Jøye meg, jeg merker det allerede! Dagen RASER forbi, og før jeg vet ordet av det er klokken fem på ettermiddagen og jeg har ikke rukket å oppdatere bloggen en gang… Hvordan skal dette ende med to små? Haha!
Jeg startet dagen med et legebesøk fordi jeg har hatt mye vondt de siste dagene. Alt var helt normalt, og jeg kunne nok en gang puste lettet ut. Heldigvis! Tar det ikke for gitt at lillegutt er frisk og rask, eller at jeg går hele svangerskapet uten komplikasjoner. Føler meg heldig som hittil har fått beskjed om at han er sunn, og at det er veldig liten sjanse for at han har alvorlige avvik. Redselen for at noe skal skje eller for at noe skal være galt har jeg opplevd i mye større grad denne graviditeten, enn det jeg gjorde sist med Leo. Jeg var selvfølgelig redd for at det skulle skje noe sist gang jeg gikk gravid også, men dette svangerskapet har jeg virkelig vært bekymret.. Heldigvis har jeg en flott jordmor og lege som alltid gjør det de kan for å betrygge meg om jeg er bekymret.
Nå holder jeg på med stelleplassen til lille Noah, og det har jeg gjort i hele dag også! – Og den er veldig snart ferdig! Med god hjelp av den snille pappaen til lille, som alltid stiller opp. Han er den beste pappaen våre små kunne ha fått, det ser jeg bare tydeligere for hver dag som går. Gleder meg stort til å vise dere stelleplassen, tenkte faktisk å vise dere i løpet av kvelden. Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg viste dere stelleplassen til Leo i den gamle leiligheten vår. Blir nesten litt følelsesladet av å tenke på det, at nå er det lillebrors stelleplass som stelles i stand og som gjøres klar til bruk ♥
Jeg måtte bare innom med en liten oppdatering til dere. Håper dagen deres har vært bra hittil, det har den i alle fall vært her!
Nå om dagen går jeg spent i postkassen hver formiddag, for å se om det er dukket opp et brev fra sykehuset som kan fortelle meg datoen vi skal få møte sønnen vår. Det er nok fortsatt noen uker igjen til brevet om datoen for keisersnittet dukker opp, men jeg husker at brevet kom tidligere enn jeg trodde sist svangerskap når jeg gikk gravid med størstemann – Så vi venter i spenning allerede nå, vi!
Jeg fikk spørsmål for litt siden om jeg kom til å dele datoen her på bloggen, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjorde jeg heller ikke sist. Noe må vi ha for oss selv 🙂 Dessuten tror jeg det gjør det hele litt ekstra spennende for dere også, dere vet jo at han med sikkerhet kommer hvert fall en uke før termin ♥ Så, med det sagt – Uendelig mange muligheter er det jo ikke. Haha!
Vi har kost oss her hjemme i kveld. Samvittigheten min sier meg at jeg skulle vært ute på en lang trilletur med Leo – Men kroppen og formen var ikke helt enig i det, så vi ble bare hjemme istedet. Jeg har laget min matfavoritt for tiden her hjemme, og Fredrik har satt opp vår nye seng til soverommet vårt, Leo har danset, lekt, og herjet, og ellers har jeg brukt litt tid på å stryke babytøy. Stryke, ja. Vet ikke helt hva som går av meg om dagen, for jeg gidder vanligvis ikke stryke mine egne skjorter en gang!
Nå blir det en rolig stund før det er natta for min del. Litt sliten etter en lang dag og natt, men veldig lykkelig!
Ingenting er tøffere enn å starte den nye uken med skulle levere en ettåring i barnehagen med store, blå, triste øyne – Som klamrer seg fast til deg som en liten apekatt i frykt for at du skal forlate ham der.
Det var fysisk vondt å skulle dra fra Leo i barnehagen i dag tidlig. I dag har jeg fått slappet av litt, riktig nok kun fysisk. For hodet mitt har vært på helt andre steder! Det ble derfor en kort dag for lillemann i barnehagen i dag, og det tror jeg var en veldig fin løsning for oss begge. Dagen måtte komme, dagen hvor han finner ut at det egentlig ikke er noe morsomt at mamma skal dra fra han, og den perioden kan for alt vi vet vare i flere uker, eller stoppe etter noen dager. Men for å være helt ærlig er jeg veldig glad vi startet med tilvenningen nå, slik at det skjedde nå – Og ikke om under to måneder når jeg har en nyfødt og skulle ta meg av i tillegg!
Men vi ser ikke mørkt på den nye uken av den grunn, slett ikke! Selv om den selvfølgelig kunne fått en mye bedre start. Det er jo ikke sånn at man skal gli gjennom livet uten noen tøffe stunder eller vanskelige situasjoner – Da lever man jo strengt tatt ikke. Vi gleder oss til besøk av bestemoren til Leo i morgen, og ny dag i barnehagen! Stelleplassen til babyen skal ordnes ferdig denne uken, og Fredrik har ferie fra fredagen!
Skolestart har det også vært i dag – Og jeg MÅ innrømme at det føles litt snodig at jeg egentlig skulle hatt første dag på videregående i dag. Litt utenkelig, på en måte. Gutten vår i magen har heldigvis gitt fra seg mye liv og masse bevegelser – Så jeg har funnet en stor trøst i at vi snart får møte ham og at han selvfølgelig er verdt ett år til med utdanningen på vent ♥
Håper dere alle har hatt en strålende dag så langt, vi snakkes selvsagt litt senere i dag!
Lille guttene er i seng, og Fredrik og jeg sitter på soverommet i sengen vår. Han ser på tv og jeg sitter foran skjermen og holder på å bestille ny, god høstjakke til Leo.
Jeg skal være ærlig med dere: Som foreldre til to små er det ikke mye kjærestetid her om dagen, men vi prøver å utnytte den tiden vi har, uansett hvor lite eller mye tid vi har til overs. Planlegging, husarbeid, jobb og ikke minst barna tar det meste av tiden om dagen. Skrive invitasjoner til ettårsdagen til Noah, lage ordentlig middag, legge frem og kjøpe klær til barnehagen, huske å kjøpe ditt og datt, vaske et tonn med klær, og satse på at jeg ikke blir helt uutholdelig trøtt før jeg rekker å rydde gutterommet til Leo.
Jeg har allerede sagt det til Fredrik: Jeg må bare finne en god høstjakke på nett til Leo før vi kan begynne å lage maten sammen, så kan vi sette oss ut i stuen sammen og finne en fin film. Du har jo fri og alt i morgen, så får vi endelig litt tid sammen nå på kvelden – bare oss to!
Jeg våkner tyve minutter senere. Jeg har tydeligvis sovnet foran pc-skjermen med høstjakker i alle farger og fasonger på skjermen foran meg, og hånden min liggende over hele pcen. “Jessica? Sover du?” Hører jeg Fredrik spørre meg før jeg rekker å sette meg ordentlig opp. “Eh, nei” svarer jeg med tidenes trøtteste stemme. Fredrik ler, for han vet selvfølgelig at jeg sovnet, men var kanskje litt vel opptatt med programmet sitt, for han virker på en måte litt overrasket. Haha?
Det går noen få minutter. Jeg legger fra meg pcen og ender opp på mobilen. “Bare et par minutter til nå Fredrik, så kan vi gå ut og..” Plutselig blir jeg avbrutt.
Jeg blir avbrutt av Fredrik. Han snorker, høyt! Sittende. Og med øynene lukket.
En kort oppsummering av den siste uken vår! Her kommer denne ukens…
HØYDEPUNKT:
Det må nok være barnehagestart! Jeg har snakket mye om barnehagestart den siste uken – Og det er ikke uten grunn. En veldig stor milepæl for oss, og ikke minst for Leo! På den fronten har det ikke bare vært ukens høydepunkt, vi har også hatt litt blandede følelser. Det er og har vært en overgang til en ny hverdag for oss, og vi er veldig spente på fortsettelsen. Gutten vår blir stor, og vi må bare følge med så godt vi kan ♥
Tidenes deiligste pysjamas som jeg bestilte på nett kom endelig denne uken, og stoffet er så mykt og behagelig at jeg kan nesten ikke vente med å få brukt den. Skal sies at jeg kjøpte den til fødebagen! Så nå er den vasket og ligger klar i sykehusbagen sammen med en del annet ♥
Må også dele bilder av det nye settet til Leo som jeg egentlig tenkte kunne være forbeholdt barnehagebruk! Så kjekt og behagelig for han, det kom også i postkassen denne uken, og må være en av ukens beste innkjøp det også.
