Jeg hadde time til ultralydundersøkelse i dag klokken ett, og Fredrik hadde dessverre ingen mulighet til å bli med på grunn av jobben. I siste liten fant vi ut at tanta mi kunne kjøre oss til sykehuset, og i tillegg passe Leo mens jeg var inne på undersøkelsen på sykehuset i Tønsberg. Og det var virkelig flott å slippe togturen jeg egentlig måtte ha fra Larvik til Tønsberg med lillemann, som ikke akkurat vil sitte et eneste sekund i ro. For ikke å snakke om å ha med en ettåring på ultralyd. Haha!
I ettertid ser jeg at jeg virkelig skulle ønske at Fredrik kunne blitt med. Så neste gang blir han garantert med, det må han.
For vi er allerede kalt inn til ny ultralydundersøkelse igjen om fem uker, jeg er da ganske nøyaktig 36 uker på vei. Dette fordi vi må følge med noe på gutten vår. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på det fordi jeg tror det er lurt å holde slik informasjon om ham for oss selv. Men jordmor betrygget meg med at hun ikke var bekymret og heller ikke ville at jeg skulle være det, men at de er pliktet til å følge opp fordi grensene er satt slik.
Lillegutten vår ligger akkurat på gjennomsnittet – Og ser med det ut til å bli mindre ved fødselen enn det Leo var når han ble født. Han lå veldig dumt til inne i magen i dag, så jeg fikk knapt sett noe til ham, noe som var ufattelig synd.. Hadde sett så frem til å se hvordan han så ut, hvilke trekk han hadde, og så videre – Men det ville han altså ikke vise oss, så vi har ikke annet valg enn å leve i spenning i noen uker til ♥
Er så stresset og sliten om dagen, trenger litt tid til å komme meg ordentlig på beina igjen..
Ikke så rart det i grunn, og har egentlig ventet på det nå en stund. Føler meg helt elendig og har konstant dårlig samvittighet – Men det verste er følelsen av å ikke strekke til. Da spesielt her på bloggen. Jeg trenger hvile, og i natt skal jeg gjøre et iherdig forsøk på å få meg mer enn tre timer søvn, og det ser jeg virkelig frem til – Og så gleder jeg meg noe vanvittig til skolestart og bedre tider for bloggen! Det håper jeg dere også gjør 🙂 Høsten blir så alt for spennende.
Ønsker dere en herlig onsdagskveld videre, fine lesere ♥
Helt nøyaktig på samme tid i svangerskapet sist med Leo som det jeg er nå med den nye babyen, vasket jeg den første vasken med babyklær. Dermed fant jeg selvfølgelig ut at jeg måtte gjøre det nå også, så de siste to dagene har jeg vasket mengder med babyklær, ull, tepper, og sengesett. Og jeg får helt flash back til slutten av svangerskapet med Leo! Da hadde vi akkurat flyttet til en større leilighet på 73 kvadratmeter, og bloggen min var bare en liten hobby som jeg oppdaterte litt når jeg hadde tid. Det var januar.
Ting har blitt så annerledes siden den gang. Men spenningen jeg kjenner på, den er helt lik!
Det blir mye babysnakk på bloggen om dagen. Jeg er fullstendig klar over det, men jeg klarer bare ikke å la være. Dere må uansett gjerne komme med tips til blogginnlegg om det er noe dere savner å høre eller lese om. Jeg tar gjerne i mot, for å si det sånn ♥
Og akkurat når jeg hadde brettet sammen alt i de minste størrelsene, skulle jeg hente meg et glass vann. Jeg kommer tilbake, og gjett hvem som hadde gått berserk på babyklærne? Ja – Leo. Mye morsommere å dra alle klærne utover gulvet og tygge på dem, enn at de bare ligger på bordet brettet sammen, vet dere! Haha 🙂
I morgen venter ultralyd på sykehuset, og det skal bli utrolig herlig å se han for siste gang inne i magen. På denne ultralyden med Leo sist gang, fikk vi noen fantastiske bilder av ansiktet hans.Håper vi kan få det denne gangen også!
Fredrik og jeg har på ingen slags tenkelige måter et perfekt forhold. Som “alle andre” småbarnsforeldre også gjør, hender det at vi krangler om husarbeid, og hvem sin tur det er til å vaske yttergangen. Vi lever ikke i en perfekt liten boble, og har gode og dårlige dager – Akkurat som alle andre.
Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen – Så det er ikke det jeg mener når jeg sier at Leo holder oss sammen – Men etter å ha kranglet om hvem som skal ta den jævla oppvasken som har stått på kjøkkenbenken hele dagen, så klarer jeg sjeldent være sint på Fredrik lenge når Leo kommer mot oss med tidenes smil samtidig som han ler, smiler, og utbryter «mamma og pappa» med den herlige, lille guttestemmen sin.
Det er akkurat som at han har det beste fra oss begge, og han viser det for oss hver eneste dag. Jeg knekker jo selvsagt helt sammen og tar gjerne oppvasken. Og yttergangen. Og badet. Som for øvrig ser ut som den tredje verdenskrig.
Og det samme gjør Fredrik ♥
Nå sitter vi godt plantet på soverommet. Vi dro tidligere i kveld ut på butikken for å kjøpe inn kakao og litt godt til kvelden, og kjenner jeg oss rett – Så kommer vi til å sitte å snakke MYE om Leo. Og konkludere med at vi savner ham så fælt, selv om han ligger på soverommet sitt noen meter fra soverommet vårt. Det er litt rart.
Den første store dagen til Leo er det nøyaktig ett år siden i dag. For ett år siden ble vår lille gutt døpt!
Det er virkelig en dag vi ser tilbake på som en minnerik og fantastisk dag. Jeg glemmer aldri blikket av 5 måneder gamle Leo inne i kirken som begynte å både le og smile når presten skulle døpe ham. SOM han smilte. Jeg husker jeg nesten ikke klarte å holde meg, og nesten bare måtte le med ham! Måtte ta meg sammen flere ganger. Jeg gleder meg allerede til ny dåp for lillebror i januar/februar, og håper dåpsdagen hans også blir like vellykket som det dagen for akkurat ett år siden i dag ble for Leo!
Apropos Leo: Vi har vært i barnehagen i dag også!
I dag skulle jeg prøve å dra en tur, da skulle jeg komme tilbake etter en og en halv time. Skummelt! Det hadde gått helt strålende, han lekte ute når jeg gikk og satt inne med de andre barna og spiste frukten sin når jeg kom tilbake. Da ble han glad og litt overrasket for å se meg, men satt fint ved siden av meg og spiste resten.
Det hadde vært null hysterisk gråt, og ingen gråt etter mamma i det hele tatt – Bare sutring fordi han ikke hadde sovet noe hele dagen og ikke hadde lyst til å sitte i ro rundt bordet og spise ettermiddagsmat. Haha! Han lekte litt etter jeg hadde kommet også, og etter en stund tenkte jeg å ta han med meg hjem. Klokken var da omtrent 14:00. Men neida, Leo ville IKKE hjem! Han ville leke, og ga tilsynelatende ganske blaffen i at jeg i det hele tatt var der. Det er SÅ godt å se at han trives så at han ikke vil bli med meg hjem, og han ble faktisk sutrete når jeg omsider fikk tvunget han med meg 😉 Veldig stolt av han og hvordan han foreløpig takler den nye tilværelsen. Store gutten vår!
Nå blir det ettermiddagskos her hjemme! Fredrik ble nok litt stresset når han hørte jeg snakket om dåp igjen og alt som skulle ordnes til det, men det er jo faktisk et halvt år til enda så han kan ta det med ro. Hvert fall inntil videre! (Haha, han er nok ikke like glad i planlegging som det jeg er!)
Etter å ha vært gjennom sykehusoppholdet etter fødselen en gang, lærte jeg mye om hva jeg fikk bruk for og ikke. Her ser dere listen for fødebagen min denne gangen!
Til mamma:
Ammeinnlegg i ull
1 pakke ammeinnlegg engangs
2 topper eller ammetopper
2 gensere
Sokker
Rent undertøy som ikke strammer over arret etter keisersnittet
3 rene ammebher
Ammesalve
Energibarer med nøtter og tørket frukt (Evt annen snacks)
Tøfler til kalde sykehusgulv
Store bind. Jeg kjøpte de største nattbindene bare for å ha med noe selv, men sist gang brukte jeg så og si kun de bindene som de har på sykehuset og fikk også med meg mange hjem. Anbefaler det!
Parfymefri deodorant
Parfymefri shampo og balsam (Greit å ha sin egen, på sykehuset jeg var på sist hadde de kun alt-i-ett såpe til hår og kropp, og jeg ville også gjerne ha parfymefritt slik at babyen kjente lukten av meg)
Kort og kontanter (Til kiosken på sykehuset – Greit å ha begge deler i tilfelle de kun har automater)
Ny tannbørste og tannkrem
Hårbørste og strikker
Morgenkåpe i bomull (Fleece blir så klamt!), løs og behagelig nattkjole eller pysj.
