Hei dere, og håper dere har en flott torsdag!

Guud så varmt det har vært i dag! Dagen vår startet med en ganske urolig Leo i dag tidlig, ikke ville han sove eller spise, men likevel var han urolig. Jeg mistenkte litt magesmerter, så klokken halv seks i dag tidlig badet jeg ham og etter det bar jeg Leo rundt i leiligheten til han . Deretter la jeg meg selv, og vi sov til 11 tiden.

Helsesøster var også på besøk i dag i 3 tiden, og det fordi jeg har vært litt bekymret for om Leo får i seg nok mat. Hun var i området fra før, så derfor kom hun innom så vi fikk veid ham. Jeg var selvsagt livredd for at den lille gutten vår hadde gått ned i vekt, men det hadde han definitvt ikke! I dag veide han 5410 gram, og for åtte dager siden når vi var på helsestasjonen veide han 4910! Utrolig fin vektøkning, så dere kan si jeg var rimelig lettet når vi så hvor mye han hadde lagt på seg. Store gutten!

Annonsørinnhold

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

Nå er det ikke lenge siden vi kom hjem fra nok en handletur, og det var utrolig koselig å trille litt i det fine været. Leo sov hele turen, så det var også veldig greit. Når jeg gikk gravid husker jeg så mange nevnte det at man mistet all frihet når man får barn, og jeg merker jo at jeg ikke kan gjøre alt jeg vil lenger, – jeg kan jo for eksempel ikke dra ut når det passer meg uten å vite at jeg får med meg Leo. Jeg husker jeg ble litt skremt av at alle fremstilte det så negativt, for jeg merker jo nå at det ikke nødvendigvis er det.

Jeg trives veldig med å sette han foran meg selv i en hver situasjon. Han er totalt avhengig av meg, og for å være helt ærlig så liker jeg det veldig godt. Jeg tenker noen ganger på hvordan ungdomstiden min ville sett ut dersom Leo ikke ble født. Men det å kunne være der for Leo hele tiden når han trenger meg, 24 timer i døgnet og i alle mulige situasjoner, det er for meg viktigere enn all frihet og spontanitet i hele verden. Det tror jeg en hver mamma (eller hvert fall de fleste?) tenker også, selv om jeg selvsagt forstår at alle ikke tenker som meg.

Selv om det aldri var planen at jeg skulle tilbringe ungdomstiden min hjemme med en baby, min egen lille baby, så er jeg jo veldig glad det ble sånn. Og hadde jeg aldri blitt gravid, så hadde vel situasjonen jeg er i nå vært helt utenkelig og fjern. Jeg tror mange av oss velger å gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og at det kan være noe av grunnen til at det føles så utrolig greit å ikke ha en ungdomstid som “alle andre”. Ikke misforstå, for jeg ville aldri i verden byttet ut det å være mamma for noe i hele universet! 

Dessuten er jeg ikke noe særlig glad i være mye alene. Sånn sett er det jo veldig greit, for nå er det virkelig sjeldent jeg er alene. Haha!

Leo ble så fin i den nye jakken sin! Herregud som jeg lo når jeg så det bildet her, ser jo ut som han svømmer og er helt borte i den på bildene, men det er ikke helt slik i virkeligheten altså.

Senere i kveld kommer moren min helt fra Gjøvik, så det blir utrolig hyggelig! Vi snakkes senere ♥

Jeg har fått en del bemerkelser på at jeg burde kle på meg her på bloggen. Dumme meg forstår jo ikke at Leo ikke kan sitte på fanget mitt når jeg sitter i en hipster og skjorte, det er jo helt grusomt. Jeg mener, tenk om han i verste fall skulle se meg naken? Det er jo helt forferdelig! Jeg får bare avslutte ammingen jeg da, før dette går riktig så galt.

For dere skjønner, når man blir mamma kan man nemlig ikke gå slik man vil lenger. Kall det en uskreven regel eller noe. Det er ikke snakk om å vise hud av noe slag, og hvert fall ikke foran barna! Vi vil jo ikke at de skal ende opp med å få traumer for resten av livet heller, eller hva?

Mulig noe av dette skyldes at enkelte mødre av forskjellige årsaker ikke ønsker å gå lettkledd, og dermed vil gjør det til en uskreven regel at ingen skal det. Typ “Om ikke jeg kan, skal HVERT FALL ikke du”

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Vi må heller ikke glemme at dette også gjelder unge mennesker, og det er vel derfor det er ekstra ille med meg, med tanke på at jeg er både ung OG mamma. Så derfor var det helt  grusomt om jeg skulle finne på å ta på meg magetopp i månedene før jeg ble gravid også. Det er jo åpenbart ikke menneskene som seksualiserer magen til en 15 år gammel jente det er noe galt med, men 15-åringen selv.

Så, hvis noen av dere tilfeldigvis skulle passere Larvik neste sommer, og ser noen som ligner på meg i heldekkende dress og tullet inn i et ullpledd på stranden – ta det helt med ro. Det er bare jeg som passer på at Leo ikke ser meg når jeg går lettkledd.

Hvordan du tror det blir å sove ved siden av babyen din

Hvordan det faktisk blir 

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Noen som kjenner seg igjen? Haha… Håper det! Fant et slikt bilde på Facebook, og måtte bare dele egne bilder med dere.

Vi kom hjem for en stund siden, og har siden da egentlig bare slappet av (ikke likt oss overhode, sant?) Leo holder på å tre inn i drømmeland igjen på brystet til Fredrik etter en innholdsrik, flott og travel dag. Jeg skal snart gå igjennom mailen min (som jeg helt hadde glemt at jeg hadde..) og jeg vet ikke helt hva Fredrik og jeg skal bruke resten av kvelden på om Leo sovner nå om ikke så lenge, men mest sannsynlig bare en film eller litt serier. Og avslapning!! Til de grader også.

Vet ikke helt hva vi skal vi imorgen heller, men tror vi bare skal nyte den siste dagen før hverdagen er tilbake igjen. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen – tiden løper så fryktelig fra oss om dagen! Håper jeg føler at jeg får litt mer ut av søndagen i morgen enn det jeg pleier å gjøre, når timene flyr avgårde er det vanskelig å få gjort så mye.

Ha en kjempefin lørdagskveld ♥

Hei, og god dag fra kaoshjemmet!

Her har vi hatt den travle dagen i dag! Vi sto opp i 12 tiden i god tro om at vi hadde rikelig med tid, og det hadde vi jo egentlig. Men så klarte vi selvsagt å surre litt før vi kom oss avgårde, slik at vi var på vei bort på kjøpesenteret i 2 tiden, og blir hentet her hjemme igjen klokken halv 5. I mellomtiden måtte vi rekke innom kjøpsenteret for å finne konfirmasjonsgave, antrekk til meg, litt mat som vi kunne spise oppe i kaoset, og en bursdagsgave til en av kompisene til Fredrik. For å si det sånn, det gikk unna!

Nå har jeg akkurat kastet på meg antrekket og sminken, og vi skal straks avgårde på broren til Fredrik sin konfirmasjon! En stor dag for familien til Fredrik, så jeg gleder meg masse og det blir nok kjempekoselig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Se så fin Leo ble i antrekket sitt! Åh ♥

Nå må jeg løpe! Ønsker alle en fin lørdag videre! For ytterligere oppdateringer kan dere forresten følge på jessicaener på instagram! 

I det siste har jeg fått mange spørsmål om hvordan jeg tror livet mitt hadde sett ut dersom jeg ikke fikk Leo, for det at jeg ble gravid var vel en av de tingene som aldri skulle skje meg. Og hvis det allikevel gjorde det? Ja, da var jeg rimelig klar på hva jeg skulle gjøre med den saken.

I 10 klasse fikk vi en skoleoppgave. Vi skulle ha en debatt foran klassen, og i mitt tilfelle ble det angående abort. Jeg var (og er, vel og merke) for abort, og det var jeg også i debatten. Jeg la ikke det minste skjul på at om jeg noen gang skulle bli gravid (akkurat som at det skulle skje, liksom) før jeg var voksen og etablert, ja, da skulle jeg ta abort. Det var ingen tvil, og det trodde jeg virkelig på selv også. Det kunne da umulig være så vanskelig?

Som dere vet, så skjedde det som egentlig ikke skulle skje. Jeg tror egentlig alle jeg kjenner var mer overrasket enn det jeg var, for jeg fattet det ikke riktig. Men hva gjør du da? Når du sitter på sykehuset. På skjermen ser du et hjerte som slår og en kropp som beveger seg. Du innser sakte men sikkert at det er ekte, at det ikke er en drøm.

Jeg tror ingen i hele vide verden kunne gjettet seg til at dette skulle skje. At jeg, som var så fryktelig klar på at jeg aldri skulle bli noen ung mor, ble det. Jeg gikk vel på den berømte “det skjer hvert fall ikke meg”-smellen. 

