SANNHETEN BAK BLOGGEN

Vet dere hva jeg innså for noen dager siden? At det nå er 5 år siden min eldste sønn Leo, var baby. Fem hele år. Enkelte dager kan jeg ta meg i å lese i arkivet mitt for å se hvor mye som har endret seg siden den gang, og noen ganger føles det nesten ut som et helt annet liv. Samtidig har jeg virkelig følt at jeg har vært den samme hele veien, og det er godt å føle – til tross for at jeg ikke er noen perfekt blogger. Eller menneske, for den saks skyld.

Av og til kan jeg få spørsmål om jeg står for alt jeg har skrevet tidligere på bloggen, og hva jeg tenker om meningene mine som jeg ytret da jeg var enda yngre og hvordan jeg taklet alle andres meninger som også dukket opp.

Jeg kan komme på et par blogginnlegg jeg burde holdt meg for godt til å skrive i løpet av de første årene som blogger, men ikke noen store greier. Stort sett blir jeg egentlig ganske stolt når jeg leser tilbake i arkivet mitt og ser hvordan 16/17-årige meg har håndtert alle meningene og alle kommentarene som til stadighet dukket opp. Aldri har jeg valgt å stenge kommentarfeltet mitt permanent (Enda det var tidvis ganske mye stygt i dem) alltid har jeg svart på kritiske spørsmål og vært åpen for andres meninger. Når jeg tenker tilbake på hvor ung jeg var, blir jeg selvfølgelig stolt av meg selv for at jeg håndterte det slik.

Andre gangen jeg ble gravid gjorde bloggen og oppmerksomheten rundt den, situasjonen en del mer utfordrende å håndtere for meg enn første gangen. Alle som skulle mene noe og ha noe å si, som trodde de kjente meg fordi de hadde lest bloggen min. Jeg tror ikke jeg helt forsto hva jeg hadde “invitert inn i livet mitt” – hvis dere skjønner hva jeg mener. For hvis man som blogger tror at alle leserne man har ønsker en godt, tar man skrekkelig feil.

Jeg anbefaler absolutt ingen å utbrodere livet sitt på nett når man får barn tidlig. Man er i en såpass sårbar situasjon i utgangspunktet, og den burde man få håndtere selv – uten å risikere bli utsatt for et sånt vanvittig hat. Det er egentlig litt surrealistisk å sitte og fraråde andre fra å opprette en konto på sosiale medier, men det handler mest om at man aldri kan forandre andre mennesker (selv om de er gale) – og i en slik situasjon burde man gjøre det man kan for å skjerme seg selv og det kommende barnet. ❤️

Jeg mener altså ikke dette fordi jeg ikke taklet kritikken som kom eller fordi jeg trodde på andre når de kalte meg en dårlig mamma – men fordi det finnes noen gale mennesker der ute som tilsynelatende gjør det til sin oppgave å klare å bryte deg ned. Før jeg begynte å blogge visste jeg ikke at det fantes mennesker som var villig til å gå så langt for å ødelegge for andre. Jeg har blant annet en sak bak meg hvor ei dame i 40-årene (med to egne døtre) drapstruet meg og prøvde å bryte meg ned ukentlig. Det endte med at hun fikk en saftig bot. Jeg var 17 år. 17! Dette er en av flere ting jeg aldri har nevnt noe særlig på bloggen for å unngå spre negativitet på plattformen min, men som virkelig har vært en ekstra belastning oppe i det hele. Jeg unner ingen å gjennomgå det, rett og slett.

Jeg angrer ikke på å ha startet å blogge, og nå har jeg kommet dit at jeg har blitt vant til hvordan det kan være noen ganger – men jeg anbefaler ingen å gjøre det samme, fordi jeg vet hvilken påkjenning det kan være og jeg vet ikke hvordan alle der ute takler det. Kanskje noen takler det mye bedre enn meg og synes det er unødvendig å advare, men det kan hende det er noen der ute som også ville taklet det mye dårligere og hvem vet hvordan det kunne endt? Jeg mener ikke at det er synd på meg, og jeg prøver heller ikke å stakkarsliggjøre meg selv – herregud, jeg har da jammen meg klart meg bra uansett. Jeg har et stort nettverk av venner og familie, to nydelige barn og en god samboer♥

Men det å være en offentlig person og blogger kom med en pris jeg skulle ønske jeg visste mer om på forhånd.

Håper dere ikke synes at dette blogginnlegget ble alt for mørkt. Jeg har tenkt på å skrive litt mer om dette lenge, men har egentlig ikke turt før nå. Har kun nevnt det i en bisetning tidligere.

Håper dere har hatt en god onsdag. Gleder meg til oppdatere dere mer i morgen når bestevenninnen min kommer på besøk og fredagen nærmer seg, når det blir feriestart for både guttene mine og Fredrik!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg