Jeg har fått mange spørsmål helt siden jeg introduserte Fredrik for dere her på bloggen, som går på hvordan vi har klart og fremdeles klarer å holde sammen. Som alle mine lesere vet, har Fredrik og jeg tidligere gjort det slutt to ganger og likevel klart å finne tilbake til hverandre. Spørsmålene ble ikke færre jo lenger vi var sammen etter vi fikk barn, og spesielt etter jeg for noen år siden valgte å være åpen om det da vi hadde det vanskelig i forholdet vårt, og om hvordan vi kom oss ut av det med forholdet vårt i behold. I hovedsak er det andre mødre som lurer på dette, fordi de enten ikke har klart å holde ut med barnefar selv, eller fordi de sliter sammen.
Jeg skulle ønske jeg hadde et fasitsvar til de som lurer på dette, men sannheten er nok at det ikke finnes en fasit. Jeg tror for all del ikke at jeg er noen ekspert på parforhold (!) Men med tanke på alderen vår, så har vi utvilsomt vært sammen en god andel av livene våre, ettersom vi ble sammen første gang i 2013. Det er uansett ikke veldig relevant. Det som er relevant er hvordan vi har klart å holde sammen og hva vi har gjort for å løse problemene våre hittil. For jeg kan si dere ting: Det har ikke vært få utfordringer, og det tror jeg heller ikke at det er for flertallet som bor sammen og lever sammen. Det er en jobb å få et forhold til å fungere og å holde sammen, spesielt etter man får barn sammen. Det er i hvert fall slik vi har opplevd det.
I alle forhold møter man på utfordringer. Det er ikke til å unngå. Det kommer til et punkt hvor nyforelskelsen går over, og man innser at ingen er perfekte. Kanskje oppdager man også at man ikke er så like som man trodde i starten av forholdet. Jeg tror de færreste av kjæresteforhold aldri opplever krangling eller uenigheter. Men hvis man alltid skal gi opp når ting blir vanskelig, så vil det være umulig å oppleve et langvarig forhold. Man må jobbe for å få det til å fungere.
For hvis du tror at du og kjæresten din er de eneste som krangler så og så mye, eller de eneste som har utfordringer som går på kommunikasjon, krangling om husarbeid, følelser, sjalusi, eller ulikheter generelt – så tar du feil. Man vil alltid møte på utfordringer, og hvis du velger å forlate de du har, så kommer det garantert til et punkt hvor du møter nye, eller de samme utfordringene du har møtt tidligere.
Forskjellen er bare at du vil møte dem med en annen partner.
Helt ærlig, synes jeg det er vilt å tenke på at om 3 år – så har Fredrik og jeg vært sammen i 10 år. Det føles bare helt surrealistisk å tenke på fordi det virker så himla lenge. Men jeg skjønner for hver dag som går at jeg har truffet blink med mannen jeg fikk barn med, selv om vi på daværende tidspunkt bare var tenåringer. Man kan vel kanskje kalle det en blanding av flaks og god dømmekraft. Haha.
Med jevne mellomrom er det folk som står frem i media og roper ut at det er alt for mange par som gir opp for lett. Spesielt med barn inne i bildet. Jeg vet bedre enn å snakke om andres situasjoner som jeg ikke vet noen verdens ting om. Men det jeg vet av egen erfaring, er at noe av det aller viktigste er kjærlighet og vilje.
Er man glad i hverandre, har begge parter genuint lyst til å få ting til å fungere, og har begge parter vilje og selvinnsikt til å ønske å jobbe med seg selv om det trengs – så tror jeg det kan være med på å være utslagsgivende for om man klarer å holde sammen eller ikke. Jeg vet i hvert fall at det er noe jeg har lært av mitt snart 7-årige forhold til Fredrik, selv med noen dumper i veien.
