Det er ingenting som varer evig, ei heller bloggen. Dette blir jeg påminnet ganske ofte, men jeg er også veldig bevisst på det selv. En dag kommer bloggen til å være historie, og barna kommer til å være store. De blir jo større for hvert år som går, og etter at jeg fikk barn føler jeg at tiden går i et veldig mye raskere tempo enn tidligere.
Hva tenker jeg om at barna kan komme til å lese alt jeg har skrevet her på bloggen, hvis det fortsatt skulle være mulig å lese det i fremtiden? Hva kommer de til å synes om det jeg har delt?
Hva kommer de til å synes om at jeg har skrevet om de tøffe graviditetene? At jeg ble presset til abort av mange rundt meg, som igjen gjorde at jeg nesten ga etter for det andre gangen jeg ble gravid, da jeg hadde blitt presset mye første gangen jeg ble gravid også. Hva kommer de til å synes om at jeg var åpen på bloggen min om at jeg bestilte time til abort, selv om jeg ikke dro på den? Jeg har hørt noen har ment at det kommer til å være vondt for barna mine å lese det jeg har skrevet og delt om den tøffe tiden da de lå i magen min, deriblant også at barna mine ikke var planlagt og dermed uønsket.
La oss bare få klarhet i det viktigste med en gang: Uplanlagt er ikke synonymt med uønsket.
Jeg håper å kunne oppfostre barna mine til å bli selvstendige, reflekterte mennesker som klarer å se flere sider av samme sak. Som klarer å se at verden ikke er svart hvitt, og at det ikke nødvendigvis bare finnes ett enkelt fasitsvar på alle utfordringene og spørsmålene som vi møter på i løpet av livene våre. Jeg vet at det trolig er veldig mye enklere sagt enn gjort når jeg sitter her nå, men jeg skal virkelig gjøre mitt aller ytterste for å klare det.
Jeg for min del tenker at “Hvor mange barn er egentlig nøye planlagte?” Selv var jeg ikke planlagt, og det har aldri hatt noe å si for meg. Jeg var jo hjertelig velkommen uansett, har hatt en lykkelig barndom, og aldri var det snakk om at jeg liksom ikke var velkommen bare fordi jeg ikke var nøye planlagt. Jeg hadde jo ikke en gang kunne gjettet det om jeg ikke hadde blitt fortalt det da jeg var stor nok.
Uventede ting kan alltids skje, og det kan skje den beste – alt handler om hvordan man håndterer det. Barna mine er fryktelig høyt elsket og høyt ønsket både i fortiden, i nåtiden og i fremtiden, selv om de kom som et sjokk på meg, og til tross for at det ikke var et enkelt valg å finne ut av om jeg var klar for å bli mamma. For nei, det var ikke en enkel avgjørelse å ta som 16-åring og på toppen av det et år senere også, som 17-åring. Jeg var per definisjon et barn selv, og det er ingen vanlig eller ingen enkel situasjon og valg å måtte ta stilling til så ung
Jeg håper også at jeg klarer å oppdra dem til å forstå at abort var et spørsmål jeg måtte ta stilling til på daværende tidspunkt mye på grunn av et stort press fra alle kanter, som jeg likevel valgte å sto i mot. Selv om det betydde at jeg måtte stå ganske alene om det i starten. Men også at jeg ikke tror noen ønsket å være slem med mammaen deres – men at mange kanskje trodde at jeg ikke var klar til å bli mamma på grunn av alderen min. Jeg skal forklare dem så godt det lar seg gjøre hvordan unge mødre ble satt i bås, og hvordan det av den grunn ble så enkelt å tro at jeg ikke var en egnet omsorgsperson utelukkende fordi jeg var ung.
For jeg liker å tro at fordommene jeg møtte kom av uvitenhet, og ikke av ondskap. Jeg liker å tro at barnas beste var i tankene til de som tvilte. Jeg kommer til å forklare barna at jeg likevel bestemte meg for å ta på meg den rollen og å gi dem det livet barna mine fortjente, fordi jeg visste jeg ville klare det, og fordi det var og alltid har vært det viktigste for meg: Å gi barna mine et godt liv.
I fremtiden håper jeg også at jeg klarer å få dem til å forstå at de selvfølgelig ikke var et uhell, selv om det ikke var meningen at jeg skulle bli gravid. Noen ganger er det faktisk de uforutsette tingene som ender med å være til det beste. Det har jeg virkelig fått erfare! Hadde det ikke vært for at jeg fikk barna mine på akkurat det tidspunktet jeg fikk dem, så hadde de jo aldri vært den de er. Akkurat slik de er. Da hadde de jo ikke vært Leo og Noah♥
Jeg vil tørre å påstå at kjærligheten en mamma føler for sitt barn er like sterk for meg, som det den er for en mamma som hadde planlagt barna sine i aller høyeste grad og som hadde hatt prøveperioder og som i motsetning til meg – hoppet lykkelig og gråt gledestårer da hun så de to strekene på graviditetstesten.