BESTE BILDE:
I dag fikk vi knipset Leo sin reaksjon på spørsmålet “Hvor er lillebror, da?” som Fredrik spurte han om. Ukens koseligste bilde ble det, om ikke annet!
(Og ja, jeg har herved flyttet inn i den andre pysjbuksa mi. Haha!)
Det virker som om Leo forstår litt mer av alt babysnakket nå. Han er veldig opptatt av babyer hvis de dukker opp på tven, eller i magasinene jeg leser på. Da peker han på dem, og jeg sier “Ja, der er babyen” samt at jeg prøver å inkludere han med å si at “Vet du hva Leo? Mamma har en baby i magen” og da pleier han å peke på magen. Han kan faktisk si baby også – Men det gjør han litt som han vil med, og han gjør det definitivt ikke på kommando! Haha 🙂
Han skjønner jo selvfølgelig ikke at han skal bli storebror, men det er uansett morsomt å se hvor mye han får med seg!
GLEDER SEG TIL:
Mammaen min kommer på besøk til oss på tirsdagen! Det gleder vi oss veldig til, og det har vi gjort helt siden vi fikk vite om det denne uken. Familien min har heldigvis hatt mulighet til å komme ned en del på besøk i det siste, og det er så fint nå før skolestart og jobbhverdagen starter for fullt for alle.
PÅ DENNE DAGEN I FJOR:
Fredrik, Leo, og jeg hadde spist herlig frokost ved spisebordet vårt og ventet på å skulle bli intervjuet av Se og hør. Det var en kjempekoselig dag, og en helt fantastisk start på dagen! Vi kunne ha opp dørene når vi spiste frokosten vår fordi det var så utrolig deilig og varmt. For å si det sånn, det kunne vi nok ikke ha gjort i år!
Åh, helgen går altså så fort og jeg skulle virkelig ønske vi hadde en ekstra helgedag! Fredag og lørdag blir jo borte på et lite blunk, og plutselig er det søndag igjen. Vi har likevel hatt en herlig lørdag – Selv om det ikke har føltes ut som lørdag i det hele tatt i dag! For det har vært ganske uvant og veldig annerledes fra andre lørdager slik vi er vant til dem: Fredrik har nemlig jobbet i hele dag. Det har gått veldig greit, men vi skulle jo selvfølgelig helst sett at han kunne være hjemme i helgen slik vi er vant til. Vi er nok blitt litt bortskjemte med at han kun jobber på hverdager!
Her er i hvert fall noen bilder fra dagen vår her hjemme! ♥
Jeg merker så godt at Leo nærmer seg ett og et halvt år nå. Han er inne i en fase hvor han lærer og viser MYE av personligheten sin. Jeg kan stolt fortelle dere at han er så full av godhet og omsorg som det går an å være ♥ Han er 17 måneder om litt over en uke, og da er det bare en måned igjen til han er ett og et halvt år! Han har nylig lært seg å si forskjellige dyrelyder (Det er han kjempestolt av!) Og han har i tillegg til det i det siste begynt å forstå så mye mer av hva vi sier til han – Han har bare litt problemer enda med å få svart på alt – Enda hvor mye han tydelig viser at han forstår. Hver eneste dag viser han meg nye ting han har lært, nye ting han forstår, og nye, herlige personlighetstrekk! Gleder meg til å se det fortsette nå som han er i barnehagen, for å gå i barnehagen kommer han nok til lære å en hel masse av.
Nei, nå må jeg i gang med å lage litt helgemat her hjemme før stakkars Fredrik sulter ihjel. Haha! Kos dere og nyt kvelden ♥
Graviditeten har vært et faktum i 7 måneder, i 217 dager, og jeg har 3 uker igjen til jeg er høygravid ♥ Som hver lørdag helt siden graviditeten var et faktum, har jeg gått inn i ny uke – I dag har jeg gått gravid i 31 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 32!
Den lille er om 60 dager ferdig med sin 9 måneder lange reise. Han har vært et mikroskopisk lite frø, og har da vokst seg til et fullbårent barn inne i magen. Underveis har han vært på størrelse med en lillefinger, før han med tiden og med kroppen min til hjelp har vokst seg større og større for hver uke som har gått. Nå er han (i følge gravid-appen jeg har på telefonen min) 37 centimeter lang, og på størrelse med en ananas!
