Jeg får stadig nye lesere, og ofte spørsmål om hvorfor det ikke er ansiktsbilder av Leo her på bloggen. Derfor spurte jeg ham om han ikke kunne stille opp på et bilde i dag, og fikk denne responsen;

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En som ikke er så fryktelig interessert i å være på bloggen her altså. Nei, men fra spøk til alvor; det er veldig mange som lurer, til tross for at jeg har skrevet flere innlegg om dette tidligere. Jeg synes ikke det er riktig at jeg skal poste bilder av ham i hytt og pine, og det føles ikke rettferdig. Han er en baby, og kan ikke velge selv om han ønsker å bli eksponert eller ikke.

Jeg hadde en ganske ekkel episode når det kommer til dette med bilder for en liten stund siden. Ei jente på min alder (som selv har barn) hadde postet et bilde av Leo (hvor kun siden hans var synlig, vel og merke) på hennes egen instagramkonto. Dette var et bilde som kun hadde blitt postet her på bloggen. Under skrev hun en tekst som antydet at dette var hennes barn. Jeg fikk en skikkelig klump i magen og prøvde så godt jeg kunne å kontakte denne jenta, både på facebook, instagram, og alle sosiale medier jeg kunne finne henne. Men hun blokkerte meg bare, og det var umulig for meg å komme i kontakt med henne. Takket være venner og bekjente slettet hun det til slutt, men det var en ekkel episode og det fikk meg til å tenke litt ekstra over at alle bilder jeg legger ut forblir på nettet for alltid, og at hvem som helst kan stjele dem og legge dem ut selv, til tross for at dette faktisk er ulovlig.

Hei dere!

Det er så rart det der, altså. Med en gang ting ser bra ut, så kommer det alltid noe i veien. Er det en forbannelse kanskje? Haha, ikke vet jeg. Men jeg følte meg hvert fall passe forbannet når jeg sto opp i dag tidlig og innså at jeg hadde fått brystbetennelse. Jippi! Noe så fantastisk deilig. For ikke å snakke om hvor herlig det var at vinduet på soverommet var igjen og det var omtrent 50 milliarder varmegrader der inne, så i havet av feber og sykdomsfølelse kokte jeg nesten ihjel i det jeg våknet. Det er så typisk meg å få det på verst tenkelige tidspunkt. Jaja, jeg har i hvert fall fått antibiotika etter en formiddag som ble tilbrakt på legevakten, så ting blir jo bra igjen. Og godt er det!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nå skal Fredrik hjem på grunn av skolen i morgen, Leo og jeg kommer til å savne han så masse. Men det er jo bare snakk om to dager, så det går jo greit!

Ellers venter jeg besøk i morgen av ei venninne, så det blir utrolig koselig. Resten av dagen her blir veldig rolig, ikke bare fordi Fredrik har dratt, men også fordi jeg er et par (hundre) timer på etterskudd med tanke på søvn. Godt jeg ikke har en skikkelig dårlig dag ellers, for selv om jeg sitter her med brystbetennelse og noe jeg tror er en begynnende halsbetennelse, er jeg hvert fall i godt humør. Hilsen hypokonderen.

Uansett, ønsker alle en fin dag videre, så snakkes vi senere i dag ♥

EDIT: Vi var ute i nøyaktig 20 sekunder for å ta et bilde, Leo ble ikke kald. Det var godt og varmt ute i tillegg.

Hei alle sammen ♥

I dag har vi hatt det rimelig travelt! Fredrik er fortsatt ganske syk, derfor sto jeg opp med Leo i 9-tiden i dag tidlig for å avlaste ham litt. Tror virkelig han trengte det, spesielt etter den lange natten vi har hatt her. Leo nektet å sove i reisesengen etter han hadde fått mat i 5-tiden i natt, og den lille sengen på gjesterommet her hos foreldrene mine hadde ikke plass til ham i mellom oss, derfor sov han på Fredrik, og Fredrik fikk ikke sove så mye når han gjorde det, naturligvis.

