MINI MEG!

Husker dere at jeg skrev blogginnlegget om at jeg ikke helt fattet at Leo var vårt barn, og at jeg synes det var så ufattelig rart at vi ikke skulle levere han tilbake noen steder når det hadde gått noen dager siden fødselen? At det var så uvirkelig at han faktisk skal og skulle tilbringe sine neste 18 år med oss? Hos oss?

Den følelsen får jeg fortsatt enda, av og til.

Jeg kommer nok aldri til å kunne klare å fatte 100% at han faktisk er vårt barn. Som vi har skapt. Herrejesus, det er så sinnssykt å tenke på. 

Nå som Leo ikke lenger er en baby (Ja, det er litt merkverdig å skrive det) har vi fått blitt kjent med ham på en helt ny måte. Og jeg ser så mye av meg selv i ham. Når jeg var liten (Les: Yngre) husker jeg alltid hvilken omsorgsfull jente jeg var, og fortsatt er. Jeg var alltid den som trøstet de andre barna i barnehagen om de hadde slått seg. Fulgte de til de voksne som kunne hjelpe. Jeg var veldig, nesten litt merkelig og ekstremt opptatt av at alle rundt meg skulle ha det bra.

Og akkurat det ser jeg i Leo nå. 


Helt fra vi fikk ham er det en setning som har gått igjen utallige ganger:

“Gud! SÅ lik han er pappaen sin!” Og det er han, det er det ingen tvil om. Like flott og herlig som pappaen sin. Og selv om jeg ser at han ligner på meg av og til, så blir jeg derfor ekstra varm innvendig når jeg ser at han er så lik meg på innsiden på mange områder. En liten mini-utgave av meg!

Nå går jeg bare og gleder meg til han begynner å si lange ord og setninger, og til han begynner i barnehagen og vi må hente og levere ham som “Mammaen og pappaen til Leo”. Da begynner det kanskje å gå opp skikkelig for meg at han er vår gutt. Vår gutt, som er like vakker på innsiden som på utsiden!

ET GODT TIPS!

Jeg får mye spørsmål om hvor jeg kjøper klærne til Leo og babyen i magen, og derfor tenkte jeg å svare på det i dag!

Jeg kjøper mye på to butikker som ligger i Larvik sentrum, jeg synes det er utrolig viktig å støtte nærbutikkene som blir drevet i sentrum og ikke bare handle på kjedebutikkene. Disse butikkene blir det naturlig nok vanskelig for dere som ikke bor i Larvik og handle fra (Ettersom de ikke har nettbutikker eller lignende) men merkene det går mest i er Haust&Claire og Fixoni. Søker du opp merkene på for eksempel Google, vil det komme opp nettbutikker som selger dem!

Prisene her på disse butikkene i Larvik er helt OK, men mye billigere enn typiske Lindex og andre kjente kjeder. Jeg kjøper jo av og til på KappAhl og de andre kjedebutikkene, men jeg synes også at det er så kjedelig at alle de små ender opp med å gå i samme klær siden det er enkelte plagg som blir helt vilt populære. Og så synes jeg det er morsomt å ha babyklær som ikke “alle andre” har også, selv om jeg med glede deler hvor jeg har kjøpt plaggene til de små!


Ebay.com er en side jeg har brukt mye! Her finner man jo rett og slett alt som kan tenkes. Og det er vilt billig! Her har jeg kjøpt alt fra babytøfler, til bodyer, til pledd og matboks til Leo skal begynne i barnehagen.


Aliexpress.com er litt det samme som Ebay! De har alt mulig rart, og jeg har endt opp med å bestille masse fint herfra og. Det tar ofte en del lenger tid til du mottar pakkene herfra som for eksempel fra Ebay, men det synes jeg egentlig ikke gjør så mye. Klærne er latterlig billige og helt innafor når det kommer til kvaliteten også (Etter hva jeg har erfart!)


Vi har hatt en tøff, men samtidig koselig start på uken! Og hurra for lillegutt som er 14 måneder nøyaktig i dag! 1 år og 2 måneder gammel, med andre ord ♥ Morsomt å se hvor mye han lærer fra dag til dag nå, han er blitt en fantastisk og omsorgsfull gutt, som samtidig kan være ganske rampete av seg! God tvers igjennom er han i hvert fall uansett. Men han liker å tulle og herje!

God klem!

VERDENS HERLIGSTE..



