I dag er jeg 14 uker på vei og har 185 dager igjen av svangerskapet! Det føles så lenge når jeg skriver det, men det er jo faktisk “bare” 6 uker til jeg er halvveis.
I morgen går turen til Oslo for en prøveinnspilling! Utrolig spennende og ikke minst gøy. Derfor må jeg nok bruke kvelden til litt ekstra søvn og en del pakking. Gud, jeg husker hvor lett pakkingen gikk før jeg fikk barn! Nå har jeg alltid glemt et eller annet fordi jeg må huske på så mye. Men det er alltid koselig å dra ut på tur med Leo, selv om han har energi på nivå med et fyrverkeri. Han liker virkelig ikke å sitte i ro! (Spesielt ikke på fullstappede tog hvor det er så fullt at jeg omtrent må sitte på fanget til sidemannen)
Deilig blir det i hvert fall med en liten utflukt fra hverdagen, og så har vi noen spennende dager i vente. Det er jo faktisk ikke mer enn 2 uker igjen til ultralyd heller!
Jeg har hatt en del problemer med blodtrykksfall i graviditeten hittil. Jeg klarer ikke stå særlig lenge før det nesten svartner før meg, og derfor er det viktig at jeg alltid har drikke tilgjengelig. Og når det kommer til det å lage hjemmelaget mat fra bunnen av… Så har det vært en utfordring hittil i svangerskapet siden det som oftest tar lang tid, og jeg blir utslitt og har nesten besvimt tre ganger allerede når måltidet er ferdig. Det er ikke noe gøy!
Derfor har jeg måtte være litt kreativ og komme opp med “nye” retter som går raskt å lage, samtidig som det er sunt og næringsrikt for at babyen i magen skal få et best mulig utgangspunkt. I dag tenkte jeg å dele noen av oppskriftene med dere, så kan det kanskje være til litt inspirasjon for andre gravide der ute? Kanskje for dere som ikke er gravide også? Maten er hvert fall utrolig god og sunn uansett, og det uavhengig av om du er gravid eller ikke. Håper dere liker dem!
Middag: Fylte pitabrød med tomat, agurk, rødløk, mais, stekte kyllingstrimler og hjemmelaget guacamole.
Skjær kyllingen i strimler og krydre den med salt og pepper før du steker den i litt valgfri olje eller smør i stekepannen. Pass på å ikke steke den for lenge og ikke for høy varme (Da blir den tørr), men ikke for lav heller for da koker den istedenfor å steke. Mens du følger med skjærer du opp tomat, agurk, rødløk og finner frem mais – før du på forhånd har laget guacamolen og satt den i kjøleskapet. Sett pitabrødene i ovnen i et par, tre-fire minutter på 200 grader, og fyll pitabrødene med kylling og grønnsakene, samt guacamolen. Eventuelt lett-dressing!
Guacamolen lager du enkelt ved å mose avokado(ene) sammen med presset hvitløk, salt og pepper, sitronsaft og finkuttet chili.
Lunsj: Fyldig youghurt med bær og cottage cheese.
– Denne trenger dere vel egentlig ikke noen oppskrift på! En perfekt lunsj, og enkelt!
Tips: Har du ikke fyldig yoghurt, bruk skyr. Liker du ikke skyr, bruk vanlig vaniljeyoughurt som du blander ut med lettkokte havregryn.
Lunsj: Smørstekt havrebrød med kyllingfilet-pålegg fra prior, salat, og mozzarella eller lett-ost.
– Tilsett smør i stekepannen og stek valgfritt grovt brød på begge sidene. Fyll på med kyllingfilet-pålegg, ruccola eller annen salat (Eksempelvis Lollo eller isbergssalat), og revet mozzarella eller skivet lettost. Nydelig og enkelt.
Jeg elsker søtt, og får stadig vekk cravings på iskrem og kaker nå som jeg er gravid! Men ettersom jeg får tidenes dårligste samvittighet ovenfor den lille i magen når jeg spiser mye sukker (Samt at det rett og slett ikke er bra for fosteret), prøver jeg å holde meg til å bruke så lite sukker så mulig. Og siden det er så sjeldent erstatter jeg gjerne med sukrilett (Jeg vet at verken sukker eller kunstig søtning er gunstig over tid når man er gravid, men siden jeg spiser så lite av det tror jeg neppe det skader) Alt med måte!
Helgekos: Rask porsjons-ostekake i glass!
