MITT NESTE KAPITTEL

Hei alle sammen.

Det er litt skremmende å tenke på noen ganger, men bloggen min har jo blitt en utrolig stor del av livet mitt og hverdagen vår. Ikke i den forstand at jeg deler alt vi gjør og alt som skjer her hjemme, men i den forstand at den er blitt en stor del av meg. Jeg gleder meg til å skrive til dere hver dag, jeg er glad og gleder meg til å dele gode nyheter med dere, og jeg gruer meg og er trist når jeg må dele dårlige nyheter her på bloggen.

For meg er det kanskje lett å glemme at hvem som helst faktisk kan lese alt jeg skriver. Jeg ser hvor mange som er innom bloggen min hver dag, men samtidig blir det enkelt for meg å bare tenke at tallene over hvor mange som har vært innom, bare er tall. Jeg klarer ikke helt å forstå at de samme tallene er mennesker, at de tallene er dere lesere, og jeg blir så ydmyk og takknemlig når jeg virkelig tenker over at dere leser det jeg skriver hver dag, og at dere klikker dere inn på bloggen min og følger livet mitt som mamma sammen med barna.

Jeg har nok delt mye som jeg aldri trodde jeg kom til å dele med så mange, spesielt når jeg ikke en gang aner hvem mange av dere er. Jeg har skrevet veldig mange personlige blogginnlegg siden jeg startet opp bloggen, og jeg har vært åpen om mye helt fra start. Det er litt rart å tenke på at dere vet så mye om meg, men at jeg vet ganske lite om hver og enkelt av dere. Jeg kjenner gjerne igjen navn som går igjen i kommentarfeltene her på bloggen og i “likes” på Instagram, men jeg kjenner jo ikke dere på den måten dere kjenner meg.

Jeg ser på bloggen min som en dagbok, selv om den har tilskuere som følger med, så er jeg fortsatt ærlig om hvordan jeg har det, hvordan jeg føler ting, hva jeg tenker, og gjerne også hva jeg har gjort samme dag, eller hva jeg har planer om i fremtiden. Livet mitt endrer seg, og jeg har vært gjennom mange kapitler som dere også har fått ta del i. Mye har endret seg siden den gangen jeg startet bloggen, og livet mitt endrer seg stadig enda mer. 

Jeg skal begynne på skolen igjen neste år, og er ganske bitter over at jeg ikke fikk gått ferdig første videregående da jeg var gravid og 16. Jeg spurte faktisk rådgiveren min på skolen om jeg hadde mulighet til å ta skoleåret på deltid eller ha hjemmeundervisning til formen ble bedre, siden jeg var så utrolig dårlig da jeg gikk gravid med Leo. Men det var det visst ingen muligheter for i det hele tatt, enten måtte jeg starte på fulltid på skolen, eller så måtte jeg gå ut i tidlig permisjon fra skolen eller bare droppe ut. Jeg ble fortalt at det ikke var noen andre muligheter.

Nå i ettertid har jeg fått vite at det er fullt mulig å dele opp et skoleår, og/eller i tillegg få noe hjemmeundervisning. Alt kommer an på grunnen, og om den er god nok til å få det. For å være helt ærlig, så vil jeg faktisk si at å være nesten 3 måneder gravid når man starter første året på videregående – og i tillegg være så dårlig at man kaster opp på vei til skolen når man prøver å dra flere dager på rad, virkelig er en godkjent grunn i mitt hode. Jeg var i tillegg på flere møter med rådgivere og andre på skolen, siden jeg så gjerne ville fortsette selv om formen min var elendig. Så jeg skal ikke legge skjul på at det er veldig bittert. Men det er ikke noe å gjøre med det nå, det er for sent dessverre.

Skolen gleder jeg meg veldig til, jeg savner faktisk å gå på skolen. Jeg må jo også si at selv om jeg mest gleder meg for min egen del, så gleder jeg meg litt til å bevise en gang for alle at jeg selvfølgelig skal ta meg en utdannelse. Uansett vet jeg at det er mye annet som kommer til å skje i livet mitt fremover før den tid også, og jeg har mange kapitler foran meg som jeg nesten ikke kan vente på. Vi skal også kjøpe hus etterhvert, vi skal oppleve ting sammen, dra på ferier, og kanskje en dag gifte oss også. Det stresser vi for øvrig ikke med. 