Herregud, for en start jeg fikk på dagen i dag. Leo våknet opp (Av alarmen min som jeg tydeligvis ikke våkner av lenger?) og jeg våkner ordentlig opp av at ansiktet hans bokstavelig talt er oppe i mitt. Han smiler fra øre til øre og jeg setter meg opp i sengen før vi leker litt. Han begynner å snakke litt, og da går det mye i “Hei, nei, baby” Han fortsetter å si baby mens han ser på meg, før vi etterhvert skal gå ut av døren. Da reiser han seg, går ned til gulvet og strekker opp den ene armen sin etter min, fordi jeg alltid pleier å leie han når vi går ut døren og ut i stuen! 

Så dere kan jo trygt si jeg fikk tidenes herligste start på dagen i dag – For å si det sånn!

Det er i sånne øyeblikk jeg innser hvor fantastisk heldig jeg er som har han. Jeg blir jo helt emosjonell av at han viser seg så flink nå som jeg er gravid.

Jeg prøver å rose han med å fortelle han hvilken omsorgsfull, godhjertet og herlig gutt han er. Istedenfor å bare gå rundt å fortelle ham hvor fin eller nydelig han er, selv om han selvfølgelig er det også, (Verdens nydeligste, faktisk!) og selv om jeg garantert kommer til å fortelle ham det også. Jeg har lyst til å oppdra ham med gode verdier og ønsker å lære ham til å ikke bli ekstremt utseende-fiksert, og jeg sier overhode ikke at man ikke kan bli oppdratt med gode verdier selv om man kun blir rost for hvor fin man er, men vi kan ikke forvente at barn ikke skal være utseende-fikserte dersom vi bruker hele barndommen deres på å fortelle dem hvor vakre og nydelige de er. Og for meg er det viktig at Leo lærer at utseende kun er skallet til både han og alle andre mennesker, og at det som virkelig betyr noe ikke er hvordan utsiden ser ut, men hvordan han er på innsiden – som vi ikke kan se.

Noen klisjeer er klisjeer av en grunn, og det er fordi de faktisk stemmer ♥

God fredagsklem til dere! Nyt kvelden!

JEG VIL IKKE GI SLIPP PÅ HAN…

“Åh, Fredrik, jeg vil ikke at Leo skal begynne i barnehagen. Eller jo, jeg vil jo det, – Men jeg er så redd for at det skal skje han noe!” Sier jeg mens jeg ser bort på Leo som ligger fredelig og sover i  armene til Fredrik”

“Jessica, selvfølgelig kommer det til å skje han noe! Jeg brakk beinet mitt i barnehagen, jeg!” utbryter Fredrik.

“Eh?!”

“Neida. Eller joda, jeg brakk faktisk benet. Men han kommer til å klare seg så fint, og alle barn slår seg av og til, sånn er det bare” svarer han rolig. Jeg likte det svaret.


Det at Fredrik er så rolig når han snakker om det klarer på en eller annen rar måte å berolige meg litt. Tanken på å gi slipp på den “lille” babyen min, lille Leo, og å sende han i barnehagen helt alene, det er så skummelt! 

Jeg har nå tatt beslutningen om at jeg skal gå hjemme med Leo utover høsten, frem til han starter i barnehagen i midten av august. Jeg kjenner at jeg, vi, trenger mamma og Leo-tid frem til da, tross bekkenløsning som helt sikkert kommer til å bli verre utover svangerskapet. Jeg har troen på at det skal gå fint når jeg nå ikke er såå plaget, og dessuten vil jeg gå hjemme med ham hvis jeg kan og har mulighet. Han fortjener all oppmerksomhet frem til lillebror kommer.

Det er sikkert bare gravidhormonene som løper løpsk, for innerst inne vet jeg jo at det kommer til å gå fint. Men jeg tror ikke jeg takler det så bra at han begynner å bli stor og at lillegutten vår «plutselig» ikke er baby lenger, men en selvstendig og flink gutt. For jeg er nok ikke helt klar for å gi slipp. Men det blir man vel egentlig kanskje aldri med de små ♥

STOPP!

Helt siden Leo kom til verden har han hatt mye hår. Han kom til verden med nydelige blå øyne, og mørkt hår. Mørkebrunt, akkurat som mammaen sin.

Månedene gikk, og Leo fikk etterhvert en mellomblond hårfarge. Men mengden av hår er som den har vært siden han ble født: MYE! Det vokser, det vokser, og det vokser. Og jeg klipper det alltid før det blir plagsomt for han i den forstand at det stikker ham i øynene eller lignende (Eller at det er blitt slitt) men vi synes gutten vår er perfekt som han er. Med litt lengde på håret sitt.

