Hei dere.
Etter at jeg ved et par anledninger har smått nevnt at jeg har ammet her på bloggen, og ved senere anledninger nevnt at jeg har sluttet har det naturligvis kommet inn en del spørsmål. Jeg tenkte derfor å forklare dere hvorfor jeg ikke ammer.
Melken kom to dager etter at Leo var født, og jeg husker jeg våknet og følte meg som selveste Pamela Anderson tidlig på 90-tallet den tidlige onsdagsmorgenen på Tønsberg sykehus. Uansett. Jeg prøvde å legge han til, men det funket ikke. Det var så forferdelig vondt. Det gjorde både Leo og meg veldig frustrert. Jeg fikk allikevel pumpet meg uten problemer, og han fikk morsmelk. Vi prøvde iherdig å få ammingen til å fungere, men det gikk bare ikke. Jeg følte meg mislykket og ubrukelig som ikke fikk til noe som “alle” fikk til. Min verste frykt var å starte med morsmelkerstatning, så det skulle jeg hvert fall ikke.
Dagene gikk, og når vi skulle dra fikk vi beskjed om at jeg burde fortsette med pumpingen hjemme, og at jeg måtte investere i en brystpumpe. Det gjorde jeg, og jeg prøvde med jevne mellomrom å få lagt han til, – noe som fortsatt ikke fungerte. Jeg husker jeg gråt av og til, for det var så forferdelig vondt. Men jeg prøvde, prøvde og prøvde. For jeg fikk jo også hele tiden indirekte høre at det var et nederlag å måtte å gå over til morsmelkerstatning, derfor følte jeg jo også det slik selv.
Etter hvert gikk ammingen, og det fungerte. Heldigvis! Jeg følte en indre lykke som ikke kan beskrives. Og slik gikk det en stund før jeg fikk brystbetennelse. Det er noe av det verste jeg har hatt.
Ammingen ble plutselig snudd på hodet igjen, ting gikk ikke. Jeg leste at man ikke måtte stoppe å amme, for da ville det ta lenger tid før betennelse ble bra igjen, men for meg var det dønn umulig! Det var så smertefullt. Jeg pumpet meg, og ventet spent på at betennelsen skulle roe seg. Etter en god stund ble det bra igjen, men melkemengden hadde gått betraktelig ned. Jeg forsøkte iherdig å få den opp igjen, og det ble med tiden mer og mer, men så skjedde DENNE episoden. På grunn av stresset (og hele situasjonen i seg selv) gikk den ned. Nok en gang!!
Etter dette følte jeg meg naturligvis skikkelig oppgitt. Av og til føltes det ut som ammingen var dømt til å gå til ja, rett og slett til helvete. Det som tilsynelatende så veldig enkelt ut, var bare så fryktelig vanskelig.
Jeg fant mye støtte i helsesøsteren min som fortalte meg at uansett om jeg valgte å gå over til morsmelkerstatning, så ville hun støtte meg. Det hjalp meg veldig, for etter alt styret og smertene trengte jeg å høre det.
Jeg prøvde allikevel litt til, for Leo sin skyld. Men når jeg til slutt innså jeg at jeg sleit meg ut, da sa jeg stopp. Jeg ville amme, jeg ønsket sterkt å amme, faktisk var det ingenting jeg heller ville få til enn nettopp det, men ikke for en hver pris. Ikke når det blir mer slit og gråt enn det blir kosestund.
På sykehuset.
Så Leo fikk kun morsmelk i 2 måneder, og dette er hvorfor. Av og til får jeg blikk fra andre mødre når jeg drar opp pakken med morsmelkerstatning når vi er ute og triller med Leo, men det får bare være. Ammepresset er helt ekstremt om dagen, men det skal ikke få stoppe meg fra å gjøre det som er mest riktig for meg og mitt barn!
Ikke alle får det til, og ikke alle kan amme, jeg ammet frem til guttungen var noen måneder, men mistet melken av stress! Ting kan skje, så lenge guttungen får mat, så kan alle bare ti still 😉 du er en flink mor, selvom han får morsmelkeratatning 🙂 stå på du er flink!
Ja, det er ikke bare å få til ammingen. Det ser enkelt ut men det er noe som må læres av både mor og barn, men mange ganger dukker det opp slike problemer. Du gjorde iallfall ditt beste for å fortsette, og det er mer enn bra nok! Mange hadde nok gitt opp fortere enn det du gjorde.
