Kontakt: [email protected]

Så gøy det er med så mange nye lesere! Siden det fortsatt blir etterspurt med blogginnlegg om familiens reaksjoner på graviditetene mine, tenkte jeg at jeg kunne lage et eget blogginnlegg om det nå i kveld.

Mammas reaksjon på graviditeten med Leo nevnes i DETTE blogginnlegget.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Pappa sin reaksjon på graviditeten med Leo kan dere lese HER.

Fredriks, Mamma og pappa sin reaksjon på at jeg var gravid med nummer to kan dere lese mer om i DETTE blogginnlegget.

“Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret.”

Jeg kan også legge til at jeg følte at mamma ble skuffet over meg når jeg fortalte det. Siden jeg hadde gått mange uker uten å vite at jeg var gravid når jeg fant det ut, ville jeg fortelle det til mamma nesten med en gang. Men jeg avventet for å se om det dukket opp noen mulighet for at jeg kunne dra til Gjøvik for å fortelle det, eller om hun kunne komme hit. Det gikk ikke. Hun var på vei hjem fra Senja når jeg ringte henne og måtte fortelle det, det jeg ikke visste var at hun knapt hadde sovet og at hun var veldig sliten. Jeg misforsto derfor, og ble enda mer nedfor når jeg trodde hun ble skuffet. Hun kom til meg i ettertid og sa at hun selvfølgelig var der, og at hvis det føltes riktig ut for meg å beholde så var nok det riktig.

Hun har sagt følgende i ettertid “Sjokket var mindre når vi fikk vite om at hun ventet nummer to. Ut i fra hva vi har sett og opplevd siden Leo ble født, så er vi ikke bekymret for at hun nå skulle ha sitt andre barn”

Fredrik sa også noe mer om det i DETTE blogginnlegget. Og sa senere i et annet blogginnlegg at “Det at Jessica ble gravid var ingen ønskesituasjon for oss nå ass. Igjen så beskyttet vi oss og vi, eller jeg hvert fall hadde begynt å tenke fremover. Men ting går ikke akkurat alltid som man håper, og livet har en tendens til å ta en annen vending enn det man ser for seg.”

Håper dere alle sammen har en kjempe fin kveld videre ♥

Kjærlighet ved første blikk. Jeg som var helt sikker på at det ikke eksisterte.

Men så møtte jeg dere to. Og da innså jeg raskt hvor feil jeg hadde tatt!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Spre glede og kjærlighet i dag, det er det viktigste vi har. Jeg håper du får en nydelig kveld med hvem enn du skulle tilbringe den med, måtte det være med din sønn, din datter, jentekjæreste, guttekjæreste, mann eller kone. Man trenger jo i grunn ingenting for å feire noe i kveld – det som betyr noe er jo bare at man er sammen!

Å være mor til en mor.

Tenk i dag er det din andre morsdagsfeiering, og du har vært en mor i snart to år.
Tenk at den lille, vevre jenta mi er en mamma til to fantastisk flotte gutter.
Siden vi snakkes daglig, både en og ti ganger, har jeg rimelig grei oversikt over hva du gjør, og hvordan du gjør det.
De sunne holdningene dine, moralen din, verdiene dine, fornuften din, og den enorme kjærligheten du har til guttene dine.
Aldri tvilte jeg på evnene dine, for det hadde jeg aldri noen grunn til.

Selv når jeg tenker tilbake på den veldig spesielle dagen i juli 2014, på legekontoret, hvor du fikk beskjed om at du var gravid, ble jeg ikke bekymret.
Overrasket og sjokkert? Å, ja!
Bekymret? Nei, ikke for annet enn at det for deg ville bli tøft å måtte stå i. Men aldri for at du ikke skulle klare det. Aldri.
Du har måtte tatt vanskelige valg, og være en voksen i en alder av 16 år. For det er ikke for puslinger og barn å klare å ta valg som preger resten av ens liv, og samtidig være bevisst konsekvensene av valgene man tar.