Vi steller håret hans så godt vi kan. Jeg børster og vasker det, og jeg gjør så godt jeg kan for å holde det “på plass”. Men Leo er en ettåring. Han kryper, løper, utforsker verden og leker masse – Klart er det umulig at håret hans skal ligge perfekt på hodet hans hvert eneste sekund! Det betyr ikke at vi ikke steller håret hans, men at han er en aktiv liten gutt. Han skal få vokse opp med å leke og gjøre akkurat det barn skal, uten å skulle tenke på at håret hans skal ligge perfekt hele tiden.

Gutten vår i dag, litt over 13 måneder gammel ♥

Leo 8/9 måneder gammel.

I starten tenkte jeg at siden så mange mente at vi burde klippe han, så tenkte jeg også at det kanskje ville være best at han fikk en kort hårklipp. Men ingen av frisørene jeg har vært hos har ønsket å klippe han, siden han ikke sitter i ro (Det kan man ikke akkurat heller forvente, synes jeg) og i tillegg vokser håret ut igjen på null komma niks. Det er nesten ikke noe vits, uansett om frisørene hadde sagt ja til å klippe ham.

Kan ikke gutter ha langt hår? Det er spørsmålet jeg har stilt meg selv når vi har fått så mange kommentarer om håret hans. “Kan dere ikke få se til å klippe håret på den stakkars gutten?” og “Håret hans ser forferdelig ut, kom dere til frisøren!”

Jeg vil bare ha en ting helt klart, og det er at det er ikke synd på Leo fordi han har lengde på håret sitt. Det blir bare for dumt å si.

Jeg har lyst til å si ifra nå, disse kommentarene setter jeg ikke pris på i det hele tatt. Det er ikke noe koselig å sitte å lese at dere mener håret til sønnen min ser ut som et kråkereir, og at “Nå er det veldig på tide at dere bestiller en frisørtime!” Det bestemmer jo faktisk vi, som er foreldrene hans. Og det er selvfølgelig helt greit om du mener at håret til Leo ser ut som et kråkereir, men alvorlig talt, dette er en 13 måneder gammel gutt – Hold det for deg selv.

Vi synes gutten vår er den nydeligste i hele verden, akkurat slik han er. Leo har litt lengde på håret sitt, og det er sånn Leo er! Det har blitt et av hans kjennetegn for oss. Jeg synes han er så sjarmerende og flott med det fine håret sitt, og hvis det ikke plager verken han eller oss, så skjønner jeg ikke hvorfor andre skal plages av det heller!

LEO SITT 17-MAI ANTREKK!

Nå er det jo riktig nok fortsatt en stund til 17-mai, men som dere vet liker jeg å være tidlig ute! Fant verdens fineste antrekk til Leo i dag, og gleder meg til å se ham bruke det!


Han skal ha en strømpebukse under shortsen også da, men den glemte jeg selvfølgelig å få med på bildene! Var det ikke fint?

I dag har Leo kost seg så mye oss alle sammen! Han fyker rundt her hele tiden, og nå går han plutselig mye mer enn han krabber! Jeg er så stolt av ham og roser ham opp i skyene, og da blir han bare enda mer stolt der han går bortover gulvet. Man ser på hele ansiktet hans at han bare lyser opp!

Nå blir det en rolig kveld her hjemme, med god mat og masse kos. Godt å tilbringe tid med familien! ♥

EN GLADNYHET!

Åh, i dag har jeg egentlig bare følt at alt har gått min vei! Leo og jeg har vært en tur i byen, og jeg har for første gang på kjempelenge kjøpt meg litt klær til meg selv uten å ende opp med å kjøpe masse til Leo istedenfor (Det har en tendens til å skje ganske ofte, nemlig!)

Når vi kom hjem fra turen og jeg sjekket postkassen, hadde vi endelig fått svar på søknaden om barnehage til Leo! Og…


Leo har fått barnehageplass fra august av!! Vi er så lykkelige og takknemlige nå! Jeg har skjønt det slik at det ikke er en selvfølge å få barnehageplass, og med tanke på at babyen vår kommer i oktober var det så viktig at han fikk barnehageplass fra høsten av. Ikke bare derfor altså, han er jo faktisk en ganske stor gutt i august og vi tror det er sunt og bra for ham at han får lekt med andre barn i barnehagen og sosialisert seg. Jeg tror det blir utrolig fint for ham, han er så glad i andre barn og lek – Så det i kombinasjon kan jo ikke slå feil.

Jeg tror han kommer til å lære mye av å begynne i barnehage, og at det kan hjelpe ham på mange måter med tanke på videre utvikling. Jeg tror rett og slett det er viktig!

