HAPPY HALLOWEEN FRA OSS!

Happy halloween alle sammen!


Så ut til at det var mange som feiret halloween i helgen, men her har vi valgt å vente til den faktiske datoen for halloween, nemlig i dag! Jeg hadde noen kostymer liggende her hjemme, så vi måtte selvfølgelig knipse noen bilder i dem. Ingen av guttene skjønner helt dette med halloween enda, naturlig nok når de ikke er så store enda – så vi har valgt å droppe å gå halloween ute, og har heller ha en koselig liten feiring her hjemme med litt godteri, smoothies til Leo, og godt drikke. Og siden Leo elsker å kle seg ut, måtte vi selvfølgelig få til det også! Han er mini-batman i kveld, og Noah er en grønn liten lykkealv. Haha!

Jeg har sett så mange voksne den siste tiden som klager over den “nye” tradisjonen med halloween – som innebærer å gå fra dør til dør og be om godteri. Det ser jo ut som at denne tradisjonen er kommet for å bli, enten man liker det eller ei, og da kan man velge å delta, eller å la være. Verre er det jo faktisk ikke! For meg er ikke denne tradisjonen ny, med tanke på at jeg har vokst opp med dette. Jeg husker jo fra jeg var liten hvor morsomt jeg synes dette var, så å bidra til at andre barn også får en morsom halloween-feiring ved å dele ut godteri om noen skulle dukke opp på døren vår, gjør jeg med stor glede!

Håper dere får en veldig fin halloween. Kos dere!

DET BLE FOR MYE FOR MEG

Dere som har fulgt oss en stund vet jo at jeg snakket om et nytt TV program for en stund siden, men at ingenting var sikkert enda. Flere av dere har lurt på hvordan det går, så derfor tenkte jeg å svare litt på det.

Tidlig i sommer ble jeg nemlig kontaktet angående en ny TV serie som skal begynne å gå på tv etter hvert utover vinteren/våren, og som skulle bli filmet nå i høst. De som jobbet med å finne aktuelle mennesker til programmet hadde funnet bloggen min og synes vi virket interessante. Dette synes vi selvfølgelig var kjempemorsomt. Vi snakket både oss imellom og med de som kontaktet oss om hva det skulle gå ut på, hvordan filmingen ville foregå, og så videre. Dette fordi både Fredrik og jeg vil føle oss trygge på at vi blir fremstilt slik vi er om vi skulle være så heldige å få bli med på dette. For meg har det alltid vært litt småskummelt og i det hele tatt skulle bli intervjuet, fordi jeg har vært redd for at ting jeg sier blir vinklet på en annen måte enn hvordan jeg mener det, eller at jeg bare generelt blir fremstilt på en måte som ikke er “meg” selv om jeg ikke nødvendigvis sier eller gjør noe galt.

Tiden gikk, og i september sendte vi inn ordentlig presentasjonsvideo av oss, samt videoer med Leo. Dette på forespørsel av de vi hadde kontakt med. Kontaktpersonen vi hadde tok det videre, og de var fortsatt veldig interessert i å ha oss med. Vi skulle sende noen flere videoer også, og de var veldig positive. Etter hvert fikk vi beskjed om at filmingen ville foregå utover høsten, fra rundt Noah ville komme til verden og videre utover. Jeg begynte å kjenne tvilen, men tenkte det sikkert kom til å gå greit dersom vi fikk muligheten til å være med, for det hadde vi jo begge veldig lyst til.

Derfra gikk det bare nedover, Leo ble fryktelig mye syk en periode (dette nevnte jeg jo også her på bloggen) og jeg begynte å kjenne litt mer på at det kanskje ikke var så lurt på begi seg ut på dette når Noah snart skulle melde sin ankomst i tillegg. Plutselig ble det rett og slett for mye for meg, og magefølelsen som hele tiden hadde kjentes så god ut, sa plutselig nei. Av hensyn til det nye familiemedlemmet vårt, og hvor tøft det potensielt kunne bli. At vi da kanskje skulle ha filming og innspilling å skulle tenke på i tillegg, ble for mye – følte jeg. Derfor endte det med at vi trakk oss.