For aller først skal vi nyte her og nå. Det er ikke en uke en gang siden jeg fylte 19 år, og jeg synes livet på mange måter går veldig raskt. Jeg får mange spørsmål om fremtiden, hva planene mine er, og hvor jeg ser meg selv om 5 eller 10 år. Jeg har ambisjoner og mål jeg skal nå, men sannheten er også at alt kan skje. Livet kan bli snudd på hodet før du vet ordet av det. Det har jeg jo til og med fått erfare fra før av! Men jeg vet at selv om jeg ikke aner hva som kommer til å skje i mitt neste kapittel, eller hva det innebærer – så er jeg klar for det. Og jeg gleder meg til å la dere ta del i det også.

SANNHETEN BAK FASADEN

God kveld dere! 

Som dere helt sikkert har merket, så foretrekker jeg å vise de mer anstendige sidene av barna mine når jeg for eksempel legger ut bilder av dem her eller på Instagram.

Jeg overpynter ikke barna mine, men inntil de selv får bestemme hva de skal ha på seg, så sørger jeg for at de har på seg ordentlige klær som jeg personlig synes er fine. Det tror jeg de fleste mødre velger å gjøre. Når jeg vet hvor mange som kommer til å se bildene de har på seg, så er jeg kanskje ekstra nøye med å ha på dem fine klær, selv om de er nydelige i alle klær de har på seg, så har de som alle andre plagg som er mer pyntet enn andre. Jeg tar kanskje gjerne også på Leo matchende sko med antrekket han skal på ha seg samme dag. Dessuten vet jeg at Leo elsker å pynte seg litt, og for eksempel ha på seg andre sko enn hverdagskoene sine en og annen dag. Hadde det vært opp til han hadde han sikkert gått i penskjorter hver eneste dag i barnehagen. Haha! 

 Noah gulper som babyer flest gjør, og Leo skitner seg til når han leker. Verken Leo eller Noah er en forlengelse av meg selv, de er begge egne individer. Leo er såvisst ingen pyntedukke. Han er som alle andre barn på 2 år!



Grunnen til at de alltid er kledd opp og rene handler ikke om at jeg prøver å rosenmale det å ha små barn. Jeg føler bare ikke at bilder hvor de er skitne og lei seg hører hjemme i offentligheten. Jeg tror virkelig ikke at jeg ville likt at det lå slike bilder av meg ute på Internett, og det i seg selv er jo en stor grunn til å la være. Men jeg har nok ikke tenkt helt over at det er flere av dere lesere som ikke vet hvordan det er å ha små barn, så derfor ville jeg bare skrive til dere at det er mye som skjer bak bloggen som aldri blir lagt ut!

Jeg holder ikke bevisst på med noen fasadebygging kun fordi jeg velger å ikke publisere bilder av barna mine hvor de er skitnet til, har gulpet over hele seg, eller sutrer og trasser. De er akkurat som alle andre barn, men heldigvis er barna mine som oftest veldig blide og fornøyde!

KJÆRE DÅRLIGE MAMMA

Kjære dårlige mamma. Jeg så deg da du plukket opp Iphonen i barnehagen da du skulle hente 4-åringen din, og hun ivrig prøvde å fortelle deg noe mens du irritert fortalte henne at “Mamma er opptatt”. Du var nemlig for opptatt med å sjekke mail og svare på tekstmeldinger. Jeg så deg da du gav etter for ditt hylskrikende barn i dagligvarebutikken og kjøpte en iskrem til han rett før middagstider, og jeg så deg da du mistet besinnelsen da han maste om flere etter å ha spist den opp. Jeg så deg da du lot barnet ditt se på en eller annen dum og mange minutter lang barnesang-video på Iphonen din om og om igjen på bussen helt jeg gikk av på mitt stopp 30 minutter senere, mens du selv satt og slappet av med øynene igjen i nabosetet. Jeg så deg da du sint dro barnet ditt til side mens folk snudde seg, fordi hun ikke ville høre på deg da du sa nei til at hun kunne få den store, rosa prinsessedokka i lekebutikken.

Jeg vet at du så meg også, jeg vet at du lot merke til at jeg så deg. Men det er ting du må vite. For jeg aner ikke hvem du er, jeg kjenner deg ikke, ikke kjenner jeg historien din, og ikke kommer jeg til å dømme deg.

For jeg så deg ikke da du vugget den minste babyen din i søvn til klokken 04.00 i natt, og spratt opp med 4-åringen da hun våknet klokken 06:00, lagde frokost og smurte matpakker. Jeg ser ikke at du er alenemamma og at du ikke har sovet en natt sammenhengende på 3 år. Jeg så deg ikke da du dro fra barnehagen, la fra deg mobiltelefonen, tok med deg alle barna dine i parken og lekte mens mobiltelefonen din lå igjen trygt i bilen din resten av kvelden.

Kanskje jobber du hjemmefra og det dukket opp en veldig viktig mail akkurat da du skulle i barnehagen for å hente datteren din. Jeg ser deg ikke alle de andre timene i løpet av dagen som utelukkende går av til lek med barna dine. Kanskje er et familiemedlem sykt, og du måtte lese en viktig beskjed du fikk akkurat da datteren måtte fortelle deg noe på vei ut fra barnehagen. Kanskje har det minste barnet ditt kolikk og du gjør så godt du kan for å ikke la søvnmangelen og utslittheten gå utover de andre barna – men fikk nok da du var på lekebutikken med den eldste datteren din da hun maste om den store, rosa prinsessedokka.

Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Men jeg så deg da det skjedde, og jeg har ingen rett til å dømme deg ut i fra noen få øyeblikk, når jeg ikke ser deg de resterende øyeblikkene samme dag, samme uke, og samme år.

Med vennlig hilsen,

mammaen som også har en Iphone som er flittig brukt, som også har gitt sønnen sin is før middagstider fordi hun var utslitt samme dag, og ikke orket å ta opp kampen, og som ønsker at vi skal slutte å rulle med øynene til hverandre og dømme hverandre. For helt avhengig av hvilket øyeblikk du ser meg i løpet av en dag, så kan jeg være en dårlig mamma jeg også!


Klikk gjerne på “liker” knappen under for å spre blogginnlegget videre. Inspirasjonskilde HER.

FORELSKET PÅ NY

Hei alle sammen! Her om dagen spurte en leser om hvordan det gikk med Fredrik og meg nå, etter at jeg for et par uker tilbake slapp nyheten om at vi ikke skal flytte fra hverandre og at vi har startet på nytt. Så hvordan går det egentlig med oss nå? Vi har faktisk sjeldent hatt det bedre! Det er akkurat som at ting har snudd fullstendig, men vi er jo klar over at vi har jobbet for det selv. På grunn av åpenheten har jeg jo fått høre at alle forhold går opp og ned. Altså, vi har vært sammen i 4 år til høsten og har fått to barn sammen. Vi er klar over at alle forhold går opp og ned, det er ikke akkurat det det har handlet om. Det vi har slitt med har ikke vært av typen “alle forhold går opp og ned” for å si det på den måten. Men vi må jo ha håndtert det bra i og med at vi nå har det så veldig bra sammen nå, selv om det har tatt tid.

Vi har jo sagt oss enige i at om vi ikke hadde fått barn sammen, så hadde det nok vært slutt for lenge siden. Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen – så det er ikke det jeg mener når jeg sier at barna holder oss sammen. Men de er alltid en grunn for oss til å kjempe videre når vi har tunge dager. Vi holder på ingen måte sammen kun for barna, men fordi de har gjort at vi har fått et veldig sterkt bånd til hverandre. Etter at vi fikk barn var jo ikke Fredrik “bare” kjæresten min lenger, da var han pappa til barnet vårt også. Så selv om det ble veldig seriøst veldig fort for oss to da vi fikk Leo, så gjorde det også store positive ting i forholdet vårt.

