DET ER ALLTID TO SIDER AV EN SAK

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har vist mer av Leo de siste dagene på bloggen.

Jeg har fått så enormt mye respons på at det er så bra at jeg ikke overeksponerer Leo gjennom bloggen, og det setter jeg kjempe stor pris på. Jeg prøver bare å gjøre det rette for Leo. Samtidig har jeg aldri vært så streng på noe før som jeg var med dette å eksponere ham gjennom bloggen også.

Når han ble født postet jeg et bilde av ham, og før fødselen skrev jeg kun at jeg ikke ønsket å overeksponere ham, men at dere ikke skulle se bort i fra at jeg kom til å poste noen bilder av ansiktet hans. Etter jeg postet bildet, og dagene etter fødsel, ble jeg bare enda mer sikker på at jeg aldri i verden skulle poste flere bilder av ansiktet hans. Dette nevnte jeg også i flere blogginnlegg. Det har med andre ord vært mye frem og tilbake.

Jeg har postet bilder av meg selv siden jeg var bitteliten. Fra meg i mamma sine (alt for store) kjoler på piczo-hjemmesiden min, i digre DC-hettegensere med gigantiske makrame-kjeder hengende rundt halsen på meg på nettby, og ja, til et bikinibilde av meg selv på instagramkontoen som faktisk ligger ute til dags dato. Før jeg startet å blogge ordentlig, leste jeg mye om at det var så mange som synes det er urettferdig ovenfor barna at de blir overeksponert gjennom diverse blogger. Jeg tenkte at om jeg skulle starte bloggen ordentlig,  så skulle jeg aldri gjøre det.

Mange blir sinte over at jeg ikke poster bilder av ansiktet hans, andre roser meg opp i skyene for å begrense det så mye som jeg gjør.

Jeg hadde en samtale med en bloggleser (Faktisk!) for noen dager siden. Vi snakket litt om det å eksponere barn gjennom bloggen, og jeg luftet den tanken om at jeg kanskje ønsket å poste noe mer av ham, men at jeg kanskje tenkte jeg hadde vært alt for tydelig på at det aldri i verden skulle skje igjen. Og da svarte hun “Men Jessica? Det er jo din blogg. Du bestemmer. De leserne som virkelig liker deg og bloggen din vil jo ikke stoppe å lese bloggen din fordi du ombestemmer deg?”

Det er så mange av familiemedlemmene mine (våre) som ønsker å poste bilder med ham på Facebook og andre sosiale medier. Jeg har alltid sagt at det ikke er greit så lenge ansiktet hans synes. Jeg nektet til og med mamma å legge ut et bilde av hun og barnebarnet sitt på Facebook, som hun så stolt ville vise frem. Hvorfor? Fordi jeg visste noen av bloggleserne mine var venn med henne på facebook, og at jeg ville bli omtalt som dobbeltmoralsk og uansvarlig som ikke står for det jeg sier.

Jeg er forberedt på å få kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk. For ja, kanskje er jeg en smule dobbeltmoralsk som har gått så hardt ut om at jeg ikke ønsker å eksponere ham på den måten. Jeg er forberedt på å få kommentarer som “Nå liker jeg deg bare mindre og mindre” og “Du som var så fornuftig..” og det aksepterer jeg. Jeg forsøker egentlig ikke å forsvare meg, jeg sto for hardt på noe jeg innerst inne var litt usikker på, jeg forsøker egentlig bare å forklare at jeg er på grensen til å ombestemme meg.

Jeg vil allikevel understreke at jeg ikke ønsker å fortsette med å poste bilder av ham hver eneste dag, men å finne en balanse som gjør det mulig at jeg kan sitte her med god samvittighet ovenfor Leo samtidig som jeg får postet noe. 

Så her er vidunderet vårt. Lille Leo ♥

Å MISTE FRIHETEN

Hei dere, og håper dere har en flott torsdag!

Guud så varmt det har vært i dag! Dagen vår startet med en ganske urolig Leo i dag tidlig, ikke ville han sove eller spise, men likevel var han urolig. Jeg mistenkte litt magesmerter, så klokken halv seks i dag tidlig badet jeg ham og etter det bar jeg Leo rundt i leiligheten til han . Deretter la jeg meg selv, og vi sov til 11 tiden.