Mange vil kanskje motsi meg når jeg sier at en hver graviditet er et mirakel for “Det er jo så vanlig å gå gravid!” – Men når man tenker over hvordan det faktisk foregår, og at vi alle sammen en dag for lenge siden har vært på størrelse med en lillefinger – Så synes jeg faktisk det er et lite mirakel. Bare det at det i det hele tatt er mulig!
Lille har nå begynt å sparke meg masse i ribbeina mine! Jeg hadde helt glemt hvor vondt det faktisk kan være. Sist når jeg var høygravid med Leo var magen min 110 centimeter når jeg målte rundt – Og i dag er jeg 85 centimeter rundt magen, så stor blir nok jeg denne gangen også! Både gruer og gleder meg til de siste ukene med gigamagen, det er koselig men fryktelig tungt!
Jeg holder meg også fortsatt i aktivitet, mye takket være ettåringen vår! I morgen er det siste gravidfotografering dette svangerskapet, og jeg gleder meg så mye til å forevige minner fra dette svangerskapet! ♥
Fredrik ser på meg. Leo ligger på fanget vårt med den store gravid-magen min litt sånn halvveis i veien, og vi ligger/sitter i sofaen samlet. Det er en herlig stillhet i leiligheten vår rundt oss. Han er hjemme fra jobb og Leo er sliten etter noen timer i barnehagen.
“Nå koser vi oss, alle sammen, Jessica – Alle fire ” sier han rolig mens han stryker forsiktig på en slapp liten Leo som koser seg i fanget vårt.
Jeg ser bort på Fredrik. Han vet at de siste nettene har vært tøffe for meg. Mye plagsomme kynnere og kraftig bekkenløsning, som selvfølgelig (Etter alt som kan gå galt- Vil gå galt regelen) kommer samtidig med barnehagestart og tilvenning. Nå kjenner jeg det virkelig, endelig er det helg!
Noen ganger trenger man ikke så mye, bare de rette ordene. Og han vet akkurat hva han skal si ♥
1. Hva het prevensjonen du gikk på når du ble gravid andre gangen?
– Når jeg ble gravid i januar i år, gikk jeg på pillene som heter Cerazette. Disse gikk jeg på til og med flere uker etter at jeg hadde blitt gravid, siden jeg ikke hadde en eneste anelse om at jeg var det. Nå må ikke dere unge jenter som bruker dette som et prevensjonsmiddel få helt hetta altså – For uansett hvilken prevensjon du benytter deg av, er den ikke 100% sikker. Det eneste som er 100% sikkert mot graviditet er å leve i sølibat. Og de aller, aller fleste blir jo ikke gravide på dem – Da ville de jo definitivt ikke vært et av de prevensjonsmidlene som er tilgjengelige på markedet i dag!
– Det verste jeg har opplevd med bloggen…. Sånn generelt er det verste med blogging de ustabile menneskene du kommer borti. Når man skriver blogg kan man nå ut til vanvittig mange, og alle er ikke like gode i topplokket, for å si det sånn. Det ene tilfellet jeg vil dra frem er noe jeg har nevnt i korte trekk tidligere: En ung jente som selv hadde barn (Som hun hadde blitt fratatt, vel og merke) postet plutselig bilder av Leo på instagramkontoen sin, og utga ham for å være sitt eget barn! Maken til frekkhet. Hun blokkerte alle som prøve å si i fra, inkludert meg, vennene mine, Fredrik, og så videre. Heldigvis ble det så mange som sa i fra at hun etter timer slettet det, hvorpå hun sendte meg en melding og skrev at hun “Skjønte hvorfor jeg var alenemor slik jeg oppførte meg” Jeg var jo ikke alenemor da, så jeg skjønte jo ikke helt hva hun mente, men svarte hyggelig tilbake at det var fint hun endelig fjernet bildet og at det er ulovlig å stjele andres bilder uten tillatelse. Ekstra fælt var det når hun utga ham for å være sitt barn, det var fryktelig ubehagelig!
