Jeg fant nylig igjen bilder av lille Leo og meg fra mai i fjor ♥
Og det fikk meg til å tenke veldig siden livet mitt nå er veldig langt fra hva jeg trodde det skulle bli for ett år siden. Hva gjør jeg neste år, i mai 2017? Hvordan har jeg det? Er alt bra?
Hvordan er den nye babyen vår, som da vil være omtrent 6 måneder gammel? Hvordan ser han ut? Går det bra med Fredrik og meg?
Gikk det bra når Leo startet i barnehagen, og trives han? Er vi lykkelige?
Jeg har så mange spørsmål! Det er bare helt absurd å tenke på at vi kommer til å ha en to-åring og en baby på seks måneder ett år frem i tid. Jeg vet at jeg har lært enormt mye det siste året på alle mulige måter, og jeg håper jeg er like mange erfaringer rikere om ett år fra nå også. At jeg klarer å være den aller beste mammaen jeg kan være for barna mine, og at jeg er en god kjæreste for samboeren min.
En ting er hvert fall helt sikkert: Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste, hver bidige dag. Og jeg gleder meg til fremtiden, uansett hva den bringer. For jeg har lært meg at det meste løser seg. Og hvis det ikke løser seg, så går det over.
Fem uker er gått siden min første svangerskaps oppdatering, som jeg hadde her på bloggen når jeg var 15 fullgåtte uker. Nå er det på tid med en ny! Jeg skal ha en hver femte uke resten av svangerskapet også ♥
♥ Igjen til termin: 143 dager! (20 uker og 3 dager)
♥ Kjønn: En liten perfekt gutt ♥
♥ Navn: Oscar! Vi har for øvrig laget en liste med navn som vi har i tilfelle vi ikke føler at Oscar skulle passe ham.
♥ Aktivitet innenfra: Midt på treet. Kjenner en del hver dag, men ikke i nærheten av så mye som jeg kjente med Leo. Leo var helt spinnvill i magen, haha!
♥ Babyenes søvnmønster: For tidlig å vite (?) Jeg kan umulig merke noe mønster enda, i hvert fall!
♥ Leie: Enda mange uker til jeg får vite!
♥ Vann i kroppen/hevelser: Ingenting. Dette hadde jeg minimalt av sist svangerskap også, bare litt hoven i ansiktet de aller siste dagene i svangerskapet.
♥ Søvn: Alt for lite! Sover dårlig og våkner mange ganger hver natt. Fryktelig slitsomt i lengden!
♥ Humør: Glad, spent, nervøs.
♥ Utstyr: Alt av babytøy er klart. Vippestol har vi også etter Leo, sammen med stelleprodukter, stellematte, badebalje, kluter og tepper.
♥ Utstyr som mangler: Vogn, seng, ny madrass, babynest, bilstol, uro, sengetøy, vognpose, leketeppe.
♥ Vektøkning: ca 10 kg.
♥ Neste kontroll: 7 juni er neste time hos jordmor. På selveste 18-års dagen min! Snakk om fin bursdagsgave.
♥ Melk i brystene: Nei.
♥ Plager: Bekkenløsning, og vondt i keisersnitt-arret mitt.
♥ Strekkmerker: Ingen.
♥ Kynnere: Et stort JA.
♥ Barnerom: Jeg er i gang med å ordne Leo sitt rom nå, han skal flyttes inn på eget rom i god tid før babyen kommer! Lille babyen skal sove hos oss de første månedene, etter det får vi se hvordan vi gjør det. Vi har jo egentlig bare to soverom her i leiligheten!
♥ Om fødselen: Får svar tidlig neste uke om de innvilger planlagt keisersnitt for meg. Ser veldig frem til det.
♥ Sulten: Fortsatt ikke spesielt stor matlyst og jeg er ikke særlig sulten. Men passer veldig godt på å få i meg alt av vitaminer og næring som den lille i magen trenger, det er uhyre viktig for meg. HER kan dere lese om mine matfavoritter hittil i svangerskapet!
♥ Dilla på: Kiwi MED skall! Jeg spiser SÅ mye kiwi om dagen. Den siste uken har jeg spist 5 kurver med kiwi.
♥ Høygravid: 14 uker til jeg er høygravid. Føles fjernt og veldig lenge til, men tror nok tiden kommer til å gå fort!
♥ Utålmodig: Nei, har det helt fint med tanken på at det er noen måneder igjen!
♥ Hode festet: Alt for tidlig!
♥ Sykehusbaggen: Jeg tenker å begynne å pakke den i uke 34 denne gangen, altså samme uken jeg er høygravid. Bare i tilfelle! Gleder meg til å vise dere hva jeg skal ha i den. Kanskje kan det være til hjelp å vise hva jeg føler jeg fikk bruk for sist! ♥
♥ Tungt: Til vanlig? Overhode ikke.. Når jeg går oppoverbakker med Leo i vognen og bagasje i understellet? Eh, ja! Haha. Å være gravid nå er ikke tungt for meg fysisk i det hele tatt. Kjenner meg lett i kroppen! Men det kommer vel etter hvert det også, at jeg føler det blir tungt!
Hei fra sofaen! Jeg sitter her bare og gjesper og gjesper, for nå er det egentlig natta her for min del, men jeg måtte innom en siste gang ♥
Bekkenet mitt er fryktelig vondt etter dagen, og det skal bli veldig godt å legge seg! I morgen venter en ny dag med familien min, og jeg gleder meg veldig til hva vi skal finne på. Det har vært en skikkelig god uke hittil, med en del planlegging for tiden fremover og innkjøp til det nye familiemedlemmet vårt som kommer om i underkant av 20 uker. Lille Oscar, som mangler det meste av utstyr vi trenger til ham sett bort i fra klær og tepper!
Så nå er vi kommet til vogn. Hvilken skal vi velge? Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har sett på en ny Emmaljunga, men jeg er litt usikker. Det er jo den perfekte vogn for oss egentlig, og den er trygg og god. Men.. Ja, hva skal jeg si? Føl dere helt frie til å komme med tips og råd til gode vogner i kommentarfeltet! Søskenvogn har vi ikke planer om å kjøpe hvis vi ikke ser at det blir behov for det når han er kommet til verden.
Det er jo så utrolig mange fine og sikre vogner der ute! Men det viktigste er for meg sikkerheten, og Emmaljungaen vi har brukt til Leo har jeg alltid følt meg helt trygg på. Den er sikker og god! Tross at den er ørlite tung, men det er sikkert bare fordi jeg ikke har trent så mye styrke i det siste, haha…
Gleder meg til å fortsette planleggingen og hva vi skal handle inn til vår lille gutt nå fremover ♥
Nå vi kom vi hjem for en god stund siden fra Tønsberg. Jeg har vært på samtale med overlege på sykehuset i dag for å avklare fødselsmetode, altså om de innvilger keisersnitt for meg eller ei – Og jeg får svar i starten av neste uke. Jeg føler selv at jeg ble møtt med stor forståelse og respekt, og det er noe jeg verdsetter mer enn alt i denne situasjonen.
Et keisersnitt er ingenting som skal bagatelliseres eller anses som en “lett utvei”, det er en operasjon, og alle operasjoner innebærer en viss risiko. Likevel vet jeg at dette er det rette for meg og babyen i magen når situasjonen er som den er, og familien og jeg ser hvor mye dette påvirker meg og mitt svangerskap. Som jeg sa til overlegen også «Alt blir ikke umiddelbart fint og flott bare jeg får innvilget keisersnitt – Men når jeg våkner om natten etter mareritt på mareritt om fødeangsten/ om fødsel så kan jeg roe meg ned med at det ikke er noe jeg skal gjennom, istedenfor å sitte med en usikkerhet som gjør alt ti tusen ganger verre»
Takknemlig og lettet over å bli hørt. Dagen etter har gått i ett! Jeg var egentlig oppe klokken 07:00 i dag tidlig, da våknet jeg tre timer etter at Leo hadde sovnet igjen fordi han våknet midt på natten i natt av tannfrembrudd. Nye, fine tenner som dessverre gjør veldig vondt å få. Han sovnet ved sin vanlige leggetid i går kveld og alt så ut til å gå veldig fint, men i natt noen timer etter at vi hadde lagt oss våknet han altså. Men etter at vi hadde bysset ham i natt ganske lenge etter at han våknet, samt gitt han litt melk – Sovnet ham!
Her ser det jo pokker meg ut som at jeg har bleket tennene mine ihjel – Men det er altså bare et tilfelle av en alt for mørk selvbruning og riktig lys – Haha! Min snille tante, Leo og jeg dro derfor en tur i byen i Tønsberg etter visitten på sykehuset, og det var veldig koselig. Jeg har hatt en fantastisk start på helgen, og Leo og jeg sitter nå kun og venter på at Fredrik skal komme hjem så helgen kan starte skikkelig ♥ Ønsker dere alle en flott helg!
Tross like mye vektøkning hittil i dette svangerskapet, som på samme tid i svangerskapet med Leo – Så er magen betraktelig mindre. I dag hadde jeg på meg en bukse som passet fint over magen, og den måtte jeg gjemme bort på grunn av at magen var i veien i svangerskapsuke 16 sist. Jeg ønsker meg stor mage sånn som sist svangerskap, men har lært meg å akseptere at et hvert svangerskap er forskjellig!
Dette svangerskapet har jeg ikke kastet opp noen ting (Hvert fall ikke enda, men tvilsomt at det skulle bryte ut nå!) Det gjorde jeg helt til jeg var 20 uker ca sist med Leo. Sist svangerskap hadde jeg kun bekkenløsning de siste to ukene, og da ikke i så stor grad at det plagde meg nevneverdig – Nå kan bekkenløsningen være så vond etter enkelte dager at jeg må ligge. Ellers tar jeg meg selv i å våkne opp midt på natten i halvsøvne for å måtte løpe ut på kjøkkenet for å drikke melk. Og jeg hater egentlig melk, så Gudene vet hvorfor.
Her er i hvert fall magen! 20 fullgåtte uker på lørdag. Tiden flyr alt for fort, jeg er jo halvveis allerede!
Jeg merker naturligvis en stor forskjell fra sist svangerskap til dette på andre områder også. Sist kunne jeg slappe av, hadde kun meg selv å ta vare på og pleie, men nå løper jeg 90% av tiden etter en 14 måneder liten gutt som er full av energi! Det er givende det altså, men jeg kjenner at jeg blir lettere sliten i kroppen!
Føler meg fortsatt lite gravid, selv om puppene mine er på størrelse med Dolly Parton sine (Tror jeg må komme til å sy mine egne bher i slutten av svangerskapet, for å si det sånn) Og tross at Fredrik kommenterer “OI. Nå er du gravid, ja” i en overrasket tone, hver eneste gang før vi skal legge oss når han ser magen min. Haha!
Gleder meg til å dele og gå gjennom den andre halvparten av svangerskapet med dere! ♥
Uff! De to-tre siste dagene har vært bekymringsfulle og vonde for meg. Jeg har knapt kjent liv fra gutten vår i magen, og når jeg har gjort det har det vært veldig svakt i forhold til hvordan det har vært tidligere. Så etter nok en dag med svake bevegelser tok jeg kontakt med jordmoren min i går, og hun stilte opp og kunne ta meg inn allerede i dag tidlig for å få sjekket at alt sto bra til. Kjempetakknemlig for det, virkelig ♥
Men bekymringen har jo blitt større og større, for selv om jeg et par ganger i løpet av dagen har kjent noe, har det som sagt vært veldig vakt og forsiktig – I full motsetning til bare for noen dager siden. Lillegutt i magen pleier å være så full av liv og sparke masse, og da var det veldig skummelt når det plutselig avtok slik på den måten.
