DET SISTE JEG HAR Å SI

 Hei dere!  

Nå har det vært mye greier og veldig mange som har lyst til å si meningen sin, og det er selvsagt helt i orden. Noen kom med beskyldninger om at jeg har slettet kommentarer, og det har ikke skjedd. Dere vet at jeg aldri sletter kommentarer. Bort sett fra drapstrusler, de er jeg faktisk pliktet til å slette. Om du ikke finner kommentaren din så prøv å post den igjen flere ganger. Det har hendt at mine kommentarer ikke har blitt postet så jeg har måtte skrive dem igjen, så ikke vet jeg.

Jeg har fått mye stygt etter jeg sa i fra i går, men det var jeg egentlig forberedt på. Jeg regnet med kritikken, noe jeg var klar over at kom til å dukke opp. Jeg respekterer fullt og helt at noen mener det var feil måte å gjøre det på ved å skrive om det offentlig, men da forventer jeg også at det blir respektert at jeg ville si noe om at jeg følte meg urettferdig behandlet.

Ja, jeg har sett statusen hennes som noen postet i kommentarfeltet. Jeg forstår godt at Anna har noen til å “sile” ut stygge og nedsettende kommentarer, for det regner jeg også med at hun som alle andre bloggere får mye av. Greit nok at hun fjernet linken jeg kommenterte av mitt innlegg hvis hun ikke vil “Reklamere” for noen andre bloggere. Men det var fortsatt flere som skrev konstruktive kommentarer og skrev at det var en del likt i innleggene våre på en ordentlig og høflig måte. Disse ble også slettet og blokkert på sekundet, da jeg har snakket med flere av dem og sett kommentarene selv, som mange andre. Dette er ikke hets, det er å si ifra. Likevel blir det slettet og blokkert?

Hvorfor reagerer jeg? Fordi jeg jobber beinhardt med innleggene jeg skriver. Når det plutselig dukker opp et veldig likt et blant Norges største blogger, som garantert blir sett av titalls tusen flere enn de som leser innlegget som jeg skrev først, så vil man jo gjerne si i fra. Men så får verken jeg eller andre gjort det, fordi hun har gitt beskjed til de som sletter ting fra siden hennes at saklig kritikk skal fjernes.

 

Fikk tilsendt screen shot av vedkommende som skrev kommentaren. Screen shot av Mamma til Michelle sin status på Facebook og en kommentar som er slettet. Besøk gjerne bloggen hennes også, jeg reklamerer mer enn gjerne for min blogg-kollega! 🙂

 

Jeg føler ikke at jeg henger ut noen, og som sagt er det heller ikke poenget mitt. Da henger jeg i så fall ut saken, og ikke Anna. Poenget er bare å få sagt i fra, for sånn ting er nå blir alle som vil si i fra på siden hennes blokkert.

Hvis du leser dette: Hei Anna!

Jeg synes du har en super blogg og at du virker som en skikkelig sprudlende og koselig jente. Du trenger ikke reklamere for bloggen min, og det har jeg heller ikke bedt om. Hvis du henter en god idé fra bloggen min og skriver et ganske likt innlegg så er det veldig fint om du kan i hvert fall nevne mitt navn på en eller annen måte. Håper du får en kjempe fin dag, og håper det ikke er noen sure miner mellom oss 🙂

Nå vil jeg bare legge dette dødt og ha en hyggelig ettermiddag med familien min. Og så til dere: Ha en flott onsdag!! 

MORGENTUR

WOW! Dette tok jo litt av dette. Men det er fint med engasjement, og det liker jeg jo. Jeg må bare presisere at jeg på ingen måte ønsket å henge ut noen (og jeg følte heller ikke at jeg angrep Anna som person her, men saken i seg selv) og at jeg innrømmer at det mulig ikke var den aller beste måten å gjøre det på ved å skrive om det på bloggen min, men at det er vanskelig å få sagt i fra på andre måter når man blir blokkert. Jeg angrer ikke på at jeg la det ut, fordi jeg sier i fra og står opp for meningene mine. Det synes jeg er viktig.

Men nok om det! Nå har vi i hvert fall fått oppklart det.

