Ettersom jeg har hatt et par (hundre) mobiler det siste året som har gått til dundas, og med mobilene ble jo også alle bildene borte, var det utrolig fint å få søsteren min hit som har holdt sin mobil hel ganske lenge. Hun hadde nemlig noen nesten-nyfødt bilder av Leo, og jeg måtte bare vise dere herved mitt nye favorittbildet av lillegutt! Jeg er rimelig sikker på at dette ble tatt så tidlig som på sykehuset når vi enda var der. Dette var jo helt i starten når jeg ikke postet bilder av ansiktet hans overhode, så tenkte det kunne være fint for dere å se noen!
Utrolig merkelig å se hvordan han har gått fra å ha helt mørkt hår, og såpass brun i huden at jordmoren min trodde han hadde utenlandske gener – til at han nå har blondt hår og lys hud! Rart hvordan de forandrer seg så utrolig mye.
Jeg hadde faktisk egentlig ikke sett for meg at dette skulle skje, men så skjedde det likevel! Jeg savner deg! Lille deg. Mini deg.
Du som bare ville kose og sitte trygt hos pappaen eller mammaen din. Nå vil du leke og herje, og jeg elsker å se deg vokse – det er ikke det. Det er bare at jeg savner litt den lille-mini versjonen av deg som kunne ligge og kose med foreldrene dine i timesvis. For det har du overhode ikke tid til nå lenger! Alt skal oppdages og sjekkes, og du har hvert fall ikke tid til å sitte hos kjedelige mamma og pappa!
Klisjeen stemmer. De vokser alt for fort. ALT for fort. Noen ganger skulel jeg ønske jeg kunne skru tiden tilbake for å bare oppleve alt på nytt, en gang til ♥
En SÅ fornøyd gutt etter dagens handling av ny ytterjakke! Virkelig en ny favoritt i klesskapet, synes den er helt nydelig! Blå med grått mønster av snøkrystaller ❤
Ei venninne av meg kom til oss helt fra Gjøvik i dag, så derfor dro vi ut på lunsj i tolvtiden og etter det har gått i litt klesshopping og handling til Leo sin ettårsdag. Ellers har vi slappet av og kost masse med lillemann! Kjempehyggelig! Vi var en liten tur hos legen med Leo for første gang også, fordi han hadde en veldig stygg hoste i går kveld og i dag tidlig. Det ga seg imidlertid en del tid før legetimen, men vi dro likevel for å finne en eventuell årsak til dette. Han var helt frisk og rask, så da kan jeg sove godt i natt også! Han fikk til og med stikk i fingeren og lagde ikke et eneste pip. Så flink!
Jeg tar det litt i mitt tempo med bloggingen nå. Jeg trenger litt tid som dere sikkert har skjønt, og prøver å få ting til å synke inn. Vil takke så utrolig mye for alle fine og støttende kommentarer!
Ha en fin torsdagskveld! Regner med at dere gleder dere minst like mye som vi gjør til HELG <3
Herregud som tiden flyr…. En måned til ettårsdagen til vår største skatt! I den anledning har jeg laget kollasj med bilder fra han var 1 måned til han nå er 11!
Måtte bare ha med det siste bildet av at han vinket til kameraet også! Herregud, tror dere jeg smeltet helt når han begynte å vinke eller… Hehe, ja!
Veldig stolte av gutten vår! Ufattelig glad at jeg har tatt såpass mange bilder som jeg har, de har jeg jo for alltid og det er så veldig morsomt å se tilbake på hvordan han har vokst og forandret seg. Utrolig takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til verdens beste Leo!
Hei dere! Måtte bare stikke innom for å vise dere Leo sitt antrekk i dag!
Jeg har avtalt med meg selv, og Leo, at vi skal ut for å kjøpe nye klær til ham på fredag! Da har vi noe å glede oss til hele uken. Jeg har ryddet bort masse klær som er alt for små, og det føltes litt trist men samtidig litt morsomt. Jeg fant til og med igjen en av bodyene hans i størrelse 56, og Fredrik trodde den hadde blitt krympet i vaskemaskinen, og at det var umulig at Leo hadde vært så liten! Kan ikke akkurat si meg uenig i det!