Antrekk til hjemreise
Behagelige bukser som ikke strammer over keisersnitt-arret
Så nå gjenstår det bare å få kjøpt inn det som mangler, og få det ferdigpakket innen jeg er kommet til svangerskapsuke 35. Greit å ha akkurat fødebagen klar litt på forhånd, i hvert fall! Man vet jo aldri.
Vi har jo allerede alt vi trenger til fødebagen til både Fredrik og baby i hus. Jeg prøvde å skrive listen litt slik at den kunne være til hjelp for andre gravide der ute som kanskje ikke har en anelse om hva de trenger – Men samtidig kan det jo være store forskjeller fra hva man føler er nødvendig, og hva man føler behov for i sykehusbagen. For dette er jo først og fremst en liste med det jeg føler er nødvendig – Men det er jo bare helt supert om noen av dere finner noe som helst hjelp i denne listen!
Vi ble på sykehuset fra Leo kom til verden på mandagen, til fredag formiddag samme uke, og da merket jeg at vi hadde pakket litt lite klær til meg, og ikke minst at jeg hadde pakket feil klær. Ingen av buksene jeg hadde med var særlig behagelige, og jeg savnet å ha noe eget tøy kontra bare sykehusskjorta. Jeg endte opp med å dra fra sykehuset i ukomfortable klær som jeg følte meg helt dass i, og det er virkelig ikke noe særlig. Derfor ønsker jeg å ha med egen behagelig pysj denne gangen, og litt eget tøy som er komfortabelt og godt. Vi er jo forberedte på at vi må bli noen dager slik som sist, og det avhenger jo også mengden klær av. Hvis man bare tror man blir på sykehuset i to dager finner jeg det meget usannsynlig at pappaen skulle trenge like mye klær som jeg har skrevet opp på listen til Fredrik – For eksempel! 🙂
Denne gangen ville jeg også ha med eget babytøy. Det hadde vi lite av sist, og jeg hadde med en del i størrelse 50 – En størrelse som Leo ikke en gang passet i, men som han var for stor til å bruke! Dermed endte han opp med å låne babyklær av sykehuset, og det er jo egentlig helt uproblematisk – Men jeg savnet at han brukte noe av tøyet som vi hadde kjøpt til ham – Så derfor velger jeg å pakke litt av det denne gangen!
Nå er kvelden endelig kommet, og jeg har slitt med forferdelig bekkenløsning i hele dag. Føler meg rett og slett helt kjørt etter en lang dag på grunn av vondtene, så gleder meg til å legge meg tidlig! Om du synes det mangler noe på listen min til fødebagen er det bare å legge igjen en kommentar, jeg er så surrete om dagen at det er helt topp med litt hjelp om du ser at jeg har glemt noe vesentlig, eller om du bare ønsker å tipse andre som leser blogginnlegget om noe som er lurt å ha med ♥
For et par timer siden kom vi hjem fra den første dagen i barnehagen med Leo, og det har gått over all forventning!
Vi ble tatt godt i mot, og Leo synes det var veldig spennende å komme frem. Når vi kom frem til avdelingen hans var det rett på alle lekene, og han var ikke det spor sjenert! Han gled rett inn blant de andre barna og lekene, og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og fulgte med. Vi fikk svar på alt vi lurte på, og ble med på en vanlig dag i barnehagen. De samlet seg for å synge litt, lekte litt, og spiste lunsj. Leo virket storfornøyd hele tiden, og det ser virkelig ut til å gå rette veien! Når han satt midt oppe i all lekingen med de andre barna virket det ikke som om han lot merke til om vi hadde vært der eller ikke.
Det er først nå det faktisk har gått opp for meg at han starter. Det blir nok en del korte dager i starten, og det anbefalte også de ansatte i barnehagen. Det er mange nye fjes, og mye å venne seg til. Leo skal få den tiden han trenger, men han er virkelig en trygg og utrolig tillitsfull gutt – Det ser vi allerede. Vi er helt sikre på at han kommer til å stortrives, og etter i dag er vi bare enda tryggere på akkurat det!
Når vi som foreldre er så unge som vi er, er det lett å kjenne seg litt redd for fordommer. Det har vi virkelig ikke trengt å være i det hele tatt, for vi har blitt så ekstremt godt tatt i mot! Det er vi så takknemlige for. Og det er jo sånn det skal være også, man skal ikke være redd for fordommer, uansett hvor gammel eller ung man er som forelder. Man skal føle seg trygg på at man blir behandlet på lik linje med alle andre.
Leo gleder seg allerede til ny barnehagedag i morgen, og det samme gjør vi!
Nå er det barnehagestart i morgen, og Leo sin barnehagesekk står klar i gangen. Små føtter løper rundt på gulvet med leker og bøker, helt uviten om at dagen i morgen blir starten på et nytt kapittel for ham.
Fredrik har fått fri fra jobben for å bli med på tilvenningen den første dagen, og nå er vi begge veldig spente på morgendagen. Vi skal være med ham i barnehagen i morgen begge to, og vi har fått masse informasjon om hvordan den første dagen skal være! Vi har også fått informasjon om de andre dagene med tilvenning, men da er Fredrik på jobb og jeg tar det alene. Leo skulle jo faktisk egentlig i barnehagen for ett år siden, og jeg skulle tilbake på skolebenken. Han var så liten, og selv om jeg kunne ha drøyet det til han hadde vært 8 måneder så hadde det fortsatt vært for tidlig for meg og for Leo. Det så jeg heldigvis da, og det ser jeg enda tydeligere i dag. Alle foreldre har ikke muligheten til å velge, for noen må bare sende barna tidlig i barnehagen – Det kan det være flere grunner til, og sånn er det bare. Men jeg fikk den muligheten: Og da var valget veldig enkelt. Ett år til hjemme med Leo ble det! Og det er det beste valget jeg har tatt ♥
Angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Det tror ikke jeg. Jeg ville gjort det igjen og igjen! Uten den minste tvil.
Nå i kveld er Leo og jeg alene hjemme! Vi skal finne frem et behagelig og fint antrekk til Leo sin første dag i morgen, og leke litt før det er sengetid. Fredrik dro nylig ut med noen kompiser, og kommer hjem litt senere i kveld. Han drar ikke så ofte ut, og jeg synes det er viktig at han får dratt ut når han har muligheten til det. Så gleder jeg (vi) oss selvfølgelig masse til han kommer hjem igjen. Selv om Leo da kommer til å sove søtt i sengen sin!
Ønsker dere en super søndagskveld, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen!
Hei dere! Jammen er det ikke søndag igjen – Og nå går sommeren virkelig mot slutten og skolestart og hverdag nærmer seg for de aller fleste. Her er vår siste uke oppsummert ♥
Fra lekestunden i går tidlig! Leo og pappa i full fart ♥
MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Er blogginnlegget hvor jeg forteller om at vi overrasket Fredrik på jobb! Jeg merker at jeg gleder meg til han (Forhåpentligvis) får fast jobb her i Larvik til neste høst, da kan vi overraske ham litt oftere enn nå som han jobber et stykke fra Larvik. Skikkelig hverdagsglede! Les blogginnlegget HER!
HØYDEPUNKT:
Å ha pappaen min på besøk var ukens høydepunkt! Gleder meg allerede til neste gang familien min bestemmer seg for å besøke oss litt 🙂 Vi spiste i overkant mye god mat ute, lekte med Leo, og han fikk hjulpet oss med å sette opp møbler her hjemme, og han lagde kjempedeilig frokost til oss alle dagene han var her!
Leo og bestefar ute på onsdagen!
GLEDER SEG TIL:
Fredrik sin ferie nærmer seg med stormskritt, og nå er det kun to uker igjen! Jeg vil veldig gjerne bestille et lite hotell-opphold til oss på Farris bad, og Fredrik foreslo en liten kjærestetur på hotell en natt – Men jeg tror ikke jeg klarer å være borte fra Leo nå utover når han skal være litt i barnehagen på dagtid. Dette svangerskapet har vi knapt hatt noe barnefri i det hele tatt, og det har føltes veldig riktig for oss. Jeg føler jeg trenger all tiden med ham ♥ Så får vi se om det blir hotelltur i Oslo eller her i Larvik på farris bad når Fredrik har en uke med ferie. Gleder oss gjør vi i hvert fall veldig!
MATKICK:
Smør og gul kiwi. Nam! Dere husker kanskje at jeg hadde tidenes matkick på kiwi for noen måneder tilbake? Herrejesus, det gikk flere bokser i uken med kiwi… Foretrekker fortsatt å spise dem med skall!
BESTE INNKJØP:
Dette er jo ikke akkurat et innkjøp, men la gå likevel: Ville så gjerne vise dere denne fine hjemmestrikkede jakken og de små sokkene vi har fått i gave fra en god kollega av Fredrik! Hun hadde strikket til lille Noah. Så utrolig snilt, og vi setter så enormt stor pris på det!
Synes det var så utrolig nydelig! Strikketøy er bare noe av det fineste, synes jeg. Skulle ha lært meg å strikke selv! Gleder meg sånn til han kan bruke det. Vi er virkelig heldige!