Leo og jeg var på morgentur i dag tidlig. Det var utrolig koselig å gå ute selv om det virkelig begynner å bli forferdelig kaldt ute! Ble nesten litt misunnelig på lille Leo som lå nede i vognen sin inntullet i masse ull og tepper, når jeg selv gikk i kåpe og sneakers. Åh!

– Stakkar, her begynte jeg å ta bilder av ham litt etter han våknet! Litt trøtt bare ♥

Vi var på helsestasjonen for en samtale med helsesøster i forhold til alt med bruddet og alt ellers som skjer om dagen, og samtidig fikk jeg vist hvor flink Leo er blitt til å krype og fikk skrytt masse av ham! Helsesøster har virkelig vært en god hjelp for oss på alle områder i forhold til Leo. Er utrolig glad jeg har helsesøsteren som jeg har!

Når vi kom hjem ble det rydding og leking her hjemme! Leo og jeg så på hooplakidz på youtube (noe han absolutt ELSKER) og han holdte på å le seg i hjel av det. Det er så fantastisk å høre på den nydelige latteren hans! Jeg fikk laget middag til Fredrik var hjemme litt over 3, og så spiste vi middag sammen mens Leo sovnet underveis. Alt i alt en veldig god tirsdag, vi har virkelig kost oss! Ja, sånn sett bort i fra at jeg kjenner meg rimelig sliten om dagen! I kveld skal jeg legge meg tidlig.

Klem!

JEG SIER I FRA.

Hei alle blogglesere.

Nå har det vært litt smådrama etter at jeg skrev blogginnlegget om mammakroppen i går kveld. I dag tidlig fikk jeg flere meldinger på facebook, og flere kommentarer her på bloggen om at mammatilmichelle hadde kopiert eller blitt veldig inspirert av innlegget mitt. Noen var uenige, men leser man innlegget er det jo ingen tvil om at hun har lest mitt innlegg. Noe av det var mine tanker og refleksjoner, og det er jo begrenset hvor tilfeldig noe kan være, spesielt ettersom hun postet sitt 10 timer etter mitt.

Dette ble hun gjort oppmerksom på i dag tidlig en times tid etter hun postet det på facebook ved at noen kommenterte at det lignet veldig på mitt. Da slettet hun hele facebook-innlegget, og postet det på nytt litt senere. Da bestemte jeg meg for å kommentere selv, ved at jeg linket til mitt blogginnlegg. Dette svarte hun ikke på, og nå er min og andres kommentarer fjernet, og jeg er blokkert fra å kommentere på facebook-siden hennes. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg ble med en gang veldig sjokkert. Jeg tenker at det må kunne gå an å takle dette på en litt mer voksen måte. Jeg ønsket bare å si i fra om at det lignet på mitt innlegg.

Og nå kommer det jo garantert til å hagle inn beskyldninger om at jeg er sååå sjalu på Anna, og da kan jeg bare si med en gang at det er jeg ikke. Jeg unner henne og barna hennes alt det beste, og jeg synes hun virker som en utrolig flott jente og unner henne alle leserne hun har fått. Man ligger ikke på 1. plass i Norge i blogg verden for ingenting, og sånn er det jo bare. Jeg har med andre ord aldri hatt noe i mot henne, og det har jeg heller ikke nå.

Men likevel reagerer jeg på det å blokkere noen vekk fra å kunne si sin egen mening, istedenfor å bare svare.

Og så kommer sikkert noen til å reagere på at jeg ikke bare snakker til hun istedenfor å skrive et innlegg på bloggen min. Det skulle jeg gjerne gjort, men som sagt er jeg blitt blokkert fra å si i fra. Dessuten er det slik jeg er, føler jeg meg urettferdig behandlet så sier jeg i fra. 

Og sånn er det.

MAMMAKROPPEN SER SLIK UT:

Jeg bør vel egentlig skrive om dette når jeg har fått samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt å la være lenger.

Over alt på nettsider ser jeg «Slik er mammakroppen» eller «Slik blir kroppen etter en graviditet» sammen med bilder av overvektige/større damer med strekkmerker og hengemage.

Hvorfor føler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du får etter du har fått barn? Hvorfor føler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du får etter du har fått barn? Slik er det jo ikke nødvendigvis.