Er det en ting jeg har lært, så er det at det er lurt å følge magefølelsen. Og selv om det selvsagt er litt kjipt å tenke på at vi kunne hatt den muligheten, så angrer jeg ikke på det i dag! Grunnen til at jeg skriver dette er vel egentlig fordi jeg føler at det er så mange bloggere som snakker om spennende prosjekter som man aldri hører noe om igjen, så jeg ville bare være åpen om dette. Og kanskje kommer det til og med nye muligheter i fremtiden! ♥

EN GOD START PÅ MAMMAPERMISJONEN!

Hei dere!

Søndag allerede, og med det er den første uken alene hjemme med Noah unnagjort. Det har uten tvil vært en god start på mammapermisjonen min, som det enda heldigvis er veldig mange uker igjen av. Han er i utgangspunktet en rolig baby, men ikke like rolig og med et like godt sovehjerte som storebroren sin. Det skal være helt sikkert! Denne tiden med Leo husker jeg som tøff, men fantastisk – og det samme føler jeg nå.

Likevel synes jeg tiden med Leo var mye mer slitsom enn det den er med Noah nå. Merkelig hvordan man venner seg til at ting er slitsomt, og så blir terskelen for hva man anser som slitsomt vesentlig høyere. På et tidspunkt når Leo var baby var jeg en dag så sliten at jeg bare brast ut i gråt. Jeg husker jeg satt ved vuggen hans etter at jeg hadde brukt timesvis på å få han til å sove, og endelig lyktes med det, og så satt jeg bare der og tenkte på hvilket sjokk det var for meg hvor mye et så lite menneske kunne kreve. Da skulle jeg visst det jeg vet i dag: Det BLIR lettere!

UKENS BESTE BILDE:

Tidenes morsomste bilde fra sykehuset! Skikkelig familiebilde dette, altså. Haha!

UKENS NEDTUR:

Ett ord: Tidsklemma! Fy. Jeg føler bloggen bærer preg av dette for tiden, men vit at jeg kommer sterkere tilbake. Gleder meg til å ta bloggen til et høyere nivå etter hvert, med tanke på både innhold og bilder. Jeg må bare komme meg ut av barselbobla først!

UKENS TANKE:

Jeg går med konstant dårlig samvittighet for Leo. Minstemann vil ammes hvert eneste time, og når han først sover ser leiligheten ut som starten (evt slutten) på tredje verdenskrig, klokken er garantert alt for mye, og vi har høyst sannsynlig ikke begynt å tenke på middag en gang. Jeg tror jeg bare må akseptere at det å ha dårlig samvittighet, enda hvor liten grunn man egentlig har til det – er en del av det å være mamma. Man vil jo strekke seg så langt man kan for å være den beste mammaen man kan være, og jeg vet heldigvis at jeg gjør mitt beste for begge, selv om Leo ikke har like mye tid med meg nå som tidligere. Men slik er det vel å få søsken?

UKENS HØYDEPUNKT: Er hver gang Leo kommer hjem fra barnehagen klar til ut på jakt etter lillebror. Her skal det koses og strykes på til det kjedsommelige, og vi blir jo like stolte hver eneste gang vi ser dem sammen. Er så stolt og imponert av storebror som tar så godt vare på minsten! Om vi skal ha flere barn? Uten tvil. I fremtiden ser jeg for meg hvert fall en til, om ikke to. Spørs om Fredrik er så enig i det da 😉

I morgen er Noah 3 uker gammel alt, og vi gleder oss til en ny uke og alt vi skal finne på ♥ Ønsker alle lesere en fantastisk søndag!

KRYSSER FINGRENE!

I kveld er det kun Noah og jeg som har vært hjemme, og vi har en helt super alenekveld. Det er rimelig stille og rolig her nå i forhold til hvordan det er til vanlig, for å si det sånn! Savner både Fredrik og Leo noe enormt, men det er koselig å bare være Noah og meg også. Vi har bare tatt det helt med ro i hele kveld – jeg prøver å lade opp til natten. De siste nettene har vært litt tøffe og lange for både oss og for minstemann, så jeg krysser fingrene for at nettene som kommer blir bedre for oss alle. 

Jeg skulle bare legge igjen en liten oppdatering til dere, i tillegg til å kjapt minne dere på at dere gjerne også må følge meg på snapchat og instagram. Jeg heter mammasom16 på alle sosiale medier, og prøver å oppdatere så hyppig som overhode mulig med to barn i hus. Haha!


