I dag da Fredrik kom hjem fra jobb var han plutselig litt annerledes. Jeg lurte litt på hva det dreide seg om, før han raskt kom meg i forkjøpet og forklarte at han var så glad for å komme hjem til guttene og meg fordi han tidligere hadde hatt det litt kjipt på grunn av den store nyheten som kom i går: om en kjent basketballspiller som døde i en helikopterulykke sammen med datteren sin.
Derfor betydde det litt ekstra å komme hjem til oss i dag, fortalte han.
Jeg er ganske sikker på at vi ikke er de eneste som har blitt påvirket av den tragiske dødsulykken. Ei ung jente og pappaen sin, samt 7 andre passasjerer, mistet livet i går tidlig.
“Det er så rart. At hver gang du går ut av døren vet du egentlig ikke om noe kan skje deg eller ikke. Men så tenker du ikke over det, fordi det er så fjernt. Når det egentlig ikke er fjernt” Vi står på kjøkkenet og Fredrik snakker mens jeg lager middag.
Fredrik har helt rett. Det er rart. Det er rart det må skje slike ting før man skjønner at man ikke kan ta noe for gitt. Om at alt man egentlig vet at man har, er her og nå. ♥
Hei! Dette er ikke en kommentar for å rakke ned, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan du kan tjene penger på å promotere 3 år gamle innlegg hele tiden. «Swipe up, jeg åpner meg om ditt og datt» – Datert 2017. Du er så clickbait queen, selvom det sikkert er målet. Jeg elsker egentlig å følge med på bloggen din, men nå begynner jeg å se meg lei på gamle innlegg på Snapchatbrukeren din når jeg tror det er noe nytt. Jeg er så nære å trykke unfollow nå, men jeg håper du bedrer deg.
Ha en fin dag. Og jeg håper du tar dette som en vennlig tilbakemelding, da jeg egentlig digger deg!
Hei!
Jeg tjener ikke penger på Snapchat i seg selv, jeg tjener penger på bloggen min og alle mine sosiale medier samlet. Jeg har aldri sagt at jeg tjener penger på at jeg noen ganger deler gamle blogginnlegg på Snap 🙂
Grunnen til at jeg noen ganger deler gamle blogginnlegg på Snap er fordi jeg hele tiden får nye følgere på Snap (har over 30 000 nå) og mange lurer på det samme: eksempelvis hva jeg tjener, om jeg er alenemor, om kjæresten min har vært utro (hvor de gjerne påstår dette) Når jeg da allerede har blogginnlegg skrevet for et par år siden som svarer på spørsmålene deres, deler jeg heller disse da det er umulig for meg (med tanke på kapasitet) å få svart alle nye følgere. Jeg skjønner at det kan være kjipt for dere som har fulgt bloggen over lengre tid og vil ha nytt innhold, men jeg håper det er mulig å se min side av saken også. Hadde jeg ikke svart alle/delt innlegg som svarer, ville nok nye mange følgere blitt sure og valgt å unfollowe. Det er dette som gjør det vanskelig for meg, selv om jeg selvfølgelig forstår hvordan du opplever det og at jeg setter pris på at du gir beskjed, ikke minst!
Jeg kan selvsagt forstå at titlene er litt voldsomme noen ganger, men jeg prøver virkelig alltid å sørge for at de er i samsvar med innholdet, og føler ofte at jeg får det til bra. Som i dagens innlegg jeg la ut på Snap for å advare andre unge hvor tittelen er “jeg gikk på barbie-dop – åpner meg om dette” – og innholdet samsvarer fullstendig, for jeg hadde gått på barbiedop, og jeg åpnet meg om det i blogginnlegget. Når jeg blar meg nedover på bloggen føler jeg også at jeg klarer å holde titlene mine langt innen for hva som er innafor, og ikke clickbait. Men jeg setter bare pris på konkrete tilbakemeldinger, for kanskje blir jeg blind på egne titler?
Igjen, jeg forstår at det er kjipt for dere som har fulgt bloggen at jeg deler gamle blogginnlegg noen ganger, men nå vet du i hvert fall hvorfor jeg har gjort det.
Ellers tar jeg selvfølgelig kommentaren din som en tilbakemelding og jeg ønsker bare å bli enda bedre og enda flinkere <3
Jeg er enig i andre om at det blir mange republiserte innlegg. Jeg føler du blogger “bare for å ha blogget”. Hvis noen har spørsmål i kommentarfeltet eller på Instagram, kan du henvise de til eldre innlegg med en link. Du har også et arkiv man kan bla tilbake i.
Så synd at du opplever det slik :/ Jeg føler jeg blogger en del bra for tiden, så tror du at jeg kan få spørre deg eksakt hva det er med innleggene mine for tiden som gir deg den følelsen av at jeg blogger kun for å få det unnagjort? Det vil jeg jo selvsagt endre på så fort som mulig. Jeg jobber jo bare for å bli enda bedre i det jeg gjør, og legger utrolig mye tid og energi i innleggene mine. Hvert fall så mye som det er mulig med den hverdagen jeg har nå.
Nå forsto jeg ikke helt hva du mente med at jeg kan henvise med link? Når jeg får spørsmål fra flere hundre personer på snap (har som sagt over 30 000 følgere der inne nå, og dager med opp til 70 000 visninger på storyene mine) så blir det helt umulig å få svart alle: Dermed har jeg løst det med å dele lenker til blogginnlegg hvor jeg svarer på spørsmålene som det kommer inn flest av, med swipe up, på storyen min på Snapchat.
Jeg vet ikke om du har erfaring selv med å bygge egen merkevare i sosiale medier, men det er svært tvilsomt for egentlig alle profiler i sosiale medier (Som eks min) å anta at nye følgere som stiller deg spørsmål på en plattform (i dette tilfellet snapchat) bare vil gå til bloggen din på eget initativ og lete seg gjennom hele bloggarkivet ditt som for øvrig også er på over 5 år nå, for å få svar på noe de lurer på…
Det var så trist det som skjedde, stakkars de som sitter igjen, som har mistet en mann/pappa , tenkt så fælt det må være for henne på 17, de 2 små på 3 og 7mnd skjønner vel heller mindre..
Ikke sant. Helt grufullt. <3 Det får en virkelig til å tenke over hva som er viktig her i livet.
De andre bloggene jeg følger har stengt kommentarfeltet og chatten. Når en har så mange følgere, kan en ikke forvente å tilfredstille alle. Eventuelt ha jevnlige spørsmålsrunder hvor lesere kan stille spørsmål de lurer på. Å republisere innlegg så ofte er ikke noe godt alternativ, mener jeg. Det er lett for gamle lesere “å falle av”.
Det skjønner jeg veldig godt, som jeg skrev i en kommentar lenger opp her. Men jeg følte jeg bare måtte forklare hvorfor jeg valgte å dele gamle blogginnlegg, slik at det kanskje var mulig for dere som har fulgt med lenge å forstå hvorfor det var noe jeg valgte å gjøre 🙂