Vi har skrudd forventningene ned femti hakk og litt til, og jeg mener det faktisk når jeg sier at jeg føler vi er forelsket på nytt i hverandre. Jeg kan ikke se for meg at jeg er sammen med noen andre enn Fredrik. Det var vanskelig å se da det stormet som verst, men jeg tror det måtte til. Det er jo ganske kjent at man ikke vet hva man har før man mister det.

NOAH ER 8 MÅNEDER GAMMEL

Hei dere! Beklager at dere ikke hørte fra meg i går. Jeg kommer til å si i fra på forhånd neste gang, om jeg ikke planlegger å blogge en dag. Spesielt når så mange av dere likevel klikker dere innom. Får jo rett og slett dårlig samvittighet! Håper uansett dere hadde en fin fredag – jeg hadde litt tid med venninner og hadde det helt topp.

I dag har det jo blitt den 10 juni allerede, og det betyr jo faktisk at det er hele 8 måneder siden Noah kom til verden i dag! Tenk at vi er midt i juni allerede. Nå føler jeg Noah har forandret seg en del i det siste, og han blir bare blidere og blidere. Han smiler, ler masse, og er en bestemt liten fyr. Han vet akkurat hva han vil og hvordan han liker at ting skal bli gjort, og han sier klart i fra. Han kjeder seg lett og vil at det skal skje ting hele tiden, så for tiden går jeg bare under navnet “Underholdningsavdelingen” her hjemme. Haha!




I anledning 8 måneder’s dagen hans (ikke at vi feirer den da, haha!) så lagde jeg minnetavle til Noah i dag. Ble den ikke fin?! Dere som har fulgt meg lenge, husker kanskje at jeg lagde en til Leo da han var på ca samme alder. Hvis du vil kan du lese blogginnlegget hvor jeg viser dere minnetavlen til Leo ved å klikke HER. Ble veldig fornøyd med begge to, og synes det er så koselig å holde på med. Jeg ville egentlig ha samme type ramme som det jeg hadde da jeg lagde Leo sin, men den var utgått av sortimentet til bokhandelen jeg kjøpte den på den gang, så da kjøpte jeg enkelt og greit bare et lerret på Panduro og limte på. Funket kjempefint!

Nå har ikke så veldig lille Noah blitt 10,5 kg tung, snart 80 cm lang, og han har fått 7 tenner. I og med at det nå kun er 4 måneder igjen til han fyller 1 år, så merker vi godt at han er mye mer “med” nå – han vil leke med Leo og han synes stort sett at alt Leo gjør er kjempemorsomt. Han er veldig avhengig av meg enda, men nå har han sluppet Fredrik veldig tett på også – tidligere var det kun jeg som gjaldt siden han har vært en skikkelig mammadalt lenge, men nå ser jeg hvor mye kjærlighet han har for pappaen sin også, og det er helt berikende å være vitne til. Han smelter hjertene våre alle sammen her hjemme og han er fortsatt den beste overraskelsen vi kunne fått inn i familien vår♥ 

Kos dere videre i dag, så snakkes vi etterpå!

EN STOR OVERRASKELSE!


Herregud, gjett hva?! I går da vi ventet på at moren til Fredrik skulle komme og passe barna mens vi skulle ut på en liten bursdagsmiddag på kvelden, så banker det på døren. Barna skulle sove før hun kom, siden de har sovnet så fint om kvelden i det siste (og vi har jo tross alt kun spist ute alene sammen to ganger det siste året) – og derfor tenker jeg automatisk at det var moren til Fredrik som bare kom litt tidligere enn planlagt. Jeg haster derfor inn på rommet vårt for å finne klærne jeg skal ha på meg for å ha det klart til vi skulle dra litt senere. 

Plutselig er det noen som røsker opp døren inn til soverommet vårt mens jeg står med ryggen til og leter etter klær, og jeg skvetter som bare det og rekker kun å tenke at jeg lurte på hvorfor i alle dager Fredrik røsket døren opp sånn, før jeg snur meg og ser at mamma og pappa står der! Mamma hadde kommet rett fra ferien sin i Hellas, og pappa hadde tatt seg fri fra jobben – noe han mildt sagt sjeldent gjør. Jeg ble altså så overrasket at jeg sto og måpte!