Et annet tilfelle må være fra nå i vinter. En leser som over lang tid hadde brukt tid på å latterliggjøre meg og utseendet mitt, og å skrive fryktelig injurierende kommentarer som også ofte var veldig krenkende og noe jeg absolutt vil kategorisere som mobbing (Jeg pleier ikke å la meg krenke så lett etter å ha blogget i snart to år, heller, bare så det er sagt!) Jeg fant ut ved tilfeldigheter ut hvem denne leseren var, og skremmende nok var det en helt vanlig dame i 30-årene som selv hadde barn. Ettersom kommentarene bare ble verre og verre og kom oftere og oftere, bestemte jeg meg for å kontakte henne og for å gi beskjed om at hvis hun nå ikke vær så snill kunne roe ned kommentarene sine – Så følte jeg et ansvar for å politianmelde flere av de drøye tingene hun hadde skrevet til meg. Gjett om jeg fikk svar – Så til de grader også! Hun skjelte meg skikkelig ut, la på mer latterliggjøring og skrev så mye sykt at jeg nesten fikk sjokk. Da tenkte jeg i mitt stille sinn at hun umulig kunne være frisk, og lot saken ligge. Jeg må innrømme at jeg har vært bekymret for barna hennes i ettertid. Det er mange syke mennesker der ute 🙁
3. Hvor er denne ulldressen til babyen fra?
Åh, DEN har jeg gledet meg til å vise dere! Vet flere av dere har lurt veldig på denne. Denne hjemmestrikkede dressen (Med lue og sokker) kjøpte jeg på Etsy.com av en dame i Storbritannia som strikker for veldedighet – Det vil si, alle pengene hun tjener på å selge strikketøy går direkte til organisasjoner som hjelper barn, babyer, og til og med premature! Andre formål pengene går til er blant annet kreftforskning og fattige barn i Romania. Har aldri noensinne hatt bedre samvittighet etter å kjøpt noe som det jeg hadde etter å bestilt denne ♥ Og den var enda finere i virkeligheten!
4. Hvordan går det med Leo i barnehagen? Går tilvenningen greit?
– I dag tidlig våknet jeg i panikk på sofaen etter å ha ufrivillig sovnet der en times tid etter jeg hadde levert Leo i barnehagen – Og jeg fikk jo helt sjokk, for jeg skjønte ikke hvor Leo var! Haha, det tok noen sekunder før den stakkarslige og slitne hjernen min faktisk forsto at Leo var i barnehagen… Tar sin tid dette, merker jeg. Det går helt greit! Det har vært litt vondt noen dager, men Leo er kjempetøff. Jeg har tilbrakt en del tid i barnehagen med han nå de to siste dagene, han har hatt behov for at jeg er der en stund før jeg drar, og jeg merker at det gjør han mye tryggere.
Han synes ikke det er noe særlig morsomt å være i barnehagen hvis han har slått seg og mamma ikke er der for å trøste, og i dag var det heller ikke så morsomt når jeg sa hade og prøvde å gå. Det gikk heldigvis over fort, og jeg ble i barnehagen (Bare ikke der Leo kunne se meg) i en halv time etter for å følge med på at det gikk bra. Det gjorde det, og når jeg hadde kommet hjem en time senere ringte jeg for å høre at det fortsatt gikk bra, og det gjorde det så absolutt! Han lekte, lo, og koste seg. Det kommer sikkert dager hvor det blir vanskeligere og tøffere igjen, og kanskje kommer det flere gode dager igjen etter det. Det er kun en ting som er helt sikkert, og det er at det kommer til å gå bra, og at vi kommer oss gjennom det som måtte vente!
Dette er noe mange av leserne mine har etterspurt, så her kommer det: Slik ser en helt vanlig dag ut for oss som en familie på tre ♥
08:00
Vi hører Leo våkne over babycallen. Fredrik går for å hente han og tar han med inn på soverommet vårt! Der koser vi og slapper av litt, mens vi ser på at Fredrik haster rundt for å finne jobbklær, pusse tenner, og dra med seg frokost to-go ut døren. Leo er så blid om morgenen (Som oftest i hvert fall, haha!) og det er en fryd å ha han oppe i sengen vår om morgenen.
