SVARER PÅ SAMME SPØRSMÅL – 5 ÅR SENERE!

Hei dere, og riktig god kveld! I kveld skal jeg faktisk tilbringe tid med bestevenninna mi, vi har jo naturligvis ikke sett hverandre på flere måneder nå og det var utrolig hyggelig å se henne igjen♥ Derfor tenkte jeg egentlig å ta litt fri fra bloggen i dag, men likevel blir det for gærent for meg om det går over et døgn uten noen bloggoppdatering! Så derfor tenkte jeg idag å gjøre noe som jeg har sett har vært veldig populært blant Youtubere den siste tiden – nemlig å svare på samme spørsmål som man gjorde for 5 år siden.

Jeg velger å svare på spørsmål fra ganske nøyaktig 5 år siden – da hadde jeg nemlig en spørsmålsrunde her på bloggen, og jeg var rimelig nybakt mamma! Her kommer de 5 år gamle spørsmålene, og mine nye svar.

Hva er det beste og verste med å bli mamma?

Mitt 4 år gamle svar: Det beste er alt. Jeg klarer vel egentlig ikke si så mye negativt om morsrollen så langt. Det kan være slitsomt, men det er den største gleden, og jeg føler meg heldig som hadde muligheten til å bli mamma. Jeg tror mange av oss tar den muligheten for gitt.

Mitt nye svar: Det verste med å bli/være mamma er nok for meg den konstante bekymringen. Redselen. Det ligger alltid en liten bekymring i bakhodet. For “hva hvis” det skulle skje barnet mitt noe? Gud forby. Bekymring på et helt nytt nivå, et nivå jeg ikke ante at eksisterte før jeg selv ble mor før aller første gang. Jeg tror ikke all verdens ordforråd og gode formuleringer ville fått meg til å forstå før jeg selv ble mamma, jeg tror ikke det er mulig å forklare med annet enn å oppleve det selv.

Hva er det beste med å være mamma?

Å alltid ha noen å kjempe videre for.

Det beste er smilene du får om morgenen etter en tøff natt. Latteren som fyller hele rommet og som kommer fra den lille kroppen som du har satt til verden. Som du elsker så betingelsesløst høyt at du sliter med å klare å forstå det selv.  Det beste med å være mamma er den store gleden og kjærligheten som du både får og kjenner på selv. Og den tåler absolutt alt.

Du får så ufortjent mye dritt i kommentarene, jeg er helt imponert over hvordan du takler det på en så fin og rolig måte. Hvordan bevarer du fatningen, går kommentarene inn på deg allikevel?

Mitt 4 år gamle svar: Anonyme mennesker som skriver tull i kommentarfeltet bryr meg ikke det spor. Hadde jeg tatt alt jeg får i kommentarfeltet inn på meg kunne jeg umulig hatt det noe særlig bra med meg selv, så jeg er glad jeg takler det såpass bra som jeg gjør. Jeg fokuserer på menneskene som gir meg konstruktiv kritikk (som igjen hjelper meg å skrive denne bloggen bedre for både meg selv og leserne mine) og tilbakemeldinger ellers.

Mitt nye svar: Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: ALLE bloggere burde tåle konstruktiv kritikk. Når det er sagt, er det selvfølgelig ikke noe gøy når kritikken utvikler seg til å gå på det usaklige. Det kommer veldig an på om jeg er i en dårlig periode eller ikke, om kommentarer går inn på meg, og det kommer an på hva slags kommentar det er. Det meste går inn i det ene øret og ut av det andre. Men jeg er fortsatt bare meg, og kan ikke skryte på meg at det aldri har skjedd at noe av det har gått inn på meg – selv når det utvikler seg til det usaklige. Men jeg er flink til å hente meg selv inn igjen og sitter ikke og leser gjennom kommentarer som er usaklige og har selvmedlidenhets-party med meg selv, akkurat. Jeg tåler en del, ellers ville jeg sluttet med bloggen – for selv om det ikke er greit, så er det en del av dette gamet.

Legger merke til at du har et godt og variert språk det er morsomt å lese, tipper du er flink på skolen? Er skriving noe du kunne tenke deg å drive med videre?

Mitt 4 år gamle svar: Så hyggelig at du synes det! Angående skolen.. Neida, jeg gjorde det faktisk bra. Føler selv jeg klarer meg godt i fagene som ikke innebærer tall og logikk.

Mitt nye svar: Okei, ler av svaret mitt fra 5 år siden! Jeg er veldig glad i å skrive, men jeg vil nok ikke blogge eller jobbe som journalist resten av livet.

Vil du helst ha keisersnitt neste gang også? (Hvis du får flere barn i fremtiden)

Mitt 4 år gamle svar: Nei, det tror jeg ikke. Men så vet jeg heller ikke om det blir noen flere barn, det får tiden vise!

Mitt nye svar: Ja, det er jeg nødt til ettersom jeg allerede har hatt to keisersnitt. Hvis jeg får et barn til, er jeg nødt til å ha keisersnitt. Dette fordi det er en større sjanse for at livmoren skal revne under eventuelle rier, når man har flere keisersnitt bak seg. Dette er en generell regel, men jeg vet også at det er flere som likevel ønsker å prøve å føde naturlig, men dette må da legen ved sykehuset godkjenne – er jeg ganske sikker på (?) arrester meg gjerne om jeg tar feil!