Mammakroppen ser ikke ut på en bestemt måte, på samme måte som at en kvinnekropp ikke ser ut på en bestemt måte. “Mammakroppen” er jo simpelthen en betegnelse på kroppen til en mamma.
Det er ikke slik at du må ha hengepupper eller hengemage for å kunne være stolt av at kroppen din har vært gjennom graviditet og fødsel, selv om mange mødre får det.

Jeg skjønner at man skal kunne si seg stolt, og det burde man også etter min mening, men det må man også kunne gjøre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne være like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det være med at alle kropper er forskjellige og kommer også til å se forskjellige ut etter fødsel? Må vi antyde at kroppen kommer til å se sånn og sånn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til å være forskjellige, og vi må gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mødre ser ulike ut og har forskjellige kropper, og at det ikke er noen fasit på hvordan “mammakroppen” ser ut.

SVAR PÅ SPØRSMÅL DEL 1

Hvordan er det og ha en blogg + Leo i tillegg?

– Det er slitsomt! Men slett ikke umulig. Jeg koser meg veldig med jobben jeg har samtidig som Leo og jeg går hjemme. Hadde jeg ikke hatt den måtte jeg nok ha funnet meg en annen hobby for å ikke ha gått på veggen! Haha!

Svarer du når folk sender email til deg?
-Jeg prøver! Selv om tiden ikke alltid strekker til så gjør jeg virkelig så godt jeg kan.

Er Fredrik flink til å hjelpe til med Leo?

– Ja.
Kan du legge ut en video av Leo der han gjør forskjellige ting?
– Det kan jeg helt sikkert! Hva ønsker dere å se? 

Har du et godt forhold til familien din?

– Ja, det har jeg!

Anbefaler du jenter på din alder til å bli gravid?

– Dette har jeg skrevet om en god del ganger før, men jeg vil verken anbefale eller fraråde. Når man blir gravid ung kan man være i totalt forskjellige livssituasjoner, og det å ha en fasit som er rett for absolutt alle fungerer bare ikke. Man må kjenne på hva man ønsker for seg selv og fremtiden sin, men vite at det er fordeler og ulemper med alt.
Det er i hvert fall viktigst at man tar et valg man kjenner at man kan leve med i mange år fremover. Jeg har tidligere skrevet at jeg synes man skal være litt egoistisk i slike situasjoner, og det står jeg inne for den dag i dag også. Man kan ikke leve livet sitt etter å forsøke å tilfredsstille alle andre og hva de mener er riktig, det vil aldri fungere – for det finnes ingenting som alle i hele verden er 100% enige i. Det hjelper ikke deg å ta et valg som er rett for naboen din. Hvis du ønsker barnet, så beholder du det – ønsker du det ikke, så tar du abort. Det høres enkelt ut, og det er det ofte ikke, men det er likevel sånn det er. 

 

 
Har du noen favoritt jentenavn hvis du skulle fått en jentebaby?
– Alma og Åshild er favorittene her!

 

Hva er ditt drømmehjem?
– Det føler jeg egentlig at jeg bor i akkurat nå! Jeg elsker leiligheten og synes det er så trist at jeg må komme til å flytte herfra etter hvert..

Er du en person som stresser mye, i hvilke tilfeller?

– Haha, gjett om jeg er! Om jeg ikke får blogget innen klokken fem på ettermiddagen løper jeg rundt som en gal og stresser. Det samme om jeg ikke har fått laget middag til Fredrik er hjemme, eller det å ha dårlig tid, det er virkelig helt pyton. Noen ganger blir jeg så stresset at jeg ikke klarer annet enn å le av meg selv, dere skulle ha sett meg da!

Hvordan tror du fremtiden til Leo kommer til å bli?

– Den ser i hvert fall fryktelig lovende ut. Moren til Fredrik sparer til han, og det gjør også vi. Han har alt han trenger og to foreldre som elsker han mer enn absolutt alt. Jeg gleder meg til å se han vokse opp og til å lære han en hel masse. Det er spesielt viktig for meg at han får gode verdier og at han har respekt for andre mennesker. Jeg vet at vi kan gi ham den beste fremtiden han kunne ha ønsket seg, og når han blir voksen håper jeg at han kan si at han er stolt over jobben Fredrik og jeg har gjort med ham.

