… Det er alt ♥

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hei dere!

Håper dere har hatt en fin start på uken! Vi startet den med avslapning og familiekos i går, og har egentlig ingen planer for i dag heller. Kan hende vi drar ut en tur på butikken litt senere, ellers må jeg rydde litt og lage sen middag.

Dagene går veldig mye lettere nå, til tross for at jeg er alene. Jeg vet ikke helt hvorfor det går lettere, mulig jeg bare begynner å bli mer vant til det, og har kommet mer inn i rollen, og det er jo bare utelukkende positivt. I starten føler jeg det var mye mer slitsomt, og det tror jeg er mye på grunn av smertene som da kom i tillegg til det andre, men nå koser vi oss med God Morgen Norge på tv-skjermen, fint vær som lyser opp leiligheten (ja, sett bort i fra i dag, da det faktisk snødde) og alenetid sammen. Det er veldig godt å føle at ting plutselig ble så mye lettere, og at smertene nå er så og si borte. Jeg nyter i hvert fall timene Leo og jeg har alene på dagtid nå, og vi koser oss masse!

Leo har også vært ekstremt snill og rolig med meg i dag, tror faktisk ikke han har skreket annet enn 1 gang såvidt når han var litt sulten. Han begynner også å holde øyekontakt med oss lenger, og det er så utrolig koselig å se! Som jeg allerede har nevnt her inne så føler jeg at han vokser for hver dag som går, og det fikk jeg bekreftet i dag tidlig når jeg skulle kle på ham og innså at flere av bodyene hans ikke passer lenger! Det er til og med bodyer vi ikke har rukket å bruke enda, så det var ganske overraskende. Da fikk jeg hvert fall bekreftet at de definitivt vokser fort. Alt for fort!

Nå trenger Leo og Fredrik meg her, så vi snakkes senere ♥

“Neste gang forventer jeg at du gror pupper. Og en vagina. Og hele pakka du trenger for å bære frem OG føde et barn. Og mate, for ikke å glemme. Neste gang er det pokker meg din tur” hveser jeg til Fredrik. “Hvis det blir noen neste gang” avbryter ham meg med.

Og det gjør nok det altså. Jeg må bare vente til den lille bylten kan snakke, kan klokka (!!), har lært seg litt manerer (han har tisset på meg i dag også) og det at han har fylt 16. Nei, kanskje 20. Eller muligens eldre.

I dag er den ikke-lenger-så-kjempe-lille Leo 3 uker gammel. 3 Uker, altså! Tiden har løpt, og vi er selvsagt sprekkfulle av stolthet hver gang Leo gjør en ny bevegelse. Nå er jeg jammen meg på god vei til å bli en av de småbarnsforeldrene som løper ned på torget og stolt roper ut hver gang barnet gjør noe, om det så bare er at barnet raper, smiler, eller klarte å ikke skrike gjennom hele natten. Jeg skal prøve å beskytte dere fra stolthetspraten her på bloggen, men jeg lover ingenting.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har nylig fått en god del meldinger fra mennesker jeg ikke har snakket med på ekstremt lang tid, og som er litt i sjokk over at jeg faktisk er blitt mamma. Og det er ikke det at jeg ikke er i sjokk over det selv, for det er jeg. Men det blir bare litt mer virkelig når andre påpeker det. Hvorfor skvetter jeg fortsatt litt til hver gang noen kaller meg “en mamma”?

Jeg fatter fortsatt ikke at “lille Leo” skal bli stor, hvilket han (til vår store forferdelse) allerede er på god vei til å bli. Jeg vil si meg rimelig sikker på at jeg kommer til å bli dødsbekymret med årene som kommer, ettersom jeg allerede våkner omtrent hver andre time (ufrivillig) om natten for å sjekke pusten hans, om han har på seg nok, om han har på seg for lite, ja, eller om han bare har sparket av seg sokkene i søvne. Det høres rimelig sykt ut når jeg skriver det her, men når du blir mamma selv tror jeg du forstår. (Og det høres kanskje enda sykere ut?..)

Det er forresten én ting som ikke har forandret seg siden graviditeten. Å bli mamma innebærer også at du må leve med å være ekstremt lettrørt, og det å se barn med familiene sine løpende rundt med et smil om munnnen på diverse tv-reklamer. Ja, det er (av en eller annen grunn) bare forferdelig rørende. Rett og slett.  

Så kan jeg jo gjerne fortelle dere vordende foreldre som leser bloggen min det samme som deres familie og venner mest sannsynlig allerede har fortalt dere; det er tøft å være mamma, men at det er såååå verdt det. Og så tror vi gjerne at vi er litt bedre forberedt enn hva vi var før vi fikk høre det. Og det er kanskje like greit..?