Så da kom de jammen meg til bursdagen min likevel! Det var så uforventet, men jeg ble så overrasket og glad! Og dette hadde både moren til Fredrik og Fredrik visst om hele tiden. Haha! Og gjett om det var noen gutter som ble over gjennomsnittet glad for å se besteforeldrene sine igjen. Leo ble så glad, og har jo siden sist lært seg å si både bestemor og bestefar, noe han stolt har gått rundt og sagt et par ganger i løpet av det siste døgnet for å si det sånn. Haha! Så da dro vi likesågreit ut på bursdagsmiddag alle sammen. Alt i alt fikk jeg en fantastisk bursdag, hvor jeg fikk meg tidenes overraskelse!

Nå drar foreldrene mine hjem igjen i kveld, og siden de vanligvis kun er her på helg – så har jeg fått en skikkelig helgefølelse. Derfor er det så utrolig deilig å vite at helgen ikke starter før i morgen, og at vi har en kjempefin helg i vente!

ENDELIG ER DAGEN HER!

Hei dere. Endelig 19 år! I dag har jeg bursdag! Når jeg ser tilbake på det siste året så føler jeg at tiden bare har rast, i fjor var jeg jo gravid med Noah, og nå tilbringer jeg bursdagen min med mine to små. Jeg synes det er så rart å innse at jeg for alvor begynner å bli eldre nå, spesielt rart er det når jeg ser de rundt meg som jeg vet er på min alder også bli eldre og eldre. Da går det litt opp for meg! Fredrik, Leo og Noah har heldigvis gitt meg en fantastisk start på dagen min, og dagen frem til nå har vært så flott!

Jeg fikk nydelig frokost på sengen i stad også – amerikanske pannekaker med nutella og salt karamellfudge, frukt og bær, frokostjuice, samt kalkunbacon og egg som ikke ble med på bildene. Fredrik har bestilt klær til meg i bursdagsgave og pakken har ikke kommet enda dessverre, og familien min fra Gjøvik kommer jo ikke før helgen. Men det gjør virkelig ingenting! Jeg fikk flere kjempefine gaver i går da jeg hadde en liten bursdagsfeiring sammen med moren til Fredrik i går, dessuten er det aller viktigste for meg at jeg får tilbringe dagen min sammen med den herlige familien min♥


Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, og gleder meg så masse til resten av dagen sammen med guttene mine!

ET TREDJE BARN MED EN ANNEN PAPPA

God kveld, alle sammen! Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man kan få barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare. Det er helt greit, og det bør da virkelig ikke være noen sak å akseptere i 2017! Det er veldig enkelt for meg som har to barn med samme pappa å si at jeg ikke synes man skal skamme seg over å ha barn med flere ulike fedre – men jeg tror dessverre at det er mange der ute som gjør nettopp det.

Livet blir ikke alltid som man tror, og det er så utrolig mange grunner til at noen kan ha barn med ulike fedre. Kanskje skar det seg med far til første barnet, og kanskje skar det seg igjen neste gang. Hva som ligger bak hvorfor det ikke gikk, trenger heller ikke ha en eneste ting med kvinnen i forholdet å gjøre – men siden naturen er sånn at det kun er kvinner som skal kunne bære frem og føde barn, så er det ofte de som får høre det om de har barn med flere.

Jeg synes faktisk det er modig at man med fordommene i bakhodet klarer å se forbi det, og likevel bære frem barnet både en og to ganger tross ulike fedre på barna, om man ønsker barnet. At man lytter til seg selv!