Helsesøster var også på besøk i dag i 3 tiden, og det fordi jeg har vært litt bekymret for om Leo får i seg nok mat. Hun var i området fra før, så derfor kom hun innom så vi fikk veid ham. Jeg var selvsagt livredd for at den lille gutten vår hadde gått ned i vekt, men det hadde han definitvt ikke! I dag veide han 5410 gram, og for åtte dager siden når vi var på helsestasjonen veide han 4910! Utrolig fin vektøkning, så dere kan si jeg var rimelig lettet når vi så hvor mye han hadde lagt på seg. Store gutten!

Nå er det ikke lenge siden vi kom hjem fra nok en handletur, og det var utrolig koselig å trille litt i det fine været. Leo sov hele turen, så det var også veldig greit. Når jeg gikk gravid husker jeg så mange nevnte det at man mistet all frihet når man får barn, og jeg merker jo at jeg ikke kan gjøre alt jeg vil lenger, – jeg kan jo for eksempel ikke dra ut når det passer meg uten å vite at jeg får med meg Leo. Jeg husker jeg ble litt skremt av at alle fremstilte det så negativt, for jeg merker jo nå at det ikke nødvendigvis er det.

Jeg trives veldig med å sette han foran meg selv i en hver situasjon. Han er totalt avhengig av meg, og for å være helt ærlig så liker jeg det veldig godt. Jeg tenker noen ganger på hvordan ungdomstiden min ville sett ut dersom Leo ikke ble født. Men det å kunne være der for Leo hele tiden når han trenger meg, 24 timer i døgnet og i alle mulige situasjoner, det er for meg viktigere enn all frihet og spontanitet i hele verden. Det tror jeg en hver mamma (eller hvert fall de fleste?) tenker også, selv om jeg selvsagt forstår at alle ikke tenker som meg.

Selv om det aldri var planen at jeg skulle tilbringe ungdomstiden min hjemme med en baby, min egen lille baby, så er jeg jo veldig glad det ble sånn. Og hadde jeg aldri blitt gravid, så hadde vel situasjonen jeg er i nå vært helt utenkelig og fjern. Jeg tror mange av oss velger å gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og at det kan være noe av grunnen til at det føles så utrolig greit å ikke ha en ungdomstid som “alle andre”. Ikke misforstå, for jeg ville aldri i verden byttet ut det å være mamma for noe i hele universet! 

Dessuten er jeg ikke noe særlig glad i være mye alene. Sånn sett er det jo veldig greit, for nå er det virkelig sjeldent jeg er alene. Haha!

Leo ble så fin i den nye jakken sin! Herregud som jeg lo når jeg så det bildet her, ser jo ut som han svømmer og er helt borte i den på bildene, men det er ikke helt slik i virkeligheten altså.

Senere i kveld kommer moren min helt fra Gjøvik, så det blir utrolig hyggelig! Vi snakkes senere ♥

DET STØRSTE AV ALT

Vår største glede ♥ 

Hei dere!

I dag var Fredrik hjemme fra utplasseringen sin klokken 14.00, og det var utrolig herlig å få han hjem såpass tidlig. Leo sov ikke så mye på dagtid i dag, så får håpe på at han tar det igjen til natten! 

Jeg og lille vennen har hatt en forholdsvis rolig dag. Jeg sto opp halv 9 med ham, så var han våken en liten stund før han sovnet igjen. Men da var jo selvsagt ikke jeg trøtt lenger (er det ikke typisk?) så ble det bare til at jeg ordnet litt i leiligheten så lenge. Er man forresten gærn om man sitter å ser på barnet sitt som sover som den reneste selvfølge? Det er liksom så koselig, og han ser så fredfull ut. Åh.. Håper jeg ikke er den eneste som mener at å få barn er det største man kan oppleve, for det er det virkelig.

Ellers var jeg på en rask handletur i byen tidligere i dag! Vi var også på en liten mini-trilletur litt tidligere i kveld, som også var meget koselig så lenge det varte. Det er utrolig hvor kaldt det blir her på kvelden, for det er så ufattelig fint vær og varmt på dagen! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til sommeren, og nå slipper jeg å være gravid i den ekstreme varmen også, det ser jeg på som en bonus.

