JEG KLARTE DET

Det har lenge vært et mål for meg, og nå, i dag, klarte jeg det.

Jeg har ikke lagt skjul på at det har blitt en del pizza og sjokoladeboller til middag etter at Leo ble født. Lettvinte løsninger har stått øverst i køen når det kommer til det å lage middag, og butikken har for meg vært en liten test. En test på om jeg klarer å motstå alt i butikkhyllene eller ikke. Og for å si det sånn, frem til nå har det vært 1-0 til butikken.


Jeg har alltid vært en av de som elsker sjokolade, godteri, kaker, iskrem, ja, alt med over 500 kilokalorier. Milkshakes, burgere og pizza er ting jeg forguder. I graviditeten spiste jeg faktisk veldig variert og sunt, men de siste ukene heiv jeg gjerne innpå 8 pizzastykker til middag. You feel me?

Men i dag, når påskesjokoladen til halv pris gliste mot meg når jeg ankom butikken, da skjedde det et eller annet.  Jeg gikk bare forbi. Ikke tenkte jeg, og ikke snudde jeg meg etter den heller. Iskremtilbudet deres slo også feil i dag. 40 kr for en boks med sjokolade og brownies is. Jeg sto til og med en stund og kikket på den, enda klarte jeg å la være. HURRA for viljestyrke!

 

Helt ærlig visste jeg ikke om denne dagen ville komme, men så gjorde den det da. Så i dag skal jeg lage ordentlig middag til både meg selv og Fredrik! No more pizza med trippel ost. Og Leo vil selvsagt holde seg til morsmelk et par (eller ti) måneder til.

Vi snakkes senere i dag ♥

EN STOR NYHET

Hei alle sammen! Jeg har en egentlig ganske stor nyhet å dele med dere! I dag måtte jeg si opp den superfine leiligheten vår med den utrooooolige fine utsikten. Vi skal nemlig flytte til noe større! Åh, Kjenner at jeg er kjempespent. Vi kom i hovedsak frem til det fordi vi trenger større plass, men også på grunn av at vi ønsket å flytte nå, hvis vi i det hele tatt skulle flytte noe mer på en stund. Vi vil jo gjerne få en leilighet vi kan bo lenge i før Leo blir noe særlig større også!

Den leiligheten vi bor i nå har heller ingen balkong (altså i selve leiligheten vår), og det har vi lagt merke til at vi gjerne vil ha. Vi har også et ønske om et litt større soverom til Leo med bedre planløsning, og kresen som jeg er vil jeg selvsagt ha hele leiligheten helt nyoppusset. Vi gleder oss til å finne en ny!

Bilder fra leiligheten vi bor i nå ♥ Åh, jeg kommer nok til å savne den fantastiske utsikten! Spesielt om kvelden.

Vi skal allerede på visning nå om en halvtime, så det blir utrolig morsomt! Ellers har Leo sovet enda lenger i dag enn han gjorde i går, vi har slappet av, spist pizza, og jeg har satt på meg nye vipper hos Stavern Sun & Beauty! Like fornøyd som alltid. Fikk mange spørsmål sist gang om hvor jeg tok vippene mine, så det er altså der. Jeg er ikke sponset av dem, jeg skriver dette rett og slett fordi jeg er så fornøyd!

Senere i dag skal vi hjem til leiligheten vi har nå, og jeg har en del rydding og husarbeid som må unnagjøres. Skal også prøve å rekke å trille en tur med Leo senere i kveld. Vi snakkes ♥

 

DET SKULLE IKKE VÆRT LOV

Så, vi møtes igjen. Du grusomme tog.

Jeg kan vel ikke si at vi har noen særlig hyggelig fortid, men det får bare gå. Jeg har ikke annet valg, ettersom jeg må inn til Oslo i dag. Og som du sikkert vet, så kan ikke 16-åringer ta billappen.

Men når jeg tenker over det, hva vil jeg egentlig heller enn å sitte sammenkrøket og nærmest oppå fanget til en svett fyr i flerfoldige timer. Lite som slår det, altså. Er man riktig heldig får man gjerne en på hver side, men så flaks har jeg riktig nok sjeldent. For ikke å snakke om hvor hyggelig de ansatte stort sett alltid er. Alltid smilende, blide ansikter som hyggelig spørr deg hvor billetten din er. HAHA, nei. Nei nei nei.

Men hvorfor jeg er så fryktelig glad i tog? Jo…

Jeg ante fred og ingen fare i min gigantiske joggebukse og hettegenser på toget en ettermiddag i november 2013. Da var jeg 15 år og 6 måneder gammel. Jeg hadde hatt en lang skoledag og hadde endelig fått satt meg på toget på vei til Larvik og en helg hos Fredrik. Plutselig vifter noen noe foran ansiktet mitt, og jeg snur meg mot det som var konduktøren. “Billetten din” hveser hun. Jeg finner den frem og smiler så fint jeg bare kan med det sminkeløse ansiktet mitt. “Barnebillett? Du er jo ikke barn!” utbryter hun. Jeg ble med en gang litt sjokkert over hvor lite hyggelig hun var mot meg, men fikk stotret frem noe som “Ehm. Jo, jeg er 15 år gammel” Og jeg skaffet meg faktisk ikke bankkort en gang før etter jeg hadde flyttet til Larvik, så jeg hadde heller ingen form for ID med meg. “Ja, vil du at jeg skal ringe moren min så du kan få høre det fra henne da?” spurte jeg henne etter et par runder med diskusjon. Så måtte jeg gjøre det da, mamma snakket med henne og når de la på var hun like motbydelig igjen. Hun måtte ha bevis for at jeg faktisk var under 18, for jeg så etter hennes mening ut som en godt voksen dame. Jeg lette febrilsk i baggen min etter noe som kunne hjelpe, og fant (HELDIGVIS) passet mitt. Jeg ble såå lettet og ga til henne mens jeg sa “hva var det jeg sa” Hun mumlet litt for seg selv før hun sa noe som “Du fyller jo snart 18 da” jeg svarte raskt “Eh, om 2 og et halvt år bare”

Så var jeg muligens kanskje ikke ved min beste oppførsel jeg heller, men kjente jeg ble rimelig forbanna. Spesielt med tanke på at jeg er 1.60 høy, ikke hadde på meg sminke og gikk i digre klær. Folkens, jeg så mer ut som en bortkommen 13-åring. Ja, og for ikke å glemme at hvis jeg til tross for dette skulle se ut som en voksen dame, så er det faktisk mulig å være litt.. Ja, hyggelig? Imøtekommende? Noe sånt. Det var altså ikke tilfelle. 

Jeg har også opplevd å bli regelrett kjeftet på fordi jeg ikke har plukket opp andre menneskers søppel (fuck logic) inne på toget. Og sikkert tusen andre episoder med at konduktørene nekter å selge meg barnebillett, at toget er forsinket og jeg må ufrivllilig vente på Oslo S i flere timer (og om dette skjer får du selvsagt ikke erstatning på noe vis) Og for guds skyld dere, ring ikke kundeservice. Bit det i deg. Jeg gjorde det en gang, og for å si det sånn, det skjer ikke igjen.

Jaja! Jeg får prøve å holde ut her! Vi snakkes i Oslo ♥

SLAPP AV MAMMA, JEG SKAL IKKE PULE

Nå som Jessica har fått Leo, Jennifer, så ser vi jo at det kanskje kan være lurt å vente litt. Slik startet samtalen moren min hadde med lillesøsteren min sist gang de besøkte oss her.

Å få utdanningen ferdig og kanskje være litt eldre, det kan jo være lurt det. Ikke sant, Jennifer? Og kanskje til og med eie sitt eget hus.

Selv om Jessica og Fredrik klarer seg kjempebra og vel så det, så vil vi jo gjerne at du venter noen år til du.. Ja, er litt mer etablert i livet, kanskje har fått opplevd litt, reist litt og.. Lenger kom hun ikke før Jennifer utbryter “Slapp av mamma, jeg skal ikke pule” 

Tante Jennifer og Julie med Leo

JEG HAR FUNNET EN NY

Sorry Fredrik, men vi kan faktisk ikke fortsette forholdet. Eller vi kan, men det blir nok litt vanskelig.

Jeg håper du ikke tar dette for tungt. Det er vanskelig for meg å si, og kanskje enda vanskeligere for deg å høre, men jeg føler at jeg må være ærlig med deg. Jeg føler at jeg skylder deg det. Men fortvil ikke! Jeg er sikker på at det finnes en ute for deg også, det er bare ikke meg.

For du trodde kanskje at alt var bra mellom oss, men du ser, jeg har funnet en ny. En ny gutt! Og beklager å måtte si det, men jeg tror kanskje dette er gutten i mitt liv.


15 TING SOM IRRITERER OSS

1. Gjerrige mennesker. “Du husker vel de 10 kr du lånte meg i fjor sommer 25 juni? Når får jeg dem egentlig?” Jada jada, ta det med ro – du skal få de usle 10 kronene dine.

2. Folk som maser. Du må gjerne tro jeg svarer fortere om du sender meg 40 meldinger på rappen altså.

3. Mennesker som går sakte rett foran deg. Kjære gode gud, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg nesten har rabla fullstendig når det subber en person så sakte rett foran deg at man omtrent rekker å ha bursdag 5 ganger og oppleve 2 skuddår før man kommer seg forbi.

4. Når folk snakker til deg når du har i ørepropper. Tror du jeg sitter med de for moroskyld eller?

5. Folk som ikke lukker dører etter seg. Spesielt om jeg forteller vedkommende at h*n må huske å lukke døren etter seg. Altså, lar du være å gjøre det bevisst eller har du bare hukommelse tilsvarende en gullfisk?

6. Folk som plystrer for å få oppmerksomheten din eller kontakt med deg. Jeg er ingen pokkers bikkje.

7. Pop-up reklame. Spesielt de som det kommer hundre-tusner av når du prøver å streame en film. Eksempelvis; “FIND ASIAN GIRLS LOOKING FOR LOVE” eller “MEET RUSSIANS ONLINE” Nei. Bare nei.


8. Folk som hermer. Trenger jeg si mer?

9. Når autocorrecten på iphonen endrer “hahahah” til “HAHAHAH” eller “havakvarium”. Ja, eller bare autocorrect generelt. 

10. Overentusiastiske mennesker som aldri stopper å smile og bare er så forferdelig lykkelige og glade hele pokkers tiden. 

11. Folk som sier “Hvem farge er det der?” “Hvem hund?” og lignende. Det heter hvilken. HVILKEN.

12. Syklister midt i veien. Ser du ikke fortauet der borte, eller later du bare som du ikke ser det?

13. Når du fredelig skal skifte dynetrekk men oppdager at det du skal skifte til har åpning på siden. Satans verk kalles det.

14. Folk som parkerer nesten inne i butikken fordi de da slipper å gå de stakkarslige 10 meterne det er fra parkeringsplassen og inn til butikken.

15. Dere vet de menneskene som har 7 handlevogner fulle foran deg i køen på butikken, og som helt tydelig ser at du kun har en pose med potetgull i hendene dine, men som allikevel ikke lar deg gå foran dem i køen? Ja. De irriterer meg grenseløst.

Etter ha fått spørsmål om å lage et slikt innlegg flere ganger, kom jeg frem til at jeg like gjerne bare kunne gi etter, og poste et! Er jo greit med litt variasjon også, er det ikke? Og ikke bare opp og ned om hva jeg spiser på brødskiven min, og hvor mange timer Leo har sovet (om han har sovet) i løpet av natten. Ønsker i hvert fall alle en flott kveld videre ♥ 

UKENS LESERSPØRSMÅL

Er det veldig dyrt å ha baby? Hvor mye koster det ca i måneden?

– For oss har det foreløpig ikke vært superdyrt. Jeg aner ikke ca hvor mye det blir i måneden, men utgiftene våre med ham har egentlig foreløpig gått i bleier, kluter, flasker og noe klær. Litt koster det selvsagt, men jeg vil tro det blir mye dyrere når han er litt større og vokser ut av ting og så videre.

Kan du smile mer på bilder?

– Haha! Ja! Det skal jeg absolutt begynne med. Godt dere sier i fra, for jeg har ikke latt være å smile bevisst, har egentlig bare ikke tenkt noe over det. Her er en starter;

 

Kan du begynne å skrive hvor dere kjøper klærne til Leo, eventuelt hvilket merke det er?

– Det kan jeg selvfølgelig gjøre!

Får du økonomisk støtte fra NAV?

– Nei. Jeg får kun barnetrygd, men det gjør jo alle andre foreldre i Norge også da.

Får Leo morsmelkerstatning?

– Nei, Leo får morsmelk.

Når fyller du 17 år?

– 7 Juni fyller jeg 17. Synes egentlig det virker litt rart, ettersom det føles ut som jeg akkurat fylte 16?..

Hvordan går det i den nye hverdagen? Er det uvant?

– Det går egentlig veldig bra! Vi klarer oss superbra, selv om det er litt uvant og nytt enda! Det er jo en stor overgang å gå fra å ikke ha barn, til å “plutselig” ha et. Og det tror jeg er det for alle uansett alder.

Savner du noe med tiden før du ble gravid/mamma?

– Savner og savner. Nei, jeg tror ikke jeg savner stort. Bortsett fra kanskje å kunne treffe vennene mine i Gjøvik, de får jeg jo nesten aldri truffet lenger på grunn av at det blir så ekstremt mye styr å dra med oss Leo på en nesten 4-timers biltur. Angående det; Vi skal faktisk til Gjøvik neste helg!!

Hvor er sengen til Leo fra?

– Den er fra Babydan og heter “Tarok”. Vi fikk den vår av et vennepar av familien, og vi synes den er såå fin!

Leser du noen mammablogger? Har du noen å anbefale?

– Jeg leser stort sett alle som kommenterer her inne, men leser egentlig ingen fast! 

Nå ligger Leo og sover, pizzaen står på benken og Fredrik sitter i sofaen, så nå skal resten av fredagskvelden nytes! Håper alle får en flott start på helgen ♥

EN MORSOM HENDELSE

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva det jævligste med hele svangerskapet med Leo var. Og som det positive mennesket jeg er, kom jeg til å tenke på det morsomste øyeblikket, og tenkte å dele dette med dere. Med fare for at det aldri vil bli like morsomt som det var når det skjedde, er det jo verdt et forsøk. Jeg kan forsåvidt garantere dere at det var mye morsommere enn hva det kanskje ser ut til.

Jeg var på besøk hos foreldrene mine i Gjøvik, og var i uke 26 i svangerskapet. Det var vel noen dager før jul, om jeg husker riktig. Jeg fikk ekstremt vonde kynnere som bare ble verre og verre utover kvelden, og etter noen timer med disse mente mamma at det var best jeg kom meg til legevakten, for sikkerhetsskyld. Pappa kjørte meg, og ble med meg inn på venterommet. Vi så for oss at vi måtte vente noen timer, men det gikk faktisk relativt raskt, og plutselig var vi inne på “kontoret” til legen.

 
 

Vi hilste høflig på han, og det var jo tydelig at jeg var gravid. Jeg tenkte jo ikke noe særlig over hvordan det kunne se ut, å ha med min 48 år gamle far inn til legen på legevakten når jeg var gravid i uke 26.

“Ja, så.. Du, du er den skyldige?” Sa legen og viste til magen min, med blikket rettet mot pappa.

Å.herre.gud. tenkte jeg. Innen jeg rakk å blunke, bryter pappa ut i latter. Ekstrem latter. Sånn type latter som er lagt til i bakgrunnen på diverse Disney serier vet dere. Bare tusen ganger høyere.

Legen skvatt til, og hadde et blikk jeg ikke riktig vet hvordan jeg skal forklare med ord. Eh, lettere sjokkert? Skremt? Med en liten følelse av “hvorfor i svarte pokker sa jeg dette”, og med et lite hint av pinlighet. Jeg vekslet mellom å ikke klare å holde igjen latteren, og å sitte der rimelig taus.

Når pappa omsider klarte å slutte å le, pekte han bort på meg og sa følgende: Ja, jeg er skyldig i dette. Videre pekte han på magen min og sa “Men ikke dette”

Resten av undersøkelsene ble i grunn ganske.. Tja, hva er ordet jeg leter etter? Kleint, muligens. Men alt var i hvert fall i orden med både meg og Leo, og vi kom oss med tiden hjem, smålig lattermilde.

GJESTEINNLEGG: MAMMA OM GRAVIDITETEN

Til min datter, en mamma, og bloggeren.

1 år. 

Hvor mye kan egentlig skje på 1 år? Jeg tror jeg har et svar på dette.

På denne tiden i fjor satt du på skolen og jobbet iherdig. (Noe som var nytt av ditt siste skoleår, da du de foregående par årene på ungdomsskolen rett ut ga flatt pokker i hva du gjorde, eller om du gjorde noe i det hele tatt)

Du brukte tiden din på skolearbeid, sov litt, spiste litt, men leste mest. Og jobbet, dro til litt skikkelig egentlig. Resultatene kom, mer enn mindre i tak med innsatsen du la inn- og det så riktig så knallbra ut!

Du hadde bestemt deg, tatt et valg du trodde på, og kjempet vesentlig hardere enn før.

Vi fikk ikke lenger telefon fra kontaktlærer som tidligere stadig vekk kunne fortelle oss at vår datter så ut til å være svært opptatt av.. Tja, omtrent alt annet enn hva som foregikk innenfor skolens bygning og klasserommets vegger. Tyggegummismatting, høylytte samtaler og eviglange latteranfall med klassekamerater (og deg selv), sminking(!) og sist, men ikke minst, skue av det lange helblekede håret ditt. Dette var i grunn hovedbeskjeftigelsene dine på skolen, før du gikk inn i ditt siste år på ungdomsskolen.

Det skjedde noe, og det som skjedde var veldig bra, og veldig rart. Du tok grep, snudde, tok en ny vei. Du ville endre noe, gjøre det bedre, du ville klare, og innerst inne vet jeg at du ville bevise noe. Mest for deg selv, det vet jeg, men også for andre. Det var gått for langt, og tiden ble knapp, om du skulle få lov til å flytte for deg selv, til en by du var kjent i, men til et liv som var ukjent for deg. For å gjøre en lang historie kortere. Karaktersnittet økte flere karakterer, og du avsluttet 9 årig skolegang med rak rygg og stolthet som lyste lang vei.

Gledestårene kom ekstra lett denne svale sommerkvelden under avslutningsseremonien.


Juli 2014

Jeg kom til Larvik for å være med deg til legen, siden magesmertene dine vedvarte, og du skulle ta ulike prøver for å få svar på hvorfor du hadde så vondt. Og vi fikk svar. Vi fikk til de grader svar!

De fleste prøver var tatt, vi var i ferd med å forlate legekontoret da legen kom etter oss og ville ta en siste prøve. En prøve til som skulle forandre livet ditt, og til dels forandre livet til de som sto deg nærmest. Javisst kunne du ta en prøve til, ja jøss, skulle bare mangle. En ørliten urinprøve bare.

Legen kom, ganske kjapt inn på sitt eget kontor igjen, der vi satt og ventet. Og prøvesvaret kom. Litt vel kjapt, spør du meg, for jeg rakk ikke tenke stort etter ordet “gravid” slapp ut i rommet. Gravid, ja. Akkurat.

Ansiktet ditt fortalte klart og tydelig at det var, vel overraskende. Siden alle mulige forhåndsregler var tatt, kunne dette knapt være mulig. Men mulig var det, og mulig ble det. Jeg husker de første tankene som sørget for å skyte god fart i hjerneimpulsene. Jo, de vil jeg påstå jeg husker temmelig godt. “Det ordner seg, det kommer til å gå bra. Alt vil ordne seg, helt sikkert!” Og jeg sa det til deg, når vi kom ut i sommersola. Klart det ordner seg, alt blir bra!

Og det gjorde det, jenta mi, gjorde det ikke?

For en mor og en far i denne situasjonen, blir man så til de grader, og til tider ambivalent i forhold til situasjonen og dens alvorlighetsgrad. For det er utvilsomt alvorlig, ansvaret så stort, valget vanskelig, og for en mor og far blir tankene noen ganger litt for mange. Men, det er et stort men.

“Noen ganger rådet følelser, noen ganger rådet fornuften, men aller mest rådet kjærligheten”

Til deg, mitt lille, store barn, som er så sterk, trygg og selvstendig! Jeg er så stolt, så ufattelig stolt av deg ♥

SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

God kveld alle sammen ♥ Nå tenkte jeg å stikke innom for å svare litt på spørsmålene fra spørsmålsrunden, og om det er noe mer dere lurer på må dere mer enn gjerne kommentere, så svarer jeg så godt jeg kan.

Hvordan er Leo?

Leo er (foreløpig) en veldig rolig, men bestemt baby. Han elsker kos og nærhet (ikke overraskende) og er ellers veldig grei å ha med å gjøre. Verdens flotteste lille gutt!

Hva følte du når du hørte Leo sitt første skrik?

Glede. Og tårer som rant som en foss.

Hvordan går det med deg, og dere?

Så koselig spørsmål! Det går i grunn veldig bra, vi nyter tiden og føler at vi mestrer rollen som foreldre. Tusen takk for at du spurte!

Skal/kan både du og Fredrik ha permisjon?

Det er kun jeg som skal ha permisjon fra utdanningen min, Fredrik fortsetter på skolen etter påskeferien nå og starter som lærling til høsten. Godt det ikke er så alt for lenge til sommerferie!

Hvordan hadde du reagert om du ble stoppet på gata og blitt spurt om bilde?

Tror jeg hadde blitt ganske overrasket! Tenker at jeg er veldig jordnær, og at det ville føltes litt rart. Men selvfølgelig også koselig!

Hva tjener du på bloggen?

Det varierer fra måned til måned. Men som jeg tidligere har uttalt meg om så blogger jeg ikke fordi jeg tjener på det, og det er det viktig for meg at dere vet. 

Kan du skrive litt om ting folk ikke forteller når man får barn, sånn som det innlegget du skrev om ting man ikke blir fortalt om å gå gravid?

Ja, det kan jeg gjerne gjøre!


Hva er det beste og verste med å bli mamma?

Det beste er alt. Jeg klarer vel egentlig ikke si så mye negativt om morsrollen så langt. Det kan være slitsomt, men det er den største gleden, og jeg føler meg heldig som hadde muligheten til å bli mamma. Jeg tror mange av oss tar den muligheten for gitt.

Måtte du ta mange sprøyter under svangerskapet?

Nei, bare eventuelle blodprøver. Måtte forøvrig ta flere sprøyter med blodfortynnende etter keisersnittet da.

Du får så ufortjent mye dritt i kommentarene, jeg er helt imponert over hvordan du takler det på en så fin og rolig måte. Hvordan bevarer du fatningen, går kommentarene inn på deg allikevel?

Anonyme mennesker som skriver tull i kommentarfeltet bryr meg ikke det spor. Hadde jeg tatt alt jeg får i kommentarfeltet inn på meg kunne jeg umulig hatt det noe særlig bra med meg selv, så jeg er glad jeg takler det såpass bra som jeg gjør. Jeg fokuserer på menneskene som gir meg konstruktiv kritikk (som igjen hjelper meg å skrive denne bloggen bedre for både meg selv og leserne mine) og tilbakemeldinger ellers.

Legger merke til at du har et godt og variert språk det er morsomt å lese, tipper du er flink på skolen? Er skriving noe du kunne tenke deg å drive med videre?

Så hyggelig at du synes det! Angående skolen.. Neida, jeg gjorde det faktisk veldig bra. Føler selv jeg klarer meg godt i fagene som ikke innebærer tall og logisk tenkning.

Vil du helst ha keisersnitt neste gang også? (Hvis du får flere barn i fremtiden)

Nei, det tror jeg ikke. Men så vet jeg heller ikke om det blir noen flere barn, det får tiden vise!

Hvordan går ammingen? (om du ammer)

Jeg må pumpe meg, og gi det på flaske. Utrolig frustrerende da jeg så gjerne ville amme, men det er ikke alle det fungerer for, dessverre. Jeg får heldigvis ammet han innimellom, når det ikke er ekstremt vondt! Og prøver selvsagt så godt jeg kan. Det viktigste er uansett at han får morsmelk, og det gjør han jo. 

Har du sett noe til barseltårene enda?

Det har jeg absolutt! Haha, gråt som et lite barn andre og tredje dagen på sykehuset. Hva jeg gråt av? Nei, det vet jeg altså ikke.  


Var dere fra starten enige om at det ikke var greit å dele for mange bilder av babyen? Og ikke ansiktet så mye?

Fredrik hadde ikke tenkt noe særlig på det, men jeg har tidligere skrevet her inne at jeg ikke ønsket å overeksponere ham gjennom bloggen min. Så vi ble raskt enige om hva som var greit å dele av bilder, og hva som ikke var greit.

Samsover Leo med dere? I så fall; hvordan utfører dere det?

Vi samsover med Leo, og det fungerer veldig bra. Han sover i hovedsak i baby-nestet sitt i mellom Fredrik og meg, men ofte vil han ligge nær oss istedenfor, som for eksempel når han våkner og er urolig om natten. 

Hva er din mening om tv programmet “Unge mødre” og har du lyst til å bli med selv?

Det har jeg faktisk skrevet et innlegg om tidligere! Men nei, det er ikke noe jeg kunne tenkt meg akkurat nå.

Noe du ikke hadde kjøpt inn hjemme som du følte du manglet?

Brystpumpe! Ellers ville jeg hamstret kluter/små håndklær, det kan man aldri få nok av!

Hva tenker du å studere videre?

Psykologi. 

Hvilke navn tenkte dere på om det ble jente?

Jenna og Mila. Om det skulle vært opp til meg hadde det blitt Åshild, men det var ikke Fredrik enig i. Så fikk vi allikevel en gutt da, og da var valget ganske enkelt ♥


Er barnefar like gammel som deg?

Nei, Fredrik er 18 år gammel, og er født i 1997.

Hvem ligner barnet mest på?

Jeg synes Leo ligner på en mørk Fredrik. Men han har også noen trekk fra meg!

Hvorfor svarer du ikke på kommentarene på innlegget der du skrev at smertene er over etter du har født vaginalt?

Jeg er nybakt mor. Det siste jeg har tid til er å sitte å svare alle i kommentarfeltet mitt, selv om det selvsagt er noe jeg prøver å få til. Jeg synes forsåvidt jeg har svart relativt mange i dette innlegget, da det ble mange misforståelser, og det innlegget egentlig handlet om ble det satt null fokus på. Og jeg skrev aldri at alle har null smerter etter en vaginal fødsel, så det er bare tull.

Tenkte du noen gang “dette kommer jeg ikke til å klare” når du var gravid?

Nei, det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg er (og var?) innstilt på at jeg klarer det jeg vil. Hvis ikke jeg selv trodde på at jeg skulle klare det, hvem skulle egentlig gjort det da? Forstår godt spørsmålet ditt allikevel, for det er veldig lett å være i et så stort sjokk at man rett og slett får panikk.

Kan du legge ut bilde av kroppen din før du ble gravid?

Såklart! Til venstre ser du meg 4 uker på vei (uten å vite det, vel og merke) og til høyre er meg en god stund før jeg i det hele tatt ble gravid.


Hvordan reagerte venner/familie på at du var gravid?

Dette har jeg skrevet to ganske utfyllende innlegg om, og de finner dere HER & HER.

Håper dere fikk svar dere kan si dere fornøyde med! Vi har kost oss kjempemasse i dag, og det er så deilig å ha Fredrik hjemme nå som han har ferie. Håper alle får en flott kveld videre ♥