08:30 – 09:30
Fredrik fyker ut døren 08:25, og da går Leo og jeg på badet for å gjøre morgenstellet. Leo får ny bleie, får børstet håret sitt, og får pusset tennene sine. Hvis det trengs bader jeg ham også om morgenen, men det er egentlig noe jeg foretrekker å gjøre om kvelden. Hvis han trenger et bad står vi opp litt tidligere for å få litt ekstra tid. Leo liker best at jeg pusser tenner samtidig med ham, og han er fortsatt IKKE glad i å pusse tenner. Han hater det, faktisk. Men som jeg alltid har sagt til Fredrik, jeg vil heller holde han fast og pusse tennene hans ordentlig hver dag her hjemme: Enn å måtte holde han fast hos tannlegen fordi tannlegen må borre i tennene hans. Det er så viktig med tannpuss, uansett hvordan de små ikke kan fordra det!
Etter morgenstell får Leo gjerne en smoothie eller en halv brødskive med smøreost eller annet pålegg han er glad i. Dette spiser han mens jeg finner frem klær til han som han skal bruke i barnehagen, mens jeg pakker det vi trenger, kler på meg selv, og sminker og ordner meg det jeg rekker.
09:30 – 10:30
Vi triller til barnehagen! Siden tilvenningen i barnehagen startet har vi noen dager dratt halv ti, mens andre dager har vi vært der halv ti. Jeg følger Leo inn i avdelingen sin og blir hos han i noen minutter før jeg går. Etter bare et par sekunder med de andre barna og lekene legger han overhode ikke merke til meg, og jeg vet at han er i de tryggeste hender når jeg forlater barnehagen.
10:30 – 13:00
Jeg kommer meg raskt hjem igjen fra barnehagen ettersom det er så kort vei, og går fort i gang med alt som skal gjøres her hjemme. Alt fra husarbeid, til å betale regninger, gå på butikken (Om det trengs) og til jobb med bloggen. Planlegging med bloggen, svare på mail, og så videre. Jeg rekker sjeldent alt, men prøver å være så produktiv som jeg kan. Det er fortsatt utrolig rart å være alene hjemme uten Leo, og jeg savner han mye de timene jeg er borte fra han!
13:00 – 14:00
Det er i dette tidsrommet jeg vanligvis drar for å hente Leo, men likevel hender det at vi ikke er hjemme før klokken tre. Det har hendt en dag at Leo ble litt lei seg, og da dro jeg opp til barnehagen med en gang – Klokken var da 13:00. Vi var ikke hjemme før klokken tre, fordi Leo ikke ville dra fra barnehagen når han først hadde fått trøst i at mamma var der. Haha!
15:00 – 16:30
Hvis vi ikke allerede er kommet hjem når klokken bikker tre, så er vi hjemme omtrent da. Leo leker og koser seg på rommet og i stuen, og Fredrik kommer hjem! Det er alltid dagens høydepunkt å se dem sammen når Fredrik kommer hjem. Etter Fredrik er kommet hjem leker Fredrik og Leo sammen og det er full fart, eller hvis de en sjelden gang er veldig slitne etter dagen – Så finner jeg dem i sofaen sammen med noen leker eller bare hverandre.
Jeg går i gang med å lage middag. Jeg lager det aller meste fra bunnen av, da jeg personlig foretrekker å vite hva jeg putter i kroppen til både meg selv og guttene. Og å ha kontroll på salt og sukker-inntak, ikke minst. Hvis Fredrik og jeg spiser noe til middag som er veldig krydret eller salt, så får Leo et middagsglass – Det fungerer helt fint det også, og vi har alltid noen stående i matskapet. Jeg er ikke helt fanatisk med tanke på å lage hjemmelaget mat. Men jeg synes det er det beste! Middagene det går mye i om dagen er laks med pasta og grønnsaker, kyllingwok, indisk korma og tikka masala (smaker SÅ mye bedre å lage selv enn å kjøpe ferdig!) og spaghetti bolognese, lasagne, kyllingsalat – Ja, mye forskjellig. Utrolig nok er jeg flink til å variere!
16:30 – 17:00
Det første blogginnlegget for dagen blir postet. Høyst sannsynlig har jeg tenkt på blogginnlegget hele dagen, hvilke bilder jeg skal bruke, og så videre. Andre dager tar jeg det helt på sparket, og noen ganger har jeg rukket å skrive litt på kvelden før eller på formiddagen samme dag. Bloggen er uansett i tankene mine hele dagen, på den ene eller andre måten!
17:00 – 19:30
Lek, kos, og avslapning! Alt ettersom. Noen dager går vi en tur, noen dager har vi kanskje allerede dratt ut på middag til noen, eller tatt oss en tur til byen rett etter Fredrik kom hjem fra jobb – Andre dager har vi kanskje vært på lekeplassen.