Hvilken størrelse bruker Leo i klær nå og hvor lang og tung er han nå?

– Leo bruker 74, jeg pleier noen ganger å kjøpe størrelse 80 fordi det holder lenger og man kan bare brette opp på armer og ben. Det er en stund siden vi har vært på kontroll nå, men jeg oppdaterer dere med vekt og lengde så fort vi har vært der!

Beklager for kvaliteten for noen av bildene her, foreldrene og søstrene mine går ikke akkurat rundt med speilreflekskamera i lomma slik som jeg 🙂

Hvor mange tenner har Leo fått? 

– Akkurat nå har han fire oppe og to nede, i tillegg til at det er to nede på vei 🙂

Har du noen tips til andre som skal bli mamma i en tidlig alder? Isåfall, hvilke tips?

– Drit i hva andre tenker. Ikke la deg tråkke på.

Elsker dette bildet fra mai ♥

Hvordan går det med dere?

– Det går vel helt greit. Ting er veldig komplisert men vi gjør det beste ut av det. Takk for at du spurte, forresten!

Når begynte du å kjøpe babyting under svangerskapet?
– Tidlig!! Etter jeg bikket 14 uker tok det helt av, vanskelig å la være når man er så spent!

Har du planer om å gå tilbake å studere? Eventuelt ha leo i en barnehage når han blir 1 år?

– Selvfølgelig! Jeg har reservert skoleplass til neste år, og barnehageplass skal søkes asap!!

Hadde du mye smerter under svangerskapet

– Både ja og nei. Kanskje mest psykisk? Jeg tror det. Jeg slet ikke fryktelig mye med bekkenløsning annet enn helt på slutten, men det å kaste opp så mye som jeg gjorde var i grunn ganske smertefullt. Ellers mener jeg å huske at jeg hadde en del smerter nederst i magen de første månedene, noe som egentlig er ganske vanlig.

Del 2 kommer på video i løpet av måneden!!! ♥ Dere har vært så tålmodige at herregud, endelig video igjen!!!

Klem

DENNE UKENS…

BESTE INNKJØP:

Åh, jeg har kjøpt så utrolig mye fint denne uken! Jeg har storhandlet på Nelly både en og to ganger, kjøpt litt til Fredrik, og mye, mye annet. Men det må nok bli Leo’s og mine egne nye sko! Elsker dem. 

MEST LESTE INNLEGG:

“En slutt på ryktene” som jeg skrev tidligere denne uken. Klikk HER for å lese det! Et veldig godt innlegg å få skrevet ut, og på toppen av det hele veldig godt tatt i mot! Jeg har fantastiske lesere ♥

HØYDEPUNKT:

At Leo begynte å krype denne uken, for alvor! Det har vært starten på en ny tid for oss og et symbol på at han virkelig begynner å bli stor gutt nå. Nå har han i tillegg begynt å reise seg helt selv opp ved sengen og med den som støtte. Det samme gjør han ved sofaen, bordet, osv. Det ser virkelig ut som han har knekt koden og jeg gleder meg til å skryte av ham på helsestasjonen på tirsdag!!

CRAVING:

Pepperkaker!!! Herregud, jeg må ha glemt helt hvor godt det er. Jeg må innrømme at jeg synes de jeg kjøper i butikken er bedre enn hjemmelagde, men det er kanskje bare fordi jeg virkelig ikke er flink til å bake egentlig noe som helst? Haha!

VERSTE: Tidligere denne uken ville jeg nok skrevet at det verste som har skjedd denne uken var at mobilen min hadde gått i stykker, men der kan dere se hvor heldige vi i Norge er. Jeg har åpenbart (og selvfølgelig) fått med meg det som skjedde i Paris, og det er virkelig helt forferdelig rystende. Det er i sånne stunder man ser hvilket samhold et land har, og det er virkelig utrolig godt å se all kjærligheten fra hele verden som sendes til Paris. Jeg kjenner at jeg blir helt rørt.