Så håper jeg dere har en super lørdagskveld, hvor enn dere er i kveld! ♥

VERDENS FINESTE!

Hei alle sammen!

I dag startet dagen min med følgende setning “Vennen? Jessica? Jessica, er du våken?” Jeg åpnet øyenene mine i halvsøvne med Noah bokstavelig talt hengende over meg før Fredrik fortsetter: “Leo har tråkket i stykker pcen” Jada, hurra. Og nok en gang har vi selvfølgelig gjort feilen ved å ikke kjøpe forsikring på den. Neida, det overbeviste jeg han bak disken på Elkjøp om at vi ikke trengte – enda han spurte om vi var heelt sikre på det mens han forsiktig kikket bort på ettåringen vår. Fredrik sa det så fint i stad “Vi trenger jo i grunn ikke forsikring på ungene, vi trenger bare forsikring på alle tingene rundt dem” Haha!

Vi har i hvert fall vært på en kjempedeilig tur ute i det herlige været i dag. Så deilig! Leo storkoste seg i det nye utetøyet sitt, og vi gikk en tur til parken alle fire. Noah sov så og si hele tiden, og Leo lekte i løvet. Høsten er så innmari fin! Det samme er guttene, verdens fineste er de.


Og når jeg ser gjennom bildene ser jeg at vi virkelig fikk frem all kosen på bildene òg. Jeg smelter helt av bildene Fredrik har tatt av finingene.

Før jeg fikk barn var jeg virkelig ikke en person som var noe særlig glad i å være ute i det hele tatt, men nå synes jeg virkelig det er et høydepunkt om vi finner tid til å gå lange, fine turer ute og å se hvor mye glede Leo finner i å leke og kose seg ute med Fredrik og meg! Kjenner at jeg gleder meg til guttene kan leke sammen også, både ute og inne. 

Leo synes det var ekstra morsomt når Fredrik og jeg kastet løv og blader over han. Da lo han og smilte så bredt han bare kan. Han ble faktisk så sliten av all herjingen at han nesten sovnet på Fredrik sin skulder på vei hjem. Da vet man at det har vært en vellykket dag ♥

Klem

VI ER I GANG!

God fredagskveld alle sammen! Nå har blogg.no vært nede i absolutt hele dag, så det er grunnen til at det ikke er blitt noen oppdateringer her inne før nå. Men nå ser det ut til at alt er i orden igjen, så tommel opp for det!

I dag har vi gått i gang med noe jeg har sett frem til å begynne med i lang tid allerede: Nemlig planlegging av Noah sin dåp! I dag har jeg fått booket dato hos kirkekontoret, og dåpen skal finne sted i januar. Herregud som vi gleder oss allerede!

Jeg satt dermed i gang med å skrive invitasjoner allerede tidligere i dag, slik at de er ferdig skrevet og klar til å sendes ut om en måneds tid. Greit å være tidlig ute når vi likevel har dato og klokkeslett i boks, spesielt når det er jul og desember i mellomtiden. Sist gang, når vi gjorde klart til Leo sin dåp, gjorde jeg nemlig en stor feil jeg ikke vil gjøre igjen. “Vi trenger jo ikke å stresse med invitasjoner, det er jo enda en god stund igjen!” Tenkte jeg. Vel, plutselig kom jeg på et par uker før dåpen at de ikke hadde blitt sendt ut. Haha! Så derfor tenkte vi at det var like greit å ha alt klart, slik at vi kun trenger å sende de rett ut når det begynner å nærme seg.




Det blir en del planlegging nå fremover slik at jeg kan slippe å tenke så mye på dåp i julen og førjulstiden i desember, og det skal bli så bra. Jeg er allerede godt i gang med å se litt på pynt, duker og alt annet vi trenger til den store dagen. Det hadde jo vært fint å kunne bruke noe av det vi hadde i Leo sin dåp, men det har vi jo alt kvittet oss med. Haha! Noen ganger hadde det virkelig vært greit å ha visst på forhånd at vi kom til å få enda et barn så tett på Leo, for siden vi ikke akkurat hadde flere barn i tankene har vi jo i mellomtiden kvittet oss med det meste etter Leo var liten.

Nå har vi en rolig fredagskveld som vi nyter hjemme! Jeg har jo nærmest gått helt i dvale her hjemme siden vi fikk Noah, så i helgen skal vi komme oss litt ut og det skal bli veldig deilig. Håper dere koser dere i kveld, og ønsker dere en riktig fin helg ♥

GLAD JEG IKKE VISSTE HVA JEG HADDE I VENTE!

Gjett hva? Helt borte vekk i ammetåken innså jeg i dag at det er to år siden jeg opprettet bloggen nå. Herregud. 2 år. Litt morsomt er det jo at jeg opprettet den helt tilfeldig i bilen til mammaen min når jeg var på besøk hos henne i Gjøvik. “Skal jeg bare lage meg blogg eller, mamma?” 

“Ja, hvorfor ikke” svarte hun i det hun startet bilen. Og så gjorde jeg det. En så liten ting, som skulle vise seg å få så stor betydning.

Bloggen min har vært med meg på en reise som har gjort meg til den jeg er i dag, på godt, men også på vondt. Den ble faktisk opprettet nøyaktig 11 oktober 2014. Nærmere forklart: En dag etter at det ville vært 2 år til Noah skulle komme til verden. Takk Gud for at 16-årige meg gravid i uke 17 med Leo, ikke visste hva jeg hadde i vente de neste to årene. Og at jeg ikke visste at jeg to år senere kom til å sitte her med to barn, et brudd bak meg, og veldig mye motgang. Da er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville opprettet bloggen. I dag er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg gjorde det likevel ♥

Jeg er ikke bitter på alle menneskene som har prøvd å gjøre ting vanskelig for meg, etter at jeg gjorde meg ekstra synlig og utsatt ved å opprette bloggen som ung gravid. Å være bitter kommer man ingen vei med. Jeg ser kun tilbake på tiden som blogger som en tid jeg har lært en hel masse, og jeg håper jeg har muligheten til å skrive i flere år i fremtiden!

Det er faktisk helt rart hvor mye som ville vært annerledes i dag om jeg aldri hadde klikket meg inn på «Opprett din egen blogg» den tidlige formiddagen den gang!

Klem

KAN IKKE HUSKE SIST!

I morgen er det torsdag allerede, og Leo har planer om å være borte fra oss noen timer på ettermiddagen for å tilbringe litt tid med farmoren sin! Fredrik og jeg kommer nok til å føle at vi brått er blitt sendt på ferie når vi kun har ett barn å passe på. Haha! Jeg snakket med Fredrik om det i stad, og ingen av oss kan faktisk huske sist vi hadde barnefri over natten, og jeg husker knapt sist gang Leo var borte fra oss mer enn et par timer ute på tur. Vi har jo som kjent ikke akkurat veldig hyppige episoder med barnepass, noe vi har tatt et valg om selv. Våre barn, vårt hovedansvar. 


Før jeg delte her på bloggen etter vi hadde fått Leo at vi selvfølgelig ikke hadde mye barnevakt, var det akkurat som at folk forventet at vi hadde mye hjelp. At mange forventet at vi ikke var i stand til å ta det selv, og vi hørte ofte at “Men dere får vel veldig mye hjelp?” når vi kom i snakk om Leo og at vi bodde for oss selv med ham.

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å ta i mot hjelp – vi er jo så heldige som har et bredt nettverk rundt oss av familie som mer enn gjerne stiller opp for oss om vi skulle trenge det, men når vi har valgt å sette barn til verden, så synes vi at det ansvaret skal ligge på oss – ikke på de rundt oss. 

Jeg ser selvsagt ingenting galt i å ha barnepass en gang i blant, men å “sette av” barna hos besteforeldre eller annen nær familie store deler av tiden er overhode ikke noe vi kunne ha funnet på å gjøre. Det kunne ikke falt oss inn!

Barna er jo den største gleden i livet vårt, og selv om det kan være deilig å ha litt fri en gang i blant – så savner vi Leo i det han er ute av dørene her hjemme. Da snakker vi om han, vi lurer på hva han gjør, og smiler litt for oss selv når vi tar oss i å komme på ting han gjør som vi ler godt av.

Nå er begge herlighetene i seng, og vi skal prøve å få tatt igjen litt tapt kjærestetid før Noah våkner for å få litt mat igjen ♥ Håper dere har en fin kveld!

ALENETID MED LILLEMANN

Endelig! De siste dagene har formen min gradvis steget, og blitt bedre for hver dag som har gått. Jeg er ikke lenger avhengig av smertestillende etter keisersnittet, og det i kombinasjon med at jeg er og føler meg mye bedre i tillegg føles veldig befriende. Det er ingen tvil om at keisersnittet begrenset meg mye den første tiden etter begge guttene var født. Det føles ikke noe bra å ikke kunne ta 100% ansvar for sin egen baby rett etter fødselen, når det eneste man vil er å gjøre nettopp det. Fredrik har heldigvis gjort alt for at det skal gå så greit for meg som overhode mulig, enda hvor begrenset jeg har følt meg – han stiller alltid opp. Denne gangen har jeg riktig nok kommet meg en del raskere, for allerede i dag, 2 uker og 3 dager etter fødsel, kunne jeg nemlig endelig ta meg en trilletur ut alene i høstværet med lillegutten. Skikkelig etterlengtet, og SÅ herlig!

Fokuset mitt er ikke på annet enn barna om dagen, så sminke, klær og hår blir mildt sagt bortprioritert. Det skal riktig nok bli godt å komme meg “tilbake til meg selv” med tiden, men akkurat nå stresser jeg ikke med noen verdens ting. Og det føles forbanna bra.

Når vi sto opp i dag tidlig lyste det, til en forandring, inn vinduene her i leiligheten. Det var ikke svarte natta slik det pleier å være – og det var så koselig! Spesielt de siste dagene har jeg følt at det er konstant mørkt ute, men det var det altså ikke i dag tidlig. Det ble bare enda bedre når vi omsider kom oss ut, selv om det fort ble mørkt igjen. Typisk! Det var likevel noe veldig spesielt med å gå forbi alle trærne som har så fine farger nå om høsten, og det å bare ikke ha tankene på hvor mye klokken er, eller om man har med seg mobilen eller ikke. Å gå turer er undervurdert, spesielt når man har en så nydelig liten tilskuer oppe i vognen som bare ligger og koser seg hele turen underveis ♥


Nå er de to andre guttene i mitt liv også hjemme, og vi er klare for noen deilige timer med innekos. God onsdag til dere alle!

INGEN DANS PÅ ROSER

Endelig rekker jeg en liten oppdatering her på bloggen! Bloggen vil naturligvis ikke være førsteprioritet denne tiden, men jeg gjør mitt beste for å oppdatere likevel ♥

Det begynner å gå opp for meg hvorfor så mange velger å gå fra hverandre når barna er små. Jeg har skrevet mye om hvor fantastisk det er å ha blitt foreldre for andre gang nå, men jeg vil ikke unnlate å skrive om at det ikke bare er fryd og gammen heller. Det er ingen dans på roser! Heldigvis har Fredrik og jeg vært gjennom dette en gang tidligere, og lært noe fryktelig viktig: Det har ingenting for seg å krangle om hvem som har gjort mest eller minst husarbeid, hvem som har sovet minst timer, eller hvem som er mest sliten. Det bidrar ikke med noe, og det kommer ingenting ut av det. I beste fall dårlig stemning, og det gjør jo i hvert fall ingenting noe særlig bedre! 

Dagene går jo veldig i det samme nå for tiden, men det kjennes egentlig helt greit. Det er jo ikke så positivt for bloggen kanskje, men det er deilig å ha noen perioder hvor dagene er forutsigbare og rolige. Det gjelder jo å finne gleden i hverdagen, og det klarer vi heldigvis utrolig bra – tross alt. 

Akkurat nå har vi besøk av moren til Fredrik, farmoren til Noah og Leo. Koselig med litt besøk! Vi har hatt en rolig og trøtt dag, men jeg er veldig klar for denne nye uken! Siste uken i oktober, før november står for tur om nøyaktig en uke i dag. Må innrømme at jeg ser veldig frem til november, og ikke minst desember. Åh! Håper dere har en veldig god mandag, vi snakkes litt senere ♥