Vel, jeg sto i hvert fall opp klokken halv åtte i dag tidlig, fikk pakket med meg bag og Leo, samt ordnet oss – Og så trillet vi avgårde ned til jordmoren min. Leo måtte jo være med, men det gikk veldig greit. Han synes nok det var veldig morsomt å bli med til jordmor, og han var i rommet med oss når vi hørte hjertelyden helt klart og tydelig! Det var godt, det.
Vi tok noen prøver også, og alt så helt perfekt ut. Gud, jeg ble så glad! En bekymring mindre. Jeg må innrømme at jeg begynte å bli ganske redd når jeg merket så tydelig at det var svakere bevegelser. Jordmoren min trodde kanskje at det var en periode hvor babyen ikke var så aktiv som tidligere, i tillegg til at jeg ble satt tilbake noen dager på den ordinære ultralyden, så derfor er jeg jo ikke så langt på vei som vi først trodde – Og på grunn av det er det jo ikke så veldig mange ukene siden jeg først kjente liv for første gang, og at det derfor kan være dager hvor man kjenner mer enn andre!
Som dere ser her på bildet fikk jeg også innkalling i dag fra sykehuset, til ny ultralyd når jeg er 31 uker på vei. 8 august! Gleder oss veldig ♥
En vond start på dagen, og for øvrig en vond natt i natt hvor jeg sov ca nada på grunn av bekymring – Men alt er bra med lillebror, og da er alt bra med meg ♥
Det uforventede bruddet vårt i høst har ført til at jeg ofte har fått høre litt av hvert. Jeg delte ikke 5% av det som skjedde en gang, men bruddet kom som et sjokk på meg, noe jeg også var fullstendig ærlig om.
Jeg har hatt mange runder med blogglesere som har ment at jeg kommer til å dele hvorfor det ble slutt den gang, en eller annen gang i fremtiden. Jeg har sagt i fra utallige ganger at det ikke kommer til å skje, og det står jeg fortsatt ved. Det er vår hemmelighet. Vårt privatliv, som vi ikke ønsker å dele med alle og enhver. Alt egner seg ikke på en offentlig blogg, og vi ønsker å beholde privatlivet vårt. Jeg husker jeg fikk klar beskjed om at jeg kom til å dele grunnen til bruddet en dag fordi det ville gi lesere på bloggen min, og dermed også gjøre at jeg kunne tjene penger på det. Altså? Privatlivet mitt er ikke til salgs.
Ja, vi hadde et tungt brudd. Å ha en knekk i forholdet når man er 16 og 18 år gamle og blir foreldre tilsier ikke nødvendigvis at man har et tynt forhold i mine øyne. Ville du klart det? Jobbe deg gjennom et tungt brudd som 17-åring med samboeren din på 18? Jeg kan vel si det sånn at jeg tror de færreste hadde klart å komme seg gjennom det vi har klart å komme oss gjennom.
Men kanskje er det en grunn til at ting skjer. Kanskje ikke. Det er bare så godt å skrive ut. Dette er ferdig nå, det er ikke en epoke av livet mitt jeg ønsker å skrive mer om heretter. Alt som skal være sagt, er blitt sagt nå.
Det viktigste er uansett ikke hva som skjedde for 8 måneder siden, men hva som skjer nå. Det var et helvete, men det endte godt – Og det er det som er viktig. Det er det jeg ønsker å fokusere på, og jeg håper dere kan fokusere på det samme.