Her trenger du
1 glass til servering
Bixit eller gjende kjeks
Ca 200 gram av 250 grams pakke Mascarpone ost (Kjøpes på meny og dagligvarer med godt utvalg)
1 kvart lime og en håndfull jordbær
1 spiseskje sukker (Evt sukrilett)
1 stor spiseskje melis
Slik gjør du: Knus noen kjeks i en blender eller putt kjeksen oppe i en plastpose, lukk godt igjen – og rull over den med en kjevle til det blir en jevn masse. Bland deretter mascarpone-osten, sukrilett (eller sukkeret) og litt limejuice sammen. Husk å smake til slik at den er søt nok. Finn frem et glass, hell deretter kjeksen oppi først, deretter bladingen med mascarponeost, sukker og limejuice, og skjær opp noen jordbær i tynne strimler som du legger på toppen. Pynt med litt lime!
Middag: Tacosalat! Denne har dere ventet så ekstremt lenge på, og den er fortsatt en favoritt her hjemme hos oss. Jeg har jo som skrevet avsmak på kjøtt i graviditeten, så derfor er kylling et perfekt alternativ. Magert, proteinrikt og sunt.
Kyllingfilet stekt i taco eller enchiladas-krydder
Ost
Ruccola
Rå eller stekt rødløk som du skjærer i ringer
Nacho-chips
grønn paprika
cherrytomater
Brune/røde bønner .
Spisskummin
salt
pepper
Ved siden av:
Salsa, eller lett rømme
Stek kyllingen i krydderblandingen du har valgt før du til slutt tilsetter litt ekstra spisskummin samt salt og pepper mot slutten, skjær opp grønnsakene, og bland alt. Fredrik sin favorittsalat som jeg lager her hjemme!
Middag: Laks i folie med rotgrønnsaker.
Kjøp laks uten skinn og ben samt ønsket rotgrønnsaker og stek i ovnen på 180 grader . Her bruker jeg tynne gulrøtter skjært i “staver”, vårløk, salt og pepper, sitronsaft fra fersk sitron, dill, og fennikel og sellerirot skjært i mindre biter. Eller bare de grønnsakene jeg har, i dag ble det for eksempel bare sjalottløk og gulrot. Stek i 20 minutter.
Og dette spiser jeg når jeg får skikkelig søtsug: Fryste druer, smoothie (med kokos, fryst ananas, fryst banan og litt eplejuice) styrk sjokolademelk eller for eksempel brødskive med peanøttsmør og bananskiver!
Jeg åpner øynene mine forsiktig og får så vidt åpnet dem nok til å se at mobilen min lyser opp 03:30. Halv fire, ja. På natta. Flott. Leo hopper på ansiktet mitt og jeg hører stemmen hans si “ma ma”. Jepp, han er våken. Ingen tvil om det akkurat. Jeg setter meg opp og ser om Fredrik har våknet. Det har han selvfølgelig ikke, han våkner knapt av noen ting og sover som en stein. I motsetning til Leo, og i motsetning til meg.
Hva i alle dager er det jeg har gjort? Snart to barn. To barn jeg har fått på under to år. Jeg må ha gått fullstendig fra vettet.
Snart to stykker som hopper oppå meg klokken halv fire på natten. Snart to stykker som krabber og løper rundt om hverandre. Jeg må jo være helt gal. Det fikk jeg forresten høre etter at jeg hadde bestemt meg for å beholde den lille i magen også, med tanke på at Leo akkurat har rundet året. “Du er jo faktisk helt gal” Ja, jeg skal love deg at det er jeg nok. Og det er faktisk akkurat det jeg føler at jeg er når jeg har tøffe stunder med Leo hvor han sitter og ler av meg når jeg prøver å legge han klokken 2 på natten etter han har våknet, vel viten om at det snart kommer enda en baby!
Men i gjengjeld, snart to stykker som kommer til å få uendelig stor glede av hverandre. To stykker som vi håper på å få mange, flotte år med siden vi er så unge. Som kommer til å gjøre at vi føler at vi har to lystpunkt i livene våre hver gang ting er skikkelig vanskelig. Og som garantert kommer til å gi oss så mye glede og kjærlighet at våkennetter bare blekner i forhold.
Er så i babybobla mi om dagen at det blir nesten litt skummelt av og til! I dag er intet unntak, og jeg våknet faktisk med plutselig ganske stor mage i dag. Plutselig hadde den vokst veldig. Men er nok ganske oppblåst i tillegg, for den lille er jo ikke akkurat så stor enda – selv om jeg leste i babymagasinet mitt her om dagen at babymagen gjerne kommer tidligere med nummer to!