Når det kommer til Paris og all oppmerksomheten denne forferdelige hendelsen har fått, så kommer også en del klager fra de som synes det er urettferdig at denne hendelsen får så mye oppmerksomhet i forhold til alt det grusomme som skjer i verden hver eneste dag, og det kan jeg til dels forstå. Jeg tror det er viktig å huske på at det er vanskelig for oss å sette oss nøyaktig inn i alt det grusomme som skjer på andre siden av jordkloden, selv om vi ser det tydelig på nyhetene, og at det kanskje blir mer virkelig for oss når det skjer i Europa og på steder vi nordmenn muligens har et  forhold til. Det viktigste vi kan gjøre er uansett å vise samhold og å ta vare på hverandre. Det er så mange grusomme mennesker der ute, men sammen står vi sterkere.

 

PÅ DENNE DAGEN I FJOR: 

Hadde jeg for to dager siden gått inn i min 22 svangerskapsuke og tenkte mye på at jeg akkurat var over halvveis i svangerskapet og at Leo snart kunne overleve utenfor magen. Få visste om bloggen enda, og jeg levde et “vanlig” liv. Det ble eksepsjonelt mange turer på butikken i denne perioden da vi bodde i en liten hybel og hadde Meny som nærmeste nabo. Fredrik gikk på skolen hver dag og jeg kjedet meg nok en del når jeg gikk hjemme, men hverdagen sammen var kjempekoselig og jeg har mange gode minner fra denne perioden.

Og hva tenker dere om “Denne ukens” fremover? Ser andre bloggere har det og det virker jo litt kjekt?

God søndagsklem, nyt dagen!

DEN VANSKELIGE TIDEN.

Jeg er en sånn person som klager mye.

Egentlig har jeg ikke så mye å klage over. Eller har jeg kanskje det? Nei, mest sannsynlig ikke. For jeg har jo «en stor leilighet og har råd til å dra på kafe hver dag» ergo må livet mitt være helt perfekt.

Jeg er så glad. Eller er jeg egentlig det? Jeg smiler på bildene jeg tar til bloggen. Jeg sier jeg har det fint hvis noen spør. Nei, av og til gjør jeg faktisk ikke det en gang. Jeg har tatt avstand fra den egentlig obligatoriske «Det går fint» greia som de fleste jenter har. Jeg kan si at jeg har det helt jævlig, og at jeg helst bare vil være i fred. Jeg anbefaler det til alle andre jenter der ute.

Men kanskje er det måten å takle vanskelige ting for noen? Å fortelle seg selv og alle rundt seg at «det går fint» selv om man ligger våken hele natten? Ikke vet jeg.

Jeg hater å være i situasjoner hvor jeg føler meg hjelpeløs. Jeg hater å ikke ha kontroll. Men man kan ikke alltid ha kontroll, og sånn er det bare. Det har jeg virkelig fått kjenne på de siste ukene. Det er en del av det å leve.

Av og til føler jeg at den største feilen jeg har gjort i livet er å stole på andre enn meg selv. Men så synes jeg det er urettferdig fremfor de menneskene jeg kommer til å møte i fremtiden, for de skal ikke måtte lide på grunn av mennesker jeg har møtt i fortiden.

De siste dagene har jeg hørt mye om at det er mange som synes synd på meg fordi jeg har en sønn oppe i det hele, og at det må gjøre ting vanskeligere. Men det gjør det i grunn ikke. Hvis jeg våkner og føler meg helt nede, kan jeg kikke på sprinkelsengen borte i hjørnet og på det lille hodet som stikker opp bak sengekanten. Jeg prøver å tenke på hva Leo ville sagt til meg om han kunne snakke. Noe sånn som “Ey, du er mamma og du kan ikke bare gjemme deg bort fordi du er lei deg. Du har et ansvar, og du har meg. Ta deg sammen” Og da føles det kanskje litt bedre. Ikke alltid, men noen ganger. Og noen ganger er bedre enn aldri.

 Jeg takler sorg på en bisarr måte. Jeg vet at den er der, men jeg vil bare ikke tenke på den. Litt som når jeg gikk på skolen og skulle ha matteprøve dagen etter.

