GLEDEN OVER Å VENTE VÅRT ANDRE BARN!

Haha, her sitter jeg – 10 kg tyngre enn for 19 uker siden, vondt her og vondt der, drittvær utenfor de store vinduene våre i stuen her jeg sitter, og så trøtt at hvis jeg blunker for lenge er jeg helt sikker på at jeg sovner. Men vet dere hva? Jeg er så glad. Etter du har vært gjennom tøffe tider blir du mye flinkere til å sette ting i perspektiv og å klare å glede deg over de små gledene.

Fredrik fikk en minst like tøff start på denne graviditeten som jeg fikk, men likevel har han begynt å glede seg. Menn kjenner ikke samme tilknytning til babyen i magen som det mødrene gjør, og derfor forventet jeg ikke noe på lenge fra Fredrik. Min sjokk-periode har jo vært over en stund nå, jeg er kommet meg forbi det. Men så bærer jeg jo også babyen i magen, med alle følelser og gleder knyttet til det. Det gjør jo ikke Fredrik.

Når han kommer hjem fra jobb og noe av det første han spør om er om jeg har kjent mye liv i dag, da kjenner jeg at jeg blir så rørt og glad. For de fleste gravide par ville det kanskje bare være “hverdags”, men for meg symboliserer det mye. At han nå gleder seg over den nye babyen vår, vårt andre barn sammen, og at vi er kommet dit at sjokket blir mer og mer borte og at gleden overtar. Graviditeten var jo, som dere vet, ikke i nærheten av planlagt en gang – Og jeg husker hvor lang tid det tok sist før vi begge kjente at sjokket var mindre enn gleden. Det tok forståelig nok enda lenger tid for Fredrik enn det gjorde for meg.

Jeg skal likevel virkelig ikke lyve. Det er tungt å gå gravid «alene» og å føle at du gleder deg mye mer enn partneren. Men Fredrik har hatt det tøft han også, i likhet med meg, men på en annen måte. Jeg har forstått han veldig godt hele veien om at han har hatt behov for tid. Tid til å fordøye og akseptere, og samtidig også tid til å klare å se fordelene, men også ulempene som kommer til å følge med valget mitt.

Fredrik er en fantastisk pappa og kjæreste. Og jeg gleder meg så inderlig masse over at han klarer å glede seg over svangerskapet også, tross tøffe stunder.

Og så gleder jeg meg om mulig enda mer til å se gleden i øynene hans når Oscar kommer til verden i oktober. For den kommer til å være nøyaktig like stor som da han møtte storebroren hans.

ET GODT TIPS!

Jeg får mye spørsmål om hvor jeg kjøper klærne til Leo og babyen i magen, og derfor tenkte jeg å svare på det i dag!

Jeg kjøper mye på to butikker som ligger i Larvik sentrum, jeg synes det er utrolig viktig å støtte nærbutikkene som blir drevet i sentrum og ikke bare handle på kjedebutikkene. Disse butikkene blir det naturlig nok vanskelig for dere som ikke bor i Larvik og handle fra (Ettersom de ikke har nettbutikker eller lignende) men merkene det går mest i er Haust&Claire og Fixoni. Søker du opp merkene på for eksempel Google, vil det komme opp nettbutikker som selger dem!

Prisene her på disse butikkene i Larvik er helt OK, men mye billigere enn typiske Lindex og andre kjente kjeder. Jeg kjøper jo av og til på KappAhl og de andre kjedebutikkene, men jeg synes også at det er så kjedelig at alle de små ender opp med å gå i samme klær siden det er enkelte plagg som blir helt vilt populære. Og så synes jeg det er morsomt å ha babyklær som ikke “alle andre” har også, selv om jeg med glede deler hvor jeg har kjøpt plaggene til de små!


Ebay.com er en side jeg har brukt mye! Her finner man jo rett og slett alt som kan tenkes. Og det er vilt billig! Her har jeg kjøpt alt fra babytøfler, til bodyer, til pledd og matboks til Leo skal begynne i barnehagen.


Aliexpress.com er litt det samme som Ebay! De har alt mulig rart, og jeg har endt opp med å bestille masse fint herfra og. Det tar ofte en del lenger tid til du mottar pakkene herfra som for eksempel fra Ebay, men det synes jeg egentlig ikke gjør så mye. Klærne er latterlig billige og helt innafor når det kommer til kvaliteten også (Etter hva jeg har erfart!)


