2018 DEL 1: ET NYTT SJOKK, BRUDD OG OPERASJONEN MIN

Hei dere! I dag tenkte jeg å ha en liten årskvalade her på bloggen, for å oppsummere året som har gått og hva som har skjedd. Jeg har allerede delt noen bilder og minner fra 2018 i korte trekk via andre blogginnlegg den siste tiden her på bloggen, men siden jeg hvert år har pleid å ha en skikkelig oppsummering av året så tenkte jeg å gjøre det i år også. I dette blogginnlegget kommer jeg til å ta for meg del 1 av oppsummeringen som går fra januar til juni i 2018 ♥

Januar 2018

Jeg var vel egentlig ikke helt klar for 2018 da jeg opplevde at det bare “plutselig” ble nyttår og året gikk fra 2017 til nettopp 2018. Julen hadde vi feiret i hjembyen min Gjøvik, og januar startet med feiring av bursdag til pappaen til barna og en rolig nyttårsaften her hjemme i Larvik. Guttene hadde pyntet seg og sovnet lenge før vi gikk inn i et nytt år, men det var likevel en flott kveld. Jeg begynte dessuten å spise vegansk, hvor jeg da skulle teste ut bare en måned. Nå sitter jeg jo her nesten ett år senere og spiser fremdeles samme kost da som nå, så man kan vel si at det endte med å bli litt mer enn en måned. I januar i fjor åpnet jeg meg om at jeg hadde vært gjennom en spontanabort, som var et nytt sjokk for veldig mange. Jeg fikk ganske voldsomme reaksjoner og det hele resulterte i et blogginnlegg hvor jeg valgte å legge alle kortene på bordet og forklare. Jeg møtte etter det mye støtte og koselige tilbakemeldinger fra dere!

Det blogginnlegget kan du lese her (og det er også det mest leste blogginnlegget i januar 2018): GRAVID SOM 16, 17 OG 18-ÅRING

Februar 2018

Februar var en dårlig og tung måned for meg privat, men heldigvis hadde jeg også mange gode stunder. Bloggen var litt kaos, mye fordi jeg selv gjorde et par feil ved å dele litt om ting jeg ikke kunne si alt om. Jeg angret meg. Morsdagen var helt herlig, og jeg prøvde å se fremover mot lysere tider. Jeg dro til Gjøvik en helg. Noah begynte å snakke smått, og Leo nærmet seg tre hele år. Jeg begynte i den anledning med litt bursdagsplanlegging! Det var kos, det. Som dere vet, elsker jeg bursdagsplanlegging. Tenk å få være med på å gjøre noens bursdag bedre, da. Det må være noe av det gøyeste som finnes. Jeg var åpen om at forholdet mitt til barnas pappa skrantet noe voldsomt. Jeg fikk i den anledning litt kritikk, men mest av alt fikk jeg masse kjærlighet, støtte og forståelse. Den støtten fra dere, betyr som den alltid har gjort – veldig mye. Valentinsdagen var katastrofe! Haha!

Mitt mest leste blogginnlegg i februar: “Nå må du vel bli gravid igjen – for bloggens skyld?”

Mars 2018

Mars var mildt sagt en innholdsrik måned. Den startet med at jeg var noen helger i Gjøvik og fikk litt etterlengtet tid med familien og venner som befant seg der. Bruddet var også et faktum, og pappaen til barna flyttet ut. Det var vondt, men også nødvendig på dette tidspunktet. Bruddet fikk mye oppmerksomhet, dere som leser bloggen min var ganske enige om at vi hadde kjempet lenge nok og kom nok en gang med støttende ord. Kvinnedagen fant dessuten sted, og jeg bidro i den anledning med en video som Side2 frontet – det var gøy. Vi feiret også 3-års dagen til Leo med et stort, rosa selskap etter hans ønske. Dette fikk en del positiv oppmerksomhet!

Mitt mest leste blogginnlegg i mars: “JA, HAN SKAL FLYTTE UT”

April 2018

April var en merkelig måned på mange måter. Jeg var singel, og prøvde alt jeg kunne å holde meg opptatt. Jeg dro en del til Gjøvik for å se venner og familie, og trengte noen å lene meg litt på etter alt som hadde skjedd. Jeg sluttet å eksponere barna så mye mot slutten av måneden, noe jeg også skrev et blogginnlegg om. Det ble mange fine tacokvelder med barna, og vi var mye ute på tur denne måneden – Leo, Noah og meg. Det ble mange sene kvelder på meg, men stort sett gikk ting greit. Jeg slapp dessuten nyheten om at jeg skulle legge meg under kniven, noe jeg har angret på å si noe om hver eneste dag siden – men gjort er gjort, og da blir det teit å late som ingenting. Det at jeg valgte å si noe om det, er noe jeg er nødt til å forholde meg til. Jeg fikk massiv kritikk, slik jeg ser det nå var mye av det til en viss grad berettiget. Like fullt var det vanskelig å håndtere for meg da det sto på som verst – og noen blogglesere var til og med sikker på at det hadde noe med at forholdet mitt til barnas far hadde tatt slutt og at jeg “utagerte”.

Siden jeg bekreftet på Insta-story i sommer at jeg hadde gjennomført operasjonen, har jeg holdt tett om inngrepet jeg gjennomgikk og det har vært en helt bevisst handling fra min side. Du kan kritisere meg for mye, inkludert operasjonen i seg selv og at jeg gjennomgikk den: Men aldri har jeg brukt den som clickbait, utlevert eller brukt operasjonen for å få lesere inn på bloggen min. Er det en ting jeg har hatt lyst til å si lenge, så er det at du faktisk ikke har noen anelse om hvorfor noen velger å legge seg under kniven. Det kan ligge dypt i dem, ha noe med bakgrunn og hva de har opplevd og vært gjennom her i livet å gjøre. Jeg er ikke stolt av å ha delt at jeg skulle gjennomføre denne operasjonen så offentlig, men jeg vet også hvorfor jeg gjennomgikk den – det er det ingen av mine blogglesere som virkelig gjør. I etterkant av denne ganske tunge måneden på bloggen, følte jeg at “ryktet mitt” i bloggverden var blitt ødelagt. Nå ble jeg bare sett på som “en av dem idiotene som hadde fikset på seg selv” og dermed ikke lenger reflektert, ei heller noen god mor eller forbilde. Det var vanskelig, men nå ser jeg at på et eller annet tidspunkt så må man akseptere at man har tatt en avgjørelse, uansett om den var god eller ikke, og komme seg videre. Jeg kan ikke forvente at andre skal la være å definere meg ut i fra dette, om jeg hele tiden gjør det selv.

Mitt mest leste blogginnlegg i april: “Jeg legger meg under kniven”

Mai 2018

Okei – moving on: Mai var en helt nydelig måned på mange måter. Sommeren var i fullt gang allerede i mai, varmen var til tider helt vanvittig, og livet var bra. Sommeren i år med tanke på været, har jo virkelig vært uslåelig – og her i Larvik startet den seriøst i mai. Det var så varmt og når jeg kikker ut av vinduet nå, så savner jeg varmen så uendelig mye. Men da det sto på som verst, ville jeg bare ha snø. Morsomt hvordan man alltid vil ha, det man ikke kan få. Og at man aldri kan sette pris på noe, før man har noe annet. Haha.. Mai var som sagt preget av det fine været – men heldigvis på den beste måten du kan tenke deg. Jeg hadde mange timer til Spray tan, ettersom jeg var blek som bare rakkern i og med at det ble sommer så raskt – og fordi jeg regelrett var nødt til å gå i shorts, da man kreperte i varmen dersom man skulle finne på å ha på seg langbukse. Vi feiret 17.mai og hadde tidenes fineste feiring. Jeg var i Gjøvik en tur i anledning bursdagen til min beste venninne, barna og jeg var en del på stranda, spiste masse grillmat, hadde sene kvelder i hagen med solen som sto på hele dagen. Ja, og så var jeg jævlig solbrent på et tidspunkt. Det husker jeg som om det skulle vært i går. I Mai var jeg også en del i fine Stavern, og Sandefjord! Og guttene? De var selvsagt med.

Mitt mest leste blogginnlegg i mai: “Vi må tåle at barn slår seg!”

Juni 2018

Fine juni. Stort sett alltid favorittmåneden min i løpet av året. Den første sommermåneden, og på mange måter sommerens fredag. Juni var virkelig en god måned både privat og bloggmessig, og jeg skrev mye menings-blogginnlegg som traff mange av dere. Noe av det gøyeste som finnes, er å oppdage at et blogginnlegg jeg har lagt tid og sjela mi i – virkelig slår an hos dere. Denne måneden skrev jeg både om vaksinemotstandere, om det å plutselig få en papegøye inn i familien (aka når barna begynner å gjenta hvert ord du sier – på godt og vondt) og det med å stakkarsliggjøre barn som egentlig ikke mangler noen verdens ting. Det ble mye diskusjon i kommentarfeltene da jeg valgte å gå ut med anonymiserte bilder av en annen blogger som hadde kopiert flere av mine blogginnlegg, og dette ble også diskutert både her og der på nett – med mange ulike meninger. Jeg fikk mye støtte da majoriteten av alle som leste bloggen min, mente at dette ikke var noe greit. Akkurat det med å bli kopiert er ikke noe jeg tenker tilbake på med et smil, men jeg er stolt av hvordan jeg håndterte det – og nå er jeg en erfaring rikere.

Jeg var en del ute og spiste middag med venner og familie på fine restauranter. Jeg feiret 20-års dagen min på ironisk vis med å hashtagge #Mammasom20 (fordi mange av dere visste hvor mye jeg gruet meg til å bli enda et år eldre) og så laget TV2 en sak på et debattinnlegg jeg skrev om hvordan jeg synes at opplysningskontoret for melk bedrev skremselspropaganda av vegetarisk og vegansk kosthold. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på blogginnleggene mine, og jeg gledet meg alltid til å logge meg inn på bloggen. Akkurat slik jeg gjør hver eneste dag nå også!

Mitt mest leste blogginnlegg i juni: “Nei, det er ikke synd på barnet ditt”

Dette blogginnlegget tok virkelig et par timer å gjennomføre, men utrolig gøy å se tilbake på alt som har skjedd det første halvåret av 2018. Tusen takk for at akkurat du har vært med og formet året mitt, både ved å kritisere meg litt når det trengs, skrive fine kommentarer, og ledd med meg. Nå skal jeg lage en etterlengtet middag til en mildt sagt sulten meg. Jeg håper dere likte blogginnlegget, så snakkes vi igjen litt senere!

6 kommentarer
    1. Veldig bra blogginnlegg. Litt teit at du drar frem det med operasjon nok en gang når du ikke vil fortelle hva det er. Virker som du vil ha oppmerksomhet rundt det? Ellers veldig fin oppsummering 🙂

      1. Hvorfor er det teit?? Dette innlegget er skrevet for å oppsummere året som har gått, og når operasjonen var en så stor del av denne måneden, så tar man det jo med? Skjønner ikke helt problemet til slike nysgjerrigpetraer som deg? Har hun ikke lyst til å dele mer rundt dette, ja da må hun få slippe slik som alle andre normale mennesker😊 Fortsatt god jul til deg, B🎅🏼

        For øvrig et veldig fint innlegg! Alltid koselig å lese slike årskavalde-innlegg❤️ Du er flink!

      2. Hun har jo fortalt hva hun har operert. Eller misforstår jeg hva du mente med at hun ikke vil fortelle hva det er?

      3. Du har jo misforstått innlegget totalt. Kan du lese? Og ja, hvis det er så viktig for deg å vite det så har hun allerede “avslørt” hva hun opererte for leeenge siden.

    2. Uff, det du skriver om opplevelsen din av å ha delt operasjonen på bloggen gjorde oppriktig vondt å lese. I 2019 håper jeg du klarer å på et vis tilgi deg selv, og gå videre med selvrespekt og hevet hode. Du er utrolig bra! Stor klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg