Det er februar. Fredrik og jeg sitter og ser på senkveld en fredag kveld, Leo er i seng og vi har endelig litt kjærestetid, litt alenetid. De fleste av familie og i vennekrets vet at vi er kjærester igjen men at Fredrik ikke ønsker å gå ut med dette enda på grunn av unødige spekulasjoner med tanke på bloggen min.
Vi har kastet inn på taco hele kvelden og jeg kjenner at jeg er så mett at jeg nesten er kvalm. Jeg drar opp genseren min og ser hvor latterlig oppblåst magen min er etter måltidet før jeg spøkefullt sier til Fredrik “Jepp, da er det tvilllinger på vei her” og han ler. “Neida” fortsetter jeg. “Det er absolutt nok med et barn. Jeg tror faktisk egentlig ikke at jeg skal ha flere, jeg. Det holder med ett”
“Nei, jeg vil heller ikke ha flere, så da er vi heldigvis enig. Det holder virkelig med en!” svarer Fredrik fort.
Bare Leo. Det blir fint, det! Bare oss tre.
Snart i uke 14 ♥
Det morsomme er at jeg allerede var gravid igjen når vi hadde denne samtalen, helt uten å vite det!
Etter jeg ble gravid har jeg fått høre det ofte. “Du ble gravid fordi andre bloggere ble det” Eller den populære “Du ble gravid for å få flere lesere!”
Kan vi ta et minutt og tenke på hvor latterlig sistnevnte eksempel er. At man blir gravid, tar på seg et livslangt ansvar for et annet lite menneske som man skal forsørge i mange, mange år fremover, som man skal lage middag til de neste 18 årene – Og alt for at flest mulig skal klikke seg inn på mammabloggen din?… Ingen gjør sånt, ikke sant? Det er jo bare helt vanvidd. Jeg ble ikke planlagt gravid, ergo kan jeg ikke ha blitt gravid for å få flere lesere på bloggen min, enda hvor sinnssykt unødvendig det føles for meg å i det hele tatt skulle si det. – For det er jo tydeligvis av en eller annen grunn nødvendig.
Ellers synes jeg det er kjempemorsomt å gå gravid samtidig med andre bloggere!
Det gjorde jeg sist også med andre bloggere, og jeg synes bare det er artig og en morsom tilfeldighet. Men jeg vil ikke at noen skal tro eller tenke at jeg ble gravid fordi en annen blogger ble det. Mange har dratt frem Mammatilmichelle som et eksempel her, siden hun også er gravid. Det ville vært klin umulig at jeg skulle blitt gravid av den grunnen at hun ble det, når hun kun er et par uker foran meg (mulig det ikke er det en gang?) Det betyr for øvrig at det ikke en gang er sikkert at hun hadde fått testet og skjønt at hun selv var gravid en gang før jeg ble det, og hun hadde hvert fall ikke rukket å dele det med omverdenen enda når jeg allerede hadde blitt gravid. Det henger ikke på greip og er rett og slett fysisk umulig. Men det er moro å se at jeg ikke er alene om å være gravid og ung nå! Man kan lett føle seg veldig alene i den situasjonen her så ung.
Så, viktig melding til alle: De aller færreste blir vel gravide av den ene grunnen av at noen andre har blitt det. Og Ingen blir vel gravide for å få lesere på bloggen sin. Det er jo rett og slett bare helt… Ubeskrivelig dumt. Ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på vei til å bli blogg-kjendis. Det skjønner vel alle.
Barnet skal være ønsket av deg, og med det mener jeg ikke “ønsket” som i «ønsket for at du skal få flere lesere på bloggen din!»
Det har vært så mange fine høydepunkt denne uken! Første møtet med jordmor, at jeg fikk bestilt ultralyd for å se babyen i magen, mye fint vær og mange turer ute. Søsteren min og hennes samboer kom hit på fredag, og det var et stort høydepunkt! Vi har spist litt ute, slappet av hjemme med taco, lekt med Leo og kost oss. Søsteren min elsker jo å komme hit og tilbringe tid med nevøen sin, og hun gleder seg veldig til å få et tantebarn til!
Jeg er rimelig sikker på at blogginnlegget hvor jeg delte termindatoen min er ukens desidert mest leste blogginnlegg! La også ved et nytt bilde av Fredrik og meg som dere likte kjempegodt, utrolig koselig ♥
En liten koselig ting til den lille i magen som ikke har tenkt til å vise dere før neste uke! Haha!