Nå venter Fredrik på at jeg skal lage litt mat til han, stakkaren har nesten ikke spist i dag siden alt har gått så i ett! Håper dere nyyter kvelden ♥

VI KAN IKKE HOLDE PÅ SLIK

Jeg leser en anonym blogg om ei fortvilet jente som er gravid. Hun skriver ingenting konkret om hvor gammel hun er, bare at hun er et sted mellom 16-20 år gammel. Jeg leser lange utflyllende blogginnlegg, og merker at denne jenta er sårbar, trist og oppgitt. Jeg hadde definitivt ingen inntrykk av at hun ønsket andres meninger om hva hun burde gjøre, men at hun trengte et sted hvor hun kunne lufte tankene sine. Jeg merker også at hun slett ikke ønsker abort, bare noen støttende ord.

 “Du bør virkelig ta abort” står det mange ganger etter hverandre i kommentarfeltet. Med forskjellige formuleringer, men med samme konklusjon. Når jeg leste det satt jeg lenge oppgitt over hvor mye enkelte misbruker ytringsfriheten sin. Kanskje til og med bevisst? Ille er det uansett. Jenta er ikke lite oppegående, snarere tvert i mot. Men i en situasjon som denne kan man ofte bli blind på hva man selv ønsker, og blind på om man ønsker noe i det hele tatt.

Jeg tror mange av oss bør ta oss en skikkelig runde med oss selv, og ikke minst skaffe oss en real dose med empati og medfølelse. Gjerne et lynkurs om “hvordan-sette-seg-inn-i-andres-situasjon” og gjerne lære oss litt om hvordan man bruker det i praksis i samme slengen.

Vi kan faktisk ikke leke med andres psykiske helse på denne måten. For det er nettopp det vi gjør når vi råder til noe som kan påvirke noen så mye som det en abort kan gjøre med noen. Vi ser ikke omstendighetene, vi vet faktisk ikke. Dere har vel hørt det om at hvis man blir fortalt noe mange nok ganger, så tror man etter hvert på det selv? Hvis du sitter der gravid som tenåring, usikker og sårbar, og du får slengt etter deg utallige ganger at du bør ta abort, at det er det beste, tror dere ikke mange av tenåringene faktisk ville fått en utført?

Vi må tenke oss om før vi skriver, og før vi råder. Jeg håper dere som meg ikke vil bidra til at noen mulig kan slite psykisk for deler av livet sitt, eller kanskje til og med for alltid. For det er nøyaktig hva dette kunne ha ført til i verste tilfelle, eller mulig har. Bloggen eksisterer ikke lenger, så jeg vet ikke hvordan det gikk med denne jenta. Men jeg håper inderlig at hun klarte å se forbi nautene i kommentarfeltet, og heller tenke selv.

UKENS LESERSPØRSMÅL #3

Hvorfor har du ikke begynt å smile mer på bilder? Du skrev jo at du skulle gjøre det, er så synd at du ikke gjør det..

– Så utrolig dumt at du ikke føler du ser forskjell! Det beklager jeg. Jeg føler selv at jeg har gjort så godt jeg kan spesielt nå i det siste, men haater å smile med tennene, og er kanskje det du sikter til? Jeg tok hvert fall et hvor jeg smiler med tennene i går på roterommet vårt! Klarte å rive ned gardinene (som jeg for så vidt gjør hver eneste dag) når jeg tok bilder, så jeg fikk DEN flombelysningen i ansiktet mitt, men jaja!

Kan du lage et innlegg om hvilke apps du har på telefonen? Evt anbefalinger osv?

– Det kan jeg helt sikkert!

Ammer du Leo nå eller pumper du å gir det på flaske, eller gir du mme? Hvordan går ammingen?