Vi har hatt en tøff, men samtidig koselig start på uken! Og hurra for lillegutt som er 14 måneder nøyaktig i dag! 1 år og 2 måneder gammel, med andre ord ♥ Morsomt å se hvor mye han lærer fra dag til dag nå, han er blitt en fantastisk og omsorgsfull gutt, som samtidig kan være ganske rampete av seg! God tvers igjennom er han i hvert fall uansett. Men han liker å tulle og herje!

God klem!

VIL DU IKKE HA LILLEBROR?

Leo har blitt veldig flink til å si hva han mener, enten han gjør det med ord eller kroppspråk! Han er en bestemt liten fyr, for å si det på den måten.

I går spurte Fredrik og jeg Leo rolig, “Leo? Vil du ha lillebror?” Han kikket lenge på oss spørrende og litt snurt. Så begynner han å riste febrilsk på hodet sitt. “Dei!” sier han.

For det ville han hvert fall ikke!

Vi spurte han senere på kvelden også. “Men Leo, skal vi ikke ta i mot lillebror da?” “Vil du ikke ha en lillebror?” Og da smiler han mens han fortsatt rister på det lille hodet sitt. Haha!

Han skjønner jo ikke hva det betyr (Får vi håpe! Haha, neida!) Men det var jammen meg morsomt uansett♥

GRAVID OG BABYSNAKK

Hei hei!

Nå er vi trygt hjemme igjen etter en laaaang reise. Vi er så slitne alle tre at vi kommer nok til å sove fryktelig godt i natt! Turen gikk.. Ja, hva skal man si? Den gikk som den gikk, og nå er den i hvert fall over!  

Jeg har vært så bekymret helt siden jeg våknet i dag tidlig, for jeg har ikke kjent noen spark eller noe liv helt siden i går kveld. Jeg var så bekymret hele bilturen, for på den ene siden skal man jo ta det på alvor hvis man har kjent liv i flere uker – Men samtidig så er jeg jo ikke mer enn 19 uker og 2 dager på vei – Så jeg ville ikke krisemaksimere og løpe ned legevakten fordi jeg ikke hadde kjent liv på noen timer. Når hele bilturen gikk uten noen spark i tillegg til hele morgenen, så kjente jeg at bekymringen virkelig begynte å bli stor, og så for meg at jeg måtte ringe legevakten senere om det fortsatt ikke var noe tegn til liv. Så kjente jeg plutselig liv i det jeg kom inn døren hjemme her i Larvik. Merkelig, men veldig betryggende og godt ♥




Joggeklær og minimalt med sminke er så deilig på lange bilturer! ♥

Men nok om det! Leo koser seg nå hos pappaen sin før han skal sove, og i morgen skal vi på lekebutikken! Leo simpelthen elsker å dra på lekebutikken, og i morgen er han også 14 måneder gammel. Herrejesus… Bare 4 måneder og 20 dager til han blir storebror, da er han nesten 19 måneder – Og jeg vet veldig godt hvor fort den tiden kommer til å gå! Skummelt!

Men nok babysnakk! Håper dere får en herlig start på uken i morgen ♥

DEN SISTE UKENS..

UKENS BILDE:

Et bilde jeg delte med dere på Instagram denne uken! Vår flotte lille babygutt ♥ Her ser dere tydelig foten hans på det ene bildet, til og med!


 

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:

Befant vi oss i den gamle leiligheten og hadde nesten akkurat sluppet nyheten om at vi skulle flytte til noe større. Leo var 2 måneder gammel og været her i Larvik begynt å bli helt fantastisk. Vi fikk også besøk av bestevenninnen min som kom for å tilbringe noen dager med oss, og vi spiste ute på bryggen i Larvik! Noen herlige dager, var det. Jeg hadde også vært hos frisøren for å fikse hårkrisen min.

UKENS HØYDEPUNKT:

Lillesøsteren min sin konfirmasjon i går var nok denne ukens høydepunkt! En kjempekoselig dag for store og små ♥

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Blogginnlegget hvor jeg forteller om at vi har vært på ultralyd, samt viser bilder og deler vår opplevelse – Er nok ukens mest leste blogginnlegg. Kjempeherlig å dele med dere! 


NEDTUR:

Jeg sitter nå i sofaen hjemme i Gjøvik sminkeløs med en diger t-skjorte på meg. Jeg er dødssliten, har sovet 8 timer på tre netter, og skal nå begynne å pakke til vi skal reise hjem. Eller nei, det sa akkurat Fredrik at han hadde gjort – Veldig glad for at Fredrik hjelper så mye til når jeg har begynt å ha bekkenløsning fra helvete. Haha!