Nå går jeg bare og lurer på om vi (Jeg) skal gå hjemme med Leo hele sommeren på dagtid frem til det, eller om vi skal tenke på sende han til dagmamma noen dager i uken i tiden fremover når jeg er gravid.

Om jeg ikke hadde vært gravid hadde ikke det vært et tema en gang å ikke gå hjemme med ham frem til høsten, men med tanke på bekkenplager nå som jeg er gravid er jeg litt redd for å ta på meg for mye. Han er tross alt en veldig energisk og aktiv gutt! Det står altså ikke på ork eller energi fra min side (Det har jeg heldigvis nok av når jeg er så ung, hehe!), men at jeg allerede sliter veldig med bekkenet (Og vondt i keisersnitt-arret) og at jeg er redd for at det blir verre jo lenger jeg kommer ut i svangerskapet. For da kommer jo faktisk til å ha han alene på dagtid frem til det er litt under to måneder igjen til terminen min ♥

Tror nok jeg heller mot å ha han hjemme, men godt å få luftet tankene litt!

Nå skal vi straks ut i regnværet her i Larvik, alle tre! God klem.

LEO ER 13 MÅNEDER GAMMEL!

I dag er det 13 måneder siden gutten vår kom til verden! ♥

Det er den største gleden i livet mitt å få være mammaen din. Du er det beste som har skjedd oss, og det kommer du alltid til å være! Du blir større og større for hver dag som går nå, og vi merker hvor mye du utvikler deg og hvor fort det skjer! For ett år siden lå du rolig og kunne ikke en gang snu deg rundt, nå går du rundt på egenhånd mens du følger nøye med på hva som skjer rundt deg. Du ler, du leker, du spiser og drikker selv, og du viser oss hver eneste dag hvilken blid, god og flott gutt du er!

Vi er så takknemlige for at vi ble foreldrene dine! Verdens beste Leo vår. Vi gleder oss så mye til å se deg vokse enda mer hvor hver måned som går!

VERDENS SØTESTE BILDE

Herregud… Jeg smeltet så når jeg fant igjen dette bilde fra i sommer av lille Leo gull. Et av mine favorittbilder av Leo fra han var yngre, i fargerik dress som vi hadde arvet ♥


Denne tiden var så koselig husker jeg! Den gangen han var rolig og kunne sitte avslappet i sofaen, ja, den tid er forbi. Nå er det full fart fra morgen til kveld, men alle aldre og stadier har sin sjarm synes jeg. Akkurat den alderen Leo er i nå er kanskje krevende, men Gud så moro det er å se hvor mye han lærer fra dag til dag, og hva hvor “med” han er! Han rister på hodet når han mener nei, han hermer etter meg for moro skyld, han danser til musikk og han går. Ja, dere leste riktig. Den lille gutten vår går bortover gulvet og er nesten like stolt av seg selv som det pappaen hans er.

Uansett. Jeg skal ikke ta helt av med stolthetspraten min, men jeg måtte bare vise dere bildet. Ha en super kveld videre, uansett hva dere skal! Her skal vi ha kosekveld med god mat og drikke ♥

DU BLIR EN FANTASTISK STOREBROR…

Det er når jeg setter meg ned og tar slike bilder av Leo at jeg forstår hvor stor han faktisk har blitt! Personligheten hans blir mer synlig for hver eneste dag, og vi ser at han allerede nå er en veldig omsorgsfull og en veldig god gutt. Han er også bestemt, veldig glad i å få viljen sin (Lik mammaen sin der, altså) og han sprer veldig mye glede og latter rundt seg. Han er veldig glad i mammaen og pappaen sin, og jeg kjenner at jeg lurer litt på hvordan akkurat det skal gå med tanke på søskensjalusi til høsten når den nye babyen kommer! 

For noen dager siden lastet jeg ned My Talking Tom på app store. Det er en app på iphone hvor du kan ta vare på en katt som heter Tom, stryke på den så katten maler, gi den mat, og så videre. Den sier også alt du sier i en lys smurfestemme, så det har blitt noen skikkelig latterkramper på Leo her hjemme! Etter han så at jeg strøk på katten og den begynte å male, vil Leo alltid holde telefonen min selv når vi skal se på kattepusen. Han stryker på den så den skal male og smiler så bredt at det er umulig å ikke smile selv!

Så nå har han også begynt å prøve å stryke på ansiktene til de vi kjenner som vi skyper med på mobilen, og jeg smelter jo helt! ♥