En mor har alltid bekymringer, noe ens egne barn sjelden forstår før de er en mor selv.
Jeg vet ikke om det finnes en bekymring jeg IKKE har hatt etter du og søstrene dine kom til verden.
Er dere mette?
Er dere varme og trygge?
Får dere nok søvn?
Leser jeg nok bøker for dere?
Har jeg lært dere nok om alt dere trenger å vite og kunne?
Forteller jeg dere hvor nok hvor mye dere betyr for meg, og hvor glad jeg er i dere?
Er dere trygge nok i dere selv, og klare nok for et selvstendig liv?
Er dere klare for alt verden byr på av utfordringer?
Og kanskje det viktigste av alt, har dere hatt en god barndom?
Hvordan kan jeg beskytte dere for alt?
Og det kan man jo ikke. Verken mot det uforutsette, kjærlighetssorger, mobbing, eller urettferdighet.

Det gjør ingenting at du er totalt avslappet når ting flyter rundt deg og rotet av og til kan nå nye høyder – bokstavelig talt, for det skal Gudene vite at du er. For de viktigste egenskapene ligger ikke i det, de ligger i deg, den personen du velger å være, og alle valgene du tar for deg.
Og det gjør du så fantastisk bra.

Hver eneste gang du tar et valg, hver eneste dag jeg snakker med deg bekrefter du gang på gang at det ikke er den minste grunn til bekymring. Du klarer, gyver på, og har en ståpåvilje av det helt sjeldne slaget.

Det er fortsatt rart å tenke på at jeg er en mor til en mor, fortsatt rart å ringe deg og gratulerer deg med morsdagen.
At dette skjedde nettopp deg, er faktisk det beste som kunne skje- for ingen jeg vet hadde klart det bedre.
Jeg er uendelig glad i deg, og så stolt av deg at det nesten gjør litt vondt.

Gratulerer med morsdagen, min kjæreste lille, store Jessica!

I dag ble jeg vekket rundt klokken halv elleve av verdens fineste to gutter, mens den tredje lille fortsatt sov tett inntil meg. Leo kom gående inn med et nydelig morsdagskort i hendene sine, og like etter kom Fredrik! De hadde med seg en pakke sjokoladehjerter, en deilig kopp med te, røde roser og en gave som inneholdt et nydelig bilde som Leo hadde plukket ut til meg. Jeg kjenner at jeg blir rørt til og med bare når jeg ser på bildene Fredrik tok av oss rett etterpå. Gjett om jeg ble glad!!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette er jo min andre morsdag noen sinne, men likevel sitter jeg her med to barn! Jeg føler meg velsignet. I dag har jeg tenkt litt ekstra over at jeg er så utrolig heldig som har tre fantastiske gutter i livet mitt, og jeg hadde virkelig ikke forventet noe i dag – ei heller hadde jeg trengt noen gave! Jeg har jo allerede fått verdens beste gave av dem, nemlig det å få være mammaen deres!

Ønsker alle mødre der ute en fantastisk morsdag ♥

Noe jeg har tenkt en del på i det siste, er dette med folk som prøver seg på noen som allerede har en kjæreste. Det kan umulig bare være meg som synes det er helt ubegripelig. Hva er greia? Det finnes jo så mange bra og gode mennesker der ute. Det er over 7 milliarder mennesker på jorden vår akkurat nå, så hvorfor i alle dager velge noen som allerede har noen?

En gang så ødela jeg et kjæresteforhold. Det skjedde faktisk flere ganger enn en også. Jeg er ikke akkurat særlig stolt av det, jeg skammer meg faktisk veldig. Og hvorfor gjorde jeg det? Fordi jeg visste at jeg kunne. Kanskje det fikk meg til å føle at jeg var bedre enn jenta hans, og kanskje jeg var så forbanna usikker på meg selv at jeg følte jeg trengte den «bekreftelsen» Grunnen kan egentlig være det samme, for det finnes ikke en eneste god grunn til å gjøre noe sånt mot andre. For å være helt ærlig var jeg ganske idiot.

Hva skjedde med moral? Etikk?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjære deg som er sånn som jeg var.

Det er ikke kult å ødelegge andres kjæresteforhold. Uansett hva du tror.

Du kommer ikke til å være stolt av å ha ødelagt noe viktig for andre.

