Hei alle sammen♥

Plutselig var det søndag igjen, Fredrik og jeg har vært i Oslo i helgen med noen venner – og hatt en hyggelig helg. Nå er Fredrik sin ferie over allerede, og hverdagen nærmer seg. Eller, det håper jeg i hvert fall. Jeg er stygt redd for at pandemien kommer til å sørge for at det blir en ny nedstenging om ikke så alt for lenge.

Og det burde det jo også, dersom smitten kommer ut av kontroll. Jeg blir bare bekymret for fremtiden og hvordan dette skal fungere i lengden, når verdens helseorganisasjon går ut med at “Det kan hende vi aldri finner effektiv behandling mot coronaviruset”. Så hvor mange ganger skal vi stenge ned i hvor mange år? Hvor mange arbeidsplasser kan vi tåle at går tapt? Forstå meg rett altså – arbeidsplasser er jo “ingenting” når vi snakker om å redde liv her (!!!). Men at det er skremmende å tenke på fremtiden for norsk økonomi når vi ser hvor ille det allerede er, for så mange mennesker.. For hvor mange privat arbeidsplasser vil det bli igjen til slutt om vi må stenge ned, igjen og igjen? Hele situasjonen er så tragisk og i lengden helt uholdbar. Hvor mange selvmord, tatt i betraktning at denne statistikken øker når mennesker tvinges til å leve i ensomhet, spesielt med tanke på eldre som er svært utsatt for viruset? Økning av psykiske sykdommer som depresjon, for unge og barn etter enda flere måneder med nedstenging? Jeg kunne fortsatt i evigheter.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Jeg snakket med ei venninne her om dagen hvor vi diskuterte dette, og hun sa at vi har jo ikke annet valg enn å stenge ned igjen og igjen, dersom det fortsetter å blusse opp igjen. Og tenk om vi må holde på i flere år? Det er jo nesten ikke noe liv om det ender med at vi må satse på å utrydde viruset, som er alternativet om det ikke finnes kur. Det er helt deprimerende å tenke på.

Og jeg kunne ikke annet enn å tenke at det er så trist, men så sant.

– Verdens beste, snilleste Fredrik som jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten –

Nok om det for denne gang, jeg er forferdelig lei av å høre om viruset selv (sikkert upopulært å høre at jeg sier det – men det betyr jo ikke at jeg ikke tar det på alvor. Jeg er lei, men har fortsatt enorm respekt for viruset) og det er jo utvilsomt noe som opptar oss en del nå som det er i ferd med å blusse opp igjen i store deler av landet. Indre østfold har allerede måtte stenge barnehager og skoler en uke, og jeg håper virkelig ikke det kommer dit igjen for vår del. Men jeg tror dessverre vi ender der i resten av landet også.

Fredrik og jeg har vært hjemme hele sommeren forutenom denne helgen, så jeg tror vi har fått ladet opp nok til at vi gradvis blir klar for hverdagen. Uansett hvordan den ender opp med å bli, så kan vi ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av det. Jeg vil ikke være den som klager – men det var virkelig ikke gøy i vår da alt stengte ned med Fredrik som jobber i butikk og var både utsatt og nødt til å jobbe ekstra vakter på grunn av alt, og to barnehagebarn hjemme med meg som hadde undervisning via nett. Jeg vet at det er andre som har hatt det verre. Men det å klage betyr jo egentlig bare at man ønsker forandring, ikke at man tror man har hatt det verre enn noen andre♥

Håper dere også nyter siste rest av sommerferien, dere som fremdeles har ferie!