Nydelige Noah og pappaen sin ♥​

Mange er opptatt av å fortelle meg at det bare er et tidsspørsmål før det blir slutt mellom Fredrik og meg siden vi for det første har vært sammen en stund, og at vi for det andre fikk barn tidlig og ble sammen tidlig – så da er det en selvfølge for mange at jeg blir en av de jentene som får barn med flere ulike fedre. Jeg vet hva statistikken sier og den er ikke på vår side. Jeg håper selvfølgelig det aldri blir slutt, for jeg elsker Fredrik og familien vi har skapt sammen – men vet dere hva? Hvis jeg noen gang skulle få barn med flere fedre, så burde ikke det ha noen verdens ting å si. For jeg vet at det ikke endrer noe annet ved meg, enn antall barn jeg har ♥

EN VIKTIG PÅMINNELSE!

Dette blogginnlegget ble først publisert i 2017

Hva tenker du når du ser unge butikkansatte? Advarer du barna dine med at de må gjøre det bra på skolen, så de ikke “ender opp i kassa på Kiwi?” Da har jeg noen ting jeg har lyst til å fortelle deg.

Jeg tenkte faktisk som deg en gang. En gang for lenge siden riktig nok, men likevel. Ikke minst var det før jeg innså noe veldig viktig.

Samboeren min jobber i butikk. Jeg er veldig stolt av han, som har tatt seg en utdannelse innenfor salgsfaget samtidig som vi har fått to barn veldig tidlig. Det har hatt sin pris, for han har ikke hatt mye fri, og han har virkelig stått på. Han har vært ferdig salgsmedarbeider med fagbrev i 2 år nå, han er glad i jobben sin, og han klager sjeldent. Aldri, faktisk. Han er flink og han er alltid høflig og glad. Det er en jobb som godt lar seg kombinere med familie, og det var noe som var viktig for han da han valgte den yrkesveien.

Men jeg vet at han kjenner på det av og til, når han får høre at han “må jo ta seg noen flere år på skolen!” og at “han kan jo ikke sitte i kassa resten av livet, han må jo finne seg en ordentlig jobb!” men hvis ingen sitter i kassa, hvem er det da som skal skanne dine varer når du er innom butikken på vei hjem fra din jobb?

Hvem er det som har bestemt at man må ha bachelor og mastergrad for å være vellykket her i livet? Er det ikke bra nok å ha tatt seg en utdannelse og trives med den jobben man har, selv om det ikke er som ingeniør eller lege? Hvis alle er leger og ingeniører, hvem skal da levere posten din? Hvem skal pakke ut varene så de blir tilgjengelige i butikkhyllene, så du får kjøpt middagen din?

Så kjære foreldre, lærere, eller dere som mener dere er viktigere og bedre enn de som jobber i butikk – Ikke true elevene deres, barna deres, eller andre unge med at de må «Passe seg for å ikke ende opp i kassa på Rema” Det å bruke enkelte yrkesgrupper som en trussel for hvor du kan ende opp i samfunnet, er ikke bare en kjip ting å gjøre mot alle som gjør en god jobb i de ulike serviceyrkene, men også generelt ødeleggende. Du må faktisk ikke ha en doktorgrad for å gjøre en viktig jobb!

Del gjerne videre!

TENK OM DU IKKE HADDE VÆRT HER

Leo har pusset tennene sine, og skal si natta før han skal sove. “Mamma! Natti!” roper han ut før han kommer løpende ut til meg i stuen, for å gi meg nattaklem.

Du går inn på soverommet ditt og sier natta til hvert minst møbel som er der inne, før du omsider finner sengen din og legger deg ned til å sove, like fredelig og rolig som du alltid er når du sover. Jeg er sliten etter dagen, men jeg er lykkelig. En ny dag med deg og den herlige lillebroren din, hvor dere igjen har klart å vise meg at jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten dere.

Tenk om du ikke hadde vært her? Tenk om 16-årige meg hadde fjernet deg? At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så uendelig rart. Tenk at det valget også kunne endt med det utfallet? 

Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden. Da hadde du aldri fått meg til å gråte av glede da du smilte til meg for første gang. Du hadde aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb, aldri løpt ut til meg i stuen om kveldene for å gi meg nattaklem før du skulle sove.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen.  Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Men du er her du, og du smiler til og med når du sover. For jeg husker enda den dagen jeg sa til pappaen din at et barn hadde vært helt krise nå, før du eksisterte. Men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg, og et liv uten dere – DET hadde vært helt krise ♥