I dag har været vært helt fantastisk! Vi hadde en ganske tøff natt med Leo, så å våkne opp til strålende sol var ikke akkurat feil i dag. I tillegg har vi faktisk kunne satt opp det ene vinduet i stuen uten å føle at det er noe kaldt, så nå merker vi at det går mot varmere tider, og DET skal bli godt! Kjenner at jeg gleder meg så til sommeren at jeg nesten bare vil hoppe forbi resten av april og rett til juni, men det kommer nok til å gå fort nok uansett! Blir spennende med min første sommer som skikkelig-gravid, får håpe jeg ikke koker ihjel.
Ha en super tirsdag, vi snakkes litt senere i dag ♥
Herregud.. Guttenavn meg her og guttenavn meg der. Det har vært mye navnesnakk på bloggen de siste dagene, men nå blir det heldigvis lite fremover!
Det har også vært krig her hjemme de siste dagene, fordi vi har slitt sånn med å finne guttenavn! Jeg vil ikke at sønnen min skal hete Chris (Og bare det) Som Fredrik vil, og Fredrik vil ikke at en eventuell guttebaby skal hete Aksel fordi naboen til den gamle læreren sin som han hadde i førsteklasse het det. Så da går jo ikke det. Haha!
Men nå! Med hjelp fra dere, så har vi endelig løst det. Jeg var egentlig ganske dritt lei alt navnesnakket med Fredrik i stad og bare brølte ut “Okei hva er galt med Oscar da, det er jo kjempefint?!” helt til slutt etter en hel utspørring av nye guttenavn.
Før jeg bare ventet på at han skulle fortelle meg at det gikk ikke fordi.. Et eller annet
Og til min store overraskelse sa Fredrik: DET likte jeg, det var fint, da kaller vi ham det. – Hvis det er en “Han” da!
Det er februar. Fredrik og jeg sitter og ser på senkveld en fredag kveld, Leo er i seng og vi har endelig litt kjærestetid, litt alenetid. De fleste av familie og i vennekrets vet at vi er kjærester igjen men at Fredrik ikke ønsker å gå ut med dette enda på grunn av unødige spekulasjoner med tanke på bloggen min.
Vi har kastet inn på taco hele kvelden og jeg kjenner at jeg er så mett at jeg nesten er kvalm. Jeg drar opp genseren min og ser hvor latterlig oppblåst magen min er etter måltidet før jeg spøkefullt sier til Fredrik “Jepp, da er det tvilllinger på vei her” og han ler. “Neida” fortsetter jeg. “Det er absolutt nok med et barn. Jeg tror faktisk egentlig ikke at jeg skal ha flere, jeg. Det holder med ett”
“Nei, jeg vil heller ikke ha flere, så da er vi heldigvis enig. Det holder virkelig med en!” svarer Fredrik fort.
Etter jeg ble gravid har jeg fått høre det ofte. “Du ble gravid fordi andre bloggere ble det” Eller den populære “Du ble gravid for å få flere lesere!”
Kan vi ta et minutt og tenke på hvor latterlig sistnevnte eksempel er. At man blir gravid, tar på seg et livslangt ansvar for et annet lite menneske som man skal forsørge i mange, mange år fremover, som man skal lage middag til de neste 18 årene – Og alt for at flest mulig skal klikke seg inn på mammabloggen din?… Ingen gjør sånt, ikke sant? Det er jo bare helt vanvidd. Jeg ble ikke planlagt gravid, ergo kan jeg ikke ha blitt gravid for å få flere lesere på bloggen min, enda hvor sinnssykt unødvendig det føles for meg å i det hele tatt skulle si det. – For det er jo tydeligvis av en eller annen grunn nødvendig.
Ellers synes jeg det er kjempemorsomt å gå gravid samtidig med andre bloggere!
Det gjorde jeg sist også med andre bloggere, og jeg synes bare det er artig og en morsom tilfeldighet. Men jeg vil ikke at noen skal tro eller tenke at jeg ble gravid fordi en annen blogger ble det. Mange har dratt frem Mammatilmichelle som et eksempel her, siden hun også er gravid. Det ville vært klin umulig at jeg skulle blitt gravid av den grunnen at hun ble det, når hun kun er et par uker foran meg (mulig det ikke er det en gang?) Det betyr for øvrig at det ikke en gang er sikkert at hun hadde fått testet og skjønt at hun selv var gravid en gang før jeg ble det, og hun hadde hvert fall ikke rukket å dele det med omverdenen enda når jeg allerede hadde blitt gravid. Det henger ikke på greip og er rett og slett fysisk umulig. Men det er moro å se at jeg ikke er alene om å være gravid og ung nå! Man kan lett føle seg veldig alene i den situasjonen her så ung.