Etter det dro Leo, moren min og jeg på kafeen til mamma, hvor vi koste oss med kake og litt drikke, og den ene fadderen til Leo fikk møte ham for første gang. Det var superkoselig, og fikk meg til å tenke på at vi må starte dåps planleggingen! Uansett, litt senere dro vi på kjøpesenter en tur hvor jeg egentlig skulle kjøpe meg litt klær, men Leo var så urolig at vi etter hvert bare måtte dra hjem. Så da tilbrakte han litt tid med Fredrik mens mamma og jeg fikk handlet det siste.

Nå har venninnene mine dratt for en liten stund siden, de var her for å treffe meg og ikke minst Leo, og det var kjempekoselig. Det var så utrolig godt å se dem igjen, men samtidig veldig uvant å ha Leo med. Å se Leo og venninnene mine sammen tror jeg fikk det til å gå litt mer opp for meg.

Mia, Mari og Leo ♥

Utrolig koselig første møte! Det føles så utrolig rart at det bare er et år siden jeg gikk på skolen med dem alle sammen, og hadde samtaler om alt annet enn barn, bleier og gulp. Føles faktisk ikke helt ekte at det kun er et år siden!

Nå senere i kveld skal vi kose oss med god middag, og muligens litt film. Ønsker alle en flott lørdag videre, og lover dere bedre oppdatering i morgen ♥

God dag til dere ♥

Da har jeg akkurat blitt ferdig med å pakke, og skal veldig snart lage meg litt mat og slappe av før mamma kommer for å hente oss. I går skrevet jeg tidenes to-do liste, og jeg har jammen meg klart å bli ferdig med.. Tja, hvert fall 2 punkter. Sier meg storfornøyd!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Leo klar til avreise i det fine antrekket sitt!

Jeg har gledet meg utrolig lenge til denne turen! Jeg har ikke vært i Gjøvik siden uke 26 i svangerskapet, det vil si rundt juletider. Samme med Fredrik! Gleder meg så utrolig masse, og skal selvsagt få tid til å oppdatere dere masse også.

Jeg merker at det er tungt at familien min ikke bor i samme by, eller i hvert fall nærmere enn de gjør akkurat nå. Ikke fordi jeg ville lagt ansvaret mitt over på dem (som mange hevder at alle unge foreldre gjør) men fordi det hadde vært så godt å ha dem i nærheten. Jeg ser de jo relativt ofte nå også, hver andre eller tredje uke, men jeg må innrømme at det hadde vært mye bedre om vi bodde i samme by. Jeg trives veldig godt i Larvik, men noen ganger frister det å bare flytte. Ville aldri flyttet tilbake til Gjøvik, men kanskje et sted midt i mellom? Det kan jeg forøvrig bare glemme, da Fredrik aldri i verden hadde blitt med på det. Vi får se med tiden! Mulig han blir lettere å overtale med årene?

I og med at det er såpass lenge siden jeg var i Gjøvik, har jeg selvsagt lagt noen planer. På lørdagen får jeg besøk av noen venninner som jeg ikke har sett på år og dag, og det skal bli SÅ hyggelig! Gleder meg sånn til de får treffe Leo også. På søndagen skal jeg også treffe ei venninne, og mest sannsynlig få litt familiebesøk av de som ikke har truffet Leo enda. Jeg vil uansett prøve å ta ting litt med ro, for det er viktig at jeg ikke stresser for mye heller. Men det skal nok gå greit, og det skal bli godt å komme “hjem” igjen ♥

Hei dere ♥ Og beklager for sen oppdatering i dag!

Fredrik var ikke bedre i dag heller, så da ble han dessverre hjemme fra skolen i dag også. Håper virkelig han blir bedre til imorgen når vi skal dra hele veien til Gjøvik!

Denne uken har igjen gått utrolig fort, fikk helt sjokk når jeg i dag så at det var torsdag. Trodde oppriktig at det var tirsdag eller kanskje onsdag! Pakkingen har vi derfor ikke kommet så langt med, og for ikke å glemme å gjøre det rent her før vi drar avgårde! For å si det sånn, soverommet vårt trenger meg sårt. Er jeg den eneste som river ut hele klesskapet hver gang jeg skal finne noe å ha på meg? Eller når jeg skal pakke? 