Ofte er vi hjemme, leker med Leo, tar det med ro, snakker om dagen, gjør husarbeid, ser litt tv, drar på besøk til noen, eller rett og slett bare slapper skikkelig av sammen. Leo får ofte litt lettmelk i flasken sin etter middagen, og storkoser seg med det! Jeg må innrømme at det har skjedd rimelig ofte i det siste at jeg plutselig får det for meg at jeg må rydde i skoene våre/Rydde i klesskapet/Sortere i kjøkkenskapene eller bare ha en skikkelig runde med opprydning her hjemme rundt denne tiden. Tror jeg har fått støv på hjernen etter jeg ble gravid, og det er VIRKELIG ikke likt meg..
Ellers får Leo gjerne en smoothie eller annet mellommåltid noen timer etter middagen.
19:30 – 20:30
I halv åtte tiden gir jeg beskjed til Leo om at det snart er natta, og etter litt kveldsmat blir det kveldstell. Mammapolitiet må gjerne slakte meg for tiden på døgnet sønnen vår legger seg, men jeg tenker som så at man ikke skal dømme andre før man har gått i deres sko. Legging her hjemme har til tider vært et lite helvete, det har jeg vært åpen om tidligere. Nå går det heldigvis mye bedre!
Det har vært perioder hvor jeg har stått opp med Leo grytidlig om morgenen, og da snakker vi grytidlig. Vi har hatt faste rutiner som vi også har den dag i dag, i tillegg til at han ikke har fått sove etter klokken 15:00. Vi har funnet på masse på dagtid slik at jeg har vært sikker på at han har fått utløp for all energi, men likevel har han ikke ville sove om kvelden.
Jeg husker en periode hvor vi gjorde dette og han ikke sovnet før tolv om natten. Det var utmattende. Vi gjorde alt etter boka, hver bidige dag, men energien til Leo tok ikke slutt og vi kunne holde på med legging i timevis uten at han i det hele tatt gjespet. Barn er forskjellige de også, akkurat som voksne, og noen trenger MYE tid på å komme inn i søvnrutiner. Det har vi fått erfare, og vi vet hvor hardt vi har måtte stå på. Man er ikke alene om å ha det sånn – Men jeg skjønner SÅ godt hvorfor det ikke blir snakket om høyt når man blir dømt nord og ned av mammapolitiet som alltid har perfekte barn som aaaldri har måtte gjøre noe for at leggingen skal gå knirkefritt, og som mener at problemer med legging er synonymt med late og giddalause foreldre.
20:30 – 23:00
Leo sover og jeg går i gang med kveldsmat til Fredrik og meg, samt jobb. Poster det andre blogginnlegget for dagen, og sitter gjerne noen timer med skriving på nye blogginnlegg. Svare på kommentarer, meldinger, og mail. Det hender også at jeg går en tur på butikken som ligger et par minutter unna, hvis det er noe jeg har glemt. Gjør også det som gjenstår her hjemme, og prøver iherdig å klemme inn litt tid til stakkars kjæresten min som også fortjener oppmerksomhet i løpet av dagen. I dette tidsrommet pleier Fredrik ofte å spille, eller å se fotball. Vi spiser kveldsmat sammen ute i stuen!
23:00 – 01:00
Jeg går i dusjen, og hvis det enda er noe som ikke har blitt gjort – Gjør jeg det nå. Det kan være jobb eller husarbeid. Planlegging eller bestilling av.. Et eller annet. Haha! I tolv tiden går vi og legger oss, og det er stille i hele huset. Dagen er over, og vi avslutter den med serier og snakk! Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger i løpet av dagen vi har samtaler som bare gjør at jeg tenker at vi skulle ha satt opp kameraer her hjemme. Tidenes underholdning!
Innen klokken ett ligger i hvert fall Fredrik og snorker. Noen netter får jeg ikke sove på grunn av bekkenet eller andre plager, og innimellom sitter jeg oppe for å gjøre unna mer jobb!
Alle dager blir selvfølgelig ikke like – Og noen dager kan se veldig annerledes ut enn dette – Det kommer helt an på. Men stort sett er hverdagen slik som dette, og vet dere hva? Jeg elsker hverdagen ♥