Så, viktig melding til alle: De aller færreste blir vel gravide av den ene grunnen av at noen andre har blitt det. Og Ingen blir vel gravide for å få lesere på bloggen sin. Det er jo rett og slett bare helt… Ubeskrivelig dumt. Ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på vei til å bli blogg-kjendis. Det skjønner vel alle.
Barnet skal være ønsket av deg, og med det mener jeg ikke “ønsket” som i «ønsket for at du skal få flere lesere på bloggen din!»
Herregud, dere! Nå har vi faktisk bestemt navn på den lille. Her i huset har vi det tydeligvis veldig travelt, haha! Neida, vi har ikke det, men det var virkelig godt å bli enige om navn, for det er jo godt å ha det bestemt. En bekymring mindre! På et tidspunkt var jeg faktisk litt bekymret for at vi ikke skulle finne navn, fordi vi har så ulik smak… Enda hvor tidlig det er i svangerskapet.
Tusen takk for all hjelp fra dere når det kommer til tips til både gutte- og jentenavn! Det har virkelig vært til stor hjelp og det er var SÅ gøy å se at så mange hadde så fine forslag.
Så… Hvis det er en jentebaby i magen min så skal hun hete Anniken eller Sara. Vi heller mest mot Anniken tror jeg nok.
Og hvis det blir gutt.. Da har vi et lite problem, for vi finner faktisk ingen navn. Har gått gjennom alt av navnetråder på nettet, på bloggen, på facebook, og ja. Over alt… Vi er helt fortapt der. Men jeg er jo overbevist om at det kommer en lillesøster da, så jeg er jo egentlig ganske sikker på at vi slipper å lete febrilsk etter flere guttenavn, men hvem vet? Det får vi jo ikke vite sikkert før i slutten av april.
Mange har også lurt på hva jeg ønsker meg når det kommer til om babyen er en jente eller gutt, siden de aller fleste av dere har fått med dere at Fredrik ønsker seg en lillebror til Leo, altså en gutt. Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, helt ærlig. Nå som valget er tatt og vi vet at det kommer en ny baby så ønsker jeg meg egentlig bare en baby, ikke en jente eller gutt. Det var jo en periode i sommer hvor jeg virkelig ønsket meg ei jente om jeg noen gang skulle komme til å bli gravid igjen, men jeg kjenner ikke på det lenger i det hele tatt. Jeg kjenner bare at jeg ønsker meg babyen min, uavhengig av om den er jente eller gutt.
Det er kanskje sånt som ikke blir så viktig når man vet at man venter en liten. Ikke vet jeg, jeg dømmer ingen selv om de ønsker seg et spesifikt kjønn og hadde jeg ønsket meg et av kjønnene mer enn det andre nå så hadde jeg selvfølgelig delt det med dere. Det bør ikke være tabu, og det må jo være lov å ønske seg så lenge man ikke legger seg i fosterstilling og gråter i månedsvis fordi det ikke ble det du ønsket deg. Det er jo faktisk bare et ønske, og ikke et krav!
Jeg hadde egentlig lyst til å lage en videoblogg til dere i dag hvor jeg snakket litt om dette, men jeg hadde nok bare blitt sittende å gråte så hormonell som jeg er – så jeg skal kanskje la være. Jeg kan i hvert fall skrive litt til dere om det, og åpne meg litt om hvordan denne starten på svangerskapet har vært å takle, siden dere så gjerne vil at jeg skriver mer om det.
Jeg har det egentlig bra. Jeg har den snille samboeren min, den nydelige sønnen min og støtte rundt meg. Jeg har bloggen min som blir lest av flere og flere og jeg får så mye fin respons. Vi har en fin leilighet og mange ressurser. Samboeren min og jeg har god økonomi og familien vår har alt vi trenger av materialistiske goder.
Dette svangerskapet har hittil vært veldig utfordrende psykisk for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men dette svangerskapet har vært vondere, mer følelsesladet, og tøffere psykisk enn det graviditeten jeg gikk gjennom som 16-åring var.
Noen ganger spør meg jeg meg selv om jeg bare ikke kunne vært født tidligere? Kunne jeg ikke bare ha vært 10 år eldre?
Hadde kanskje ikke det forandret noen ting? Eller hadde det kanskje forandret alt? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at da hadde jeg sluppet å bli fortalt at barnevernet burde gripe inn og ta fra meg barna mine fordi jeg ikke er 30 år gammel. Og det hadde faktisk vært greit å slippe, hvert fall sånn innimellom når jeg er gravid og så hormonell at jeg gråter av Lambi reklamen på tv.