Andre ganger har det at et forhold ikke fungerer med ting man ikke råder over, og jeg tror også det er viktig å huske på at man burde være ytterst forsiktig med å dømme andres forhold. Toppen av isfjellet og den pakka der. Spesielt med barn innblandet er det åpenbart at det enkleste og ideelle for alle parter, både store og små, ville vært at man kunne levd lykkelig som A4-familie, men når det ikke lar seg gjøre og noen velger å gå fra hverandre på tross av at det er små barn innblandet, tenker jeg at man skal stole på at den avgjørelsen er riktig for dem det gjelder.
Håper alle sammen har hatt en nydelig søndag i solen! Det har virkelig vi♥
Du får det jo til å høres ut som dere har vært sammen i så mange år uten å ha gått fra hverandre. Dere har vel gitt opp både en og to ganger? Veldig veldig fint at dere fant tilbake til hverandre og at dere forhåpentligvis vil holde sammen fremover. Men dere har jo gitt opp på veien..?
Jøss, nå ble jeg overrasket! Jeg trodde oppriktig jeg gjorde det ganske klart når jeg flere ganger poengterer at vi har hatt problemer og dumper på veien hit?
Jeg er fullstendig åpen og ærlig om at vi har hatt våre problemer og at vi ikke har vært sammen hele tiden, ref: “Jeg vet i hvert fall at det er noe jeg har lært av mitt snart 7-årige forhold til Fredrik, selv med noen dumper i veien.” og her “Det som er relevant er hvordan vi har klart å holde sammen og hva vi har gjort for å løse problemene våre hittil.” samt innledningsvis her: “spesielt etter jeg for noen år siden valgte å være åpen om det da vi hadde det vanskelig i forholdet vårt, og om hvordan vi kom oss ut av det med forholdet vårt i behold”
Arrester meg gjerne altså, men her skjønner jeg ikke hvordan du fikk tolket det den veien. Vi har gått fra hverandre to ganger ja, flere år siden nå 🙂
Jeg har ikke arrestert deg på noen som helst måte 🙂 men alle par har “humper og dumper” og “vanskelige perioder” uten at man går fra hverandre. Eller? Du fremlegger det som at dere har hatt dere ups and downs, men alltid holdt sammen. Og det har dere jo så absolutt ikke. Så mye mulig du selv føler du var tydelig på at dere har gjort det slutt flere ganger, men jeg er ikke helt enig i det altså :p
Jeg legger inn en ekstra setning hvor jeg poengterer at vi tidligere har gjort det slutt, jeg. Så er det i hvert fall helt tydelig. 🙂 Jeg er overhode ikke enig i at jeg kun legger det frem som at vi bare har hatt noen “ups and downs” men da er det i hvert fall ingen tvil.
Vi har gjort det slutt to ganger, ja. Og jeg er veldig stolt over at vi fremdeles sitter her sammen etter alt vi har vært gjennom (Som jeg av åpenbare årsaker ikke vil gå inn på, men som åpenbart ikke har vært “bare bare”) samt å få barn tidlig sammen. <3
Selvfølgelig skal du være stolt av det! Er ingenting som er bedre enn at foreldre har det godt sammen og holder sammen 🙂 synd du føler du blir arrestert og kritisert fordi jeg stilte spørsmålstegn ved dette, det var ikke hensikten med å spørre 🙂
Det var jo et kritisk spørsmål, og det er helt greit 🙂 Håper du ikke misforsto svaret mitt til at jeg ikke synes det var greit, jeg synes det er helt fint med kritiske spørsmål og tilbakemeldinger. Jeg ble bare overrasket da jeg hadde en helt annen oppfatning av blogginnlegget mitt, men det er det som er kjipt med blogg og at alt er skriftlig: Det er lett å misforstå hverandre og sitte igjen med en annen oppfatning enn det en kanskje mente. Så null problem!
Dere er nydelig dere to
Tusen hjertelig <3
Dere har jo ikke vært sammen i 7 år da om dere har gjort det slutt flere ganger. Sorry meg men en begynner jo å telle på nytt når en blir sammen på nytt. Det er sikkert 7 år siden dere ble sammen for første gang men dere har jo ikke da vært sammen i 7 år om dere har hatt pause perioder.