– Jeg har slitt skikkelig med ammingen, og det har jeg ikke lagt skjul på gjennom bloggen heller. Det er vel noe av det som overrasket meg mest etter jeg ble mamma, trodde virkelig ikke det skulle være så vanskelig! Jeg har vært innstilt på amme fra dag 1 siden jeg vet det er det beste for barnet. I starten fungerte det ikke overhode, så derfor måtte jeg pumpe meg å gi det på flaske. Etter noen uker forsøkte jeg å legge han til, og det fungerte veldig fint plutselig! Så var det veldig vondt igjen, og så kom brystbetennelsen og ting ble bare verre. Det er fortsatt utrolig smertefullt, men jeg gjør så godt jeg kan. Så han får morsmelk!

Hvor er antrekket til Leo fra? (Bildet under)

– Det er fra Name it!

Hvor gamle er søstrene dine?

– Lillesøsteren min Jennifer blir 14 i juni og storesøsteren min Julie er 18 år 

Hvor lenge har du blogget?

– Jeg startet denne bloggen i oktober 2014, da var jeg gravid i uke 17! Dere som har fulgt meg fra starten av vet kanskje at jeg har hatt mange pauser, så blogget veldig av og på helt frem til rundt 20 januar, da startet jeg fast. Det er så utrolig morsomt å se hvor langt jeg er kommet med denne bloggen på bare disse månedene! Vil takke alle som er innom hver dag og som følger meg, setter kjempe stor pris på det!

Hvor er kosedressen fra? (Bildet under)

– Den er fra Kappahl sin newbie-kolleksjon! 

Jeg får også mange spørsmål som “Blir ikke Leo kald? Stakkars liten” eller “har han ikke på seg strømpebukse?! Herregud, uff..” når jeg poster bilder av ham uten sokker eller strømpebukse på. Tenkte å svare dere en gang for alle. Nei, selv om Leo ikke alltid går med strømpebukse eller sokker så blir han ikke kald. Vi bor i toppetasjen i bygget vårt, og med været vi har om dagen er det så varmt her at han svetter om vi har på ham mer. Og uavhengig av været passer jeg selvfølgelig alltid på temperaturen i rommet! Får en del kommentarer hvor mange skriver “min sønn/datter ble iskald om hun ikke hadde på seg det og det” Ja, det kan godt hende – men det blir i grunn veldig dumt å sammenligne slik ved mindre du bor her med oss og kjenner på temperaturen vi har her inne hver dag. Jeg håper dette oppklarer litt, for det er så kjedelig for meg å motta så mange kommentarer som går på dette, jeg ville da aldri i verden latt være å ha på ham verken strømpebukse eller sokker om jeg visste at det ble for kaldt for han.

Alt det du får til i hverdagen overrasker meg! Synes du det er blitt litt “enklere” nå som Leo er et par uker?

– Jeg overrasker meg selv noen ganger også, døgnet går jo så fort at jeg er forbauset over at jeg rekker så mye som jeg gjør noen dager! Ja, det har egentlig det. Ting går litt mer av seg selv og vi er mer inn i rutinene, hvilket jeg synes gjør det hele en god del lettere.

Husk at dere mer enn gjerne må kommentere inn ønsker til innlegg! Tar selvsagt ønskene deres i betraktning når jeg skal skrive nye innlegg ♥ Vi snakkes senere i dag!

KVALITETSTID

Hei dere, og riktig god kveld!

Nå har Leo, Fredrik og jeg nesten akkurat kommet inn døren etter en koselig tur på Peppes. Det var så ufattelig deilig å komme seg ut litt! Fredrik og jeg fikk litt kvalitetstid, og Leo sov hele turen.

Ellers har Leo og jeg hatt en superkoselig dag sammen! Han har sovet store deler av dagen i dag, og det trengte han nok etter natten. Jeg har rukket å bli tisset litt på, gulpet litt på, og det vanlige. Lille har smilt masse i dag også, smelter helt hver gang han gjør det! Fine gutten ♥

Ellers mottok jeg pakken min fra Nelly i dag! Fikk løpt en tur bort på Coop og hentet den før Fredrik måtte haste avgårde på foreldremøte tidligere i dag. Ble så positivt overrasket over alt, og gleder meg til å bruke det frem mot sommeren! Glemte for så vidt helt å bestille sko til 17 mai, så det må jeg huske på i løpet av de nærmeste dagene så jeg er helt sikker på at de kommer frem.