 ‘

 Ting blir så annerledes når du står oppe i det selv.

Og når jeg en gang blir gammel kommer jeg sikkert til å se tilbake på denne tiden og tenke at ungdomstiden min definitivt ikke ble som jeg trodde. Og det ble den jo heller ikke, selv om det ikke nødvendigvis er noe negativt. Men det gjør ingenting, så lenge jeg selv kan si at det var verdt det. Så jeg vet ikke hvordan livet mitt ville sett dersom jeg ikke fikk Leo. Mest sannsynlig totalt annerledes. Men aller viktigst; mye fattigere.

Som dere sikkert vet, er jeg alene med sønnen min hver dag til minst halv fire om ettermiddagen, og alene med begge barna til 18:30 med barnehagehenting på eldstemann og det hele vanligvis tre ganger i uken. Ikke at det på noen som helst måte kan sammenlignes med det å være aleneforelder, men å si at jeg ikke legger merke til at jeg er alene, det blir for dumt. Å stå opp alene, passe på alene, og konstant være i nærheten og til disposisjon alene. Noen dager rekker jeg knapt å gå på do en gang, siden det går i hundre og jeg har en ettåring som hylgråter om jeg forlater rommet for å hente meg et glass vann. Så hvordan dere, aleneforeldre, klarer å være alene om omsorgen for et eller flere barn, store deler av året, eller kanskje for noen av dere 365 dager i året, ja, det er for meg et mysterium. Et stort et.

Samboeren min sa det til meg i går da han lå utslått på sofaen etter jobb klokken halv ti på kvelden “Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det”

Han føler seg naturligvis sliten etter en lang dag på jobb, og ettersom barn er barn våkner de gjerne to-tre ganger i løpet av natten i forveien også. Når Fredrik kommer hjem etter jobb har det hendt at jeg sitter i nattkjolen min i sofaen med sminkerester fra dagen før i ansiktet, og håret mitt i en diger dott på hodet. Ja, og minstemann vuggende i hendene mine og med et blikk som skriker “LA MEG SOVE”. For når Fredrik kommer hjem og han kanskje ikke en gang har jobbet særlig lenge, så kan jeg jo faktisk gå å gjøre nettopp det – legge meg litt. Og kanskje til og med ta meg en dusj helt alene (Luksus!). Men dere? For dere har dagen da kanskje akkurat startet.

Man skal ikke undervurdere hvor mye som faktisk må gjøres i et småbarnshjem, og jeg synes ofte det blir mye i kombinasjon med jobb og selvfølgelig barna. Men så slår det meg: Jeg bor jo sammen med pappaen til barna og vi deler det 50/50! Alenemødre har ingen å dele oppgavene med. 

Når barnet skriker hele natten og dere har en til som skal opp klokken 7 for å bli kledd på, stelt, gitt mat, og kjørt i barnehagen; hvordan løser dere det? Hvordan i alle dager klarer dere det? Jeg har prøvd å forstå, men jeg klarer virkelig ikke. Jeg har selv hatt kolikkbarn og det var en av de tøffeste periodene i mitt liv, men så slår det meg: Jeg var ikke alene med ham! Jeg mener ikke at det derfor ikke skal være lov å si at det var tøft for meg, jeg mener bare at jeg hadde noen å støtte meg på hjemme, en samboer som avlaster og passer på. Det har ikke alenemødre.

For ikke å snakke om de av dere som vet dere blir alenemødre, men som likevel beholder og går mot en totalt ukjent fremtid; dere er så tøffe! Man vet aldri hva man går til første gangen man får barn, alenemor eller ikke, man vet bare at om man er alene om omsorgen blir det tøffere. Ikke vet dere om barnet får kolikk eller ikke, ikke vet dere om det er tvillinger eller ikke, dere står bare der med åpne armer, kaster dere i det og ønsker alle utfordringer velkommen. Og det, det står det pokker meg respekt av.

Jeg skal innrømme noe; Etter at vi fikk barn kommer vi altfor ofte for sent til ting og avtaler, og er generelt ofte sent ute. Men jeg er ikke en gang alene. Rekker dere alt dere skal? Når handler dere middag, og når lager dere den? Når dusjer dere? Når spiser dere? Spiser dere i det hele tatt? I så fall… Hvordan? Jeg har rimelig mange spørsmål til dere, noen funderer jeg på mer enn andre.

Dere skal vite at jeg sliter, nei, strever med å forstå hvordan noen kan se ned på dere. Kanskje det er fordi enkelte enda lever i 1950 hvor mor går hjemme med barna, og det er en skam at man får barn med noen man ikke er gift med. Ikke vet jeg, for dere er i mine øyne noen reelle helter. 

