Reklame | Barnas egen bokverden

Jeg har alltid vært opptatt av å lese for barna, helt fra de var bittesmå. Det var noe jeg var bevisst på før jeg i det hele tatt ble mamma, siden mine foreldre leste for meg da jeg var liten også, som jeg enda kan huske den dag i dag. ♥

Som liten tenkte jeg ikke noe på lesingen som noe annet enn noe morsomt og spennende, men nå vet jeg hvor mange fordeler som følger med å bli lest for som barn. Høytlesing styrker utvikling av både talespråk, lese- og skriveferdigheter. Det øker faktisk også sjansen for at barn blir glade i å lese når de blir store selv, og det å utvikle fantasien og forståelsen av verden omkring oss. Er ikke det gøy? Skikkelig, ordentlig forskning viser altså at det å bli lest for virker gunstig for barnas fremtid, og det er jo unektelig koselig med en lesestund i en ellers travel hverdag også. En vinn-vinn situasjon.

Her i huset leser Fredrik for guttene oftest fordi det er en stund guttene elsker å ha med pappaen sin i hverdagen, men når det blir overtidsjobbing og senvakter på jobben for Fredrik sin del, så tar jeg over med den største glede. For meg er det noe ekstra koselig over det å tenke tilbake på da jeg ble lest for som barn selv (som jeg ikke en gang føler er så lenge siden..) og det å “plutselig” sitte der med mine egne barn. Pledd, stearinlys på bordet foran, og favorittboka deres ♥ Den stunden er så viktig for dem, og det er helt fantastisk å se.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fra en av mange lesestunder med pappaen sin ♥

Barnas egen bokverden er en bokklubb med tilhørende nettsted, og de tilbyr mengder av barnebøker, faktabøker, eventyr og tradisjonelle barenebøker, og ja.. Alt du kan tenke deg! Peppa gris, Brannmann Sam, Hakkebakkeskogen, Mummitrollet (Nostalgi for min del!) ++

Nå har jeg fått muligheten til å gi dere et supertilbud på medlemskap i barnas egen bokverden-bokklubb. Et slik medlemsskap er en fantastisk gave, som gir barnet ditt så mye med alle fordelene lesing og høytlesning fører med seg for barns utvikling.

For at du alltid skal få bøker tilpasset ditt barns alder er klubben også delt inn i ulike aldersgrener. For små barn, litt større barn og skolealderbarn!

Akkurat nå får du følgende gratis når du melder deg inn i bokklubben:

♥ Valgfri Bergans-sekk – God og allsidig sekk for barn, i slitesterkt materiale. Velg mellom blå eller rød sekk!

♥ Peppa gris julekalender – Perfekt som et alternativ til pakkejulekalendere, sjokoladekalendere osv: 24 små bøker med koselige julemotiver og en liten historie om Peppa og alle vennene hennes. Bøkene er i solid papp og med oppheng. Bøkene kan også henges på treet i julen!

♥ Sanger rundt juletreet – Koselig bok full av julestemning. Her får du 18 av de mest populære julesangene vi har i Norge!

♥ God jul, Tassen – Tassen og vennene hans gleder seg til gavene! En koselig julebok for små.

Det eneste du betaler er 149,- for porto, som du får tilsendt i posten.

Det er ingen (!) kjøpeplikt som medlem i bokklubben, men du binder deg som medlem i ett år. Det spiller jo ingen rolle når du ikke har kjøpeplikt, men jeg vil selvfølgelig gi dere all informasjon rundt dette før dere melder dere inn. Du får også tilsendt klubbens medlemsblad helt gratis ca. 20 ganger i året. I medlemsbladet får du en fyldig presentasjon av hovedbøker og mange gode medlemstilbud på uendelig med bøker på nettsidene deres, typ store avslag, alt fra 40% til 80% avslag, på barnebøker man kanskje ellers ville kjøpt på bokhandelen uansett! Kan skrive under på at det er mange gode tilbud, som jeg også helt sikkert kan vise dere i et annet blogginnlegg en gang i tiden fremover.

Hovedbøkene må du avbestille innen avbestillingsfristen, dersom du ikke ønsker å få den tilsendt. Glemt å avbestille før du mottar dem? Ingen problem! Du har full returrett på bøker og produkter innen det har gått hele 100 dager. Du må betale porto når du sender tilbake hvis du har glemt å avbestille en gang, men det er småsummer og det finnes ingen skjulte store kostnader her.

Klikk på banneret under for å melde deg inn!

Ps: alt som står med liten skrift har jeg allerede informert om i blogginnlegget!

Nå blir det en litt annen lesing som står på planen for min del, som ikke er fullt så koselig som å lese for barna: nemlig lesing til prøve på skolen.. Haha. Ha en fin dag videre dere!

God søndagskveld dere! Tidligere i dag dro lillesøsteren min og mamma hjem igjen etter å ha vært her siden fredag, så siden det har det bare vært den lille familien min igjen her. Guttene har lekt, lest, og puslet med pappaen sin – jeg har jobbet og sovet litt da formen plutselig ble dårlig, men det gikk heldigvis over. Da guttene la seg i kveld, lagde Fredrik og jeg mat sammen, så en kort serieepisode, og prøvde å nyte den siste kvelden min før en svært hektisk uke starter i morgen. Prøver på skolen, mye jobb utenom og ja – i det hele tatt ikke så veldig mye fritid. Men det skal jammen meg gå ganske bra det også!

På torsdag kan jeg også dele noen spennende nyheter, som jeg håper dere kommer til å like – sitter her med blandede følelser fordi jeg alltid (!) blir så himla nervøs i forkant av alt mulig, men gleder meg selvsagt aller mest.

Tenker også mye på bloggnavnet mitt om dagen, selv om det ikke har noe med overnevnte å gjøre, da jeg føler jeg har litt vanskeligheter med å bli tatt seriøst på grunn av bloggnavnet mitt i noen sammenhenger (hvilket er vanvittig frustrerende, haha!) til tross for at jeg, om jeg legger godviljen til, kan klare å forstå det. Dette med bloggnavnet mitt har jo vært et tema i nærmere to år nå, da min tidligere “sjef” i Egmont ønsket at jeg skulle endre det fordi jeg har vokst fra “Mammasom16” – noe hun egentlig hadde helt rett i, men jeg synes det var vanskelig å gi slipp på det. Nå føler jeg at jeg burde endre det, men det er vanskelig og skummelt. Hjelp! Har jo brukt så mange år på å bygge meg opp til å drive med dette, men samtidig har jo det også gitt meg utrolig mange trofaste følgere som kanskje ikke bryr seg så veldig mye om hva slags navn jeg blogger under?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lillesøsteren min og meg (og JA, hun er høyere enn meg)

Ellers? Jeg har det ganske så bra. November blir nok en utrolig fin, men ganske hektisk måned – skulle inderlig ønske at døgnet hadde hatt flere timer, det er surt og bittert til tider men dessverre ingenting jeg kan gjøre noe med. Jeg skal i tillegg fjerne silikonen denne måneden. Gleder meg som bare det. Dere vet jo at jeg har hatt store komplikasjoner, så ville bare nevne det kjapt slik at jeg kanskje slipper spekulasjonene og spørsmålene om jeg spiller med åpne kort. Bloggen min er jo ikke akkurat noen arena for clickbait om operasjoner og drama, og det vil den heller aldri bli. Tror faktisk at jeg holder så og si alt av det som skjer i privatlivet mitt for meg selv, og det er noe jeg tror jeg kommer til å takke meg selv for noen år frem i tid.

Ha en fin avslutning på helgen deres! Vi snakkes mer i morgen♥

Hei alle sammen, og riktig god lørdagskveld! Her skal jeg straks lage middag til familien min som har kommet på besøk. Lager DENNE favorittmiddagen min, samt pizza til Fredrik som har jobbet i dag og nesten akkurat kom inn dørene her hjemme♥

I morgen er jo helgen snart over allerede, og det eneste jeg har brukt helgen på min er egentlig skolearbeid – i og med at vi har to prøver på skolen neste uke i ulike fag. Jeg har kommet inn i en god rytme med skolearbeidet nå, så det føles utrolig bra. Det tok litt tid å gjøre nettopp det i fjor også, kan jeg huske. Siden jeg begynte på skolen igjen etter sommerferien har det gått så voldsomt fort, og jeg merker at det ikke akkurat ser ut til å ta slutt med det første heller. Vi er allerede i november, og jeg vet at desember blir en travel måned skolemessig (og ellers for øvrig). Likevel er det noe jeg klarer å se frem til og glede meg til – hvilket føles veldig godt! Kanskje jeg føler det sånn, nettopp fordi jeg nå vet hvor fort et skoleår går? Tiden fra før jul i fjor var en veldig fin tid, og jeg tror den blir minst like bra i år – om ikke enda bedre. Plutselig er første termin på skolen over i starten av januar, og det er da det virkelig gjelder. Jeg har jo to avsluttende fag i år, i fjor hadde jeg tre – så noe lettere i år enn i fjor, i det minste.

Heldigvis går det like bra i år på skolen som det gjorde på samme tid i fjor♥ Like fullt, det er selvsagt krevende. Men som jeg har sagt før: Det meste er en vanesak. Og til jul er jeg faktisk halvveis i VGS! Tenk det. Etter sommeren i 2020 har jeg bare ett skoleår igjen. Gleder meg utrolig mye til å gå på videre studier – forhåpentligvis kan jeg være et godt forbilde for guttene mine, ettersom det ikke en gang er lenge til størstemann begynner på skolen.

Noen ganger har det slått meg: Hvordan kan jeg ha fokus på at det er viktig å ta seg utdannelse ovenfor barna mine, om jeg ikke hadde gjort det selv? Og da har jeg blitt enda mer glad for at jeg valgte å gå tilbake på skolebenken da jeg gjorde det, selv om det åpenbart var planen hele tiden fra jeg fikk mitt første barn.

En god klem oppe i skolearbeidet♥

Håper alle har hatt en flott helg hittil, og at dere nyter lørdagskvelden deres videre!

Her om dagen leste jeg en sak om hvor galt det er å spørre noen om de ønsker seg barn. Eller om de har barn, om det er noen du nylig har møtt. Fordi det å spørre om noen ønsker seg barn kunne oppleves sårt og ubehagelig for de som ikke kan få barn. Fordi “Du aldri kan vite hvem som sliter med fertilitetsproblemer eller som sørger etter en spontanabort”

Og da ble jeg sittende omtrent som et spørsmålstegn.

Ikke fordi jeg ikke har forståelse eller empati med de som sitter i den situasjonen, for det synes jeg selvfølgelig er helt grusomt.

Men fordi jeg blir sittende og lure på om vi ikke skal kunne snakke med hverandre om noen ting lenger, fordi noen kan, muligens, kanskje, vil føle seg støtt.

Hadde det vært sånn at man bevisst spurte noen man visste at slet med å få barn, om de “ikke skulle få barn snart” – så hadde det vært èn ting. Sånt gjør man bare ikke, og folk flest er jo heldigvis ikke ondskapsfulle. Men å spørre noen man nettopp har kjent for å vise interesse for vedkommende, for å prøve å bli kjent.. Er det virkelig helt bannlyst?

Jeg har nok vært en av de som har spurt en og annen om de har barn. Jeg har aldri spurt og gravd etter et svar, for igjen: heldigvis er de fleste av oss godt oppdratt og har normal folkeskikk. Men jeg kan ha kan ha funnet på å stille et enkelt spørsmål om de har barn. Ikke for å være ond. Tro meg. Men fordi jeg kanskje akkurat har møtt dem og er nysgjerrig på hvem de er.

Skal vi ikke kunne ta litt ansvar selv også? Selv om det kan være sårt noen ganger?

For det er jo kanskje også en del av livet, er det ikke?

Bestefaren min er død. Han har vært død i mange år, og jeg fikk aldri møte han. Bestemoren min var også ganske lite delaktig i barndommen min av ulike grunner frem til jeg ble litt eldre, så det var ganske sårt for meg som barn med alt snakket omkring besteforeldre både gjennom barneskolen, på fritidsaktiviteter, og ellers i livet.

Man kan ikke forvente at hele verden omstiller seg. 

Selv om det, helt sikkert også for meg, hadde vært fint noen ganger.

Og hva med min mamma? Som måtte forholde seg til at barna hennes spurte etter en besteforelder, hennes pappa, som hun hadde mistet.

Det er en del av livet, på godt og vondt. Enda hvor fint det hadde vært om livet bare besto av glede.

Jeg mener ikke at jeg vet hvordan det er å slite med å få barn, annet enn at det må være helt forferdelig tungt. Men hvis vi hele tiden skal tenke oss om når vi snakker med andre mennesker – og alltid ha i bakhodet at vi ikke må si noe som potensielt sårer, stresser eller gjør vedkommende frustrert, blir det vanskelig å kunne si noe i det hele tatt.

For om man spør noen om oppveksten deres istedenfor, så er ikke det noe gøy for de som har hatt en vanskelig oppvekst.

Nevne i en kort bisetning at håret står helt til alle kanter etter en stressende morgen med barna? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.

Hva med å spørre hva vedkommende har gjort i ferien? Ikke noe morsomt for de som har dårlig økonomi og ikke fikk dratt på noen ferie, og som allerede har dårlig samvittighet ovenfor barna sine.

Så kan man jo velge å bare holde seg til å snakke om været, det dagligdagse og at det nå faktisk også nærmer seg jul – og hvor stas og gøy akkurat det er. Men det er nok heller ikke noe særlig populært for de som har dårlige minner til julen fra barndommen, eller som kanskje har opplevd å miste noen – slik at julen ikke er det samme lenger..