Vet akkurat hvordan du føler deg! Jeg husker jeg var oå kontroll på sykehuset pga proteinuri og de spurte meg “skal du amme?”, alt jeg kunne tenke var hvor dumt spørsmål det var, selvfølgelig skulle jeg amme! Sønnen kom 1 dag senere og nei, det var ikke akkurat å bare ta frem puppen, nei da. Sønnen ville ikke få tak i puppen og det gjorde at blodsukret hannes synkte kjempe lavt mange ganger. Til slut sa jeg at det må stoppe. Jeg ammer ikke! Sønnen var allerede bedre neste dag å vi fikk dra hjem. Ingen andre enn mammaen til samboeren min stillte spørsmål om hvorfor jeg ikke ammer. Ho kunde ringe meg å spørre om jeg ikke kunne prøve osv. En gang da ho var hos oss og jeg skulle gi sønnen erstattning sa ho noe i stilen med “æsj bare si nei, att du ikke vill ha den ekle melka der” til sønnen min. Jeg følte meg dårlig fordi jeg ikke kunne amme, jeg kan jo ikke være mamma om jeg ikke ammer! Heldigvis gjik det over og nå for tiden bryr jeg meg ikke hva andre sier! En bra mamma ammer ikke nødvendigvis, en bra mamma mater sit barn!
Ammepresset idag er helt sinnsykt.. Man blir rett og slett sett ned på om man ikke ammer. Jeg fikk heldigvis til ammingen (etter MYE slit) å har lært at om jeg får flere barn skal jeg ikke gå å kjenne det presset med amming.. Går det ikke så går det ikke 🙂 nå har de forsket så mye på mme at det er jo nesten like bra for barna som morsmelk 🙂
Min er et par måneder eldre enn din, jeg husker godt ammepresset, fikk nesten betennelse selv, men helsesøsteren min sendte meg til sykehuset med engang, tror nesten ikke det er mye som er vondere enn det. Men altså hallo, vi lever i 2015, flaskebarn blir skikkelige folk de også, skjønner ikke hvorfor det er så stort hysteri rundt det. Klarte amming i 7 1/2 mnd men da ville han ikke ha mer, så da ble det flaske.. Enkelte kommenterte på det også. Jeg synes folk skal få gjøre det som de mener er best for sitt barn så kan andre holde spydige meninger for seg selv!
God helg 🙂
Å forklare meg til andre mødre hvorfor jeg ikke ammer gidder jeg ikke.
Men jeg kan jo si jeg var i samme båt som deg 🙂 Følte jeg fikk til ammingen bra, da jeg fikk mye god hjelp på sykehuset. Likevel hadde jeg lite melk og måtte gi litt mme, men var mest mm. Når hun skulle veies etter noen dager hadde hun ikke gått opp til fødselsvekta, noe hun skulle. Da ble det amming, morsmelk og pumping. Fikk ikke mer melk, var sliten av alt styret, så slutta gradvis med amming 🙂
Nå er hun 3,5 måned og sliter fortsatt med å legge på seg. Virker som om hun ikke er interessert i å spise. Heldigvis er hun i toppform 🙂
Hva som er riktig for deg og ditt barn, er det kun DU som vet 🙂 stå på videre! Du virker som en fantastisk bra mamma!Leo kunne ikke fått noen bedre enn akkurat deg! 🙂
Jeg har en gutt på tre uker som får morsmelkerstatning og litt pupp som kos. Det har ikke noe å si om barnet får pupp eller erstatning! Det viktigste er at barnet får mat og vokser. Hva andre sier er ikke noe å bry seg om for man må finne noe som passer for seg selv og barnet ☺ så bare å stå på👍👍😊
Hei. Det er ikke bare at man ikke får til, eller ikke produserer nok melk. Min mor produeserte melk i massevis og jeg spiste masse men gikk ned(!) og ikke opp i vekt. Hun rådførte seg med sykepleiere og de sa følgende ‘all morsmelk er god morsmelk’. Da jeg var nesten helt svart pga underernæring så tok hun meg med til legen som nesten sparket den sykepleieren. Melken min mor produserte inneholdt ikke næring, det var som vann. Jeg var to timer unna døden, og fikk morsmelkerstatning etter dette. Nå er det 21 år siden, men det skremmer meg fortsatt at folk tror at det kun er innafor med amming. Det er som oftest en grunn til at mange ikke ammer. Stå på, Jessica!
Kjære deg! Det viktigste du gir ungen din, kommer ikke fra puppen. Det kommer fra hjertet.
Morsmelkerstatning har både jeg og alle søsknene mine fått siden min mor ikke fikk melk… Ble jo ikke noe mindre eller større enn de andre barna rundt omkring.. Det er jo feil og amme ute blandt folk og nå for tiden.. Blir stirret ned da og!
Stå på, ikke bry deg om va andre mener om deg eller det du gjør. Du er super flink! 🙂
Jeg fikk barn i desember og fikk heller aldri til den ammingen. Masse melk, men teknikken fikk jeg ikke til, og med en haug av brystbetennelser og påfølgende sopp/trøske hos poden og meg (med tilhørende forferdelige smerter), i tillegg til pumping døgnet rundt, ja, da ga jeg opp etter to måneder. Avslappet mamma er avslappet baby! Det er utrolig synd du opplever ammepress, det har jeg heldigvis sluppet unna fra “alle kanter”(kanskje mest skuffa selv). Må innrømme at hverdagen med flaskebarn har vært utmerket – han er frisk og fornøyd og kan mates og legges av alle – ikke bare hun med puppen. 🙂 Gjør det som passer deg best. Lykke til videre!
Har hatt det på akkurat samme måte. Her funket heller ikke ammingen. Jeg fikk brystbetennelse. Slet meg helt ut med pumping døgnet rundt og ei lita som skrek og var sulten. Hørte til slutt på mannen min og gikk over til erstatning. Fikk full støtte av helsesøster. Har ikke hørt noe negativt fra noen. Har derimot fått høre om mangen som måtte gi opp ammingen. Amming er ikke bare kjekt og kos. Det kan være helt forferdelig.
Er 17 og fødte en liten jente 20. Juni. Sliter så uendelig mye med amming selv dessverre. Griner av frustrasjon, samme gjør lille jenta. Så forferdelig når det ser så enkelt ut og jeg ønsker at det skal funke mer enn noe annet.
Gir henne morsmelkerstatning også. Prøver å amme men smertene stopper det. Så vi er i samme båt <3 Hvilken erstatning bruker du? Jeg bruker litt NAN og Hipp. Usikker på hva som er best faktisk. Jenta er jo bare 2 uker i morgen så har jo ikke fått så mye erfaringer! Hva funker best på Leo? 🙂 (Og nei, spør ikke for å gi det samme, men har hørt at NAN gir magevondt så de fleste anbefaler Hipp)
Jeg bestemte mg allerede i svangerskapet at jeg ikke ønsket å amme. Synes brystene var ubehagelige allerede da og følte mg ikke bel med tanken på å amme. Etter flere runder med meg selv bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle amme, mn gi morsmelkerstatning fra starten av😊 jeg angrer ikke et sekund. Jeg fikk mange spm, spesielt av svigermor, men også god støtte fra helsevesenet😊
Min jordmord var helt fantastisk og støttet meg hele veien.
Dritt i ammepressen, man kan bli en like god mor uten😄
Husk at det er du som kjenner både deg selv og barnet ditt best, og dermed også du som må finne ut hva som funker for dere. Det er synd at samfunnet skal gjøre det så vanskelig. Enten man gir flaske eller ammer offentlig så blir man kritisert. Det er ikke lett å være (ung) mor når alle valg man tar blir drøftet av andre..
Hvem hvordan det er, sluttet og amme når gutten min var 2mnd, fikk ikke nok melk fordi han ikke klarte å ta nippelen så godt.. Han var sur å grinete hele tiden for at han ikke fikk nok mat, å gikk heller ikke så mye opp i vekt, merket stor forskjell med en gang jeg begynte med morsmelkerstatning, men håper at jeg får ammet mer med neste 🙂
Syns du er en flink mor, lykke til videre
Jeg føler virkelig med deg! Ble selv mor for to måneder siden, i en alder av 18 år. For meg har amming alltid sett så enkelt ut, men jeg skjønte fort at det ikke var det. Jeg hadde heldigvis melk fra dag en (veldig(!!) mye melk, så kjenner meg igjen i Pamela Anderson-beskrivelsen din:-), men hos oss var problemet at lille ikke fikk tak på brystet. Takket være god hjelp på fødeavdelingen ble vi introdusert for “ammeskjold”, som gjorde alt mye lettere for oss. Jeg føler meg veldig heldig som klarer å amme, og skjønner frustrasjonen din! Men morsmelkerstatning finnes for en grunn – amming fungerer ikke for alle, og da er det godt det finnes andre alternativer! Jeg synes du gjør en flott jobb, og hvem vet vel hva som er til det beste for barnet (og moren) enn moren selv? Stå på, vi “unge mødre” vil nok alltid bli møtt med et annet blikk og en del fordommer, men vi får bare bite tennene sammen og motbevise de påstandene som skulle komme vår vei:-) Lykke til videre, med Leo og nytt hjem!
Du trenger ikke skamme deg fordi du gir barnet ditt morsmelkerstatning! Hva ellers skal du gi hvis du ikke kan gi morsmelk? Jeg har barn selv, og jeg klarte ikke amme i det hele tatt, stoppet etter 2 uker.. ikke bry deg om andre mødre kikker, vis de skal klage på at du gir barnet ditt mat, så burde de tenke seg om en gang til 😉 synes du er flink, og det må du tro på selv også 🙂 masse lykke til videre med en fantastisk fin gutt!!