NEDTUR:
En stor nedtur var det ikke, men det var litt kjedelig at vi ikke fikk badet i går når vi hadde kommet oss på badeland! Men sånn er det noen ganger med de små, man vet ikke alltid hvordan de reagerer på ulike ukjente steder. Det var uansett en hyggelig tur til Tønsberg og Nøtterøy!
CRAVING:
Har hatt lite cravings denne uken! Smådilla på Biola, men det er jo egentlig en god cravings å ha, er det ikke?
Herregud, dere! Nå har vi faktisk bestemt navn på den lille. Her i huset har vi det tydeligvis veldig travelt, haha! Neida, vi har ikke det, men det var virkelig godt å bli enige om navn, for det er jo godt å ha det bestemt. En bekymring mindre! På et tidspunkt var jeg faktisk litt bekymret for at vi ikke skulle finne navn, fordi vi har så ulik smak… Enda hvor tidlig det er i svangerskapet.
Tusen takk for all hjelp fra dere når det kommer til tips til både gutte- og jentenavn! Det har virkelig vært til stor hjelp og det er var SÅ gøy å se at så mange hadde så fine forslag.
Så… Hvis det er en jentebaby i magen min så skal hun hete Anniken eller Sara. Vi heller mest mot Anniken tror jeg nok.
Og hvis det blir gutt.. Da har vi et lite problem, for vi finner faktisk ingen navn. Har gått gjennom alt av navnetråder på nettet, på bloggen, på facebook, og ja. Over alt… Vi er helt fortapt der. Men jeg er jo overbevist om at det kommer en lillesøster da, så jeg er jo egentlig ganske sikker på at vi slipper å lete febrilsk etter flere guttenavn, men hvem vet? Det får vi jo ikke vite sikkert før i slutten av april.
Mange har også lurt på hva jeg ønsker meg når det kommer til om babyen er en jente eller gutt, siden de aller fleste av dere har fått med dere at Fredrik ønsker seg en lillebror til Leo, altså en gutt. Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, helt ærlig. Nå som valget er tatt og vi vet at det kommer en ny baby så ønsker jeg meg egentlig bare en baby, ikke en jente eller gutt. Det var jo en periode i sommer hvor jeg virkelig ønsket meg ei jente om jeg noen gang skulle komme til å bli gravid igjen, men jeg kjenner ikke på det lenger i det hele tatt. Jeg kjenner bare at jeg ønsker meg babyen min, uavhengig av om den er jente eller gutt.
Det er kanskje sånt som ikke blir så viktig når man vet at man venter en liten. Ikke vet jeg, jeg dømmer ingen selv om de ønsker seg et spesifikt kjønn og hadde jeg ønsket meg et av kjønnene mer enn det andre nå så hadde jeg selvfølgelig delt det med dere. Det bør ikke være tabu, og det må jo være lov å ønske seg så lenge man ikke legger seg i fosterstilling og gråter i månedsvis fordi det ikke ble det du ønsket deg. Det er jo faktisk bare et ønske, og ikke et krav!
Ja, i dag var vi altså på badeland! Eller, planen var i hvert fall det – for vi dro på badeland i Tønsberg og gledet oss til å komme ut i bassenget etter vi hadde fått tatt bilder og tatt på oss badetøy. Det var litt bråkete ute i selve badehallen, men jeg tenkte at det kom til å gå fint siden det har gått helt fint tidligere når vi har vært på badeland – men den gang ei. Leo ble helt hysterisk og kjemperedd! Det var så vondt å se ham slik, så vi fortet oss ut (forsiktig, vel og merke!) i garderoben og roet han ned. Han ble rolig og smilte plutselig som en sol igjen og viste tegn til at ting gikk bra, så vi prøvde forsiktig ut igjen etter en stund rett til barnebassenget, det hadde roet seg i badehallen nå. Men det hjalp ikke, så etter det måtte vi bare pakke sammen og dra. Litt kjipt var det jo, men kommer ikke til å tvinge ham til noe han synes var så skremmende. Vi kan jo alltids prøve igjen en annen gang, for han har jo hatt så mye glede av badeland tidligere.
Det var likevel en koselig tur og han koste seg masse og krøp rundt i garderoben med det fine smilet sitt! Vi har også lekt mye og kost oss litt ekstra siden vi kom hjem ♥
Vi snakkes senere i dag! Skal dele hva slags navn babyen i magen skal få. Vi har nemlig bestemt oss for navn allerede, skulle tro vi hadde det skikkelig travelt! Haha! Godt å ha ting i orden, da.