Her ser dere både kaoset OG hva jeg synes om at jeg klarte å rote så usannsynlig mye når jeg skulle starte pakkingen. Så typisk meg..

Så, jeg har ikke mangel på ting å gjøre i dag. Soverommet må ryddes, badet må vaskes, og så står pakkingen for tur.

Husker dere forresten at jeg fortalte dere at jeg rakk å veie 70 kg før fødsel? I går fikk jeg veid meg, og jeg har rast ned i vekt. 12 kg på 3 uker, og det uten å i det hele tatt prøve. Amming er magi!! Vil allikevel poengtere at jeg ikke stresser med vektnedgang, men ville dele det med dere siden jeg selv ble rimelig overrasket. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så fy-fy å ønske seg tilbake til kroppen man hadde før graviditeten. Jeg ville aldri i verden slanket meg eller gjort drastiske tiltak for å gå ned i vekt, men det gjør meg jo glad at jeg er på vei til å bli “gamle meg” hvis dere skjønner? 

Uansett. Nå skal middagen lages og rydding straks begynne! Ønsker alle en flott torsdag videre ♥ (nå holdte jeg faktisk på å skrive onsdag.. Skjønner dere eller? haha)

“Fredrik kommer til å slå opp med deg, og så er du alenemor som alle oss andre. Husk jeg sa det”

Jeg rynket litt på nesen før jeg fortsatte lesingen i kommentarfeltet. “Ja, det burde du tenke over. Ikke vær så jævlig glad for at du og barnefar er sammen” skrev en annen.

Ja, her er det hvert fall ikke snakk om å være glad på andres vegne, eller å ønske andre godt. Den type mennesker har vel dødd ut i store deler av verden. Den stereotypiske “Kom ikke her og faktisk ha det bra i livet ditt, altså” -attituden er noe jeg støtt og stadig ser på både blogg, facebook, og andre sosiale medier. Ja, jeg vil tørre å påstå at du ikke en gang trenger å logge deg inn på noen sosiale medier overhode for å merke hvordan mennesker ønsker å dra hverandre ned så langt det lar seg gjøre.

Men det skal sies, det kan jo hende disse menneskene har rett. Jeg er ikke klarsynt, og ikke vil jeg være det heller. Kanskje vi gjør det slutt om 5 år? I morgen? Om 20 år? Eller kanskje ikke i det hele tatt? 

Det kan jo forsåvidt også hende at jeg dør i morgen. Eller om 5 år. Eller om 40 år. At jeg skader meg hardt i en ulykke, eller at noe grusomt skjer. Det vet jeg ikke. Jo, så er det  vesentlig større sannsynlighet for at det blir brudd mellom Fredrik og jeg, i og med at vi ikke akkurat har statistikken med oss, men allikevel; Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenarioet. Om jeg gjør det kan jeg aldri leve, aldri få meg kjæreste, barn, eller noe i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til å leve.

Heihei, og god ettermiddag til dere ♥

I dag fikk jeg sove litt lenger, ettersom Fredrik var utrolig dårlig og måtte holde seg hjemme i dag. Derfor sto han opp med Leo relativt tidlig og lot slitne meg få sove litt, det var godt!! Neste gang blir det hans tur. Ellers har jeg vært en liten tur i byen i dag, fikk kjøpt meg litt klær (hvilket var SÅ gøy) og litt mat og diverse. Dette var den første gangen jeg var i byen alene uten verken Leo, vognen, eller gravidmagen, og det var så uvant. Ingen som stirrer? Ingen som peker og tror jeg ikke ser dem? Fy flate så rart, haha! Selv om jeg i grunn bryr meg null og nada om hva folk synes om at jeg var gravid i så ung alder, må jeg innrømme at det er deilig å gå ute å vite at folk faktisk ser deg og ikke bare magen. Det skal sies.