SÅ kjedelig å skulle reise allerede, og jeg må innrømme at det føles ut som en nedtur! Men sånn er det bare, så det får jeg bare finne meg i. I morgen er det jobb for Fredrik og vanlig hverdag igjen, og selv om det er trist å skulle reise fra familien og at bilturen mest sannsynlig kommer til å gjøre både Leo og meg bilsyke sammen med andre morsomheter – Så gleder jeg meg til hverdagen inntreffer igjen. Det er så mye spennende som skjer fremover. Det går mot sommer og det blir nok mange deilige utedager på oss, og jeg må sårt en tur på IKEA! Sammen med svangerskapskontroller, en helgetur til Stavanger i juni, innspilling, innkjøp og mye innreding her hjemme, det blir mye morsomt å dele med dere fremover ♥

God klem! Nyt søndagen deres 🙂

STAKKARS BARNA VÅRE!

Det er enkelte ting som er så vonde å skrive om, at jeg bare unngår dem helt til det er gått så langt at jeg ikke klarer å la være lenger. At enkelte mener at det er synd på barna våre og at de frykter for barna våre sin fremtid er det verste akkurat nå. Fredrik og jeg har ikke ord for hvor jævlig vi synes at det er at vilt fremmede mennesker kommer med slike utsagn om barna våre, men det er jo tydeligvis bare slik man skal finne seg i når man skriver mammablogg. Jeg vet ikke hva dere ville gjort, men dette finner jeg meg overhode ikke i.

Barn som lever under voldelige forhold – De er det synd på.

Barn som blir mishandlet fysisk og/eller psykisk- de kan vi frykte fremtiden for. 

Barn som vokser opp under omsorgssvikt i en eller annen form – De kan vi ha vondt av. Og sende gode tanker mens vi synes synd på dem. Det er en fornærmelse mot disse barna å fortelle meg at det er synd på mine barn.

Selvsagt kan det være synd på noens barn tross at de ikke blir mishandlet verken fysisk eller psykisk. Men Leo? Vi får skryt av helsesøster for jobben vi gjør med sønnen vår. Alle vi kjenner ser at sønnen vår ikke kunne hatt det bedre enn hos oss. Hvis noe hadde vært galt, hadde noen vi kjenner selvfølgelig grepet inn! På samme måte som at man griper inn hvis noe er galt uavhengig av alderen på foreldrene til barna. Barnas beste kommer først – Alltid!

Og babyen vår som ligger i magen min… Nei. Bare nei.. Skal jeg virkelig måtte forsvare mitt ufødte barn?


Hva er intensjonen? Jeg er overhode ikke en av de bloggerne som roper at vedkommende er sjalu hver gang jeg blir hetset eller kritisert, for det mener jeg ikke. Jeg tror ikke noen er misunnelig på at jeg ble mor tidlig og at jeg nå er gravid igjen i ung alder. Jeg tror ikke noen er sjalu på det, det er jo ikke akkurat en ønskesituasjon! Men likevel sitter jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Hvorfor?

Jeg synes synd på noen. Og det er de som har syke barn som de ikke har muligheten til å hjelpe. De som har barn og som ikke har nok av midler til å klare å gi dem alt de trenger. De som har barn i fattige land, og som ikke har muligheten til å gi barna sine det de trenger for å ha det bra. Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på kjærlighet, men det nødvendige utover det. Rent vann, mat, et trygt sted å bo, medisiner når barnet blir sykt. Jeg nevner i fleng.

For her sitter vi og blir kritisert for at det er synd på barna våre.

Og de mangler jo ingen verdens ting.

EN STOR GLEDE!


Lillesøster Jennifer, Leo, meg, og Fredrik ♥

Lillesøster Jennifer, storesøster Julie, Leo og jeg!


Hallo fra Gjøvik!

Vi hadde en ganske slitsom biltur hit, men det var veldig godt og endelig komme frem! Det var virkelig en stor glede å se all familien igjen, og Leo har storkost seg med tanter, bestefar og bestemor. Skikkelig gjensynsglede! Den største ulempen med å bo sa langt fra hverandre er at det av og til går litt tid mellom hver gang jeg ser søstrene mine og spesielt faren min som har en veldig krevende jobb. Selv om både mamma og søstrene mine kommer ned til Larvik så fort de har mulighet i den travle hverdagen. Det setter jeg selvfølgelig enormt stor pris på!

