For noen dager! Nå er vi trygt hjemme i Larvik igjen, etter en langhelg i Gjøvik med 17.mai-feiring og hele pakka. Vi fikk til og med tatt et tidligere tog hjem i dag, slik at vi hadde litt av dagen igjen her i Larvik før det var kveld og natta for begge barna. Og det var virkelig en god idé! Vanligvis når vi drar fra Gjøvik og tilbake til Larvik tar vi et senere tog, og når vi da kommer inn dørene hjemme må barna gjerne sette seg for å spise kveldsmat før det er natta for dem ganske raskt, så det var godt ha flere ekstra timer til rådighet i dag!

I helgen har ikke barna både fått tid med både oss, samt familie og venner av oss som bor i Gjøvik, men de har også fått masse søskentid og ikke minst tid til lek og moro! Leo både er og har vært et godt forbilde for Noah, og er en enestående storebror for han. Når de leker sammen, ler og koser seg, løper rundt og noen minutter etterpå sitter samlet i sofaen og holder hender – da blir det så tydelig hva slags utrolig fint, nært og godt forhold guttene våre har som søsken. Og at jeg faktisk ikke klarer å se hvordan de skulle klart seg uten hverandre, så mye glede som de har av hverandre.

Og det føles godt. Litt som en bekreftelse på at jeg tok det rette valget da jeg fant ut at jeg var blitt gravid for andre gang, mens jeg allerede hadde en baby på 9 måneder liggende på magen og krype bortover gulvet vårt hjemme etter meg. Javisst har det vært tøft å få tette barn, men det ene utelukker ikke det andre. For mest av alt har det vært et av de beste valgene jeg har tatt.