God dag, alle sammen ♥
Da er den berømte fødebagen ferdig pakket. Jeg viste dere jo listen min for noen uker tilbake, så til de av dere som ikke fikk med dere den, HER er den. Jeg får selvfølgelig ikke pakket ting som jeg må bruke inntil tiden er inne for å treffe vår lille, som for eksempel kameralader, svangerskapspapirene mine, og bankkort – Men alt ellers er helt ferdigpakket og lagt klart. Både alt til meg, og alt til lillebror. Det føles ufattelig bra!
Ellers fikk jeg litt hakeslepp etter timen min hos jordmor i dag. Jeg har nå nemlig lagt på meg 20 kg. 4 av dem bare de to siste ukene. Altså.. Det er bare helt ufattelig så mye som jeg er i bevegelse og så aktiv som jeg er hver eneste dag, i tillegg til hvor rent jeg spiser og hvor ekstremt opptatt jeg er og har vært av kosthold og riktig mat dette svangerskapet. HELT ufattelig!
Jeg har venninner som har hatt dilla på kokosboller og sjokolademelk hele svangerskapet, som ender opp med å legge på seg 7 kg totalt. Og her sitter jeg med grønnkålen og grovbrødet mitt og har lagt på meg 20.
Man blir gjerne stemplet som lat og uten viljestyrke når man forteller at man har gått opp mye under svangerskapet. Jeg kan vel innrømme at jeg før jeg ble gravid i det hele tatt for første gang kunne tenke mitt om de som la på seg såpass mange kilo i løpet av tiden de gikk gravid. De måtte da spise vanvittig mengder med drittmat, og ikke gidde å reise seg opp fra sofaen eller å bevege på seg!
Vel. Sånn er det ikke. Sjeldent det er ting her i livet som er så ukompliserte og sort hvitt. Men dumt at jeg måtte oppleve det selv for å skjønne det, så derfor velger jeg heller å være helt åpen om det slik at dere kanskje ikke gjør som meg, og tenker at å legge på seg mye under svangerskapet er synonymt med å være lat og giddalaus. Jeg ser tendensen hos andre voksne mennesker også. Når en nybakt mamma som er tynn og ikke har lagt på seg nesten noen ting under graviditeten poster bilder av seg selv etter fødselen blir hun fortalt at hun er så flink, og at “Dette kan alle gravide kvinner få til bare de gidder!”
Nope! Vi er forskjellige. Kroppene våre er forskjellige. Svangerskapene våre er forskjellige. Hvordan kroppen reagerer med gravidhormonene våre spiller en stor rolle, og ikke minst startvekt. Jeg var undervektig før jeg ble gravid, og hadde en bmi på 16.
Jeg for min del fatter ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes for å ikke gå opp så mye som det jeg har gjort. Jeg trente styrke til jeg var 4 måneder på vei, og har gått turer med Leo hver eneste dag siden. Ellers har jeg løpt etter ettåringen min her hjemme, og jeg sitter sjeldent i ro over lenger tid. Ganske enkelt fordi jeg ikke har tid til det, haha!
Kostholdet har vært et kapittel i seg selv, jeg har aldri vært så opptatt av viktigheten av å få i meg nok sunn mat, nok grønnsaker, og minst mulig mettet fett og søtsaker. I helgene har vi drukket brus, og det er det. Jeg har selvfølgelig unnet meg et og annet av både kaker og godteri, men det har vært sjeldent. Og ikke i nærheten av så mye at det på noen som helst måte hadde vært fysisk mulig at det utgjorde så mange kalorier som det er tilsvarende å legge på seg 20 kg.
Men så lenge babyen min har det bra og vokser som han skal, og jeg vet at jeg gjør alt jeg kan for at han skal gjøre nettopp det på sunnest mulig måte, så kan vekten bare fyke i været for min del. Jeg har gjort mitt, jeg har stått på og jeg har vært superflink. Men vekten min har likevel steget, tross alt!