Det er også noe annet jeg vil legge vekt på når jeg en gang forteller barna om det, den dagen de er klare for det. Fordi for meg er det også viktig å ha fokus på hvilket sjokk det var for en jente som akkurat hadde blitt 16 at hun var gravid, og at jeg til tross for alle oppfordringer om abort fra andre og i samfunnet ellers – valgte å sette alt som hadde med meg å gjøre på pause – alt for å gi barna mine det beste livet de kunne få. Barna mine er i aller høyeste grad ønsket selv om de ikke var planlagt. Det er forskjell på uønsket og uplanlagt.
Jeg hadde aldri planlagt et barn i en så ung alder og det er heller ikke noe jeg anser som normalt. Men når alt kommer til alt, er jeg så ufattelig glad for at det skjedde meg. ♥
Hei:) Jeg må bare starte med å se at jeg synes du virker som en utrolig intelligent og reflektert jente, og jeg trives med å lese bloggen din. Men jeg har et spørsmål som jeg har gått og lurt på en stund. For du skriver at du er veganer og i oppskriftene du legger ut, har du som mange ganger alternativer både for veganere og de som ikke er det. Men for eksempel her om dagen la du ut på snapchat en oppskrift på kinder-kakao, men den var jo ikke vegansk pga. melkeproteiner i kindersjokoladen. Mens i dag la du ut et bilde som indikerte at du spiste sjokoladecroissanter, men de inneholder vel både egg og melkeprotein? Jeg spør egentlig bare fordi jeg selv ikke tåler melk eller egg og blir derfor gira hver gang jeg ser veganere legge ut oppskrifter og liknende, for disse tingene kan jeg som oftest spise. Ha en fin kveld! 🙂
Hei du! Så fint at du spør om dette, for det skjønner jeg at kan virke rart!
Jeg spiser så og si utelukkende plantebasert (kaller meg ikke veganer lenger da jeg ikke orker pirkingen som følger med den fra noen) men i inspirasjonsbildene mine av mat/snacks på Snapchat har jeg også valgt å inkludere det som er vegetarisk. Som du også skriver pleier jeg alltid lage matoppskrifter slik at jeg skriver hva du kan bytte ut for å gjøre den vegetarisk/vegansk. Dette er for å inkludere de som er vegetarianere, og før å få med meg de som kanskje er skeptisk til en vegansk “livsstil” og synes det virker vanskelig å kutte ut alt av animalsk, men som kanskje vil greie å kutte ut kjøtt. For jeg forstår at det for noen er vanskelig å kutte ut alt. Og fordi jeg også mener at det å være vegetarianer også er kjempebra <3 Mange veganere mener at vegetarianere ikke gjør "nok", den tankegangen deler ikke jeg. Jeg heier på alle som velger å kutte ut noe animalsk fra kostholdet sitt, om så det er kjøtt og ikke melk/egg, så er det fortsatt utrolig bra.
Kinder-kakaoen lagde jeg en del før jeg sluttet å drikke melk selv, og selv om den ikke kan gjøres helt vegansk, delte jeg den til glede for de av følgerne mine som er vegetarianere. Sjokoladecroissantene var det Fredrik som spiste og ikke jeg, jeg skriver bare på bildet hva det er for inspirasjon 🙂 Faktisk spiser jeg svært lite av det jeg legger ut på Snapchat, men familien min + Fredrik er de som tar seg av den biten. Haha!
Håper dette virket oppklarende <3 Har forresten laget hjemmelaget veganske croissanter før også, og de ble helt nydelige! Kanskje det blir de jeg deler oppskriften på denne uken?
Det var veldig oppklarende😊 Skjønner godt det kan være slitsomt med småpirk når det gjelder hva det vil si å spise vegansk. Synes du er utrolig flink som får til å tilpasse maten din såpass mye som du gjør. Det var ikke meningen fra min side å pirke på hvor «god» veganer du er eller ikke, bare så det er sagt:) Men som allergiker med melkeprotein- og eggallergi (og altså ikke veganer) må jeg være påpasselig og «pirkete» (om du henger med🙈). Legg veldig gjerne ut oppskrift på hjemmelagde veganske croissanter om du en gang har tid! Det hørtes sinnsykt godt ut😍
«Jeg skal forklare dem så godt det lar seg gjøre hvordan unge mødre ble satt i bås, og hvordan det av den grunn ble så enkelt å tro at jeg ikke var en egnet omsorgsperson utelukkende fordi jeg var ung.
For jeg liker å tro at fordommene jeg møtte kom av uvitenhet, og ikke av ondskap. Jeg liker å tro at barnas beste var i tankene til de som tvilte. Jeg kommer til å forklare barna at jeg likevel bestemte meg for å ta på meg den rollen og å gi dem det livet barna mine fortjente, fordi jeg visste jeg ville klare det, og fordi det var og alltid har vært det viktigste for meg: Å gi barna mine et godt liv.
I fremtiden håper jeg også at jeg klarer å få dem til å forstå at de selvfølgelig ikke var et uhell, selv om det ikke var meningen at jeg skulle bli gravid. Noen ganger er det faktisk de uforutsette tingene som ender med å være til det beste.»
Det er så fantastisk skrevet! Sitter med tårer i øynene! 😭😍 er i samme situasjon som deg. Var bare ett år eldre første gang.
Så utrolig herlig at du synes det, nå ble jeg så glad <3 <3