Du kommer ikke til å tenke i ettertid at det er noe du er glad du gjorde.

Du oppnår ingenting. Hvert fall ikke respekt. Kanskje aller minst for deg selv når du i senere tid innser hva du har gjort.

Men kanskje viktigst av alt,

Du er ikke bedre enn den andre jenta. Du er bare mer spennende.

Akkurat der og da.

Nå har lillemann blitt 4 måneder gammel allerede. Mye har skjedd spesielt den siste måneden, og jeg merker hvor fort han utvikler seg. Både hendene og føttene hans er han blitt veldig interessert i, og alt han får tak i skal inn i munnen. Det er så morsomt, for jeg husker så godt dette stadiet fra Leo var baby også, og på mange områder er de så like, samtidig som de er så ulike også.

Noah er tidenes mammadalt, men har nylig funnet ut at pappa faktisk ikke er så verst han heller – og sitter gjerne på fanget til Fredrik og får kos samtidig som han blir underholdt.  Han vokser i rekordfart og veier nå over 8 kg. Som mamma kjenner jeg meg utrolig stolt over den lille gutten min. For litt over en måned siden hadde han kolikk og skrek mange timer hver dag, og jeg var så skuffet over at den første babytiden ikke ble som jeg trodde. Jeg skulle selvfølgelig helst ha sluppet unna den biten om jeg hadde fått muligheten til det, men samtidig kjenner jeg nå at jeg er glad for at jeg har den erfaringen. For nå merker jeg at jeg setter ekstra stor pris på hvert minste smil han gir oss, og all gleden han viser. For å smile gjør han i hvert fall en hel masse av nå. Han smiler masse, ler masse, og er verdens skjønneste lille baby!

Bare 2 måneder til, så er han et halvt år gammel. Det er litt rart at han aldri kommer til å være så liten igjen som det han er akkurat nå, men jeg gleder meg så til å se han vokse!

I dag har jeg innsett noe, og nå har jeg bestemt meg for å legge meg helt flat.

Helt siden jeg ble mamma har jeg vært helt for å amme offentlig. Men i dag slo det meg, hva i alle dager er det jeg har tenkt med?! Jeg har jo virkelig vært helt på jordet!  Dumme, dumme meg som ikke har skjønt dette tidligere! 

For det første er det jo argumentet med at det er ekkelt og fordi noen kan føle seg støtt av å, Gud forby, se en pupp i offentligheten når en mamma ammer barnet sitt! Dette risikerer man nemlig når man nistirrer på en ammende mamma når hun skal gi babyen sin mat. Å løfte blikket og se en annen vei er tross alt helt uaktuelt. Det er jo faktisk en pupp, og det er støtende i aller høyeste grad. Vi har jo aldri sett en pupp før noen av oss, og det kan bli riktig så skummelt. Ekkelt er det også, for det at puppene skal bli brukt til det de i hovedsak er skapt for er jo virkelig i grenseland. Veldig ekkelt og ikke greit, spør du meg!

Altså, hvem tror disse mødrene egentlig at de er?! Gi barna sine mat selv om de er ute på restaurant? Nå får det jammen meg være nok. Kan de ikke bare be babyene om å vente til de har kommet hjem igjen med å bli sultne? Så forbanna vanskelig kan det vel ikke være. De kan vel også bare ta med de sultne babyene sine på toalettet for å så amme på et lite toalett istedenfor, slik at de ikke støter oss som prøver å spise lunsjen vår i fred.

Jeg kunne aldri ha spist lunsj på toalettet, men det kan selvfølgelig babyen gjøre. Det er jo vi som blir støtt av det mest naturlige i hele verden, så da bør babyen flytte på seg. Ikke vi!

For det er så sant som de sier at selv om det er det mest naturlige i hele verden, så er det jo uansett ikke greit å gjøre det i offentligheten! Sex og å gå naken er jo også naturlig, men det betyr jo ikke at man kan gjøre det i offentligheten. Alle skjønner jo det!

For det er jo åpenbart sånn at å gå rundt naken offentlig er like nødvendig som å gi barnet sitt mat når det er sultent. Uten den minste tvil en veldig god sammenligning!