Jeg skulle bare kjapt innom bloggen for å dele antrekket til Leo med dere i dag, vi skal snart videre til badeland, Leo, søsteren min og jeg! Det blir kjempekoselig. Gleder meg!
Jeg pleier egentlig aldri å kjøpe kjempedyre merkeklær til Leo (Ikke at Gant er så fryktelig dyrt) Rett og slett fordi jeg kjøper klær uavhengig av hvilket merke de er fra, bare jeg (Og Leo, da!) synes de er fine. Det merket jeg liker aller best til de små er faktisk Haust&Claire ♥
Nå må jeg løpe slik at vi kommer oss avgårde og får tilbrakt litt tid på badeland med lillegutt! Ha en god lørdag!
Jeg hadde egentlig lyst til å lage en videoblogg til dere i dag hvor jeg snakket litt om dette, men jeg hadde nok bare blitt sittende å gråte så hormonell som jeg er – så jeg skal kanskje la være. Jeg kan i hvert fall skrive litt til dere om det, og åpne meg litt om hvordan denne starten på svangerskapet har vært å takle, siden dere så gjerne vil at jeg skriver mer om det.
Jeg har det egentlig bra. Jeg har den snille samboeren min, den nydelige sønnen min og støtte rundt meg. Jeg har bloggen min som blir lest av flere og flere og jeg får så mye fin respons. Vi har en fin leilighet og mange ressurser. Samboeren min og jeg har god økonomi og familien vår har alt vi trenger av materialistiske goder.
Dette svangerskapet har hittil vært veldig utfordrende psykisk for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men dette svangerskapet har vært vondere, mer følelsesladet, og tøffere psykisk enn det graviditeten jeg gikk gjennom som 16-åring var.
Noen ganger spør meg jeg meg selv om jeg bare ikke kunne vært født tidligere? Kunne jeg ikke bare ha vært 10 år eldre?
Hadde kanskje ikke det forandret noen ting? Eller hadde det kanskje forandret alt? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at da hadde jeg sluppet å bli fortalt at barnevernet burde gripe inn og ta fra meg barna mine fordi jeg ikke er 30 år gammel. Og det hadde faktisk vært greit å slippe, hvert fall sånn innimellom når jeg er gravid og så hormonell at jeg gråter av Lambi reklamen på tv.
Det er egentlig ganske rart. At jeg har hatt det tøft fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg har vært i en ulykke, ikke fordi jeg har mistet noen som står meg nær, ikke fordi det har skjedd noe tragisk med de rundt meg, og ikke fordi noen har blitt skadet. Men rett og slett fordi jeg har vært… Gravid? Noe som skal være den store gleden i livet. En periode i livet ditt hvor du skal være lykkelig og glede deg til å møte barnet ditt, det nye familiemedlemmet. Men istedenfor ligger du i sengen din og gråter fordi du har dårlig samvittighet for at du ikke er eldre enn 17.
Og hadde jeg vært en «vanlig» 17-åring som gikk andre året på videregående, som kanskje bare hadde en ekstrajobb på en klesbutikk, som ikke hadde kjæreste, og som bodde hjemme på jenterommet, da skulle jeg skjønt at det at jeg var gravid kanskje var noe jeg burde gråte over. Men så er det ikke sånn.
Av og til har det vært så vondt å møte blikkene på matbutikken. Å ikke møte gratulasjoner, å ikke føle at jeg skal glede meg over graviditeten, men at jeg skal skamme meg. Skamme meg fordi jeg ikke tok abort og ventet 10 år. For det hadde de gjort, og hvis døtrene deres hadde blitt gravide hadde de også tvunget dem med makt til å gjøre det samme.
Livet er ikke alltid A4 og vi må skjønne at man ikke må leve et A4 liv for å leve et godt et.
Og en ting skal i hvert fall være helt sikkert: Svangerskapene mine jeg har gått gjennom som 16 og 17-åring har til tider tæret på – på innsiden, de har gjort at jeg av og til har følt meg verdiløs i et samfunn hvor det ikke har vært sosialt akseptert å være i min situasjon. Jeg har til tider blitt mobbet fordi jeg har vært gravid. Det har av og til gjort at jeg har grått meg i søvn med ultralydbildene av babyen min under puten.
Men det har også vist meg hvor sterk jeg er og hvor mye jeg kan takle. Hvordan jeg ikke trenger at alle skal like meg og det jeg gjør. Hvordan jeg ikke er bitter fordi andre har behandlet meg dårlig, og at jeg ikke ønsker at noen skal ha det så tøft i sine svangerskap som det jeg har hatt. At man alltid tåler mer enn det man kanskje tror. For det har jeg erfart.