Nå i dag har vi ikke store planene, som vi jo sjeldent har på søndager. Det er skikkelig søndagsvær her, og vi har akkurat spist en deilig lunsj sammen alle tre her hjemme. Deilig å sitte inne sammen med pledd når regnet pøser ned ute.
Satser på en herlig søndag, og en enda herligere mandag i morgen!
Først av alt, jeg husker noen har reagert på dette tidligere, så jeg ville bare avklare det: Ja, jeg ser fortsatt på det som fødsel selv om jeg ikke skal gjennom en naturlig fødsel. Babyen kommer til verden med keisersnitt, men han blir like fullt født – Altså er det en fødsel. Men det er jo mine tanker, da!
Okei, jeg skal være helt ærlig med dere: Et svangerskap tar på kroppen, og jeg har jo hatt to tette svangerskap. Jeg er ikke utålmodig, men jeg gleder meg til vårt første møte.
Jeg tenker mye på keisersnittet om dagen, og hva jeg skal gjennom. Jeg gruer meg, selv om jeg selvfølgelig gleder meg mest. Forrige gangen visste jeg jo overhode ikke hva jeg gikk til, denne gangen vet jeg. Det er en stor operasjon med større risiko enn ved vanlig fødsel, og arret jeg allerede har skal bli åpnet igjen, for å så bli sydd igjen. Et arr jeg skal ha resten av livet mitt, i likhet med mine to små – Som alltid kommer til å være med meg, på en eller annen måte ♥
Jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen sist. Det gikk fint, men det var helt klart smertefullt. Jeg håper jeg får det likt denne gangen, og at jeg ikke er sengeliggende i mange dager med sterke smerter – Det ville jo vært det absolutt verste som kunne ha skjedd. Jeg følte meg til tider ganske hjelpeløs sist, selv om jeg fint klarte å gå dagen etter, og det siste jeg vil er å måtte være totalt avhengig av Fredrik for å kunne ha hånd om gutten min – Selv om det ikke er noe man kan velge selv. Jeg får bare håpe på det beste, mer får jeg jo egentlig ikke gjort. Noen er sengeliggende i dager med smerter etter keisersnitt (Og fødsel for øvrig), andre kan gå samme dagen, og er mindre avhengig av smertestillende for å kunne fungere tilnærmet normalt. Det kan være så utrolig forskjellig fra person til person!
Jeg føler en stor trygghet i at Fredrik kommer til å være der med meg når babyen kommer til verden. Han gleder seg så mye, og det gjør meg så innmari glad. Han skal sitte og holde meg hardt i hånden, akkurat slik han gjorde sist gang. Det er et vanvittig følelsesladet øyeblikk, og jeg kommer nok til å gråte som en foss denne gangen også!
Etter at babyen er tatt ut og man har blitt sydd sammen, blir man etter et keisersnitt trillet på oppvåkningen hvor man må ligge til bedøvelsen i underkroppen har gått ut. Det var fysisk vondt sist gang at min lille baby måtte tas med så raskt ut av operasjonssalen, og at jeg ble liggende igjen alene der mens jeg ble sydd sammen – Før jeg igjen ble trillet videre alene til oppvåkningen hvor jeg bare lå og ventet i 2 timer på at Fredrik og Leo skulle få komme inn til meg. Det er nok det jeg gruer meg mest til – De første timene etter fødselen hvor jeg er alene og ikke får ha babyen hos meg. Men jeg vet veldig godt at lille Noah kommer til å være helt trygg hos pappaen sin mens jeg kommer meg til hektene igjen, og det gjør det hele litt lettere. Selv om det er vondt, og det er jeg forberedt på at det kommer til å være denne gangen også.
Mange av dere har lurt på hva som skjer hvis fødselen skulle starte før dagen for det planlagte keisersnittet. Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet har funnet sted, så må jeg inn til sykehuset så fort som mulig – Og så gjør de bare keisersnittet med en gang. Så det kan jo faktisk skje noe før datoen, og det er litt spennende å tenke på. Selv om det er noen uker til enda! Jeg vil jo at han skal komme når han er klar, og selv om tanken på at det kan skje noe når som helst om bare noen uker er ganske spennende, så håper jeg inderlig at han holder seg inne til dagen for det planlagte keisersnittet kommer. Jeg hadde nok fått helt panikk om jeg skulle få rier eller om vannet skulle gått, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre meg helt vanvittig stresset.
På en måte er det godt at det fortsatt er hvert fall 9 uker igjen til vi skal treffe ham. Jeg skal bruke tiden godt til å lade opp, for jeg vet hvor mye jeg kommer til å trenge det!