Nei, nå skal jeg fokusere på det viktigste: Han har det bra, og jeg har det bra. Det er jo det som betyr noe!
Klart, jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg har ligget på sofaen hele svangerskapet og trøkket i meg godteri, for det er jo fort slik det høres ut når jeg har lagt på meg så mye. Jeg må bare lære meg å akseptere at det er greit at noen tror det, så lenge jeg selv vet hva som er rett.
Kiloene i seg selv er niks nada problem for meg å takle, det er bare at jeg er redd for at noen tror at jeg ikke tar godt vare på helsen min nå som jeg er gravid for å gi gutten min den beste starten på livet han kan få. Jeg er nok litt redd for det nettopp fordi det er så utrolig viktig for meg, jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha best mulig forutsetninger til å vokse seg sterk og sunn.
Ellers måtte jeg bare dele noen bilder av innholdet i fødebagen med dere! Jeg smiler hver gang jeg går forbi den ferdigpakkede bagen her hjemme nå. Skikkelig rart å tenke på at når vi skal bruke tingene som ligger i den, så er han født.. Ingenting føles bedre!
Det er også helt utrolig hvor forskjellig kroppen reagerer på svangerskap og tiden etter !! Da jeg gikk med førstemann som 25 åring, la jeg på meg 25 kg – som jeg slett ikke ammet av meg, sånn som det ble sagt på forhånd…gutten var nærmere to år før jeg nådde min normale vekt igjen. Mens med 4. ( og siste !! ) mann var jeg 37 år, la på meg 10 kg og var tilbake på matchvekt og i mine gamle jeans etter 3 uker…..og etter å ha ammet i 8 mnd var vekta gått ned med ytterlige 5 kg.
Ja, det er utrolig. Med nr to la jeg på meg 20 kg, kunne ikke trenge pga ekstrem kvalme, og med nr tre, la jeg og på meg 20 kg, men da trente jeg flere ganger i uken, hadde personlig trener og deltok i mosjonsløp. Men sånn er det bare:-)
Du ser virkelig flott ut:-) 🙂
Ser ikke ut som du har lagt på deg 20kg, så etter at svangerskapet er over vil du nok allikevel være slank 🙂
Syns det er litt synd at du bare Må poengterer at du var undervekig og hadde veldig lav BMI før graviditeten, rett og slett fordi du snakket så mye om at du va stolt over all treningen du holdt på med, kostholdet ditt osv.. Blir litt som å fronte at du egentlig streber etter å være super tynn og undervektig, ikke bare slank :-/ fordi du har jo sagt flere ganger: den kroppen har du JOBBET for..
kommentaren min var forresten ikke ment som kritikk, prøver bare å gjøre deg bevisst på hvilken signaler du sender ut når du for eksempel skrev at du va så stolt over kroppen din og det du hadde jobbet hardt for, også er du undervektig og har lav bmi..
Hvordan er blodtrykket ditt? Tenker på svangerskapsforgiftning. Jeg fikk det med nr 2,gikk opp over 40 kg 😱 8 kg alene de siste 5 dagene. Ble satt på vanndrivende etter ks og ble tømt for 2 liter i timen det første halve døgnet. Etter 5 dager hadde jeg bare 7 kg igjen til normalvekt.
Fint innlegg 🙂 Tipper at det er mye vann. For fett skal det godt gjøres at alt det der er. Og vann veier!
Uansett så er du sunn, og du ser helt nydelig ut <3 Du ser sånn vakker gravid ut 🙂
God kveld 🙂
Ja, det er rart hvor forskjellige vi er ang kg i graviditeter. Både i utgangspunktet og i hvor mye vi evt går opp. Mine erfaringer er +33 kg med nr 1, +5 kg med nr 2 og rett og slett ingen oppgang med nr 3. Var veldig slank før nr 1 da.
Spennende å følge med dere, du forteller og skriver så godt. Klem <3
Ett tips 😊 Pakk klær klart til storebror også. Man vet jo aldri hva som kan skje, så kan jo være greit og ha en liten bag til han klar. Og til pappa’n 😉
Kjære Jessica: Ikke ett sekund har jeg tenkt tanken om at du har lagt på deg mye under graviditeten. Du så fantastisk ut før og du ser fantastisk ut nå. Du er gravid, og gravidmager vokser noen ganger som de vil, uansett kosthold. Du er vakker. Og siden jeg er i gang med å gi deg komplimenter må jeg bare si at du har helt nydelige øyne. Samme med Leo. Og du og Fredrik virker så gode, langt inn i hjertet. Lykke til med resten av svangerskapet og veien videre. Klem
Som du sier, det viktigste er jo at lille Noah har det bra, så får folk bare tenke det de vil tenke! Og jeg hadde aldri trodd at du hadde gått opp så mye i vekt, for jeg synes du ser like fantastisk flott ut som du gjorde før graviditeten, og du kler virkelig å være gravid! 🙂
God klem <3
Vet du, jeg glemmer at du er så ung jeg. Du skriver så reflektert og så bra. Du er en god mamma. Måtte ingen si noe annet fordi du er ung.
Hilsen gamla på 28år
Jeg tror ikke helt på at du hadde bmi 16 før du ble gravid, for det er nemlig såpass undervektig at legen fort reagerer… Da hadde man dessuten sett at ribbein og knokler stakk ut på kroppen din! Har du sett anorektisk ut? Jeg tror ikke du skal si sånn og slik uten videre. Det er mange som lar seg påvirke! Dette med hvor mye du har gått opp derimot er nok greit å poste, men som sagt, ikke se det fra tiden før du ble gravid!
TIil du som poster 03:48- Jeg har en BMI på 16 og legen min reagerer ikke noe spesilelt på det. Fått beskjed om at jeg godt kan legge på meg litt, men at det går an å være frisk på den vekta. Og jeg er frisk jeg 🙂
Må bare legge til at det ikke er ideelt å ha en så lav BMI. Vi er forskjellige og for noen er det farlig lavt. Jeg spiser mye selvom jeg veier så lite. Noen andre ville kanskje ha måttet spise faretruende lite for å nå den vekten. Spis det du vil. BMI er ikke så viktig, og heller ikke en så god indikasjon på helsen din (eller utseende).
Hei. Jeg skjønner at du får mange kommentarer hverdag og at du nok ikke har tid til å svare på min, kanskje. Problemet mitt er at jeg føler meg skikkelig ensom. Nå har jeg startet siste året på videregående og ingen av mine nærmeste venner går i klassen min. To av de går i enn annen klasse på første året, siden de droppet ut og går om igjen. Alle de andre har tatt lærlingetiden, mens jeg tar vanlig studiespes.
I klassen min har jeg ei som har vært sjalu på meg lenge og som har snakker stygt til meg til de andre jente, men de lar seg ikke styre…håper jeg. Jeg snakker med de jentene, men uansett savner jeg de nærmeste vennenne mine, det er ikke bare og møte dem når de har jobb osv <3 :(og noen flyttet. De jentene i klassen er så sammensveiset med de kjenner. De smiler til meg når hun jenta som er sjalu ikke er der og snakker med meg da. Det er vondt, siden jeg alltid klarer og lage nye venner som regel.
Har du noen gang følt deg ensom eller føler du deg ensom, kan du forklare meg hva du gjordegjør for og unngå det?
Jeg føler jeg er den enste som er ensom i Norge, alle andre gjør alltid noe med venner. Det bildet jeg har av at andre gjør noe sammen med venner eller ikke føler seg ensome, men inkludert heletiden, stemmer jo egentlig ikke. Jeg tror alltid at andre har noen de kan møte heletiden og ha det helt supert med etter skolen. Jeg tror alltid at andre aldri føler seg ensomme, og det er sårt, for et det noe med meg?
Fint for deg dersom du ikke sliter med ensomhet 🙂 Mine venner går ikke på skolen min og noen har flyttet. Jeg er en oppgående jente, men jeg er ensom.