Hva er din mening om tv programmet “Unge mødre” og har du lyst til å bli med selv?

Mitt 4 år gamle svar: Det har jeg faktisk skrevet et innlegg om tidligere! Men nei, det er ikke noe jeg kunne tenkt meg akkurat nå.

Mitt nye svar: De nyeste sesongene er faktisk ganske koselige (de så jeg da jeg gikk gravid med Leo) men de første sesongene er tidvis ganske sjokkerende. Husker blant annet ei som sa hun angret på å ha fått barn tidlig, da fikk jeg rett og slett vondt i magen. Ikke gøy! Tenk å være et barn og få høre at mammaen din angrer på å ha fått deg. Men jeg skal ikke dømme så hardt, det kan jo hende hun hadde fødselsdepresjon? Hva vet vel egentlig jeg. Skal selvsagt ikke skjære alle jentene i serien over samme kam, så jeg snakker kun generelt om mitt førsteinntrykk av samtlige deltakere i dette programmet: og det var ikke sånn veldig bra. Derfor: Nei, jeg kunne aldri i verden ha blitt på med et slikt program.

Hva tenker du å studere videre?

Mitt 4 år gamle svar: Psykologi.

Mitt nye svar: Rettsvitenskap (juss)

Hvilke navn ville dere ønsket om barnet ble jente?

Mitt 4 år gamle svar: Jenna og Mila. Om det skulle vært opp til meg hadde det blitt Åshild, men det var ikke Fredrik enig i. Så fikk vi allikevel en gutt da, og da var valget ganske enkelt.

Mitt nye svar: Alma! Uten tvil et av de fineste jentenavnene jeg kan tenke meg. Fredrik er ikke enig, og sier Alexandra.


Er barnefar like gammel som deg?

Mitt 4 år gamle svar: Nei, Fredrik er 18 år gammel, og er født i 1997.

Mitt nye svar: Fredrik er 23 år gammel!

Hvem ligner barnet mest på?

Mitt 4 år gamle svar: Jeg synes Leo ligner på en mørk Fredrik. Men han har også noen trekk fra meg!

Mitt nye svar: Han ligner seg selv ♥ Utover det har han mine blå øyne og Fredrik sin hårfarge, hehe!

Tenkte du noen gang “dette kommer jeg ikke til å klare” når du var gravid?

Mitt 4 år gamle svar: Nei, det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg er (og var?) innstilt på at jeg klarer det jeg vil. Hvis ikke jeg selv trodde på at jeg skulle klare det, hvem skulle egentlig gjort det da? Forstår godt spørsmålet ditt allikevel, for det er veldig lett å være i et så stort sjokk at man rett og slett får panikk.

Mitt nye svar: Haha, humrer litt av mitt gamle svar på dette spørsmålet. Men nei, jeg tenkte aldri det. Ingen kan fortelle meg hva jeg er i stand til å få til og ikke, og det er noe jeg står ved fortsatt. Det var selvfølgelig tidvis ganske tungt, spesielt med tanke på alle fordommene jeg møtte, så når det sto på som verst skulle jeg gjerne visst hvordan det ville ende. Men samtidig, så er jeg glad jeg ikke gjorde det. For da ville jeg ikke vært så utrygg, og med det kanskje ikke vokst så mye på det som jeg har gjort.

Kan du legge ut bilde av kroppen din før du ble gravid?

Mitt 4 år gamle svar: Såklart! Til venstre ser du meg 4 uker på vei (uten å vite det, vel og merke) og til høyre er meg en god stund før jeg i det hele tatt ble gravid.

Mitt nye svar: Nei, det kroppsfokuset ønsker jeg rett og slett ikke.

Håper dere likte dette blogginnlegget! Det var veldig morsomt å skrive. Nyt kvelden deres videre, håper dere alle har det fint ♥

1 kommentar
    1. Må si jeg reagerer veldig på det du skriver om unge mødre. Å anerkjenne at situasjonen ikke er optimal, og å angre på at vedkommende fikk barn tidlig er ikke det samme som å angre på at man har fått barnet sitt. For meg blir det det samme som å si at siden du var åpen om at du ønsket deg jente er du lei deg for at du fikk gutt. Noe av mitt problem med unge mødre og flere unge mammabloggere er måte mange (mener ikke nødvendigvis deg) glorifiserer det å få barn tidlig til tross for mange ulemper. Synes derfor det er fint at vedkommende er åpen om at det absolutt ikke er en dans på roser. Samtidig som hun gjør det beste ut av det. Personlig liker jeg det mye bedre enn de som later som det å bli gravid tidlig i tenårene er det beste som har skjedd dem. Ingenting av det betyr at man elsker barnet sitt noe mindre enn andre mødre, og synes heller ikke du skal legge opp til spekulasjon om fødselsdepresjon. Må være helt lov å være ærlig uten at det betyr at man er deprimert.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg