GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

Kjære Leo
Gratulerer lille venn, du skal bli storebror!
Så skjedde det et fint, stort, sjokkerende mirakel igjen..Akkurat som det gjorde når vi fikk vite at du skulle berike vår familie med din ankomst..
En liten engel, et stort under- deg!
Hva ville den følsomme bestemora di gjort uten deg? Så mye du er, har vært, og vil bli. Noe av det beste som har skjedd oss, på lik linje med våre jenter- din mor og dine tanter.
Jeg har sagt det før, sier det med glede igjen- til det, for andre, kjedsommelige- jeg er så uendelig glad for at du finnes, at du ble valgt til å få leve og gi oss så enormt mye! Jeg får aldri takket din mor og far nok for akkurat det.

Du vil kanskje senere høre og bli fortalt meninger og umeninger, av vilt fremmede, av ukjente, samt rebeller på sosiale medier, at din mor burde gjort ting annerledes, at hun burde prioritere utdanning og livet uten barn til hun ble eldre..Det vil alltid finnes slike mennesker, og det skal den litt slitsomme bestemora di si noen vise ord om.
Drit i disse menneskene!
Lær av og gjør som din mor, se forbi dem, se dem for de svake og uvitende menneskene de er. Forstå dem, men ikke bruk tid på å bekjempe dumheten deres. Gled deg over den enorme styrken som har valgt å gi deg livet, de som har ønsket deg, de som har gitt deg de beste forutsetninger for å vokse opp til å bli det mennesket du er, og kommer til å bli.


Det hadde aldri passet bedre å si nettopp deg disse ordene: ” Du skal hedre din far og din mor”….
Du og den litt rare bestemora di er de heldigste i hele vide verden

Jeg elsker deg så høyt lille Leogullet mitt.

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hvordan å drikke kaffe  etter du har fått barn:

Varm vann og lag kaffen.

Sett kaffen på bordet og vent på at den skal kjøle seg bittelitt ned for at den skal være mulig å drikke.

Glem kaffen på grunn av barnet.

Kast kaffen i vasken.


-Fredrik

TING ER IKKE ALLTID SOM DET SER UT TIL

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jeg blir litt sint når jeg leser i kommentarfeltet til Jessica fordi flere av dere tror at hun prøver å tvinge et forhold på meg. Jeg synes synd på henne som må få høre sånt når det ikke er sannheten i det hele tatt.. Hadde Jessica hatt lyst til å flyttet så hadde hun gjort det og det samme med meg. Jeg kan ikke tvinge Jessica til å være sammen med meg, og Jessica kan ikke tvinge meg til å bli sammen med henne.

Ting er ikke alltid som det ser ut. Hvis det ser ut som Jessica tvinger forholdet på meg så ser det feil ut. Hun gjør sitt beste for å skjerme oss og ting som har skjedd.Vis respekt.

Hun har skrevet om bruddet ja men ikke masse info om det. Jeg tror kanskje at masse folk hadde begynt å spre rykter og lurt på hva som har skjedd med oss to uansett hva, men det er ikke noe kult at dere er slem med Jessica og skriver stygge ting som feks at hun tvinger et nytt forhold på meg. Hun gjør ikke det. 

Vi vil bo sammen og se hva som skjer. Hun har alt skrevet at vi begge håper vi kan ordne alt.. ikke vri om det til noe helt annet…

GJESTEINNLEGG

Heihei! Julie speaking, siden Jessica sitter så fint sammen med Leo nå, så tenkte jeg hun kunne ta en liten pause fra jobben i kveld. Dette er den siste kvelden i Larvik før jeg og mamma drar hjem til Gjøvik, så nå sitter vi bare og koser oss foran tv’en med is og godteri! Leo veksler med å rettere sagt fly over gulvet, gå etter sofaen, opp i sofaen frem til det blir kjedelig, og deretter ned igjen på gulvet. Og så opp igjen, haha. I skrivende stund får jeg også kjenne på det å sitte og skrive på pc’en imens Leo febrilsk prøver å få oppmerksomheten min ved å dra ned pc- skjermen ikke bare èn gang, men gjerne tre, fire ganger. Jeg ler, tar den opp igjen, men da blir han litt småirritert. Han er glad i å få viljen sin for å si det sånn, haha.

Så nå fikk han komme opp til pappaen sin og får litt mat, det er jeg som sover sammen med Leo når jeg er her, så vi skal legge oss veldig snart! Det er så utrolig koselig å våkne opp med en sånn blid gutt om morgenen, det finnes ikke noe som er morsommere enn å se en litt forvirret, bustete, men veldig fornøyd Leo om morgenen. Største smilet som møter meg, beste Leo♥ (Innlegget er skrevet litt tidligere i kveld)

I dag sto jeg opp litt over 10, ganske lenge etter at Jessica og Leo var oppe, og mamma har vært her fram til 15 tida, da dro hun til tante og begynte å lage middag. Så vi var alle på en kjempegod middag i dag, hjemmelaget marokkansk gryte med hjemmelagde nanbrød og couscous. For å si det sånn, vi har kost oss masse siden vi overrasket Jessica i går!

Ha en fin kveld! Hilsen Julie!

GJESTEINNLEGG

God lørdag til alle dere! 

Jeg har hatt en strålende start på helgen, og det håper jeg dere også har hatt. Faktisk har denne vært en av mine virkelig gode. Jeg fikk en mail i går og den rørte meg skikkelig. Jeg ble egentlig ganske målløs. Derfor måtte jeg bare spørre om jeg kunne dele den med dere, noe jeg fikk lov til, så her er den. Jeg gjorde den til et lite “gjesteinnlegg” i og med at det ikke er jeg som har skrevet det.

Jeg er så utrolig takknemlig. ♥


 

Hei!

Først av alt – du har en fin blogg. Jeg synes du balanserer godt det du deler og ikke deler, så du beholder integriteten og privatlivet ditt, samtidig som du lar leserene bli kjent med deg.

Jeg har lest blogger i blant, og har det med å snuble forbi blogger til mødre med barn på alderen baby til 2-3 år. Selv har jeg en jente på 16 måneder, og jeg tror det er litt naturlig å søke etter andres tanker og erfaringer. 

Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg (Eller ikke helt. Jeg er 32). Jeg ble førstegangsmamma et knapt halvår før deg. Jeg var syk i svangerskapet. Det endte med keisersnitt. Det tok meg flere uker før jeg innså at babyen var der for å bli. Jeg klarte ikke å få tid til å spise/sove og talte ned timer til mannen min kom hjem fra jobb. Jeg fikk ikke til å amme. Jeg har grindsengen hennes på vårt soverom fortsatt, til tross for at vi eier et stort hus med flere tomme rom. De tankene du hadde i starten om at dette går aldri i verden å gjøre alene – jeg delte de tankene. Ære være avlastning. Og disse tankene ble da gjerne etterfulgt av dårlig samvittighet fordi jeg ikke fikk til husarbeid, sminke, søvn, middager fra bunnen av og litt scrapbooking med babyen på armen. 

Det er helt sikkert mange som har delt dette med deg allerede, men jeg tenkte at det trenger ikke stoppe meg i å dele dette med deg:

Jeg er dobbelt så gammel som deg. Jeg har universitetsutdannelse. Jeg eier hus, dobbel garasje, to biler. Jeg er gift. Barnet var planlagt (flere år i forveien faktisk). Jeg har høy inntekt – så høy inntekt at mannen min kunne ta et ulønnet år hjemme, så jeg er karrierekvinne med husfar og et barn som ikke skal i barnehagen før hun er to år. Også dette planlagt. Vi hadde alt på stell. Ressurssterke. Vi hadde levd i mange år med “når skal dere ha små, da”?-spørsmålet hengende over oss i flere sammenhenger. 

Og jeg sleit med alt det du sleit med. Jeg sleit meg gjennom graviditeten. Jeg sleit med tårer. Jeg sleit med tanker om at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke skal lære henne opp godt nok. Jeg sleit med tanker om hva andre synes (er jeg for gammel? Burde jeg ikke ha høye hæler på når vi går tur? Synes de jeg tar for mange bilder? Utvikler hun seg riktig? Burde vi øve på noe?). Jeg synes barseltiden var fin – men slitsom. Jeg ble mentalt utmattet. 

Men jeg ble fortalt at dette var normalt. Jeg fikk avlastning, forståelse, folk delte historier om egne svakheter. Ingen sa at jeg var for gammel, for ung, en hore, at barnet mitt burde vært abortert, at jeg ikke hadde ting på stell… Min baby hadde bare to dyner. Ingen dagseng. Hun ble født for tidlig, veide omtrent 1500 gram når hun kom til verden. Jeg kostet skattebetaleren i Norge trolig over 2 millioner kroner i operasjon og tre ukers sykehusopphold for meg og datteren min – og ALDRI har noen stilt meg til veggs med dette og anklaget meg for noe annet enn å gjøre mitt beste.

Jeg håper du kan lese dette på en dårlig dag, og at det hjelper på å lette litt på dagen din. Du er en god mor, du er hjertevarm. At du er usikker på om du gjør alt rett, er et tegn på at du er moden og reflektert – ikke arrogant og selvsikker. At du søker informasjon og tips betyr at du utvikler deg. Du lærer. Og du lærer like godt og fort som andre mødre. Du er en god person. Du er ikke din alder. Du er ikke ditt barn. Du er ikke din utdanning eller din jobb. Du er ikke bankkontoen din. Du er ikke pantedokumentet på huset ditt. Du er deg. Du er følelser, du er latter, du er smil. Du er ditt barns omfavnelse og du er deg selv. Du er i stadig endring. Og du er god nok. Du er sterk. Du er svak.

En seksårig utdannelse på universitetsnivå, en karriere omringet av slipstvang – det hadde ikke gjort deg til en bedre mor. Det hadde ikke gjort deg mer selvsikker. Jeg lurer fortsatt på om jeg gjør ting riktig, burde vi dra ut oftere, burde jeg jobbet mindre, burde vi få en til, burde vi flytte for å komme nærmere besteforeldrene, lider hun over å se meg i tre timer før leggetid hver kveld og kun bruke dagene med faren sin… når det var jeg som var hele hennes liv til hun fylte et år?

Penger og eiendom, utdannelse…. hva hjelper det når tenner verker? Når de har slått seg, fått mareritt? Når de lærer seg å reise seg opp, sette ting sammen, drikke selv av glass, gå, klatre opp i sofaen og opp i sengen uten hjelp? Klatre ned trapper og kaste ball? Hva betyr det når de ler, når de ellers er trygge og har det godt?

Du viser mye sunt bondevett. Tanker rundt alkohol, at folk må kunne ta egne valg, vedrørende mobilbruk, at dere ikke røsker alt opp med rota ved et brudd, at du setter sønnen din først men samtidig prøver å beholde litt identitet. Det er ikke alderen din. Det er deg. Og jeg kjenner meg igjen, selv om vi er fra forskjellige stadier i livet så er vi kanskje likevel litt like. 

Jeg skriver mye og kanskje litt alvorlig nå. Jeg er ikke så gravalvorlig av meg. Om du noensinne føler for å maile med noen andre som er et par måneder lengre i løypa enn deg selv, enten for råd, meningsutveksling eller hva som helst, så si gjerne i fra.

Jeg håper at mine ord kan veien opp minst tre “Du er for ung!”-kommentarer du måtte få. Helst fire.

 

Hva ville skjedd?

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har ofte tenkt på hva jeg hadde drevet med, hvis jeg hadde slått opp med Jessica, hvis jeg hadde stukket av når hun ble gravid. Hvordan forholdet til Leo, Noah og meg ville vært nå, hadde Leo kjent meg like godt igjen og smilt hver gang jeg kom for å hente han. Hadde de vært like blide og glade når jeg bærer rundt på dem som de er nå. Og sist men ikke minst, ville jeg følt samme kjærlighet til dem?

Shit ass, det er en sykt vanskelig situasjon å sette seg inn i. Forholdet til meg og Jessica kan jo ta slutt en gang (noe jeg selvfølgelig ikke håper på, eller tror) og da må vi kunne forstå hva det betyr å være aleneforeldre. Og de utfordringene som da vil komme. Det ville virkelig knust hjertet mitt å se Jessica sammen med en annen kjæreste som holder på med barna og koser med dem. Spesielt det å kun se barna innenfor en bestemt periode. Jeg elsker jo alt ved det å være far hele tiden, og vil ikke bytte det ut mot noe.

Det er rart å tenke på at jeg ikke kunne hatt samme forhold til Leo og Noah. Bare tenk hvis jeg hadde et svakt øyeblikk og stakk. Tenk så mye det hadde forandret..

– Fredrik

GJESTEINNLEGG

Gjesteinnlegg skrevet av søsteren min, Julie

Jeg husker dagen jeg fikk vite at jessica var gravid. Som om det var i forrige uke faktisk. Jeg og kjæresten min skulle dagen etter til syden, og jeg satt i sofaen med mamma og pappa da mamma plutselig sier “Julie, det er en ting jeg må fortelle deg.” Det går litt tid, og hun sier “jessica er gravid” med et ansiktsuttrykk jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle tolke. Jeg sa bare “hæ?” Og spurte henne med et smil om hun tulla. Jeg snur meg mot pappa som ligger henslengt på sofaen og egentlig ikke vil høre på. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men etter litt sier pappa “pappa vil ikke høre på.” Haha, stakkars pappa.. Mamma hadde akkurat kommet hjem fra Larvik, og jeg lurte fælt på hva jessica tenkte. Jeg fikk så vondt av henne, tenk å bli kastet ut i en sånn situasjon når man nettopp har blitt 16 år. Jeg sendte henne en melding

Ukene går, og hun har bestemt seg for å beholde lille babyen.. Litt tid senere får vi vite at Leo er en gutt. Enda litt senere blir Jessica kjempestor! Wow, ikke noe annet å si enn at kvinnekroppen er på topp i naturens underverker! Jeg husker at da hele familien satt rundt bordet på julekvelden så det allerede ut som Jessica skulle sprenge. Men hey, det var jo 3 måneder igjen? Hæ? Midt under julemiddagen sa pappa noe veldig fint. “Tenk at dette er den siste julen med bare oss rundt bordet. Neste jul er det en liten krabat i tillegg.” Jeg syntes det var nærmest uvirkelig rart å tenke på at det kunne gå an. At noe så lite kan skape noe så stort og fint.

Månedene går og plutselig er det mars. 23 mars er jeg fortsatt hjemme pga skole og jobb, og syns det er fryktelig trist å ikke kunne være med familien min som var nede i Larvik på den store dagen. Jessica var (ekstremt) streng på at når jeg fikk bilde av Leo et par timer etter fødselen, så kunne ingen se det. Bare jeg. Jeg setter meg i bilen etter skolen og jeg hører meldingslyden. Der var han. Etter 9 måneder fikk vi endelig se han. Jeg følte meg rimelig dum der jeg satt i bilen, så på telefonen min og gråt som en liten unge.
Et par dager senere kom jeg til Larvik, og jeg, Jennifer og pappa dro til Tønsberg sykehus slik at jeg endelig fikk møte ham. Vi satt i den åpne hallen/ventesalen og jeg var så spent. Jeg hørte en baby gråte høyt oppe der rommene var. Så ser jeg jessica gå med en liten trilleseng bortover korridorene langt det oppe. Jeg pustet dypt, og plutselig var de nede. Mamma, Jessica, Fredrik. Og Leo. Jessica og Fredrik dyttet trillesengen den lange veien fra heisen, og over rommet til der vi satt. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake. Der kom de, stolte foreldre med et lite barn med seg. Bildet av at dere kommer mot oss, så stolte og fine alle tre, kommer til å være noe jeg aldri vil glemme. Mamma ser bekymret ut mens hun går mot meg og spør småhysterisk “hva er det?!” Jeg fikk ikke fram et ord, og hun sa bare “åja.” og smilte. Jeg torde såvidt ta på ham. Jeg torde ihvertfall ikke holde ham! Men det holdt i massevis å bare se han ligge på pappas bryst og se rundt seg. Leo var det fineste jeg hadde sett.
Uansett hvor jeg er, så kan jeg se på bilder av Leo, nye og gamle, og savne han så mye. Jeg savner han så fælt når jeg ikke er i Larvik, og det er så godt når jeg har tid til å komme dit og besøke dere. Tante kommer til å passe på deg for alltid


Jessica har lenge ville hatt meg til å skrive et lite (hehe) innlegg på bloggen hennes om hvordan jeg opplever det hele, men jeg er ikke av typen som liker kliss-klass *fortelle noen hvor glad jeg er i dem* osv osv. Rett og slett litt problemer med å fortelle noen hvor mye de betyr for meg. Men jeg vil at dere, den fine lille familien alltid skal vite at det at Leo kom inn i livet mitt er det fineste som har skjedd meg. Han er så utrolig nydelig, og han er så heldig som har dere som foreldre. Dere er de beste han kunne fått! Jeg håper dere og Leo alltid vil være en del av livet mitt.

Og én liten ting til. Dere vrange og tilsynelatende trangsynte mennesker som mener alle under 20 år er for unge til å oppdra en barn; HUN KLARER DET SÅ JÆVLIG BRA.
Hun “stjeler” ikke skattepengene deres når hun betaler skatt selv, og hun tar vare på Leo slik andre mødre eldre enn henne tar vare på sine barn. Jeg har sett så mange fæle kommentarer, og jeg lurer veldig på hva dere egentlig får ut av det. Men husk Jessica, du sitter der med en nydelig familie som elsker deg, og det får ingen tatt fra deg. Alt “haterne” sitter igjen med er en dårlig personlighet og misunnelse. Det får de ikke gjort noe med.

GJESTEINNLEGG

‘Sigrid, jeg er gravid’ hva? min lille, søte uskyldige Jessica på 1.60? skal DU ha barn? og ikke minst, skal et barn få plass inni lille deg? Mange tanker gikk igjennom hodet mitt når min 16 år gamle bestevenninne plutselig skulle bli mamma. Åssen skal det bli med skole, utdanning? Sted å bo? penger? men alle disse tingene ble aldri problemer for deg, for det gikk veldig fint, gjorde det ikke? 


Sommeren 2012

Jeg syns ikke det er lenge siden vi gikk i fjerde klasse, låste oss inne på toalettet hvert eneste friminutt og dreiv med pøbelstreker. Tok masse papir med vann og såpe og kastet de opp i taket så de skulle feste seg. Så kom alltid vaskedamene inn ‘Ja, nå er det noen som nok en gang har brukt opp all dopapiret og drevet med søl på doen igjen’ og vi latet som ingenting, men lo masse, masse etterpå. Eller når vi ble litt eldre og kom inn i tidenes fjortissperiode? oppi halsen med de verste bombshell bhene fra lindex, brunkrem i 7 nyanser mørkere enn oss selv, og på leppene da så klart, med litt rosa oppå, for ikke å glemme Justin Bieber på volum 100, det tror jeg moren din eller faren din neppe vil glemme, eller for den slags skyld? Huske. Men vi vokste jo opp, litt etter litt, men fant fortsatt på en god del sprell, og jeg kan tro vi var et helvete å være foreldre til i mange situasjoner. 


Høsten 2012


Livet kan bli snudd på hodet på under 10 sekunder, det er så merkelig. Plutselig skulle du ha barn, noe vokste inni deg, og du skulle ha halvparten av deg og halvparten av Fredrik i huset innen ni måneder, får ikke beskrevet hvor utrolig stolt jeg er av deg, virkelig. Det er så nydelig og flott å se hvordan du håndterer Leo, hvordan du alltid vet hva du skal gjøre for å få han til å stoppe å gråte, hva du skal gjøre når han er urolig, hvordan du alltid vet når han er sulten, du er super flink, og du har masse kunnskap, og det er så flott å se. En av de vakreste synene jeg har sett, er deg med Leo i armene, du bør være så forbanna stolt av deg selv.


Sommeren 2012, Igjen

Folk sier at det å ta abort er tøft, men jeg vil si at det å beholde et barn er hundre ganger så tøft. Det jeg beundrer ved deg er styrken din til å se forbi alle de stygge kommentarene, for det har vært noen, av alle slag.Jeg vet ikke hvorfor folk er så frekke, de har tydeligvis behov for å tilfredsstille seg selv gjennom å trykke andre ned, de har en syk fantasi om at det kommer til å heve dem. Slike folk mangler empati, kunnskap og medlidenhet.du er en fantastisk mamma, og Leo kommer til å vokse opp å være en fantastisk gutt som er god mot andre, slik som moren og faren sin. Han kommer også til å ha kjempe gode verdier, og holdninger til gode ting og til andre mennesker, fordi du og Fredrik lærte han det. 

Er så grusomt glad i deg min Kjære Jessica, for at akkurat du er du


Våren 2015

Å VÆRE PAPPA I EN ALDER AV 18

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

 Sykt kult at så mange er nysgjerrig på hvordan graviditeten og hvordan det å få barn har vært for meg også. Det blir jo selvfølgelig mest fokus på mor, men det er ikke bare bare for oss fedre heller.

Det at Jessica ble gravid kom som et stort sjokk! Trodde nesten ikke på ordene som kom ut av munnen hennes. Jeg hadde hørt om mange andre tilfeller der prevensjonsmidler ikke hadde fungert og at det er en risk uansett. Men at det skulle skje oss var helt ubeskrivelig. Husker veldig godt at jeg ble veldig redd og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Tanken på abort slo meg flere ganger (noe jeg nå i etterkant skammer meg fryktelig over) Jeg og Jessica var i flere diskusjoner om hva vi skulle gjøre og veide ting opp mot hverandre. Men til slutt så bestemte Jessica seg for å beholde han, og det er jeg evig takknemlig for. 

Graviditeten til Jessica har dere sikkert hørt litt av hvert om. Kan vel si at det var et rent helvete. Men det var så verdt det! 

Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket når Leo kom til verden. Det er helt klart det vakreste minnet jeg har. Det å bli far snur kanskje livet opp ned og vrir på alt du gjør. Men gud å fantastisk det er. Jeg kan ikke fatte hvorfor fedre stikker av når de får vite at kjæresten eller kona er gravid. Den tanken slo aldri meg, men jeg kan forstå at det blir mye på en gang, det å få beskjed om at du skal bli pappa for resten av livet ditt spesielt hvis man er så ung som meg. Samtidig kan jeg som jeg allerede har skrevet ikke fatte hvorfor noen ønsker å stikke fra “problemene“ sine på den måten. Jeg kan nå ikke forestille meg et liv uten kidden.

Det kan være utrolig slitsomt, spennende, utfordrende og herlig å være pappa. Selv om jeg er veldig ung tror jeg ikke det hadde vært noe mindre utfordrende om jeg hadde vært 35.

Det er mange som mente at vi var alt for unge og som spurte oss hvorfor vi (Jessica) ikke tok abort. Ja, vi er unge men det i seg selv er ingen grunn til å fjerne et potensielt barn i mine øyne. Vi og alle rundt oss ser hvor bra Leo har det hjemme hos meg og Jessica. Han kunne ikke hatt det bedre. Det viser bare at alderen vår ikke har noen verdens ting med hvordan vi takler foreldrerollen.

Hadde det kun vært meg og Jessica sammen om dette, uten hjelp fra noen andre, så hadde det blitt mye mer utfordrende. Men nå kan vi få hjelp 24/7. Bokstavelig talt. familie, venninner og kompiser stiller opp uansett. Til og med mødrene til kompisene mine ønsker å passe han, så vi er veldig heldige og EKSTREMT takknemlige.