Kjenner du deg igjen med dette og være ensom av og til eller heletiden. Det virker alltid som dere bloggere har et PERFEKT LIV UTEN ENSOMHET : MISUNNER DERE. Nå er det ikke slikt at jeg alltid føler meg ensom, kun når jeg er på skolen og de to andre venninne er ferdig før meg eller er i praksis osv
aww så masse utrolig pene klær han har <3
Det var et langt innlegg om vekt og kropp! Dette er jo ikke er mysterium akkurat. Noen legger på seg 5 kilo og andre 20…pluss minus…begge deler er normalt. Veldig hurtig vektoppgang sent i svangerskapet sjekkes vel alltid ut opp i mot svangerskapsforgiftning, så regner med at du er i gode hender der.
Du er ung, og kommer jo til å miste disse kiloene fortere en svint.
Er enig i hun over her som skrev at det å dra frem at du tidligere (før du fikk førstemann regner jeg med) var undervektig og hadde bmi på 16. Dette er ikke noe som trenger fokus og bør heller ikke brukes som en slags unnskyldning for at du EGENTLIG er tynn altså. Kroppen under svangerskapet lever sitt eget liv og det er ikke alt man kan kontrollere.
alia: Det er vel ingen her som har påstått at dette er noe mysterium – Men derimot rart hvor forskjellige vi kan være, og hvor rart det er at noen som trener og er såpass mye fysisk aktivitet, samt spiser utelukkende sunn mat kan legge på seg så vanvittig under et svangerskap, mens andre på sin side kan spise godteri og drikke brus og knapt ha en vektøkning på 5 kg 🙂
Jeg gikk opp 25 kg sist svangerskap også, og jeg skal love deg at de ikke forsvant fortere enn en svint enda jeg var 16 år. Jeg gikk ned 12 kg de første tre månedene, og så sto vekten bom stille. Jeg tror det er en myte at bare man er ung så forsvinner babykiloene på et blunk etter fødselen, kroppene våre er jo forskjellige selv om unge kropper ofte sikkert kan ha fordeler i forhold til å komme seg raskere etter et svangerskap.
Jeg måtte trene beinhardt for å komme tilbake til meg selv, og etter mange måneder fikk jeg det til. Men tallet på vekten ble ikke så viktig etter hvert, det var bare det å kunne se seg i speilet og føle seg komfortabel i sin egen kropp. Om det hadde betydd 48 eller 45 kg, eller en bmi på 16 eller 19 var helt det samme for meg. Men så endte jeg på vekten jeg hadde før jeg i det hele tatt ble gravid noen gang, nemlig 45 kg. At det var klassifisert som undervekt var jeg på daværende tidspunkt ikke klar over, jeg hadde bare endelig nådd målet mitt og følte meg vel i min egen kropp, og hadde som sagt ikke det store fokuset mitt på hva tallet på vekten tilsa.
Jeg veide 45 kg og hadde dermed en bmi på 16 før begge gangene jeg ble gravide, ikke bare med førstemann. Men nå som jeg vet at dette er undervektig så vil jeg jo ikke tilbake dit etter dette svangerskapet.
Nei, det er ikke noe jeg trenger å fokusere masse på – Men det føler jeg vel heller ikke at jeg gjør i blogginnlegget mitt. Jeg nevner det fordi er vesentlig i forhold til hvor mye jeg har gått opp i svangerskapet mitt, siden de som er undervektige før graviditeten gjerne går opp en del mer (Av ulike grunner)
Om jeg ville at fokuset skulle ligge på at jeg “egentlig er tynn” slik du viser til i din kommentar, så ville jeg vel aldri nevnt at jeg har gått opp så mye i vekt når det er over en måned igjen til termindatoen min 🙂
Dette innlegget var bare tanker rundt det at vi kan være å forskjellige, og at kroppene våre ikke minst takler et svangerskap så forskjellig. Og hvor rart det er 🙂