Har vist denne minneboken tidligere her inne på bloggen, og det var utrolig mange som lurte på hvor jeg hadde kjøpt den! Den heter “Minner fra mitt første år” og er kjøpt på notabene. Utrolig fin og nyttig bok, hvor du kan fylle inn informasjon fra både svangerskapet og tiden etterpå (derav navnet)

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Ser at både undertøy og strekkmerker er på avveie her, men tenkte det ikke var så nøye. Dessuten, strekkmerkene er faktisk på god vei vekk allerede! Trodde ikke de skulle blekne så raskt?

Nei, nå er jeg lei av å sitte å trøkke i meg cola og søtsaker, jeg innså det for noen dager siden når Fredrik spurte meg hvor de to sjokoladeplatene hadde blitt av, og hodet mitt nektet for at det var jeg som hadde spist dem begge to. Men det var det, gitt! Så nå har jeg overbevist meg selv om at jeg skal bli et nytt og bedre menneske med tanke på kosthold, og klarte til og med å gå på butikken i stad uten å dra med meg verken iskrem, krem, eller smågodt. – Og det skal godt gjøres! Jeg er hvert fall i gang med et desperat forsøk på å spise sunnere, selv om tiden ikke alltid strekker til den heller. Middagene her noen dager blir faktisk sjokoladeboller fra fryseren som mamma bakte i mars en gang. Ja, jeg vet.

Nå skal Leo få litt mat, og så skal vi ut på tur til tanta mi! Ønsker alle fin Onsdag ♥

… Det er alt ♥

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hei dere!

Håper dere har hatt en fin start på uken! Vi startet den med avslapning og familiekos i går, og har egentlig ingen planer for i dag heller. Kan hende vi drar ut en tur på butikken litt senere, ellers må jeg rydde litt og lage sen middag.

Dagene går veldig mye lettere nå, til tross for at jeg er alene. Jeg vet ikke helt hvorfor det går lettere, mulig jeg bare begynner å bli mer vant til det, og har kommet mer inn i rollen, og det er jo bare utelukkende positivt. I starten føler jeg det var mye mer slitsomt, og det tror jeg er mye på grunn av smertene som da kom i tillegg til det andre, men nå koser vi oss med God Morgen Norge på tv-skjermen, fint vær som lyser opp leiligheten (ja, sett bort i fra i dag, da det faktisk snødde) og alenetid sammen. Det er veldig godt å føle at ting plutselig ble så mye lettere, og at smertene nå er så og si borte. Jeg nyter i hvert fall timene Leo og jeg har alene på dagtid nå, og vi koser oss masse!

Leo har også vært ekstremt snill og rolig med meg i dag, tror faktisk ikke han har skreket annet enn 1 gang såvidt når han var litt sulten. Han begynner også å holde øyekontakt med oss lenger, og det er så utrolig koselig å se! Som jeg allerede har nevnt her inne så føler jeg at han vokser for hver dag som går, og det fikk jeg bekreftet i dag tidlig når jeg skulle kle på ham og innså at flere av bodyene hans ikke passer lenger! Det er til og med bodyer vi ikke har rukket å bruke enda, så det var ganske overraskende. Da fikk jeg hvert fall bekreftet at de definitivt vokser fort. Alt for fort!

Nå trenger Leo og Fredrik meg her, så vi snakkes senere ♥

“Neste gang forventer jeg at du gror pupper. Og en vagina. Og hele pakka du trenger for å bære frem OG føde et barn. Og mate, for ikke å glemme. Neste gang er det pokker meg din tur” hveser jeg til Fredrik. “Hvis det blir noen neste gang” avbryter ham meg med.

Og det gjør nok det altså. Jeg må bare vente til den lille bylten kan snakke, kan klokka (!!), har lært seg litt manerer (han har tisset på meg i dag også) og det at han har fylt 16. Nei, kanskje 20. Eller muligens eldre.

I dag er den ikke-lenger-så-kjempe-lille Leo 3 uker gammel. 3 Uker, altså! Tiden har løpt, og vi er selvsagt sprekkfulle av stolthet hver gang Leo gjør en ny bevegelse. Nå er jeg jammen meg på god vei til å bli en av de småbarnsforeldrene som løper ned på torget og stolt roper ut hver gang barnet gjør noe, om det så bare er at barnet raper, smiler, eller klarte å ikke skrike gjennom hele natten. Jeg skal prøve å beskytte dere fra stolthetspraten her på bloggen, men jeg lover ingenting.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har nylig fått en god del meldinger fra mennesker jeg ikke har snakket med på ekstremt lang tid, og som er litt i sjokk over at jeg faktisk er blitt mamma. Og det er ikke det at jeg ikke er i sjokk over det selv, for det er jeg. Men det blir bare litt mer virkelig når andre påpeker det. Hvorfor skvetter jeg fortsatt litt til hver gang noen kaller meg “en mamma”?

Jeg fatter fortsatt ikke at “lille Leo” skal bli stor, hvilket han (til vår store forferdelse) allerede er på god vei til å bli. Jeg vil si meg rimelig sikker på at jeg kommer til å bli dødsbekymret med årene som kommer, ettersom jeg allerede våkner omtrent hver andre time (ufrivillig) om natten for å sjekke pusten hans, om han har på seg nok, om han har på seg for lite, ja, eller om han bare har sparket av seg sokkene i søvne. Det høres rimelig sykt ut når jeg skriver det her, men når du blir mamma selv tror jeg du forstår. (Og det høres kanskje enda sykere ut?..)

Det er forresten én ting som ikke har forandret seg siden graviditeten. Å bli mamma innebærer også at du må leve med å være ekstremt lettrørt, og det å se barn med familiene sine løpende rundt med et smil om munnnen på diverse tv-reklamer. Ja, det er (av en eller annen grunn) bare forferdelig rørende. Rett og slett.  

Så kan jeg jo gjerne fortelle dere vordende foreldre som leser bloggen min det samme som deres familie og venner mest sannsynlig allerede har fortalt dere; det er tøft å være mamma, men at det er såååå verdt det. Og så tror vi gjerne at vi er litt bedre forberedt enn hva vi var før vi fikk høre det. Og det er kanskje like greit..?

 God kveld dere!

Dagen i dag startet ganske sent, i hvert fall for meg. Fredrik startet dagen med Leo allerede klokken halv elleve, fordi Leo var sulten og litt urolig. Jeg hadde sagt noe som “Kan du vær så snill å ta med Leo ut i stuen? Jeg eeer såå trøtt, vær så snill da” hvilket jeg helt ærlig ikke husker selv, men jaja! Jeg virket i følge Fredrik ganske desperat, så jeg regner med jeg trengte den ekstra søvnen. Deilig var det i hvert fall!

 Nå er vi hos moren til Fredrik, hvor vi har spist middag og kost oss masse. Leo har vært veldig rolig helt siden vi kom hit, og har nå sovet en times tid i sofaen etter at han fikk mat. Jeg tror det er fint for Leo at det skjer litt noen dager! Vi har jo siden vi kom hjem fra sykehuset vært flinke med å komme oss ut, og i går kveld var vi jo også hos noen venner av Fredrik. Vi ble uansett hentet hjemme rundt klokken 6, og bilturen gi overraskende greit den også. Jeg merker veldig godt hvor rolig han blir i både bil og vogn! Om han skriker litt når vi skal ut på butikken eller bare ut på en bytur, blir han helt rolig i det vi begynner å trille vognen.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Senere skal vi naturligvis hjem, og forsøke å ikke legge oss så alt for sent ettersom Fredrik skal på skolen i morgen. Jeg og Leo har ikke egentlig lagt noen spesielle planer for uken, så vi tar det litt som det kommer. Håper i hvert fall at arret blir såpass bra at jeg etter hvert får kommet meg ut på noen trilleturer på dagtid!
Håper dere har en koselig søndag, vi snakkes!