På torsdag kommer forresten mamma for å være her i helgen, og det blir kjempe koselig! Gleder meg masse, og tenker det vil bli litt dåpsplanlegging og diverse når hun er her også. Jeg merker godt at vi skulle hatt litt ekstra plass i leiligheten, og da spesielt når vi får besøk av min familie som bor så langt unna! De kan jo ikke akkurat komme hit på en dagstur heller. Derfor har jeg nevnt for Fredrik at vi kanskje skal tenke på å flytte til noe større etter hvert. Men, vi får se! Vil ikke flytte masse rundt med Leo når han begynner å bli litt større heller, og liker leiligheten vår veldig godt! Hadde det bare vært litt større, og ett ekstra soverom…

VI snakkes senere! Håper dere koser dere i kveld ♥

HELT PORNO

Jeg har fått en del bemerkelser på at jeg burde kle på meg her på bloggen. Dumme meg forstår jo ikke at Leo ikke kan sitte på fanget mitt når jeg sitter i en hipster og skjorte, det er jo helt grusomt. Jeg mener, tenk om han i verste fall skulle se meg naken? Det er jo helt forferdelig! Jeg får bare avslutte ammingen jeg da, før dette går riktig så galt.

For dere skjønner, når man blir mamma kan man nemlig ikke gå slik man vil lenger. Kall det en uskreven regel eller noe. Det er ikke snakk om å vise hud av noe slag, og hvert fall ikke foran barna! Vi vil jo ikke at de skal ende opp med å få traumer for resten av livet heller, eller hva?


Mulig noe av dette skyldes at enkelte mødre av forskjellige årsaker ikke ønsker å gå lettkledd, og dermed vil gjør det til en uskreven regel at ingen skal det. Typ “Om ikke jeg kan, skal HVERT FALL ikke du”

Vi må heller ikke glemme at dette også gjelder unge mennesker, og det er vel derfor det er ekstra ille med meg, med tanke på at jeg er både ung OG mamma. Så derfor var det helt  grusomt om jeg skulle finne på å ta på meg magetopp i månedene før jeg ble gravid også. Det er jo åpenbart ikke menneskene som seksualiserer magen til en 15 år gammel jente det er noe galt med, men 15-åringen selv.

Så, hvis noen av dere tilfeldigvis skulle passere Larvik neste sommer, og ser noen som ligner på meg i heldekkende dress og tullet inn i et ullpledd på stranden – ta det helt med ro. Det er bare jeg som passer på at Leo ikke ser meg når jeg går lettkledd.

LILLE BADENYMFEN

God kveld alle sammen ♥

Nå har Leo og jeg akkurat gjort favoritt-tingen hans, nemlig å bade. Leo eeelsker å bade! Han ligger rolig å kikker meg med kulerunde øyne samtidig som han smiler og tydelig koser seg i vannet.

Se så mye krøller han får etter han har badet!

Leste et eller annet sted på nettet at det ofte var enklere å bade den nyfødte i vasken (om den egnet seg for det, da) den første tiden, så det har vi gjort hittil! En av de første gangene vi badet ham her hjemme fant vi brått ut at det var hull i badebaljen vår også, så da har vi bare fortsatt med det.

Leo har vært så rolig og snill i dag! Mandagen ble ikke så verst allikevel, men det har den for så vidt aldri vært etter Leo ble født. Ellers var jeg en rask tur i byen tidligere i dag for å handle inn litt og kjøpe en liten lampe til Leo sitt rom. Det ble superfint, men jeg må nok kjøpe en litt mer ordentlig etter hvert.

Nå senere i kveld skal Fredrik og jeg slappe av sammen mens Leo sover. Jeg synes Fredrik og jeg er flinke til å huske på hverandre nå etter vi fikk barn (fortsatt like sykt å skrive det ned, ja) Og det er jo faktisk så utrolig viktig. Jeg merket spesielt dagene rett etter fødsel at det var lett å bli så oppslukt av Leo at jeg nesten ikke tenkte på annet. Heldigvis er babyen vår såpass rolig (og takk gud for det) at vi har tid til å nyte kveldene sammen akkurat som før!

