem fra jobb – Andre dager har vi kanskje vært på lekeplassen.
Ofte er vi hjemme, leker med Leo, tar det med ro, snakker om dagen, gjør husarbeid, ser litt tv, drar på besøk til noen, eller rett og slett bare slapper skikkelig av sammen. Leo får ofte litt lettmelk i flasken sin etter middagen, og storkoser seg med det! Jeg må innrømme at det har skjedd rimelig ofte i det siste at jeg plutselig får det for meg at jeg må rydde i skoene våre/Rydde i klesskapet/Sortere i kjøkkenskapene eller bare ha en skikkelig runde med opprydning her hjemme rundt denne tiden. Tror jeg har fått støv på hjernen etter jeg ble gravid, og det er VIRKELIG ikke likt meg..
Ellers får Leo gjerne en smoothie eller annet mellommåltid noen timer etter middagen.
19:30 – 20:30
I halv åtte tiden gir jeg beskjed til Leo om at det snart er natta, og etter litt kveldsmat blir det kveldstell. Mammapolitiet må gjerne slakte meg for tiden på døgnet sønnen vår legger seg, men jeg tenker som så at man ikke skal dømme andre før man har gått i deres sko. Legging her hjemme har til tider vært et lite helvete, det har jeg vært åpen om tidligere. Nå går det heldigvis mye bedre!
Det har vært perioder hvor jeg har stått opp med Leo grytidlig om morgenen, og da snakker vi grytidlig. Vi har hatt faste rutiner som vi også har den dag i dag, i tillegg til at han ikke har fått sove etter klokken 15:00. Vi har funnet på masse på dagtid slik at jeg har vært sikker på at han har fått utløp for all energi, men likevel har han ikke ville sove om kvelden.
Jeg husker en periode hvor vi gjorde dette og han ikke sovnet før tolv om natten. Det var utmattende. Vi gjorde alt etter boka, hver bidige dag, men energien til Leo tok ikke slutt og vi kunne holde på med legging i timevis uten at han i det hele tatt gjespet. Barn er forskjellige de også, akkurat som voksne, og noen trenger MYE tid på å komme inn i søvnrutiner. Det har vi fått erfare, og vi vet hvor hardt vi har måtte stå på. Man er ikke alene om å ha det sånn – Men jeg skjønner SÅ godt hvorfor det ikke blir snakket om høyt når man blir dømt nord og ned av mammapolitiet som alltid har perfekte barn som aaaldri har måtte gjøre noe for at leggingen skal gå knirkefritt, og som mener at problemer med legging er synonymt med late og giddalause foreldre.
20:30 – 23:00
Leo sover og jeg går i gang med kveldsmat til Fredrik og meg, samt jobb. Poster det andre blogginnlegget for dagen, og sitter gjerne noen timer med skriving på nye blogginnlegg. Svare på kommentarer, meldinger, og mail. Det hender også at jeg går en tur på butikken som ligger et par minutter unna, hvis det er noe jeg har glemt. Gjør også det som gjenstår her hjemme, og prøver iherdig å klemme inn litt tid til stakkars kjæresten min som også fortjener oppmerksomhet i løpet av dagen. I dette tidsrommet pleier Fredrik ofte å spille, eller å se fotball. Vi spiser kveldsmat sammen ute i stuen!
23:00 – 01:00
Jeg går i dusjen, og hvis det enda er noe som ikke har blitt gjort – Gjør jeg det nå. Det kan være jobb eller husarbeid. Planlegging eller bestilling av.. Et eller annet. Haha! I tolv tiden går vi og legger oss, og det er stille i hele huset. Dagen er over, og vi avslutter den med serier og snakk! Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger i løpet av dagen vi har samtaler som bare gjør at jeg tenker at vi skulle ha satt opp kameraer her hjemme. Tidenes underholdning!
Innen klokken ett ligger i hvert fall Fredrik og snorker. Noen netter får jeg ikke sove på grunn av bekkenet eller andre plager, og innimellom sitter jeg oppe for å gjøre unna mer jobb!
Alle dager blir selvfølgelig ikke like – Og noen dager kan se veldig annerledes ut enn dette – Det kommer helt an på. Men stort sett er hverdagen slik som dette, og vet dere hva? Jeg elsker hverdagen ♥
Jeg hadde time til ultralydundersøkelse i dag klokken ett, og Fredrik hadde dessverre ingen mulighet til å bli med på grunn av jobben. I siste liten fant vi ut at tanta mi kunne kjøre oss til sykehuset, og i tillegg passe Leo mens jeg var inne på undersøkelsen på sykehuset i Tønsberg. Og det var virkelig flott å slippe togturen jeg egentlig måtte ha fra Larvik til Tønsberg med lillemann, som ikke akkurat vil sitte et eneste sekund i ro. For ikke å snakke om å ha med en ettåring på ultralyd. Haha!