Det ble ikke noe ekstraordinært antrekk på han i dag, men hverdagslig og fint. Jeg bruker forresten kun bukser i mykt-denimstoff som jeg vet at han synes er behagelig. Det er litt viktig for meg at jeg alltid vet at han kan bevege seg akkurat like mye som babyer på hans alder skal, i tilegg til at han skal ha det komfortabelt i klærne han har på, og så vil jeg jo gjerne også at de skal være fine i tillegg!
Alle minuttene, timene, dagene. Alt sammen, ingenting hadde vært det samme uten min fantastiske lille Leo som faktisk blir hele 11 måneder på tirsdag. Kan fortsatt ikke få takket meg selv nok for å ha tatt det riktige valget ved å få deg, glad jeg aldri hørte på bedrevitere og ondskapsfulle mennesker, for livet hadde aldri vært det samme uten deg ♥
Jeg sier til Leo at nå er det snart natta. Han forstår ikke så mye av det enda og pleier stort sett bare å dra meg i munnen eller nesa, samtidig som han ler. Men etter hvert tror jeg han kjenner det igjen og at det forbereder han på at han snart skal sove i sengen sin.
Leo spiser kveldsmat. Gjerne brødskive med leverpostei, som han eeelsker! Jeg spiser gjerne litt sammen med ham, tar meg en youghurt eller så deler vi litt hjemmelaget smoothie som jeg lager av avokado, fryst banan, og fryste blåbær. Den elsker han! Etter måltidet får han alltid tilbud om vann.
20:00
Leo er ferdigspist og begynner å gni seg i øynenene. Vi jobber fortsatt med å få lagt ham enda tidligere, men den lille gutten vår er ikke spesielt interessert i å legge seg eller sove tidligere – men vi prøver iherdig. Vi går inn på badet for å skifte til pysj, pusse tennene hans, og gi han ren bleie. Noen kvelder bader vi ham, da går vi gjerne inn på badet litt tidligere.
20:20 (litt avhengig av om vi bader ham eller ikke)
Vi går på soverommet vårt med ham og legger han i sengen sin. Om han blir urolig leser vi bok, synger, eller så bysser vi ham. Litt ettersom. Om jeg selv er veldig trøtt kan jeg legge meg med ham i sengen vår og da pleier han alltid å sovne om han ikke klarer å sovne på egenhånd i sengen sin. Når jeg tror han har sovet lenge nok venter jeg alltid noen minutter før jeg flytter ham over i egen seng. Jeg tror det føles trygt for han de dagene han sovner med meg, og siden det ikke gjør meg noe, gjør jeg det gjerne for at han skal få en trygg og fin avslutning på dagen.
Nå skjedde det! Gjett hva? Leo har gått for aller første gang i dag uten noe hjelp! Han tok 4 skritt mot meg når vi hadde hjulpet han slik at han reiste seg (Han er nemlig litt lat, for han klarer fint å reise seg på egenhånd også!)
Nå kommer han stadig vekk bort til meg fordi han vil prøve mer! Merker til og med at han er stolt selv, og det har han all grunn til!
Tenk om jeg hadde tatt abort? Tenk om jeg hadde fjernet deg?
At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så rart. Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden, aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb.
Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen. Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.
Du hadde bare aldri vært her. Og vi hadde kanskje ikke kjent savnet heller, fordi vi aldri hadde møtt deg. Eller kanskje ville vi følt et tomrom? Noe som manglet.
Tenk om du ikke hadde vært her?
Vil helst bare tenke at jeg er veldig, veldig glad du er her med oss. Og nyte hver dag med deg, fordi du er den største gaven vi kunne tenke oss. Det er litt rart hvordan jeg alltid tenkte før jeg ble gravid at et barn hadde vært helt krise nå, men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg er helt krise.