Porno er som den største selvfølge helt, brystvorter og pupper i skjønn forening når man ser på porno er helt greit. Men å risikere og muligens se deler av en pupp i offentligheten når en uskyldig liten baby skal ammes.. Nei, DA ville jeg følt meg støtt! Det gir jo fullstendig mening, og er logisk som bare det. 

For ikke å snakke om hvordan disse ammende mødrene opptrer når de skal til å amme! De kaster av seg toppene sine og slenger puppene sine rundt seg før de begynner å amme. Det er jo ikke sånn at de aller fleste diskré gir barna mat! Selvsagt ikke.

Og så har vi jo alle som mener at man bør kutte ut offentlig amming for å i hovedsak skjerme barna som kan få øye på det når man er ute i offentligheten, på kjøpesenter eller kafé. Jeg er så enig! For tenk om et barn en eller annen gang skulle få sett en pupp i noen sekunder, sånn helt på ekte?! Nei, da kan vi jo faktisk risikere at barn får et normalt forhold til kropp og at de lærer seg at pupper faktisk er til for å gi mat til babyen. Det ville jo vært galskap!

For det er jo ikke akkurat sånn at vi lever i et samfunn hvor det liksom skal være greit å vise deler av puppene dine eller kløften din i offentligheten!

Nei, vet dere hva.. Tenke seg til å gi babyene sine mat selv om man er på farten.. Mødre bør vel egentlig bare holde seg hjemme. Det valget har de jammen meg tatt, når de velger å sette barn til verden! Jeg tolerer det hvert fall ikke. Det er selvfølgelig de som gir barna sine mat i offentligheten som bør få støyten, og ikke de som klarer å se noe seksuelt i at en mamma gir barnet sitt mat. 

Jepp, jeg legger meg fullstendig flat for at jeg noen gang har støttet oppunder denne galskapen med å amme offentlig. Dette må vi rett og slette sette en skikkelig stopper for, og det med en eneste gang!

Når jeg møter nye mennesker er det spesielt ett spørsmål jeg får, etter at det har kommet frem at jeg jobber som blogger.

“Hvor mye tjener du da?”

Jeg trodde ikke det var noe man spurte andre mennesker om sånn helt uten videre når man akkurat har møtt noen, men det er kanskje bare jeg som er hårsår?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg startet å blogge, visste jeg ikke en gang at det var mulig å tjene penger på å blogge i seg selv. I beste fall trodde jeg at man kunne få forskjellige produkter sponset, og at “det var det”. Det var aldri min drivkraft. Blogging var bare noe jeg likte å gjøre: Å skrive, og å dele. Tankene mine, hverdagen min, og det som opptok meg. Og det å få respons på det jeg legger ut. Men i dag vet jeg også at det er store penger å hente på en blogg/snapchat/instagram som er fulgt av mange, og at de største bloggerne og influencerne tjener flere millioner kroner i året.

Siden starten av 2015 har jo bloggen min faktisk vært min jobb, takket være alle leserne mine. Men jeg ville aldri ha delt her på bloggen hva jeg tjener, for hvorfor skal jeg det? Hva godt kommer ut av det? Jeg vil lære barna mine at du ikke blir lykkelig bare du har en full bankkonto, eller mottar store pengesummer inn på konto hver måned. Det gjør den økonomiske delen av livet ditt enkelt ja, men det betyr ikke at livet automatisk vil bli enklere på alle andre områder.

For å være helt ærlig med dere: Personlig så skjønner jeg bare ikke helt hvorfor noen vil dele hvor mye penger de tjener med offentligheten, eller hvor det behovet kommer fra. Men det er meg, og jeg er kanskje litt gammeldags på det området, men for meg er det privat.

Det handler ikke om bloggyrket i seg selv for min del, jeg ville ikke likt å snakke om hva jeg hadde tjent uansett hva slags jobb jeg hadde hatt – fordi lønn og økonomi er noe jeg anser som privat. Jeg er heller ikke interessert i å vite hva andre tjener, så det går begge veier. Istedenfor å irritere seg grønn over at enkelte bloggere ikke liker å snakke om hva de tjener, kan man jo heller stille seg spørsmålet om hvorfor det er så forbanna viktig for en selv å vite hva andre ukjente mennesker tjener.