I går kveld tenkte jeg på hva jeg skulle fylle denne mandagen med. Det var ikke måte på hva jeg skulle rekke i dag. Glemmer jeg virkelig hvor fort tiden løper når man for noen timer er alene med et barn, eller i dette tilfellet, en baby? Eller kanskje jeg bare ser for meg at jeg er mer produktiv enn hva jeg faktisk er, for når lillemann endelig sover, ja, da gjør jeg alt annet enn å bake eller å tørke støv innerst inne i klesskapet. Det kan jeg forsikre både meg selv og dere om.

Jeg skulle rydde soverommet vårt, støvsuge hele leiligheten, vaske gulvet i hele leiligheten, lage middag (Sorry Fredrik, det blir nok middag klokken 8 i kveld også) skifte på sengen, vaske klær, henge opp klær, rydde i klærne til Leo, og gjerne  få i meg noe mat også, oppe i alt kaoset av gjøremål og husarbeid med en baby på slep. Og trille en tur, det skulle jeg også få til. Tar jo ikke lang tid det vel? Så, klokken er bikket 4, Fredrik har endelig kommet hjem, og hva har jeg fått gjort av alle disse forskjellige gjøremålene? Jeg skal gi dere et hint.

NADA.

Jada jada, så kunne jeg sikkert gjort noe når han endelig sovnet litt i 12-tiden. Hadde det ikke vært for at jeg da sovnet med ham…

 God kveld dere!

Dagen i dag startet ganske sent, i hvert fall for meg. Fredrik startet dagen med Leo allerede klokken halv elleve, fordi Leo var sulten og litt urolig. Jeg hadde sagt noe som “Kan du vær så snill å ta med Leo ut i stuen? Jeg eeer såå trøtt, vær så snill da” hvilket jeg helt ærlig ikke husker selv, men jaja! Jeg virket i følge Fredrik ganske desperat, så jeg regner med jeg trengte den ekstra søvnen. Deilig var det i hvert fall!

 Nå er vi hos moren til Fredrik, hvor vi har spist middag og kost oss masse. Leo har vært veldig rolig helt siden vi kom hit, og har nå sovet en times tid i sofaen etter at han fikk mat. Jeg tror det er fint for Leo at det skjer litt noen dager! Vi har jo siden vi kom hjem fra sykehuset vært flinke med å komme oss ut, og i går kveld var vi jo også hos noen venner av Fredrik. Vi ble uansett hentet hjemme rundt klokken 6, og bilturen gi overraskende greit den også. Jeg merker veldig godt hvor rolig han blir i både bil og vogn! Om han skriker litt når vi skal ut på butikken eller bare ut på en bytur, blir han helt rolig i det vi begynner å trille vognen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Senere skal vi naturligvis hjem, og forsøke å ikke legge oss så alt for sent ettersom Fredrik skal på skolen i morgen. Jeg og Leo har ikke egentlig lagt noen spesielle planer for uken, så vi tar det litt som det kommer. Håper i hvert fall at arret blir såpass bra at jeg etter hvert får kommet meg ut på noen trilleturer på dagtid!
Håper dere har en koselig søndag, vi snakkes!

Etter å ha ufrivillig sett litt på diverse MTV programmer som “16 and pregnant” og “Teen mom” begynner jeg sakte å innse hvorfor mange av reaksjonene er som de er når noen forteller at det skal bli mor som 16 åring. Trailer-park miljøer, lite resurssterke familier, og generelt ekstremt få oppegående tenåringsjenter er vel stikkordene i disse seriene. Jeg har fortsatt til gode å se noen som faktisk ikke har en kjæreste eller mann som er preget av rusmisbruk eller som ikke sitter inne i fengsel. Men dette er vel ikke slik det er for de fleste her i Norge som blir ung mor, eller bommer jeg stygt nå?

Jeg fikk en kommentar her om dagen hvor noen fortalte meg at jeg burde reflektere litt mer rundt det å være ung mor. At jeg ikke bare burde se det positive. Men gjør jeg det da? Jeg føler ikke det selv. Har da skrevet et titalls innlegg om det mindre positive, det slitsomme, og det vonde ved å både være mor og gravid i en alder av 16 år. Jeg synes jo det er ufattelig kjipt at jeg ikke kunne være ferdig med utdanningen min først, og at jeg ikke har fått kjøpt meg et hus. Men så tenker jeg samtidig at så lenge vi har nok penger, så lenge vi har et sted å bo som er trygt, hva har vel det å si?

Er det noen grunn til å gråte i hysteri og å legge seg i fosterstilling i dusjen av den grunn? Nei, det vil i hvert fall ikke jeg påstå. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Leo vil ikke merke at jeg er 16 år. Leo vil kun merke om han har det han trenger eller ikke. Og slik er det med andre barn også. Hvis ikke barna selv tar skade av alderen, hvorfor skal vi?

God kveld!!

Åh, så deilig med lørdager! haha, bare tuller. Merker ikke forskjell på om det er onsdag eller søndag her lenger, dagene går bare i ett og det er egentlig ikke noe spesielt med helg lenger. Det hørtes skikkelig nitrist ut, men det er det ikke. Føler hver dag er som helg, og nyter hver dag med Leo og bare det å se han vokse. Føler virkelig han blir større for hver dag som går nå, og gleder meg så ufattelig mye til han kan være litt mer med på alt som skjer rundt ham.

Når jeg leser saker i media om syke barn og foreldre som mister barna sine tenker jeg bare på hvor heldig jeg føler meg. Kommer aldri til å ta for gitt at Leo er frisk. Eller ta han for gitt overhode. Tror det er viktig å tenke på slikt av og til, for da blir “problemene” våre med nattevåk og skriking plutselig så ufattelig små. 

Er det bare meg, eller ser jeg fortsatt litt gravid ut?

Nå har uansett Leo funnet en ny favoritt-ting, nemlig lugging. Jeg overdriver ikke når jeg sier at han har revet av meg halve håret de siste dagene! Gjør forsåvidt ingenting, da håret mitt er så ødelagt og slitt og hele pakke at det rett og slett behøver å klippes (eller lugges av, det går for det samme) Men drar jeg til frisøren? Ikke pokker. 

Vi skal nå bort til noen venner av Fredrik, så de får truffet Leo for første gang! Senere tenker jeg det blir avslapning og film på tv. Og rydding av rom! Ønsker alle en flott kveld ♥

Jeg er litt i sjokk i dag. For nå har jeg faktisk sittet ute i sofaen i en times tid, alene. Ja, uten Leo, som forøvrig ligger trygt på rommet og sover med Fredrik. Men det er liksom… Helt stille? Nesten for stille?

For første gang på flere år (mulig det bare føles ut som flere år, med tanke på at Leo snart er knappe 3 uker gammel) føler jeg meg opplagt. Det er rart bare å skrive det. Jeg er ikke så trøtt at jeg nærmest svimer av hver gang jeg reiser meg. Jeg er ikke ned-dusjet i gulp og melk eller gud vet hva for noe. Jeg har til og med faktisk rukket å spise frokost i dag (og det, folkens, det er sjeldne greier) fått på meg ordentlige klær, det vil si, uten å hive på meg det første og beste som ligger nærmest innenfor rekkevidde, OG jeg har rukket å sminke meg. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og dusje! Ikke trengte jeg å løpe ut av dusjen med såperester over hele kroppen og klissvått hår heller. 

Jeg føler meg jo faktisk.. Bra?? Nei, dette skal rett og slett nytes. Hvem vet hvor lenge det blir til neste gang? Vi snakkes senere ♥

Er det veldig dyrt å ha baby? Hvor mye koster det ca i måneden?

– For oss har det foreløpig ikke vært superdyrt. Jeg aner ikke ca hvor mye det blir i måneden, men utgiftene våre med ham har egentlig foreløpig gått i bleier, kluter, flasker og noe klær. Litt koster det selvsagt, men jeg vil tro det blir mye dyrere når han er litt større og vokser ut av ting og så videre.

Kan du smile mer på bilder?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

– Haha! Ja! Det skal jeg absolutt begynne med. Godt dere sier i fra, for jeg har ikke latt være å smile bevisst, har egentlig bare ikke tenkt noe over det. Her er en starter;

Kan du begynne å skrive hvor dere kjøper klærne til Leo, eventuelt hvilket merke det er?

– Det kan jeg selvfølgelig gjøre!

Får du økonomisk støtte fra NAV?

– Nei. Jeg får kun barnetrygd, men det gjør jo alle andre foreldre i Norge også da.

Får Leo morsmelkerstatning?

– Nei, Leo får morsmelk.

Når fyller du 17 år?

– 7 Juni fyller jeg 17. Synes egentlig det virker litt rart, ettersom det føles ut som jeg akkurat fylte 16?..

Hvordan går det i den nye hverdagen? Er det uvant?

– Det går egentlig veldig bra! Vi klarer oss superbra, selv om det er litt uvant og nytt enda! Det er jo en stor overgang å gå fra å ikke ha barn, til å “plutselig” ha et. Og det tror jeg er det for alle uansett alder.

Savner du noe med tiden før du ble gravid/mamma?

– Savner og savner. Nei, jeg tror ikke jeg savner stort. Bortsett fra kanskje å kunne treffe vennene mine i Gjøvik, de får jeg jo nesten aldri truffet lenger på grunn av at det blir så ekstremt mye styr å dra med oss Leo på en nesten 4-timers biltur. Angående det; Vi skal faktisk til Gjøvik neste helg!!