Selv nå gråter jeg, av og til.
Men da vet jeg at det er fordi Lambi reklamen ruller foran meg på tven, og ikke fordi jeg bryr meg om at andre mennesker mener jeg skulle tatt abort og ventet 10 år.
Hei dere! Nå kom jeg for en times tid siden hjem fra min første svangerskapskontroll, og det var utrolig koselig!
Leo var hos tanten min så lenge og de hadde gått tur i skogen og vært på kafe, så han hadde virkelig storkost seg! Det er så godt for meg å vite at Leo er i 100% trygge hender når jeg er ute på ærend som han gjerne kan unngå å være med på, og det vet jeg alltid at han er i når han er hos venner og familie. En god trygghetsfølelse!
Jordmoren min dette svangerskapet er utrolig koselig og imøtekommende, og det er noe jeg setter veldig høyt. Vi fikk snakket en del om svangerskapet og den tøffe starten Fredrik og jeg fikk på denne graviditeten, om keisersnitt, og litt om alt og ingenting omkring svangerskapet. Vi fikk også hørt hjertelyden til babyen som ikke akkurat var vanskelig å finne, og da fikk jeg egentlig litt sjokk. Det er fortsatt så fjernt for meg at jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg kan begynne å innse det snart. Jeg skvetter på en måte litt fortsatt hver gang jeg får det bekreftet, fordi det er så uvirkelig.
Sist gang kjente jeg liv når jeg var 14 uker og 4 dager gravid, så det var jo mildt sagt ganske tidlig til å være førstegangsfødende. Jeg kjente det tydelig og skvatt skikkelig til, siden jeg hele tiden hadde blitt fortalt at de fleste som var gravide for første gang ikke kjente bevegelser før omkring uke 18! Nå er det jo under en uke til jeg er i uke 14 igjen, så det blir morsomt å se når jeg begynner å kjenne bevegelsene til babyen dette svangerskapet!
I tillegg har jeg lagt på meg 6 kg allerede fra før jeg ble gravid i januar, men det var egentlig som forventet ettersom jeg la på meg ekstremt mye med Leo også (25 kg) jeg skal bare fortsette å trene og spise sunt, jeg spiser minimalt med sukker og stresser overhode ikke med vektoppgang! Kan alltids trene vekk bollemagen og den feite ræva mi når jeg er ferdig med svangerskapet slik jeg gjorde sist. Haha!
Jeg skal ikke legge skjul på at Fredrik og jeg til tider har hatt det tøft i forholdet som foreldre, uten at jeg behøver å gå nærmere inn på det. Men samtidig, så er vi også ganske sikre på at hadde det ikke vært for Leo, så hadde vi nok ikke vært kjærester den dag i dag. Altså, hadde vi ikke hatt barn. Det er ikke fordi vi holder sammen ene og alene på grunn av Leo, men fordi Leo har gjort at vi har en nærmere tilknytning til hverandre, og at vi vet vi strekker oss langt fordi vi ønsker å holde sammen.
Det er vanskelig å være foreldre og ungdomskjærester på samme tid. Av og til er det lett å glemme at vi er 17 og 19 år gamle. I starten når vi fikk Leo ville vi ta alt av ansvar selv, og vi hadde ikke avlastning. Nada. Etter hvert forsto vi at det var utrolig viktig for at vi fortsatt skulle føle at vi var kjærester, og at vi skulle se på hverandre som oss to av og til også, og ikke bare som “mamma” og “pappa”. Vi har ikke mer avlastning enn andre godt voksne foreldre nå, men når vi har det utnytter vi tiden med å se film, serier, lage en god middag sammen, og andre kjæreste-ting som gjør at vi føler at vi er kjærester også.
Og da føler vi oss bare som to vanlige tenåringer. Bare at vi har en herlig liten sønn som kommer hjem til oss litt senere ♥
Hei dere! Nå har jeg fått mange spørsmål om jeg kan ha en spørsmålsrunde snart, så nå tenkte jeg at det passet greit å starte den i dag!
Dere kan stille spørsmål om graviditeten, Leo, familie, oss, – Ja, hva som helst egentlig! Flere av dere har ønsket at jeg skulle ha en videoblogg også, og da kunne det jo vært fint å svare dere på video – endelig! Det har dere også ventet på.