Nå skal vi altså feire konfirmasjonen til lillesøsteren min her i dag, så det blir en innholdsrik og koselig lørdag på oss. Jeg har gledet meg så lenge til dette, og det er så godt å være her! Fredrik, Leo og jeg har jo ikke dratt samlet hit til familien min i Gjøvik siden jul – Så du kan jo si at det er en stund siden!

Nå blir det familietid og kos på oss, så snakkes vi senere i dag ♥

Håper dere får en nydelig lørdag! En god helg ønskes deg og dine ♥

EN ALVORSPRAT..

Jeg tenker så mye om dagen at det gjør nesten vondt av og til.

Hvordan noen bare kan bli borte, og aldri dukke opp igjen. Det er så trist, rart, sårt og forferdelig på samme tid. Det får en til å våkne opp litt og være mer obs på at ingen dag er en selvfølge. 

Mens noen akkurat nå, et eller annet sted i verden, får beskjed om at de ikke har lang tid igjen å leve – Har jeg akkurat fått beskjed om at jeg venter en frisk guttebaby som kommer til verden om noen måneder. Livet er skjørt.

Livet er så ufattelig tilfeldig, hvordan ting skjer, når de skjer, og hvor. Det er urettferdig.

Jeg kjenner babyen sparke i magen før jeg tilfeldigvis scroller forbi en artikkel om en kreftpasient på Facebook. Hun har fått beskjed om at det ikke lenger er et alternativ at hun overlever.


Det er så enkelt å glemme i den travle hverdagen, hvordan man aldri skal ta noe for gitt. Jeg klemmer Leo ekstra godt før jeg legger meg. Og forteller han og Fredrik hvor glade jeg er i dem. 

For jeg vet at et eller annet sted der ute, akkurat nå, så er det noen som ikke får den muligheten igjen.

LEO OG LILLEBROR

Hei alle sammen!

Jeg fikk et fint forslag i går om å legge ut bilde av både Leo og lillebror på ultralyd fra samme uke, for å se etter likheter. For meg er det litt begrenset hvor mange likheter jeg ser ut i fra noen ultralydbilder, men siden vi fikk se ansiktet ovenifra på ultralyden i går fikk jeg med meg flere likheter og kan definitivt avsløre at lillebror blir lik storebroren sin!

 

Nå fikk vi innkalling til ultralyd i svangerskapsuke 31 også denne gangen, og her under ser dere noen av bildene vi fikk i 3D i svangerskapsuke 31 sist med Leo. Der så vi tydelig at det lignet på Leo når han ble født, og det var så moro! Fine guttene våre ♥


Håper dere har det bra! Vi skal bort til oldemoren til Leo nå hvert øyeblikk, og gleder oss som bare det til et koselig familieselskap hvor vi skal feire at oldemoren hans er blitt 70 år! Senere når vi kommer hjem blir det pakking fordi vi drar bort i morgen, sammen med en litt sen taco-fredag. Det blir en veldig god helg ♥ Vi snakkes selvfølgelig litt senere i dag! 

Klem!

VI HAR VÆRT PÅ ULTRALYD!

Hei dere!

Nå er vi hjemme igjen fra ultralyd med den lille! Det var så gøy å se ham igjen, han er, ikke overraskende, en svært så aktiv liten krabat. Og det er definitivt fortsatt en gutt! Vi så tydelige armer, ben, og ansikt! Han blir nok veldig lik pappaen sin han og, akkurat som Leo. Like nydelig som Leo!

Terminen har blitt flyttet en del på. Først etter tidlig ultralyd fikk jeg beskjed om 15 oktober. Så fikk jeg beskjed om 13 oktober på oppfølgings-ultralyden på sykehuset som jeg måtte ha på grunn av mye vondt i keisersnitt-arret, og den fikk jeg også bekreftet når vi var på privat ultralyd i uke 16 og samtidig fikk vite kjønnet. Nå er den endelige termindatoen satt til 18 oktober! Jeg er satt noen dager tilbake, men det gjør ingenting og har heller ingenting å si ettersom jeg skal ha keisersnitt, og da kommer babyen til verden omtrent 10 til 7 dager før termin uansett.

Bildet ble ikke tatt fra min beste vinkel, akkurat! Haha!



Det var en veldig fin opplevelse jeg absolutt ikke ville vært foruten. Kjempe lykkelig over å vente en frisk og flott liten babygutt♥