I ettertid ser jeg at jeg virkelig skulle ønske at Fredrik kunne blitt med. Så neste gang blir han garantert med, det må han.
For vi er allerede kalt inn til ny ultralydundersøkelse igjen om fem uker, jeg er da ganske nøyaktig 36 uker på vei. Dette fordi vi må følge med noe på gutten vår. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på det fordi jeg tror det er lurt å holde slik informasjon om ham for oss selv. Men jordmor betrygget meg med at hun ikke var bekymret og heller ikke ville at jeg skulle være det, men at de er pliktet til å følge opp fordi grensene er satt slik.
Lillegutten vår ligger akkurat på gjennomsnittet – Og ser med det ut til å bli mindre ved fødselen enn det Leo var når han ble født. Han lå veldig dumt til inne i magen i dag, så jeg fikk knapt sett noe til ham, noe som var ufattelig synd.. Hadde sett så frem til å se hvordan han så ut, hvilke trekk han hadde, og så videre – Men det ville han altså ikke vise oss, så vi har ikke annet valg enn å leve i spenning i noen uker til ♥
Er så stresset og sliten om dagen, trenger litt tid til å komme meg ordentlig på beina igjen..
Ikke så rart det i grunn, og har egentlig ventet på det nå en stund. Føler meg helt elendig og har konstant dårlig samvittighet – Men det verste er følelsen av å ikke strekke til. Da spesielt her på bloggen. Jeg trenger hvile, og i natt skal jeg gjøre et iherdig forsøk på å få meg mer enn tre timer søvn, og det ser jeg virkelig frem til – Og så gleder jeg meg noe vanvittig til skolestart og bedre tider for bloggen! Det håper jeg dere også gjør 🙂 Høsten blir så alt for spennende.
Ønsker dere en herlig onsdagskveld videre, fine lesere ♥
Helt nøyaktig på samme tid i svangerskapet sist med Leo som det jeg er nå med den nye babyen, vasket jeg den første vasken med babyklær. Dermed fant jeg selvfølgelig ut at jeg måtte gjøre det nå også, så de siste to dagene har jeg vasket mengder med babyklær, ull, tepper, og sengesett. Og jeg får helt flash back til slutten av svangerskapet med Leo! Da hadde vi akkurat flyttet til en større leilighet på 73 kvadratmeter, og bloggen min var bare en liten hobby som jeg oppdaterte litt når jeg hadde tid. Det var januar.
Ting har blitt så annerledes siden den gang. Men spenningen jeg kjenner på, den er helt lik!
Det blir mye babysnakk på bloggen om dagen. Jeg er fullstendig klar over det, men jeg klarer bare ikke å la være. Dere må uansett gjerne komme med tips til blogginnlegg om det er noe dere savner å høre eller lese om. Jeg tar gjerne i mot, for å si det sånn ♥
Og akkurat når jeg hadde brettet sammen alt i de minste størrelsene, skulle jeg hente meg et glass vann. Jeg kommer tilbake, og gjett hvem som hadde gått berserk på babyklærne? Ja – Leo. Mye morsommere å dra alle klærne utover gulvet og tygge på dem, enn at de bare ligger på bordet brettet sammen, vet dere! Haha 🙂
I morgen venter ultralyd på sykehuset, og det skal bli utrolig herlig å se han for siste gang inne i magen. På denne ultralyden med Leo sist gang, fikk vi noen fantastiske bilder av ansiktet hans.Håper vi kan få det denne gangen også!
Fredrik og jeg har på ingen slags tenkelige måter et perfekt forhold. Som “alle andre” småbarnsforeldre også gjør, hender det at vi krangler om husarbeid, og hvem sin tur det er til å vaske yttergangen. Vi lever ikke i en perfekt liten boble, og har gode og dårlige dager – Akkurat som alle andre.
Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen – Så det er ikke det jeg mener når jeg sier at Leo holder oss sammen – Men etter å ha kranglet om hvem som skal ta den jævla oppvasken som har stått på kjøkkenbenken hele dagen, så klarer jeg sjeldent være sint på Fredrik lenge når Leo kommer mot oss med tidenes smil samtidig som han ler, smiler, og utbryter «mamma og pappa» med den herlige, lille guttestemmen sin.
Det er akkurat som at han har det beste fra oss begge, og han viser det for oss hver eneste dag. Jeg knekker jo selvsagt helt sammen og tar gjerne oppvasken. Og yttergangen. Og badet. Som for øvrig ser ut som den tredje verdenskrig.
Nå sitter vi godt plantet på soverommet. Vi dro tidligere i kveld ut på butikken for å kjøpe inn kakao og litt godt til kvelden, og kjenner jeg oss rett – Så kommer vi til å sitte å snakke MYE om Leo. Og konkludere med at vi savner ham så fælt, selv om han ligger på soverommet sitt noen meter fra soverommet vårt. Det er litt rart.