Hallo dere! Nå sover Leo sin siste lur for dagen, og jeg fikk satt meg ned for å oppdatere dere litt. Jeg har forferdelig bekkenløsning i dag og teller ned til Fredrik kommer hjem, men dagen har likevel gått i ett og vi har hatt en avslappende tirsdag hittil ♥
Endelig er uken skikkelig i gang! Denne uken har jeg mange avtaler, og i tillegg er det en del innkjøp jeg vil ha i orden innen uken er omme. Sandefjord på torsdag, og Tønsberg sykehus på fredag. Samtidig har jeg satt meg nye mål om enda bedre blogginnlegg fremover (Kom gjerne med forslag!) Jeg har også avtalt med meg selv at Leo og jeg skal gå noen lange turer ute! Det er så deilig nå som det ikke er for varmt ute, men samtidig ikke kaldt heller.
Nå sporer jeg som vanlig helt av her, jeg måtte innom for å dele en liten ønskeliste vi har til babyen! Dette lagde jeg også sist med Leo og viste dere her på bloggen.
Haha, her sitter jeg – 10 kg tyngre enn for 19 uker siden, vondt her og vondt der, drittvær utenfor de store vinduene våre i stuen her jeg sitter, og så trøtt at hvis jeg blunker for lenge er jeg helt sikker på at jeg sovner. Men vet dere hva? Jeg er så glad. Etter du har vært gjennom tøffe tider blir du mye flinkere til å sette ting i perspektiv og å klare å glede deg over de små gledene.
Fredrik fikk en minst like tøff start på denne graviditeten som jeg fikk, men likevel har han begynt å glede seg. Menn kjenner ikke samme tilknytning til babyen i magen som det mødrene gjør, og derfor forventet jeg ikke noe på lenge fra Fredrik. Min sjokk-periode har jo vært over en stund nå, jeg er kommet meg forbi det. Men så bærer jeg jo også babyen i magen, med alle følelser og gleder knyttet til det. Det gjør jo ikke Fredrik.
Når han kommer hjem fra jobb og noe av det første han spør om er om jeg har kjent mye liv i dag, da kjenner jeg at jeg blir så rørt og glad. For de fleste gravide par ville det kanskje bare være “hverdags”, men for meg symboliserer det mye. At han nå gleder seg over den nye babyen vår, vårt andre barn sammen, og at vi er kommet dit at sjokket blir mer og mer borte og at gleden overtar. Graviditeten var jo, som dere vet, ikke i nærheten av planlagt en gang – Og jeg husker hvor lang tid det tok sist før vi begge kjente at sjokket var mindre enn gleden. Det tok forståelig nok enda lenger tid for Fredrik enn det gjorde for meg.
Jeg skal likevel virkelig ikke lyve. Det er tungt å gå gravid «alene» og å føle at du gleder deg mye mer enn partneren. Men Fredrik har hatt det tøft han også, i likhet med meg, men på en annen måte. Jeg har forstått han veldig godt hele veien om at han har hatt behov for tid. Tid til å fordøye og akseptere, og samtidig også tid til å klare å se fordelene, men også ulempene som kommer til å følge med valget mitt.
Fredrik er en fantastisk pappa og kjæreste. Og jeg gleder meg så inderlig masse over at han klarer å glede seg over svangerskapet også, tross tøffe stunder.
Og så gleder jeg meg om mulig enda mer til å se gleden i øynene hans når Oscar kommer til verden i oktober. For den kommer til å være nøyaktig like stor som da han møtte storebroren hans.
Leo har blitt veldig flink til å si hva han mener, enten han gjør det med ord eller kroppspråk! Han er en bestemt liten fyr, for å si det på den måten.
I går spurte Fredrik og jeg Leo rolig, “Leo? Vil du ha lillebror?” Han kikket lenge på oss spørrende og litt snurt. Så begynner han å riste febrilsk på hodet sitt. “Dei!” sier han.
Vi spurte han senere på kvelden også. “Men Leo, skal vi ikke ta i mot lillebror da?” “Vil du ikke ha en lillebror?” Og da smiler han mens han fortsatt rister på det lille hodet sitt. Haha!
Han skjønner jo ikke hva det betyr (Får vi håpe! Haha, neida!) Men det var jammen meg morsomt uansett♥