Alle virker så opphengt i penger og lønn, spesielt blant bloggere. Sikkert fordi det er en ganske ny og uvanlig jobb – ikke vet jeg. Men det har uansett ikke noe å si, for når alt kommer til alt er det ikke det som betyr noe. Å tjene godt er kanskje noe, men å føle seg rik på kjærlighet er tusen ganger bedre. Uten penger og lønn er nok livet ganske kjipt, men jeg vet at uten familien min hadde ikke livet vært verdt å leve.

God torsdag, alle sammen!

Her startet dagen relativt tidlig, og Noah vekte meg med de fine babylydene sine. Jeg vil nok alltid være et B-menneske som er ekstra glad i å ligge lenge å dra meg om morgenen uansett hvor mange barn jeg en dag ender opp med, men det var en herlig start på dagen, og jeg står faktisk gledelig opp tidlig når jeg har en så blid gutt som vekker meg. Heldig var det i hvert fall at dagen startet fint, for nå sitter jeg nemlig her og har blitt syk.Jeg er alene med barna til halv syv både i dag og i morgen, men heldigvis kunne noen hjelpe meg med å hente Leo i barnehagen slik at jeg ikke må gå opp til barnehagen og risikere å bli enda dårligere. Det er flott å ha mange hjelpsomme mennesker rundt seg når man trenger det, heldige oss som har det.

Det går helt fint med meg altså, og Noah og jeg har likevel kost oss mye i dag. Til tross for at jeg ikke er helt i form, er det å bare ha ansvar for ett barn, som det jeg har nå før Leo kommer fra barnehagen, nesten som å ha barnefri. Slik har det føltes helt siden Noah kom til verden. To barn nå som jeg i tillegg er syk, er ikke alltid verdens letteste oppgave. De sover sjeldent samtidig, det er alltid noe å gjøre eller noe som skulle ha vært gjort, og det er full fart fra Leo kommer inn dørene hjemme til det er natta for ham.

Er det galt å innrømme at det ikke alltid er like lett? Jeg føler at hver gang man innrømmer at ting ikke er like lett når man har barn, så får man ofte høre at det er noen som har det verre. Og det er jo i grunn sant. Men det at noen der ute har dobbelt så mange barn som deg selv og i tillegg er alene på heltid med barna, gjør jo ikke ting noe lettere når man står i en utfordrende situasjon, selv om det selvsagt er med på å sette ting i perspektiv.

Jeg håper uansett at jeg alltid klarer å beholde evnen min til å klare å se lyst på ting, for som mamma vil man stadig møte på nye utfordringer, og alt handler om hvordan man takler dem ♥

Kjære Fredrik. 

Vi har ikke hatt det så enkelt den siste tiden, har vi vel? Jeg tror du vet hva som har skjedd de siste månedene. Istedenfor å sette av mer tid til deg, som er min kjæreste og samboer, har jeg brukt all den tiden på en annen. En annen gutt.

Unnskyld Fredrik, men jeg tenker på han hele tiden. Jeg klarer ikke å la være, for han er så utrolig fin. I løpet av de siste månedene har han fått meg til å både le og gråte. Men mest av alt får han meg til å smile. Han får meg til å føle meg helt uerstattelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når du drar på jobb hver dag, så tilbringer vi masse tid sammen. Vi finner på alt mulig rart. Han er så herlig på så mange måter, og jeg er så utrolig viktig for han!

Jeg skulle kanskje ha gjort det på en annen måte, Fredrik. Men det er ikke så lett for meg. Fordi til og med når han sover, så tenker jeg på han. Jeg bekymrer meg for han, og lurer på hvordan han har det. Og om det er noe mer jeg kan gjøre for ham, enn hva jeg allerede gjør. Jeg vet at han setter pris på det, selv om han kanskje ikke sier så mye..

Kjære Fredrik, du vet det kanskje allerede, men jeg elsker en annen.

Han kaller deg pappa.