Hei dere!

I dag har Leo og jeg kun slappet av, det ble en veldig rolig og grei natt, men jeg har likevel ikke sovet så mye. Legger merke til at de power-napene jeg alltid skal ta på ettermiddagen/tidlig kvelden sjeldent blir noe av.. Jeg husker helt ærlig ikke når jeg våknet, jeg husker bare at Leo lå og stirret meg i senk, helt rolig da vel og merke. Er så koselig å våkne sånn ♥

Uansett, jeg har nylig kommet hjem fra byen hvor jeg var en liten tur mens Fredrik var hjemme med Leo og koste seg. Jeg måtte ha noen småting til meg selv, men dro i hovedsak fordi Leo har vokst fra så mange bodyer i 56 at jeg måtte kjøpe noen nye i størrelse 62.

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Ble ikke så mange siden jeg hadde smålig dårlig tid, og skulle gjerne fått tid til å lage middag også, som forøvrig blir en grandiosa i dag, HURRA for lettvinte løsninger noen dager! Her i huset er det veldig lite tid til å lage luksusmiddag fra bunnen av om dagen, for å si det sånn. To av dem er forresten fra Haust & Claire, og de andre er fra Kappahl.

Jeg hadde helt glemt dåpen, så tenkte å forberede såvidt i kveld med Fredrik! Vi tenkte å ha den i Juni, og har egentlig en god del som må gjøres. Må også bestille nyfødtfotografering (Som muligens blir bare fotografering, haha) til Leo! Og rydde i klærne mine, som Fredrik mener jeg burde gjort for lenge, lenge siden. Bestilte den svære pakken fra Nelly i går, og burde vel strengt tatt ha kvittet meg med hvert fall en tredjedel av det tonnet av et klær jeg har som jeg ikke en gang bruker. Hadde det ikke bare vært for at jeg hater å kaste eller kvitte meg med klær.. Kommer til å ende opp på ekstreme samlere på TLC.

Nå lovde jeg Fredrik å prøve å få middagen ferdig før klokken halv 2 om natten, så da må jeg nok starte snart! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes om ikke så lenge ♥

Kan du spre/linke til bloggen min?

– Jeg kan dessverre ikke linke og spre bloggen til alle som spør, da hadde det vært lite annet her inne! Håper dette er forståelig.

Kan jeg lage fanpage til deg på instagram?

Annonsørinnhold

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

– Om dere vil det så er jo det bare koselig, så ja, det kan du!

Kan du noen ganger sette opp håret ditt?

– Haha, vil helst slippe! Trives definitivt best med håret mitt nede. Men tja, kanskje etter hvert!

Kan du dele fødselshistorien?

– Det har jeg allerede gjort, og den kan dere finne HER

Hvor har dere kjøpt sleepyheaden hen?

– Regner med du tenker på babynestet? Det fikk jeg for en stund siden av en bedrift som heter Mynte, og du kan finne dem HER. Jeg lagde også et eget innlegg om tingene jeg fikk der fra, som du kan lese HER.

Kan du skrive et innlegg om hva du synes om vaksinemotstandere? I og med at du skal vaksinere Leo?

– Tja, kanskje det! Jeg tror det er veldig viktig at man følger vaksinasjonsprogrammet som er anbefalt, og som er testet ut i mange, mange år.

Hvor langt var du på vei første gangen du kjente Leo sparke?

– Jeg var 16 uker og 4 dager, så var rimelig tidlig. Men det var veldig svakt i starten, og jeg tror ikke det er vanlig at førstegangsgravide kjenner det så tidlig

Kan du be Fredrik skrive et gjesteinnlegg om hvordan det er å være pappa i ung alder?

– Jeg har spurt, men har hittil kun fått et nei! Skal mase litt for dere, men kan ikke love noe.

Hvorfor bruker ikke Leo smokk til vanlig?

– Fordi vi ikke ønsker at han skal det, rett og slett! Tenker også at så lenge han ikke har et sinnsykt sugebehov (noe han ikke har) så er det en mindre bekymring i forhold til at han en dag må slutte med det. 

Håper dere fikk svar på det dere lurte på, hvis ikke kan dere gjerne kommentere! Nå har Leo sovnet igjen, Fredrik er på kino med kompisene sine, og jeg slapper av og nyter varmen. Tulla. Jeg kreperer i varmen og tar en iskald dusj med jevne mellomrom, jeg holder seriøst ikke ut. Hvor er jeg? Syden? Å flytte inn i toppetasjen uten å ha balkong var visst ikke den beste idèen. Jaja, jeg lærer vel til neste gang, for da skal vi ha balkong. 

Har forresten innsett at nettshopping er guds gave for nybakte mødre, jeg kan kjøpe inn klær som passer meg etter graviditeten, og jeg trenger ikke dra med meg Leo ut på et gigantisk kjøpesenter. Trenger ikke forlate sofaen en gang! Nå skal jeg endelig få ryddet litt her, vi snakkes ♥

Hei, og god formiddag dere ♥

I dag har jeg og Leo vært på helsestasjon og veid ham, samt hatt en samtale med helsesøster, og det gikk veldig bra. Han følger kurven sin helt perfekt, og veier nå 4980 gram! Herregud, han begynner å bli stor allerede. 

Det var min første trilletur helt alene med Leo, og han var en liten engel hele tiden. Lå bare stille og sov så og si hele tiden! Det er forresten helt fantastisk vær i Larvik, så det gjorde jo ikke akkurat turen noe verre. Ellers har det vært en litt småhektisk, men superfin dag hittil. Nå er Fredrik på kjøretime, og jeg skal straks innta det første måltidet mitt i dag. 

Annonsørinnhold

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

Det er veldig mange som lurer på hva som skjer videre med utdanningen min, og det forstår jeg veldig godt, for det finnes unge foreldre som ikke klarer å fullføre utdanningen sin – noe som er veldig synd. Men er det en ting jeg skal fullføre, så er det den. Jeg starter allerede til høsten, jeg har søkt meg inn til videregående og vil høyst sannsynlig komme inn siden jeg har rimelig gode karakterer fra ungdomsskolen. 

Jeg er litt usikker på om jeg bør starte på videregående eller ta året som privatist, selv om jeg heller litt mot privatist Jeg vet veldig godt at jeg ville klart det på begge måter, men jeg tenker på hva som er best for Leo og ikke minst for oss. Om jeg starter på videregående vil jeg helt sikkert få den sosiale delen, som jeg har hatt utrolig lite av i graviditeten, ettersom jeg måtte gå ut i veldig tidlig permisjon som jeg tidligere har nevnt her inne. Jeg føler vel at jeg stengte meg litt inne i graviditeten, jeg tok jo kontakt med noen av vennene mine, men vi traff hverandre sjeldent. Om jeg tar året som privatist vil jeg jo ha den “friheten” jeg har nå, ingen skole som må rekkes, og jeg kan legge opp til læringen på egenhånd. Men jeg vil ikke få den sosiale delen på samme måte. Starter jeg på videregående vil også bloggen definitivt få mindre tid – med tanke på at jeg da har skole som tar store deler av dagen, i motsetning til å ta året som privatist, hvor jeg kan styre litt selv.

Det var forresten en del som lurte på om jeg kunne begynne å skrive hvor klærne til Leo er fra! I dag har han på en body fra kappahl, og sokker vi fikk i barselgave. Super fint!

Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg starter til høsten. Utdanning er for meg superviktig, og den er kun blitt enda mer viktig etter at Leo kom til verden!

Nå står nettshopping for tur, vi snakkes ♥

Hei dere!!

Guud som varmen tar knekken på meg. Syk + ekstremt sommervær og varme er ingen god match! Jeg elsker egentlig varme, men herremin så slitsomt det kan være! Håper jeg blir bedre innen de neste dagene så jeg kan nyte det fine været jeg også. Blir smålig sjalu på de som orker å ligge ute å sole seg, for å si det sånn!

I dag startet jeg dagen med jordbær og litt annet, og var hjemme alene til klokken 12, da kom søsteren min hjem her og kunne hjelpe meg litt med Leo, som forresten er en hel måned i dag! Tiden går så fort at jeg klarer ikke helt henge med selv merker jeg. Men jeg merker godt at han er blitt større, han er mer “med” på alt som skjer og det er så fint å se hvordan han utvikler seg. Gleder meg sånn til han blir enda større!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Ellers har jeg bare prøvd så godt jeg kan å slappe av, til tross for den ekstreme varmen. Ville så gjerne gå en liten trilletur i det fine været, men vet ikke helt om jeg bør når jeg enda er såpass dårlig. Men det kommer jo alltids nye muligheter!

Nå venter jeg besøk og Leo sover godt i sofaen ved siden av meg, så vi snakkes senere dere ♥