Det er egentlig ganske rart. At jeg har hatt det tøft fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg har vært i en ulykke, ikke fordi jeg har mistet noen som står meg nær, ikke fordi det har skjedd noe tragisk med de rundt meg, og ikke fordi noen har blitt skadet. Men rett og slett fordi jeg har vært… Gravid? Noe som skal være den store gleden i livet. En periode i livet ditt hvor du skal være lykkelig og glede deg til å møte barnet ditt, det nye familiemedlemmet. Men istedenfor ligger du i sengen din og gråter fordi du har dårlig samvittighet for at du ikke er eldre enn 17.
Og hadde jeg vært en «vanlig» 17-åring som gikk andre året på videregående, som kanskje bare hadde en ekstrajobb på en klesbutikk, som ikke hadde kjæreste, og som bodde hjemme på jenterommet, da skulle jeg skjønt at det at jeg var gravid kanskje var noe jeg burde gråte over. Men så er det ikke sånn.
Av og til har det vært så vondt å møte blikkene på matbutikken. Å ikke møte gratulasjoner, å ikke føle at jeg skal glede meg over graviditeten, men at jeg skal skamme meg. Skamme meg fordi jeg ikke tok abort og ventet 10 år. For det hadde de gjort, og hvis døtrene deres hadde blitt gravide hadde de også tvunget dem med makt til å gjøre det samme.
Livet er ikke alltid A4 og vi må skjønne at man ikke må leve et A4 liv for å leve et godt et.
Og en ting skal i hvert fall være helt sikkert: Svangerskapene mine jeg har gått gjennom som 16 og 17-åring har til tider tæret på – på innsiden, de har gjort at jeg av og til har følt meg verdiløs i et samfunn hvor det ikke har vært sosialt akseptert å være i min situasjon. Jeg har til tider blitt mobbet fordi jeg har vært gravid. Det har av og til gjort at jeg har grått meg i søvn med ultralydbildene av babyen min under puten.
Men det har også vist meg hvor sterk jeg er og hvor mye jeg kan takle. Hvordan jeg ikke trenger at alle skal like meg og det jeg gjør. Hvordan jeg ikke er bitter fordi andre har behandlet meg dårlig, og at jeg ikke ønsker at noen skal ha det så tøft i sine svangerskap som det jeg har hatt. At man alltid tåler mer enn det man kanskje tror. For det har jeg erfart.
Selv nå gråter jeg, av og til.
Men da vet jeg at det er fordi Lambi reklamen ruller foran meg på tven, og ikke fordi jeg bryr meg om at andre mennesker mener jeg skulle tatt abort og ventet 10 år.
Hei dere! Nå kom jeg for en times tid siden hjem fra min første svangerskapskontroll, og det var utrolig koselig!
Leo var hos tanten min så lenge og de hadde gått tur i skogen og vært på kafe, så han hadde virkelig storkost seg! Det er så godt for meg å vite at Leo er i 100% trygge hender når jeg er ute på ærend som han gjerne kan unngå å være med på, og det vet jeg alltid at han er i når han er hos venner og familie. En god trygghetsfølelse!
Jordmoren min dette svangerskapet er utrolig koselig og imøtekommende, og det er noe jeg setter veldig høyt. Vi fikk snakket en del om svangerskapet og den tøffe starten Fredrik og jeg fikk på denne graviditeten, om keisersnitt, og litt om alt og ingenting omkring svangerskapet. Vi fikk også hørt hjertelyden til babyen som ikke akkurat var vanskelig å finne, og da fikk jeg egentlig litt sjokk. Det er fortsatt så fjernt for meg at jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg kan begynne å innse det snart. Jeg skvetter på en måte litt fortsatt hver gang jeg får det bekreftet, fordi det er så uvirkelig.
Sist gang kjente jeg liv når jeg var 14 uker og 4 dager gravid, så det var jo mildt sagt ganske tidlig til å være førstegangsfødende. Jeg kjente det tydelig og skvatt skikkelig til, siden jeg hele tiden hadde blitt fortalt at de fleste som var gravide for første gang ikke kjente bevegelser før omkring uke 18! Nå er det jo under en uke til jeg er i uke 14 igjen, så det blir morsomt å se når jeg begynner å kjenne bevegelsene til babyen dette svangerskapet!
I tillegg har jeg lagt på meg 6 kg allerede fra før jeg ble gravid i januar, men det var egentlig som forventet ettersom jeg la på meg ekstremt mye med Leo også (25 kg) jeg skal bare fortsette å trene og spise sunt, jeg spiser minimalt med sukker og stresser overhode ikke med vektoppgang! Kan alltids trene vekk bollemagen og den feite ræva mi når jeg er ferdig med svangerskapet slik jeg gjorde sist. Haha!