Jeg liker ikke å innta en form for offerrolle, og det er egentlig ganske åpenbart med tanke på hvordan jeg formulerer innleggene mine om denne vanskelige tiden. Jeg liker ikke at noen synes synd på meg, og jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Jeg vil ikke at du som leser dette, akkurat nå, skal synes synd på meg i det hele tatt. Jeg vil bare at du som leser dette setter ekstra pris på det du har i dag, for i morgen kan det faktisk være borte. ♥

JULESTEMNING

Lille pepperkakemannen ♥

 

Vi har kost oss så mye i kveld! Det er kanskje litt veeel tidlig å bake pepperkaker i og med at vi egentlig ikke er kommet lenger i november enn til 13, men jaja! Man får aldri nok julstemning.

Leo synes det hele var superspennende, kikket nøye på hva vi holdt på med og prøvde selvfølgelig å få tak i en del av det også. Det er så koselig å gjøre slike ting med de små, enda han ikke forsto en eneste ting av hva vi gjorde. Det blir om mulig enda koseligere neste år, når han faktisk kan delta i tillegg!

Jeg kan ikke fatte at vi allerede er i november, men jeg gleder meg veldig til jul. Det blir vår første jul med lillegutt, og det er så utrolig koselig å tenke på! Dessuten er det enda en måned nærmere Leo sin ettårsdag, som jeg gleder meg enda mer til!

God fredag!

FØRST OG FREMST..

Hei alle sammen ♥

Først og fremst: Jeg er ikke gravid og Fredrik og jeg er fortsatt ikke sammen. Føler de samme spørsmålene går igjen og igjen i kommentarfeltet, men nå har dere hvert fall fått et endelig svar av meg i et blogginnlegg.

Og hei til helgen! Fy flate så deilig det har vært med fredag i dag. Jeg er i skikkelig julestemning og skal ut på shopping med lillesøsteren min om ikke så lenge. Apropos lillesøsteren min så har familien kommet til Larvik i helgen, så vi var “som vanlig” ute for å spise lunsj i dag. Haha, jeg ser at dere nevner at jeg er mye ute og spiser, og jeg prøver å skjerpe meg litt.. Men det er så koselig!

Fredrik og jeg har det utrolig koselig sammen, men det er godt å ha familien i nærheten av og til også! Lillesøsteren min vurderer faktisk å flytte hit om et og et halvt år for å gå på skole, får se om jeg fortsatt bor her da. Det som er så fint med fremtiden er at man aldri vet hva som kan skje. Håper uansett dere har en strålende helg! I kveld hører dere nok fra oss igjen, Leo skal være med å bake pepperkaker med tantene sine og jeg ♥ 

Stor klem

EN OPPVEKKER!

 

Jeg husker når jeg var på siste samtale med jordmor på sykehuset før keisersnittet med Leo. Jeg tror faktisk jeg husker hvert eneste ord i den samtalen. “ikke bli for opphengt i mobilen når barnet kommer, det tristeste jeg ser er nybakte mødre som sitter oppslukt i mobilen for å vise frem, i stedenfor å faktisk leve i øyeblikket og tilbringe det med det nyfødte barnet”

Og det er så forbanna sant. 

Men det er ikke bare på sykehuset det er slik, og det gjør det hele nesten enda tristere. Som dere vet gikk mobilen min i stykker for noen dager siden, og jeg har kjent det godt. Jeg er avhengig, uten tvil, og det er fryktelig uvant å ikke ha den tilgjengelig hele tiden. Samtidig har det åpnet øynene mine litt, for det er så lett å tenke at man “bare skal sjekke noe på Facebook” og kanskje blir man sittende en god del mer enn det man egentlig tenkte at man skulle. Det er jo ikke så viktig for de uten barn, men for oss med barn er det så utrolig viktig at barnet føler at det blir sett og at det får ros og oppmerksomhet. Slik har i hvert fall alltid jeg tenkt, men enda mer har jeg tenkt det de siste dagene.

Jeg prøver alltid å ikke sitte med mobilen masse foran Leo. Selv om det faktisk er jobben min å dele øyeblikk med dere på snapchat og instagram, så prøver jeg å begrense det – noe jeg har følt at jeg har fått til. Jeg ser masse andre mødre på snapchat som oppdaterer absolutt hele tiden, og jeg mener ikke at det er noe galt med det – men her i huset skal ikke Leo føle at mamma ikke er tilstede fordi snapchat, instagram og bloggen ikke er blitt oppdatert på et par timer.