Hvor er sengen til Leo fra?

– Den er fra Babydan og heter “Tarok”. Vi fikk den vår av et vennepar av familien, og vi synes den er såå fin!

Leser du noen mammablogger? Har du noen å anbefale?

– Jeg leser stort sett alle som kommenterer her inne, men leser egentlig ingen fast! 

Nå ligger Leo og sover, pizzaen står på benken og Fredrik sitter i sofaen, så nå skal resten av fredagskvelden nytes! Håper alle får en flott start på helgen ♥

Hei, og god dag alle ♥

Jeg tror ikke det er mulig å få en mer irriterende start på dagen! Min kjære Iphone vil igjen ikke samarbeide, og den er kun noen måneder gammel (så, skjerpings Apple!!!) Ikke får jeg tatt i mot samtaler, ikke får jeg mottatt meldinger, eller sett dem, forsåvidt, og om jeg så kommer meg inn på meldinger etter noen timers hodedunking i veggen av frustrasjon, da er tastaturet på magisk vis borte vekk. Så ja, da får jeg ikke svart noen i det hele tatt (om jeg er så heldig at jeg kommer meg inn, altså) Og nå som vi etter en ganske travel formiddag endelig er hjemme fra en bytur, så vil plutselig ikke pc samarbeide, ei heller nettet, så tja, jeg vil si jeg er passe frustrert og en smule drittlei av teknologiske duppeditter som aldri fungerer. Er det mulig!! Jaja. Jeg kan heldigvis le litt av det nå. For det må jo se litt komisk ut det her, at jeg i skrivende stund sitter klistret oppå nettverksdekoderen i gangen for å ha noen sjanse i havet til å blogge. 

Uansett – i dag har jeg og Fredrik vært på en liten bytur med Leo! Veldig godt å komme seg ut litt, det blir veldig kjedelig i lengden å kun sitte inne når Fredrik er på skolen, ettersom jeg ikke kan trille vognen alene enda på grunn av keisersnitt-arret. Vi har handlet litt mat til i kveld, og litt håndklær (Anbefaler alle gravide å hamstre håndklær: du trenger garantert 50 mer enn du tror når barnet først kommer) og litt klær. Vi merker for hver dag som går nå at klærne i 56 blir mindre og mindre, men heldigvis har vi allerede en god del klær i større størrelser også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå må jeg rydde, spise, gi Leo mat, kos og oppmerksomhet, og annet husarbeid! Vi snakkes senere i kveld, håper alle har hatt en flott fredag hittil ♥

Jeg blir egentlig litt overrasket når jeg leser om unge foreldre som ikke anbefaler noen andre å bli unge foreldre. Ikke fordi jeg selv oppfordrer leserne mine til å bli gravide som 16-åringer, men fordi jeg rett og slett lurer på om vi ikke heller kan oppfordre til at unge mennesker skal tenke selv? Og handle deretter? Oppfordre til at unge jenter skal finne ut hva de kan leve med selv, dersom de havner i den situasjonen at de blir gravide?

Vi har vel kommet såpass langt her i verdens rikeste land at vi har lært at unge foreldre ikke er noen verdens undergang? Og at unge foreldre stort sett klarer seg mye bedre enn hva de fleste av oss har inntrykk av? 

For all del, det er vel ingen ønskesituasjon – i så fall for de færreste av oss, men jeg reagerer allikevel på at jeg aldri har opplevd å bli fortalt nettopp det, “Legg bort alderen din for noen minutter, tenk på hva du kan leve med og ikke” For er det ikke det som er viktigst da? 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ved å være såpass åpen og ærlig i bloggen min om både graviditeten og tiden nå, etterpå, håper jeg at jeg kan hjelpe til med nettopp det. At alle som blir gravide i ung alder kan ta et valg de tror blir mest riktig for dem, et valg de kan stå inne for i ettertid, uavhengig av hva utfallet av valget blir. Jeg har siden jeg startet opp denne bloggen opplevd å få overraskende mange meldinger fra lesere som har fortalt meg at de har blitt gravide, men at de endte opp med abort fordi presset fra alle kanter om abort ble for stort. Jeg har kjent på presset med å ta abort selv, og det at det påvirker så mange fordi man ikke står opp for seg selv, at redselen for reaksjoner er større enn viljen til å ville ta et valg man tror er best for seg selv, ja, det er ikke annet enn ufattelig trist. Grusomt trist.

(Ser nå i ettertid at Anna Rasmussen uttalte seg om dette nylig, men sikter selvsagt ikke direkte til henne. Har hørt dette utallige ganger, og nå følte jeg for å dele hva mine tanker rundt dette er)