Håper dere også har hatt en fin mandag! Ha en flott kveld videre ♥

LEO ER 5 UKER GAMMEL

5 uker siden vi sto opp halvtrøtte og satte oss i bilen på vei til sykehuset for å møte ham. 5 uker siden jeg var så spent at jeg nesten ble kvalm, og 5 uker siden vi fikk se den lille gutten vår for aller første gang, etter 9 lange måneder.

Det kan tenkes at jeg har nevnt det ved et par tidligere anledninger, men tiden har gått fort. Jeg har jo blitt fortalt x antall ganger hvor fort tiden kommer til å gå med en nyfødt i hus, men det er først nå jeg faktisk forstår hva de mente. Leo har utviklet seg veldig på disse 5 ukene, nå smiler han til meg masse når jeg snakker til ham, han er blitt kjempe sterk i nakken, og følger spent med på hva både Fredrik og jeg holder på med når han ligger i babynestet sitt i sofaen. 

Uansett, Leo og jeg har kost oss masse i dag! Han har vært en liten engel i dag (og natt) også, så det ble mye søvn både på han og meg. Vi sto opp i 11 tiden, Leo fikk mat, ble stelt, og vi hadde vår lille morgenrutine før vi satte oss i sofaen for å kose oss med reprise av God Morgen Norge. Han sovnet overraskende raskt igjen, og jeg fikk stelt litt her hjemme også. Tiden gikk faktisk så fort frem til Fredrik kom hjem at jeg ikke rakk noen trilletur alene i dag heller. I morgen skal jeg! Frem til da får jeg kanskje overtalt Fredrik med på en liten en senere i dag også.

 Så ja, nå skal jeg straks bort på butikken for å kjøpe inn til en kake, for nå har jeg endelig en unnskyldning til å spise kake igjen. Haha! Vi snakkes senere i dag  ♥

DEN NYE GENERASJONEN

God kveld alle sammen!

I dag har vi slappet av hjemme, og det trengtes virkelig etter gårsdagen .Det skal sies at jeg til tross for få timer med søvn i natt prøvde å få med meg Fredrik ned på bryggen på Peppes for å ta oss en milkshake tidligere i dag, men det uten å lykkes. Fredrik la seg i motsetning til meg rimelig sent i natt, og lille bestemte seg for at det var på tide å stå opp allerede klokken 08:00 i dag tidlig. Det vil si; jeg har hatt en rimelig trøtt samboer subbende rundt i leiligheten i dag. Men men, det er mye man klarer når man må!

Leo har endelig sovnet igjen etter relativt mange våken-timer, så nå koser han seg i babynestet sitt i sofaen. Været har vært helt herlig i dag, så nå angrer jeg meg litt for at jeg ikke tok meg en liten trilletur ut allikevel. Får håpe det blir like bra i morgen!

Er ikke bodyen til Leo bare helt herlig? Husker jeg kjøpte den i uke 20 i svangerskapet, og endelig passer den! 


Det er fortsatt litt rart å tenke på hvordan Leo sin generasjon vil bli. Kanskje mest fordi det er rart å tenke på at han en dag skal begynne på skolen, få seg venner fra samme generasjon, og til og med kanskje starte med idrett. Det er veldig merkelig å tenke på hvordan den bittelille babyen min “skal bli” et eget individ (misforstå meg rett her) med en egen personlighet og væremåte. Bare tanken på å sende ham avgårde på første skoledag føles så ufattelig fjern, og det er den jo for så vidt enda også, men samtidig er det “bare” 6 år til. 6 små, korte år. Som sikkert kommer til å rase forbi!

Med den nye generasjonen kommer jo også fremtiden, som i grunn er ganske skummel å tenke på. Hvordan kommer samfunnet vårt til å være å vokse opp i? Kommer alle barn til å sitte oppslukt i ipadene sine? Kanskje kommer han til å lese alt jeg har skrevet her i bloggen om graviditeten og tiden etterpå også? Eller kanskje blogg-fenomenet er borte for godt. Uansett hvordan det blir, så gleder jeg meg enormt til å våkne opp hver eneste dag klar til å gi Leo den beste fremtiden han kan få.

Nå må jeg starte på litt kveldsmat slik at vi får spist før midnatt! Håper dere nyter de siste timene av søndagen ♥